Gå til innhold

Jeg er så redd..


starie

Anbefalte innlegg

Fikk telefon av pappa akkurat nå. Bestemor har fått blodpropp (tror de) og er på vei til sykehuset i ambulanse.

Og jeg er så utrolig redd for henne. Hun er gammel og jeg vet jeg må forberede meg selv på at noe kan skje, men jeg vil liksom ikke akseptere det.

Bestefar var på sykehuset i julen og da jeg besøkte han hadde han blitt så utrolig tynn..

Jeg er så redd for dem begge to. Har alltid hatt ett godt forhold til dem og har besøkt dem i hver eneste ferie siden jeg var liten. De siste årene etter at jeg flyttet hjemmefra har jeg sett dem så skjelden, og for hver gang jeg ser dem forandrer de seg. De har blitt små, gamle og tynne på bare noen måneder. Det virker som om de drar hverandre ned..

Hver gang jeg drar fra dem tenker jeg at det er siste gang jeg ser dem.. Da jeg dro fra dem i julen gråt jeg i bilen..

Jeg har så mange gode minner. Bestemor med mel i håret og et stort blomstrete forkle som baker boller med meg og bestefar med kald, rød nese og kjempestore ører som lærer meg å fiske. Bestefar som sykler tur med meg bakpå og bestemor som lærer meg å plante blomster..

Jeg er så glad i dem og redd for dem.. Vet jeg ikke bør ta sorgene på forskudd, men etter at jeg så dem i julen, syke og gamle, har jeg på en måte innsett at de ikke kommer til å leve for alltid..

Vet at jeg må ta meg sammen, men det er ikke lett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg sitter med enkelte ting som jeg lurer på ang minfar,det går litt på søvnen løs.Men jeg kan kanskje forklare litt for deg.Har du jobbet i helsevesenet?Eller bor du langt i fra dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære starie!

Jeg sitter oppe litt nå i natt,noe du vil snakke om på meldinger eller andre ting!Jeg er her vet du.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke jobbet i helsevesenet nei, og ja jeg bor laaangt fra dem. Ca 5o mil.. Dessuten kan jeg ikke være borte fra skolen, så jeg får skjelden besøkt dem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Nå er det litt over ett år siden jeg startet tråden og bare noen måneder etter døde Bestefar.. Besta er på gamlehjemmet og jeg vet at hun er forferdelig ensom.. Og det å miste noen er alltid mye værre enn man kan tenke seg, og jeg synes slettes ikke det blir lettere med tiden - snarere tvert i mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...