Forlovet, men drømmer om en annen

[Gjest Anonymous]

Jeg er desperat etter råd!

Kjæresten min fridde til meg for 1 år siden, og nå er det ikke lenge til bryllupet... Jeg trodde aldri jeg hadde truffet en skjønnere mann, og kunne aldri vært lykkeligere!

Plutselig og helt uventet, dukket det opp en annen mann, som fikk hjertet mitt til å stoppe! Ingen flørt, ingen blikk, bare en helt uutholdelig følelse når han var tilstede i samme rom som meg. Jeg stilte med èn gang spørsmålet til meg selv: er jeg i tvil om forloveden min er den rette for meg?

Jeg har fortalt kjæresten min alt, og nå er forholdet vårt "på prøve". Jeg ha bestemt meg for å gi forholdet en sjanse, men kjenner at hjertet mitt skriker. Det har gått 5 uker nå, og jeg tror virkelig at hjertet mitt kommer til å sprekke snart...

Jeg er så fortvilet, fordi jeg ikke klarer å finne tilbake til det jeg følte for forloveden min, og tenker på om jeg kanskje har levd i en drømmeverden? Eller gjør jeg det nå?

Tiden er inne for å planlegge bryllup... Og jeg er ikke 100% sikker lenger.

Noen gode råd???

[monja]

Jeg har hatt det slik jeg også. For et par år tilbake følte jeg akkurat det samme som du. Den gang ga jeg forholdet en sjanse, og har ikke angra på det. Etter en vanskelig tid med masse tanker, tvil og tårer fant jeg vel likevel ut at om jeg droppa sambo ville jeg nok til slutt stå alene. Dessuten var følelsene for han sterkere innerst inne. Det var han jeg ville ha. Denne andre mannen kom jeg faktisk over og idag er vi gode venner. Noe jeg tror vi setter pris på alle tre.

Kanksje ikke akkurat noen råd, men det er viktig at du tenker deg godt om, og roter godt rundt i hjertet ditt.

[Gjest Mzfire]

Du burde vente med å planlegge noe bryllup. Ikke før du vet hva du føler og vil. Tenk gjennom hva du mister og hva du kansje kan få. Jeg tror at det er fullt mulig og falle for flere. Jeg tror ikke at det bare er en som er ment for akkuratt deg, men at det er flere som du passer sammen med.

Nå hadde du valgt kjæresten din først, og du burde tenke igjennom den tiden dere har hatt sammen og gått gjennom av gleder og sorger.

Spør deg selv om det er han du virkelig elsker. Tenk på de gode egenskapene hans og alle hans rare uvaner og fakter.

Tenk også på om du vil gi slipp på ham og leve et liv uten ham.

La ham møte en jente som kan begynne et liv med ham, som skal ta din plass.... Gresset er ikke grønnere på den andre siden: Lykke til

[Gjest Bittens]

Jeg hadde det også slik for to år siden. Jeg tok feil avgjørelse.

Dette angrer jeg på enda i dag.

Bryllupet var planlagt, og vi var klare til å sende ut innbydelsene. Da avlyste jeg. Jeg ville være sammen med min nye flamme. Jeg ga opp alt jeg hadde. Bil, hus, en flott mann som elsket meg. Jeg ville ha spenning.

Husk bare på at man aldri får alt, og at gresset sjelden ikke er grønnere på den andre siden!

HVis du har en mann som elsker deg og som du har det godt sammen med - ikke kast bort det, slik som jeg.

Jeg og min exk forlovede er gode venner enda...og min flamme....han er ute av livet mitt. Det var bare et blaff. For spenningens skyld.

Tenk deg godt om.......før du velger vekk det du allerede har!

[Fakse]

Det er vanlig aa foele "panikk" i det er forhold gaar over i en mere serioes fase, slik du opplever naa. Hold deg unna din nye flamme, ikke gi liv til foelelsene ved aa treffe han igjen og igjen. Dyrk det forholdet du har, men ta det rolig, slik at du klarer aa takle panikken. Dersom du foeler at du har behov for litt frihet foer du binder deg, saa opplev den paa en annen maate enn med en ny mann. Dra paa en ferie alene, reis ut i verden for aa studere, skaff deg en fritidsinteresse som du kan dyrke alene..

Dersom foelelsene dine for den andre mannen virkelig er sterkere enn for forloveden din vil de ikke doe av at du ikke ser han paa lenge. Derfor skylder du forloveden din og forholdet ditt at du satser paa det foerst. Dersom foelelsene for forloveden din er doede, vil du i alle fall vite med deg selv at du har proevd skikkelig foer du gav opp.

Unskyld mitt amrikanske tastatur, maa lese noen man-sider foer jeg begynner aa tukle i konfigurasjonsfilene her.

[Mirabella]

Ja, huff..

Enkelte bare griper seg fast i hjertet ditt og blir der til evig tid(eller en god stund ihvertfall)

(Nok et "deprimerende" innlegg fra meg )

Synes Ragnhild hadde gode råd her. Vent å se det an litt..

Mirabella

[Gjest Anonymous]

Jeg er desperat etter råd!

Kjæresten min fridde til meg for 1 år siden, og nå er det ikke lenge til bryllupet... Jeg trodde aldri jeg hadde truffet en skjønnere mann, og kunne aldri vært lykkeligere!  

Plutselig og helt uventet, dukket det opp en annen mann, som fikk hjertet mitt til å stoppe! Ingen flørt, ingen blikk, bare en helt uutholdelig følelse når han var tilstede i samme rom som meg. Jeg stilte med èn gang spørsmålet til meg selv: er jeg i tvil om forloveden min er den rette for meg?

Jeg har fortalt kjæresten min alt, og nå er forholdet vårt "på prøve". Jeg ha bestemt meg for å gi forholdet en sjanse, men kjenner at hjertet mitt skriker. Det har gått 5 uker nå, og jeg tror virkelig at hjertet mitt kommer til å sprekke snart...

Jeg er så fortvilet, fordi jeg ikke klarer å finne tilbake til det jeg følte for forloveden min, og tenker på om jeg kanskje har levd i en drømmeverden? Eller gjør jeg det nå?  

Tiden er inne for å planlegge bryllup... Og jeg er ikke 100% sikker lenger.

Noen gode råd???

Har du noe på gang med denne nye typen i ditt liv(eller kunne du tenke deg det?) eller tolker du disse "nye" følelsene bare som et "varsel" om at noe var "galt" med dine følelser for den mannen du lever med nå? Tror du at du vil få slike følelser for en annen mann?

[Gjest Anonymous]

Ikke gift deg! Han fortjener bedre!

Det gjør også den andre mannen, da du sikkert vil få den samme "tendensen" med en annen!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Gjest Zalomine]

Siste gjest: det vet du ingenting om!

Jeg anbefaler at den som startet denne tråden virkelig tenker seg nøye om. Men hva som er rett for henne, det kan ingen av oss andre vite.

Jeg har vært i en tilsvarende sutuasjon, men mindre "seriøs". Det var ikke brylluppet som var planlagt, men vi skulle flytte sammen. Jeg traff en annen, som jeg fort ble gode venner med, og jeg merket at følelsene dukket opp. Vi var begge innstil på at jeg hadde en kjæreste, og at vi var bare venner. Men slik gikk det ikke, og jeg brøt med kjæresten. Det har jeg aldri angret på. I dag bor jeg sammen med han jeg traff, denne gode vennen som jeg fikk følelser for. Vi elsker hverandre, og jeg vet at "noe slikt" ikke vil skje i vårt forhold. Det er ikke slik at fordi om man får følelser for en annen i ett forhold, så er det slik det blir i det neste forholdet også.... Jeg har nå funnet den rette for meg, og jeg elsker ham virkelig. Tanken på å være sammen med noen andre byr meg imot, og jeg kan ikke tenke meg livet uten ham. I denne saken er jeg sikker. Men det tok massevis at tanker, tårer, våkenetter, lage dager og diskusjoner med meg selv før jeg kom frem til at for meg var det rett å bryte den gangen. Tenk nøye gjennom hva du mister. Vet du hva du får igjen? Kanskje ingenting?

Men gift deg ikke med en du ikke vil være sammen med, det er ikke rett ovenfor noen av dere. Tenk godt gjennom dette, vit hva du gjør. Det er som nevnt vanlig å få litt "kalde føtter", så ødelegg ikke fremtiden din pga noe slikt. Men ødelegg den heller ikke ved å gifte deg med en du ikke vil dle livet med. Hva som er rett for deg er det til syvende og sist bare du som kan vite.

Lykke til!

[Gjest Embla s]

Jeg syns du skal vurdere nøye før du gifter deg med kjæresten din siden du føler dette nå. Lykke til!!

[gla]

Følte nøyaktig det du beskriver i sommer...

Men tror alle har behov for å være litt avstandsforelsket. Det er sunt og vil bare styrke forholdet. Du burde nok ikke fortalt din tilkomne om det, men det hjelper ikke med etterpåklokskap :-?

Om du fortsatt orker å elske med han er det fortsatt håp.

Men man må jo innrømme at det er litt deilig å kjenne nyforelsketsitring selv om man er i fast forhold. Den dagen dere tar hverandre for gitt,- det er da problemene starter...

Tror jeg

[Gjest Blyge_B]

Takk for alle gode råd!

Joda, i livet mitt (som til nå bare har vært rot) - går det faktisk veldig bra!

Jeg fikk "testet" følelsene mine for det hele, mens jeg var 14 dager på ferie - langt borte fra både Norge og menn.

Og jeg kom vel til den konklusjonen at jeg har gjort det riktige - for meg.

Jeg fikk snakket om livet, meg som voksen kvinne, parforhold og vanskelige valg. Og jeg forlot ham.

Jeg er ikke oppdratt til å se på livet som en dans på roser, og endte vel i den konklusjon at jeg har tatt det rette valget - fordi det var veloverveid, og rikelig begrunnet.

For det er først nå, når jeg tok valget om å fortsette livet mitt uten ham, at jeg ser de sidene ved ham som jeg ikke kjente fra før. Det alene forsterker følelsen av at det jeg har gjort, er riktig.

På en annen side opplever jeg andre ting i livet mitt nå, som er dypt - og gjensidig.

Endelig føler jeg meg forstått, respektert og beundret! Hvilken befrielse!

Jeg vet ikke hvor det bærer hen, men først nå føler jeg meg som en KVINNE, og blir behandlet deretter!

Det er en helt ny opplevelse for meg, og jeg elsker det...

Om man skal velge å tro på kjærlighet ved første blikk, så tror jeg dette er det nærmeste man kommer - men selvfølgelig ser jeg nå, kanskje ikke så rart, at det finnes ingen garanti for at det varer livet ut.

Jeg er kanskje litt forandret etter alt som har skjedd. Er ikke så intens, kanskje litt mer reflektert og tilbakeholden. Tar ting som de kommer, vurderer og konkluderer. Vi har mange gode samtaler, og de gir meg noe - følelsen av å bety noe for andre, på en intellektuell måte kanskje... Samtidig som jeg er redd, så er jeg trygg, jeg får respons på det jeg sier, tenker og føler - altså viktige ting som har manglet i livet mitt!

Og jeg og eks-kjæresten?

Vi er gode venner, og det håper jeg vi fortsetter å være i mange år til!

Blyge_B

[BayliZ]

Du bør være stolt av deg selv!

Lykke til med den nye, alt som føles godt pleier ihvertfall sjelen for en periode:-)