har mor all rett?

[Gjest Gjest_lottemor_*]

Hei.

Jeg ønsker noen svar på vegne av en mannlig venn som har et barn men bor ikke med barnets mor. Han er superflink med barnet( som er 4 år) og har det fast annen hver helg(torsdag til mandag). Så lurer jeg på, stemmer det at moren kan nekte han samvær om hun vil( om han ikke gjør som hun vil) eller han er uenig med henne om noe?? Han er så redd for å gjøre eller si noe som hun kan bli sur for, fordi hun har truet med dette ved sånne tilfeller.

Har han ingenting han skulle sagt hvis han ikke er enig med henne om ting?? Er det moren som har all rett på sin side og kan f.eks hvis hun er ekstra slem anklage faren for å slå eller lignende og han får ikke se barnet sitt på opptil 2 år??( Han gjør IKKE dette men for å sette ting på spissen)

Dette med 2 år fordi det ville ta så lang tid å fått en sak opp for retten??(noe moren har sagt)

Kan det virkelig være så lett for en kvinne og lage så mye tull og ekkelskap fordi hun bare vil være slem eller er sjalu på exen sin nye dame feks?(stakkars unger).

Hva med fri rettshjelp for fedre?? Har de også rett til dette??

Takknemlig for svar fra noen som vet noe om rettigheter i forhold til dette. :

[Gjest regine]

Dersom foreldrene har en samværsavtale så har de en avtale. Verken mor eller far kan endre den etter eget forgodtbefinnende.

Dersom far er interessert i en skikkelig dialog med mor (som selvsagt er til barnets beste) og føler at det ikke fungerer så bra pr i dag, så bør han inkalle til mekling ved familievernkontoret. Da kan partene snakke sammen med en nøytral 3. pers til stede.

Dersom det skal bli rettssak så tar ikke dette 2 år. Det må først gjennomføres obligatorisk mekling (minimum 3 ganger). Dersom partene ikke blir enige der, vil det antakelig berammes et rettsmøte noen måneder senere - HVIS en av partene sender stevning. Så at det tar to år å få en avgjørelse er bare tull. Å få en avgjørelse burde ikke ta mer enn maks 6 mnd.

Fri rettshjelp har noe med inntekt å gjøre - ikke kjønn. Er mor og far i "normalt" betalte jobber så får ingen av dem fri rettshjelp. Ergo har det i mange tilfeller ingenting å si for noen av dem.

Forøvrig kan far selv ta rede på sine rettigheter OG plikter ved f.eks. å henvende seg til det stedlige familievernkontor. De har en del brosjyrer vedrørende foreldre og barn etc. som er nyttig lesing. De finnes på nett og.

Godt råd til slutt: kutt ut å demoniser mor. Hun ønsker helt sikkert sitt barns beste hun og, selv om din mannlige venn hevder noe annet. En sak har som regel flere sider.

[Gjest Gjest]

til siste taler;

masse god info her, men du slutter med et "godt råd" - hvilket jeg finner totalt unødvendig. her i dette samfunnet har mor "alle rettigheter" (tilsynelatende) slik at jeg også harfølt det nevnte problemet på kroppen. min stesønn vet ikke om at samarbeidet med mor er meget problematisk (tror jeg iallefall, han har ikke hørt noe slik fra oss her i huset i allefall) men det tærer både på psyke og forhold og alt når en part gjør ting så vanskelig. og ikke nevn "hvor er far??" og "kom dere til familievernkontoret for mekling". far og mor har vært der flere ganger, men det hjelper svært lite så lenge fasaden er god og det er bare løgner som serveres der.

ahhh jeg kjenner jeg blir så irritert bare ved å snakke om det

[Gjest regine]

eeeehhhh -

dersom et samarbeid skal fungere så kan ingen av partene demonisere den andre. Mitt inntrykk er at trådstarter er veldig ute etter å nettopp demonisere mor. Forsåvidt enn enkel sport, all den tid "alle" vet hvor fæle alenemødre er.

Hun spurte også om råd - og det forsøkte jeg å komme med.

Min erfaring er ellers at det like gjerne kan være far som lager bråk, og at som samværsforelder så har han alle rettigheter. Men det føler jeg er en annen diskusjon, og lar det derfor ligge

[Carrot]

med to "like gode" omsorgspersoner er det ingen som har mer rett enn den andre - barnet må stå i fokus, desverre er det mange voksne der ute som glemmer dette og bruker barnet i sin "kamp" mot den andre parten, for å oppnå egen fordel uten tanke på barnets beste.. Dersom far er en god omsorgsperson og føler seg truet til å følge mors "humørsvinginger" på bekostning av sitt barn dør han så absolutt gripe fatt i saken og gjøre noe med det..

Hvorfor er det slik at de fleste mødre forbeholder seg retten til å ha hovedansvaret for barna og forsvarer det med at "det var jeg som gikk gravid" holdningen sin? Og hvorfor er det så lett å ta mor i forsvar?

La meg gi deg et råd - ta kontakt med barnehagen, skolen osv å be om å bli innvolvert i barnet derfra.. Be om å bli tatt med på foreldremøter, samtaler osv - be m informasjon. Be om å få ta del i barnets kontroller på helsestasjon og delta aktivt. Ikke la noen få "duppere" deg til å "danse" som marionett - vær en voksen og vis ansvar overfor barnet - så får den andre forelderen stå for sin del av samarbeidet. Ikke provoser eller bygg opp til feider men vær en forelder du mener det står respekt av og gjør ditt ytterste for barnet ditt i enhver situasjon på tross av at den andre gjør det vanskelig for deg...

Endret 18. august 2006 av Carrot

[Gjest Gjest]

Dersom foreldrene har en samværsavtale så har de en avtale. Verken mor eller far kan endre den etter eget forgodtbefinnende.

Dersom far er interessert i en skikkelig dialog med mor (som selvsagt er til barnets beste) og føler at det ikke fungerer så bra pr i dag, så bør han inkalle til mekling ved familievernkontoret. Da kan partene snakke sammen med en nøytral 3. pers til stede.

Dersom det skal bli rettssak så tar ikke dette 2 år. Det må først gjennomføres obligatorisk mekling (minimum 3 ganger). Dersom partene ikke blir enige der, vil det antakelig berammes et rettsmøte noen måneder senere - HVIS en av partene sender stevning. Så at det tar to år å få en avgjørelse er bare tull. Å få en avgjørelse burde ikke ta mer enn maks 6 mnd.

Fri rettshjelp har noe med inntekt å gjøre - ikke kjønn. Er mor og far i "normalt" betalte jobber så får ingen av dem fri rettshjelp. Ergo har det i mange tilfeller ingenting å si for noen av dem.

Forøvrig kan far selv ta rede på sine rettigheter OG plikter ved f.eks. å henvende seg til det stedlige familievernkontor. De har en del brosjyrer vedrørende foreldre og barn etc. som er nyttig lesing. De finnes på nett og.

Godt råd til slutt: kutt ut å demoniser mor. Hun ønsker helt sikkert sitt barns beste hun og, selv om din mannlige venn hevder noe annet. En sak har som regel flere sider.

←

Jeg kan jo ikke demonisere noe som er en realitet. Hvorfor tror mange at mor bare er snill og vil sitt barns beste?? Vel i DETTE tilfelle så Er mor sånn som jeg har beskrevet. Det vet jeg og alle andre, så her er det ikke snakk om å forsvare eller demonisere noen. Det er realiteten

[Gjest regine]

Greit - mor er jævlig. Sier du og "alle andre". Jeg vet imidlertid at en sak altid har minst to sider.

Dessuten - hvis det er sånn at mor er jævlig: hvorfor gjør ikke far noe da??

Dersom han mener mor er så fæl, så følger det av det at han mener at HAN selv er bedre for barnet - eller hur?? OG da har han vel en PLIKT til å forsøke å endre situasjonen. Han kan ikke bare sitte på sin brede bak og sutre over at han ikke får det ene eller det andre uten å faktisk gjøre noe med situasjonen.

Jeg kom med en del konkrete ting far kan gjøre og skjønner ikke hvorfor du skal bli så sur for det! Hvis mor er så grusom - hvorfor har ikke far allerede funnet ut av sine rettigheter og plikter i forhold til barnet? Hvorfor sitter en "veninne" å ber om råd på internett?

Dessuten - far vil ikke komme spesielt langt i noen instans hvis hans hovedanliggende er å rakke ned på mor. Da vil han bli oppfattet som en som er ute etter å ta mor, ikke en som er opptatt av sitt barns beste.

[Carrot]

Jeg vet imidlertid at en sak altid har minst to sider.

←

Du har mange gode råd - det skal du ha, men hvorfor må du "pirke" og blåse på bålet her da? Kan du ikke bare "heve deg over det" og kun komme med de gode rådene uten å "nøre oppunder flammene" når du ser reaksjonen? Grunnen til at hun spør her kan vel være fordi hun gjerne vil videreformidle rådene til sin venn.. Og klart hun deler den ene parts syn i saken siden hun står på den siden - at hun skulle forsvare mor her ville vel være mer unormalt enn normalt ville jeg tro...

[Far til 2]

Det er ingen tvil om at bostedsforelder kan frata barn samvær på lik linje med samværsforelder. Den mest kjente måten å å straffe barn på denne måten er å flytte over lange avstander, som oftest med en svært dårlig unskyldning fra den som flytter.

Bostedsforelder har imidlertid noen flere våpen for å starffe barn og deres ønske om samvær.

Eks. Jeg skulle for noen år siden ha ungene i jula. Mor svarte med åta dem med seg til sin søster 150 mil avgårde. Jeg kontaktet politiet for å si at jeg reiste etter for å hente dem og ba om "assistanse" på en slik måte at de parkerte et stykke ned i veien. Dette kunne de imidlertid ikke gjøre fordi det ville bli sett på som kidnapping (på tross av avtalen). Jeg forsøkte da å anmelde forholdet, men heller ikke det kunne jeg gjøre fordi bostedsforelder var ansvarlig for daglig omsorg og dermed også "reisefrihet".

Da jeg kontaktet advokat med det resultat at ex'en kunne bli tiltalt for samværstrenering svarte hun med å "anmelde meg" til kommunens barnepsykolog og sa jeg var til skade for barna. Hun måtte senere gråtende tilstå at det hele var oppspinn (å lyve for en psykolog kan være dumt om du ikke er forberedt på å bli gjennomskuet).

Uansett har altså bostedsforelder mange muligheter til å lage et lite helv.... for barn og samværsforelder. Men vi ser nå at der dette skjer kan bostedsforelder miste omsorgen. En høyesterettsdom fra Trondheim viser at samværstrenering kan få alvorlige konsekvenser mht omsorgsrollen, og denne høyesterettsdommen er nå veiledende for tilsvarende saker.

Å kreve "tvungen mekling" som underlag for fremtidig rettsak vil bli prioritert HØYT av familierådgivningskontorene. Deretter vil dere bli innkalt med forslag om rettsmekling. Her vil en dommer ta en avgjørelse raskt om begge er enig i en slik løsning. Hvis mor, i dette tilfellet, ønsker å trenere saken ytterligere vil den sansynligvis komme opp 6-12 månder etter "tvungen mekling". Og bostedsforelder vil da risikere å miste omsorgen om det kommer frem bevis på at det er bostedsforelder som har trenert samværet uten gyldig grunn.

Et realistisk tidsperpektiv vil sansynligvis være ca 12 månder fra mekler kontaktes til dom blir avsagt.

Vær oppmerksom på at noen bostedsforeldre fortsetter samværstreneringen etter dom. I slike tilfeller kan det ta 12-24 månder før saken igjen kommer opp, men da er sansynligheten for at samværsforelder mister omsorgen ganske stor.

Myndighetene har blitt gradvis mer oppmerksom på hvordan barn systematisk blir fratatt samvær og har bedret rutinene for å løse dette (bl.a. ved å overføre omsorgen til tidligere samværsforelder). Men det tar noe tid, selv om det ikke behøver å ta 2 år.

[Gjest Svanhild]

Dersom foreldrene har en samværsavtale så har de en avtale. Verken mor eller far kan endre den etter eget forgodtbefinnende.

Dersom far er interessert i en skikkelig dialog med mor (som selvsagt er til barnets beste) og føler at det ikke fungerer så bra pr i dag, så bør han inkalle til mekling ved familievernkontoret. Da kan partene snakke sammen med en nøytral 3. pers til stede.

Dersom det skal bli rettssak så tar ikke dette 2 år. Det må først gjennomføres obligatorisk mekling (minimum 3 ganger). Dersom partene ikke blir enige der, vil det antakelig berammes et rettsmøte noen måneder senere - HVIS en av partene sender stevning. Så at det tar to år å få en avgjørelse er bare tull. Å få en avgjørelse burde ikke ta mer enn maks 6 mnd.

Fri rettshjelp har noe med inntekt å gjøre - ikke kjønn. Er mor og far i "normalt" betalte jobber så får ingen av dem fri rettshjelp. Ergo har det i mange tilfeller ingenting å si for noen av dem.

Forøvrig kan far selv ta rede på sine rettigheter OG plikter ved f.eks. å henvende seg til det stedlige familievernkontor. De har en del brosjyrer vedrørende foreldre og barn etc. som er nyttig lesing. De finnes på nett og.

←

Flotte råd

Godt råd til slutt: kutt ut å demoniser mor. Hun ønsker helt sikkert sitt barns beste hun og, selv om din mannlige venn hevder noe annet. En sak har som regel flere sider.

←

Men her mister du en god del poeng hos meg desverre..... det virker som om du tror at du ikke tror at en mor (eller en far) kan legge kjepper i hjulene for den andre foreldren, og at dersom hun/han gjør det, ja så er det bare å gjøre slik eller slik så ordner det seg igjen. Vel, verden er desverre slik at den foreldren som har barnet/barna hos seg enkelt og greit kan trenere samværet dersom hun/han ønsker dette. Og det skal ganske sy mye til for at den som har samvær med barna får muligheten til å se de igjen. Spesielt dersom denne personen krangler med den av foreldrene som har barnet/barna boende hos seg.

[Hilde]

Tråden er ryddet for persondebatt

Newt - admin

[Gjest Gjest]

Det er ingen tvil om at bostedsforelder kan frata barn samvær på lik linje med samværsforelder. Den mest kjente måten å å straffe barn på denne måten er å flytte over lange avstander, som oftest med en svært dårlig unskyldning fra den som flytter.

Bostedsforelder har imidlertid noen flere våpen for å starffe barn og deres ønske om samvær.

Eks. Jeg skulle for noen år siden ha ungene i jula. Mor svarte med åta dem med seg til sin søster 150 mil avgårde. Jeg kontaktet politiet for å si at jeg reiste etter for å hente dem og ba om "assistanse" på en slik måte at de parkerte et stykke ned i veien. Dette kunne de imidlertid ikke gjøre fordi det ville bli sett på som kidnapping (på tross av avtalen). Jeg forsøkte da å anmelde forholdet, men heller ikke det kunne jeg gjøre fordi bostedsforelder var ansvarlig for daglig omsorg og dermed også "reisefrihet".

Da jeg kontaktet advokat med det resultat at ex'en kunne bli tiltalt for samværstrenering svarte hun med å "anmelde meg" til kommunens barnepsykolog og sa jeg var til skade for barna. Hun måtte senere gråtende tilstå at det hele var oppspinn (å lyve for en psykolog kan være dumt om du ikke er forberedt på å bli gjennomskuet).

Uansett har altså bostedsforelder mange muligheter til å lage et lite helv.... for barn og samværsforelder. Men vi ser nå at der dette skjer kan bostedsforelder miste omsorgen. En høyesterettsdom fra Trondheim viser at samværstrenering kan få alvorlige konsekvenser mht omsorgsrollen, og denne høyesterettsdommen er nå veiledende for tilsvarende saker.

Å kreve "tvungen mekling" som underlag for fremtidig rettsak vil bli prioritert HØYT av familierådgivningskontorene. Deretter vil dere bli innkalt med forslag om rettsmekling. Her vil en dommer ta en avgjørelse raskt om begge er enig i en slik løsning. Hvis mor, i dette tilfellet, ønsker å trenere saken ytterligere vil den sansynligvis komme opp 6-12 månder etter "tvungen mekling". Og bostedsforelder vil da risikere å miste omsorgen om det kommer frem bevis på at det er bostedsforelder som har trenert samværet uten gyldig grunn.

Et realistisk tidsperpektiv vil sansynligvis være ca 12 månder fra mekler kontaktes til dom blir avsagt.

Vær oppmerksom på at noen bostedsforeldre fortsetter samværstreneringen etter dom. I slike tilfeller kan det ta 12-24 månder før saken igjen kommer opp, men da er sansynligheten for at samværsforelder mister omsorgen ganske stor.

Myndighetene har blitt gradvis mer oppmerksom på hvordan barn systematisk blir fratatt samvær og har bedret rutinene for å løse dette (bl.a. ved å overføre omsorgen til tidligere samværsforelder). Men det tar noe tid, selv om det ikke behøver å ta 2 år.

←

Fint om du holder deg til temaet, denne debatten handler ikke om fedre som tvangshenter barna sine for å "feire" jul

[Far til 2]

Fint om du holder deg til temaet, denne debatten handler ikke om fedre som tvangshenter barna sine for å "feire" jul

←

Jo.

Den handler om det også.

Trådstarter sier i overskriften:

"Har mor all rett?"

Jeg viser til at mor har "rett" til å gjøre ganske mange krumspring før det får konsekvenser. Og jeg setter spørsmålstegn ved om dette altid er til "barnets beste" slik intensjonene skal være mht å gi bostedsforelder slike utvidede fullmakter.

Nå har imidlertid myndighetene begynt å ta tak i dette, og delevis andre problemer, som barn utsettes for ved samlivsbrudd. Det er med andre håp om snarlig bedring for de barna som utsettes for dette.

[Gjest Gjest]

Jo.

Den handler om det også.

Trådstarter sier i overskriften:

"Har mor all rett?"

Jeg viser til at mor har "rett" til å gjøre ganske mange krumspring før det får konsekvenser. Og jeg setter spørsmålstegn ved om dette altid er til "barnets beste" slik intensjonene skal være mht å gi bostedsforelder slike utvidede fullmakter.

Nå har imidlertid myndighetene begynt å ta tak i dette, og delevis andre problemer, som barn utsettes for ved samlivsbrudd. Det er med andre håp om snarlig bedring for de barna som utsettes for dette.

←

Kan det være at samværsforeldre trenerer vel så ofte og mye? Kan det være at samværsforeldre INSISTERER på samvær, selv når IKKE er til barnets beste? F.eks en bursdag hvor gutten ønsker å feire med vennene på hjemstedet uten for Bergen, der insisterer far likevel på at han skal komme til ålesund? Hvor han ikek kjenner så mange? Bare fordi det er FARS TUR til å ha samvær? Du kan si hva du vil, men jeg er sikker på at samværsforeldre er minst like egoistiske som det de prøver å framstille bostedsforelder som.

[Far til 2]

Kan det være at samværsforeldre trenerer vel så ofte og mye? Kan det være at samværsforeldre INSISTERER på samvær, selv når IKKE er til barnets beste? F.eks en bursdag hvor gutten ønsker å feire med vennene på hjemstedet uten for Bergen, der insisterer far likevel på at han skal komme til ålesund? Hvor han ikek kjenner så mange? Bare fordi det er FARS TUR til å ha samvær? Du kan si hva du vil, men jeg er sikker på at samværsforeldre er minst like egoistiske som det de prøver å framstille bostedsforelder som.

←

Jeg har aldri sagt at ikke samværsforeldre kan kreve løsninger som ikke er barnets beste. Derimot har jeg sagt at lovverket har begrenset interesse for å ivareta barnet og isteden ivaretar foreldrene.

Om far i dette tilfellet har valgt å flytte langt etter samlivsbruddet har han utvilsomt gjort noe mot sønnen som han aldri vil glemme. Og på sikt kan barnet og faren oppleve en reaksjon på en slik handling ettersom gutten vet at faren har tatt fra han viktige deler av tryggheten under oppveksten.

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri sagt at ikke samværsforeldre kan kreve løsninger som ikke er barnets beste. Derimot har jeg sagt at lovverket har begrenset interesse for å ivareta barnet og isteden ivaretar foreldrene.

Om far i dette tilfellet har valgt å flytte langt etter samlivsbruddet har han utvilsomt gjort noe mot sønnen som han aldri vil glemme. Og på sikt kan barnet og faren oppleve en reaksjon på en slik handling ettersom gutten vet at faren har tatt fra han viktige deler av tryggheten under oppveksten.

←

Glad at du for en sjelden gangs skyld også tilsynelatende ser ting fra bostedsforeldres side. Ha en fin kveld, far til 2

[Gjest Gjest_lottemor_*]

Takker og bukker for mange gode råd her.

Og til deg som lurer på hvorfor jeg spør om dette via internett og ønsker svar på slikt: er ikke dette et sted å starte da?? Ser jo at det er mange som vet vel så mye om dette som andre steder. Mange gode råd her som jeg kan formidle videre. Og en kommentar til. Aldri har jeg sagt at den med samværsrett ikke kan lage krøll for samarbeidet. Klart de kan. De vet alle. Men i dette tilfelle så er det, tro det eller ei mor som gjør det. Og aldri har jeg sagt et ondt ord om alenemødre heller. Mange gjør en fantastisk jobb og et godt samarbeid for ungene sine. Skulle ønske for min venn sin del( som faktisk er en fantastisk god far) at samarbeidet fungerte. Og det håper vi alle at det kan gjøre, bare man vet hvordan man kan finne den beste løsningen for alle parter.

Som alltid så er barnets beste det viktigste og ikke morens. Og det er jo nettopp morens beste hun selv ønsker når hun vil far skal hoppe når hun ber om det ikke sant??

Igjen takk for flotte råd og erfaringer

[Gjest Gjest]

Som alltid så er barnets beste det viktigste og ikke morens. Og det er jo nettopp morens beste hun selv ønsker når hun vil far skal hoppe når hun ber om det ikke sant??

←

Men når far vil at mor skal hoppe, så hevder han at han gjør det for barnets beste...

[Gjest Gjest_lottemor_*]

Men når far vil at mor skal hoppe, så hevder han at han gjør det for barnets beste...

←

Kanskje du bude lese det første innlegget så får du med deg poenget med dette hoppet jeg snakker om