Angst- hva fører det til?

[Gjest gjest1]

Har to i familien som plages med angst(den ene har sosial angst, tror jeg). Jeg mener de tar medisiner begge to. Men så lurer jeg på hva en slik sykdom fører til; personlighetsmessig o.l.(sover man dårlig? Blir man tiltaksløs? Vanskelig å involvere seg i andres liv? Bryter avtaler?)

Kan noen hjelpe meg? Vil så gjerne forstå, slik at jeg ikke gjør/sier noe galt ovenfor de i situasjoner der det er sykdommen som er årsaken til atferd- og ikke den de er.

[Tristessa]

Da jeg fikk angst i vinter ble jeg veldig innesluttet, sliten og deprimert. Angsten tok opp store deler av hverdagen min, og var verst i forbindelse med helt enkle gjøremål på fakultetet som å gå på forelesninger og grupper. Det jeg opplevde fra andre som ikke hadde helt peiling, var manglende forståelse for at jeg ikke ville drikke meg snydens lenger og hvorfor jeg "ikke bare tok meg sammen". For min del har medisiner gjort at jeg er blitt kvitt angstplagene så og si hundre prosent, men jeg er fortsatt ganske deprimert.

Det verste med angsten synes jeg er at man blir så utrolig fokusert på sin egen kropp; alle "småvondter" jeg før ikke ville tenkt over ble i hodet mitt tegn på alvorlig sykdom og det var nesten umulig å tenke rasjonelt. Dessuten blir man nok ganske selvopptatt, sykdommen ligger jo i hodet ens og påvirker jo humør, initiativ og energi en del.

Det viktigste du kan gjøre, er å forstå at angst ikke er noe man bare kommer over sånn helt uten videre, og at det ikke bare er å ta seg sammen. Det er nok hovedutfordringen for mange som sliter med psykiske problemer også.

[Gjest gjest1]

Det verste med angsten synes jeg er at man blir så utrolig fokusert på sin egen kropp; alle "småvondter" jeg før ikke ville tenkt over ble i hodet mitt tegn på alvorlig sykdom og det var nesten umulig å tenke rasjonelt. Dessuten blir man nok ganske selvopptatt, sykdommen ligger jo i hodet ens og påvirker jo humør, initiativ og energi en del.

←

Ja! Det sliter jeg også med. Ikke nødvendigvis at jeg tenker det er alvorlig sykdom på gang, men mer som "Er det angst på gang nå igjen?" eller "Jeg kan ikke reise bort i dag, for jeg har vondt i magen og kommer til å bli syk - og da får jeg angst". Ethvert lite hint av noe unormalt fysisk blir til store hindre for hvorvidt jeg går ut av døra eller ikke.

Og det er jo veldig trist, i og med at angst i seg selv bringer med seg en del fysiske plager som selvsagt er psykosomatisk. Det er veldig slitsomt.

(Særlig i tillegg til andre ting som gjør at man kan ha en dårlig fysisk helse i utgangspunktet.)

Deilig å lese at andre føler det samme.

Til trådstarter. Her kan du lese om angst.

[Gjest gjest1]

takker for svar samt link! fint dere ville dele litt med en undrende sjel