Nå har jeg bestemt meg!

[Mirabella]

Jeg flytter tilbake til Oslo. Tar med meg ungen.

Mirabella :D

[Gjest Brunhilde]

Fint for deg! Og lykke til!

[FunLight]

Lykke til, Mirabella!

:enig_animasjon:

[Gjest Leia ikke i.l.]

Hei Mirabella.

Synes nok det tok litt av i den andre tråden, begge veier, egentlig... Av og til må man bare godta at andre mennesker har så ulike erfaringer at de aldri vil kunne forstå din situasjon. Mange her inne er lykkelig nygifte og nyutdannede og ønsker ikke å tenke over at ting ofte går så galt... Da er det nok ikke så lurt å svare aggresivt tilbake, ettersom dette kun vil gi økt mangel på forståelse. Det beste om en ønsker medmenneskelig forståelse (mener ikke at det er det du krever, men hadde det ikke vært fint?) er å vise folk hva man føler om situasjoner, også andre følelser enn sinne. (!) Jeg tror du blir veldig nedbrutt av å leve slik du har gjort til nå, og jeg vet bare at det hadde vært et spøkelse av meg selv som hadde "tålt" det år ut og år inn.

Men for å være helt ærlig så hadde det ikke vært meg som hadde blitt boende i "hans" lille bygd under slike omstendigheter. Dere flyttet vel dit sammen, for å glede ham? Jeg synes det er like opplagt at dere skal bo nært din familie som at dere skal bo nært hans. Det spiller vel ingen rolle hvor dere bodde de siste få årene før bruddet, så lenge han ikke engang har jobb der! Kanskje bodde dere en stund i Oslo også? Hvis du har familie og venner der, synes jeg det høres flott ut. Oslo er en stor by med rom for begges arbeidsmuligheter, og god kommunikasjon ut til bygdene.

Oppriktig talt; Lykke til.

[Gjest Anonymous]

Fint at du tar ditt liv i dine hender. Men ikke sikker på om du bare kan ta med deg ungen dersom far ikke ønsker det...

Når det gjedler konflikter her på kg, så jeg at den begynte å bli personlig for 6 mnd siden...

[Gjest Anonymous]

Hei Mirabella.

Synes nok det tok litt av i den andre tråden, begge veier, egentlig... Av og til må man bare godta at andre mennesker har så ulike erfaringer at de aldri vil kunne forstå din situasjon. Mange her inne er lykkelig nygifte og nyutdannede og ønsker ikke å tenke over at ting ofte går så galt... Da er det nok ikke så lurt å svare aggresivt tilbake, ettersom dette kun vil gi økt mangel på forståelse. Det beste om en ønsker medmenneskelig forståelse (mener ikke at det er det du krever, men hadde det ikke vært fint?) er å vise folk hva man føler om situasjoner, også andre følelser enn sinne. (!) Jeg tror du blir veldig nedbrutt av å leve slik du har gjort til nå, og jeg vet bare at det hadde vært et spøkelse av meg selv som hadde "tålt" det år ut og år inn.

Men for å være helt ærlig så hadde det ikke vært meg som hadde blitt boende i "hans" lille bygd under slike omstendigheter. Dere flyttet vel dit sammen, for å glede ham? Jeg synes det er like opplagt at dere skal bo nært din familie som at dere skal bo nært hans. Det spiller vel ingen rolle hvor dere bodde de siste få årene før bruddet, så lenge han ikke engang har jobb der! Kanskje bodde dere en stund i Oslo også? Hvis du har familie og venner der, synes jeg det høres flott ut. Oslo er en stor by med rom for begges arbeidsmuligheter, og god kommunikasjon ut til bygdene.

Oppriktig talt; Lykke til.

Jeg kan beklage dersom de jeg ikke har vært i kontakt med før følte seg truffet av mitt sinne. Jeg beklager IKKE min oppførsel mot de jeg har vært i kontakt med før. Ingen skal komme her og fortelle meg at de gikk inn i diskusjonen for å få fram sin sak. Det var kun for å ta meg. Og kom heller ikke med det tullet at de ikke visste at det var meg før jeg sa det. Om noen ønsker å få dette nærmere begrunnet så gjør jeg gjerne det! Jeg kan også beklage min oppførsel mot Kristian(71) FØR jeg kom fram som Mirabella. Men jeg synes ikke noe om hans innlegg der han ber om at debatten dør hen...(etter at han vet hvem jeg er)

Mirabella

[Mirabella]

Hei Mirabella.

Oslo er en stor by med rom for begges arbeidsmuligheter, og god kommunikasjon ut til bygdene.

Oppriktig talt; Lykke til.

Det var forresten veldig hyggelig at du er så positiv til Oslo. Det virker nemlig ikke som det er så mange som er det her. I lokalavisa stod det et innlegg skrevet av redaktøren der han skrev at i Oslo fikk man dårlig husvære til flere mill med støybråk i tillegg. Dette ble altså sagt i hentydningen om at man ikke måtte flytte til Oslo. (Gjaldt vel lokalbefolkningen, men..) Synes folk her bare er så negative til Oslo...Man får jo ikke flere arbeidsplasser hit fordi om man snakker/skriver negativt om Oslo - eller gjør man kanskje det?

Mirabella

[Tule]

Hei

jeg syns dette virker rart du sa i en annen tråd at du tok den utdannelsen du nå tar for og få jobb der du er du sa at du trodde det var enklere som kvinnelig advokat fordi det ikke var så mange av dem der, jeg seyns du for ungens skyld bør gi det en sjans der kan han få jevn kontakt ,med sin far det er barnet som har den rettigheten, jeg liker heller ikke at du mener at du bare kan ta barnet med deg uten vidre jeg syns du bør diskutere det med han førs vis du ikke har gjort det, jeg kan ikke skjønne at det kan vere bedre og vokse opp mit i storbyen en ute på landsbygda jeg hadde mye heller villet det for mitt barn, jeg syns du kan tenke litt på barnet ditt og ikke bare på deg selv

Hilsen

[Gjest Anonymous]

Hei

jeg syns dette virker rart du sa i en annen tråd at du tok den utdannelsen du nå tar for og få jobb der du er du sa at du trodde det var enklere som kvinnelig advokat fordi det ikke var så mange av dem der, jeg seyns du for ungens skyld bør gi det en sjans der kan han få jevn kontakt ,med sin far det er barnet som har den rettigheten, jeg liker heller ikke at du mener at du bare kan ta barnet med deg uten vidre jeg syns du bør diskutere det med han førs vis du ikke har gjort det, jeg kan ikke skjønne at det kan vere bedre og vokse opp mit i storbyen en ute på landsbygda jeg hadde mye heller villet det for mitt barn, jeg syns du kan tenke litt på barnet ditt og ikke bare på deg selv

Hilsen

Takk for at du tydeligvis leser mine innlegg ganske nøye! Selv om jeg må le litt også...over hvor ivrige dere er på å bestemme over mitt liv..

Men nå må dere snart bli enige om hva dere synes jeg bør gjøre da?

I det innleget som ble stengt skrev jeg at jeg jo hadde bestemt meg for å bo her og studere, slik som du siterer. MEN jeg tilføyde også at det var ganske tungt, men at jeg hadde valgt å se lyst på situasjonen og å se mulighetene istedenfor vanskelighetene. Derfor ble jeg ganske irritert når det viser seg at jeg nå vil få redusert bidrag pga at min eks nå har fått vedtak om dette. Han vil som kjent at jeg bor nær han, slikat vi kan dele omtrent like mye på omsorgen. Men han får all hjelp og økonomisk støtte fra sine foreldre til barneklær og barnepass. Jeg får ikke noe av dette. jeg må klare alt alene. I tillegg har han selv sagt opp jobben sin slik at han havnet i det uføret frivillig. Jeg kan ihvertfall ikke se at han skulle ha noen "god" grunn til å slutte i jobben. Han vet like godt som meg at jeg ikke kan bo her om jeg ikke har tilstrekeklig å leve for. Han har dessuten mye mere i inntekt(a-trygd) enn meg og han har færre utgifter. Det var DETTE som var utgangspunktet for forrige diskusjon(som egentlig ikke var noen diskusjon, bare utløpt for min frustrasjon)

Og for dette(altså at jeg ville bo der, men at det kunne bli umulig pga økonomien) så ble jeg pepret full om hvor kald og kynisk jeg var...og at jeg ikke tenkte på ungen... Vel, en unge kan vel ikke leve uten mat og klær heller..Eller var det meningen at jeg skulle gitt fra meg ungen...

Vel, vel. Hva jeg uansett kommer fram til så blir dette en avgjørelse jeg tar selv. Tror dere jeg kun tenker på meg selv???

Mirabella

[@lfa]

Lykke til, Mirabella!

Å flytte til et nytt sted er ikke bare enkelt, men med litt innsatsvilje, så går det bra.

[Elefantina]

Det er bare du som bestemmer over ditt liv, og du vet i alle fall bedre enn alle oss her inne hva som er best for deg og ditt barn. Ønsker deg lykke til uansett hva du velger å gjøre!

[Pearl]

Hei Mirabella.

Nå kjenner jeg ikke så mye til forrige innlegg, men jeg synes at det ikke virker som om din eks tenker mye på barnet siden han frivillig har sagt opp jobben sin (for å slippe å betale barnebidrag, kanskje??).

Han kan heller ikke kreve at du skal fortsette å bo i nærheten av ham hvis du ikke får deg arbeid der. Alle trenger støtte etter et brudd og da er familiene best å ty til.

Hvis du har hovedomsorg for barnet deres vil det ikke være så store problemer å flytte vekk kan jeg tenkte meg, men er omsorgen delt kan det bli problemer. Men går det så langt som til rettsak, tror jeg rettsvesenet vil se problemet med hensyn til jobb muligheter osv.

Uansett hva du gjør får du ha lykke til, stå på og ikke la deg knekke.

[Tule]

Det var forresten veldig hyggelig at du er så positiv til Oslo. Det virker nemlig ikke som det er så mange som er det her. I lokalavisa stod det et innlegg skrevet av redaktøren der han skrev at i Oslo fikk man dårlig husvære til flere mill med støybråk i tillegg. Dette ble altså sagt i hentydningen om at man ikke måtte flytte til Oslo. (Gjaldt vel lokalbefolkningen, men..) Synes folk her bare er så negative til Oslo...Man får jo ikke flere arbeidsplasser hit fordi om man snakker/skriver negativt om Oslo - eller gjør man kanskje det?

Hei

må bare kommentere det siste du sier, det er ikke rart at folks kriver negative ting om et sted med den boligproblematikken oslo har, om det gir flere jobber i distriketet av det er uvist men det kan kanskje få andre til og etablere seg der noe de burde gjøre også utdanning, jeg prøvde og finne meg studentbolig i oslo i et halvt år med det var inn i helvete umulig og jeg måtte pendle langt neste år greide jeg med flaks og få en bolig på studentsamskipnaden, likevel greier ikke politikerene og se at de burde satse på innlandsunnviersietet og de kritiseres når de legger ting ut i disktriktene, jeg kommer i hvertfall ikke til og bosette meg der vis jeg ikke blir nødt selv om det er en koselig by jeg orker ikke bråket med og skaffe meg bolig, folk burde se at de bør satse på sysselsetting andre steder for og bedre problematikken

Hilsen

Mirabella

[Tule]

Takk for at du tydeligvis leser mine innlegg ganske nøye! Selv om jeg må le litt også...over hvor ivrige dere er på å bestemme over mitt liv..

Men nå må dere snart bli enige om hva dere synes jeg bør gjøre da?

I det innleget som ble stengt skrev jeg at jeg jo hadde bestemt meg for å bo her og studere, slik som du siterer. MEN jeg tilføyde også at det var ganske tungt, men at jeg hadde valgt å se lyst på situasjonen og å se mulighetene istedenfor vanskelighetene. Derfor ble jeg ganske irritert når det viser seg at jeg nå vil få redusert bidrag pga at min eks nå har fått vedtak om dette. Han vil som kjent at jeg bor nær han, slikat vi kan dele omtrent like mye på omsorgen. Men han får all hjelp og økonomisk støtte fra sine foreldre til barneklær og barnepass. Jeg får ikke noe av dette. jeg må klare alt alene. I tillegg har han selv sagt opp jobben sin slik at han havnet i det uføret frivillig. Jeg kan ihvertfall ikke se at han skulle ha noen "god" grunn til å slutte i jobben. Han vet like godt som meg at jeg ikke kan bo her om jeg ikke har tilstrekeklig å leve for. Han har dessuten mye mere i inntekt(a-trygd) enn meg og han har færre utgifter. Det var DETTE som var utgangspunktet for forrige diskusjon(som egentlig ikke var noen diskusjon, bare utløpt for min frustrasjon)

Og for dette(altså at jeg ville bo der, men at det kunne bli umulig pga økonomien) så ble jeg pepret full om hvor kald og kynisk jeg var...og at jeg ikke tenkte på ungen... Vel, en unge kan vel ikke leve uten mat og klær heller..Eller var det meningen at jeg skulle gitt fra meg ungen...

Vel, vel. Hva jeg uansett kommer fram til så blir dette en avgjørelse jeg tar selv. Tror dere jeg kun tenker på meg selv???

Mirabella

Jeg har ikke sakt du var kald og kynisk med at du ble har noen sakt det, det jeg mente var at jeg syns du kunne bli ferdig med utdanningen og se an jobbmulighetene der før du flyttet slik at du ikke toik fra ungen kontakten med far, en annen ting er at vis besteforeldrene kjøper ting til ungen må du jo som kristian 71 sa finne deg i at de bestemmer va. dessuten med et lavere bidrag så vild et jo bli dyrere og bostette seg i dyre oslo der er ikke sikkert økonomien blir så mye bedre da.

Uansett jeg skjønner ikke at folk kunne mene at det var feil og bli boende jeg syns man bør tenke på ungen jeg og hans kontakt med foreldrene og uansett om far får hjelp av foreldrene sine så kommer jo det ungen til gode og det er jo bra dessuten må det jo vere bra med barnepass, uansett må det jo vere bra for ham og bli boende til han er ferdig i barnehagen.

Hilsen

[Gjest Diva]

Hei Mirabella!

BRA

Jeg har kanskje ikke satt meg så dyptpløyende inn i situasjonen din, men jeg synes din ex høres ut som en slamp!

Synes det er tøft av deg å ta den avgjørelsen,- men det er nok situasjoner som din : kvinner som sitter igjen med liten fritid, få utdanningsmuligheter, dårlige jobbmuligheter og liten støtte fra ditt barns far. Og at du selv ikke trives godt der. MANGE ofrer seg sånn og det er utrolig trist. Å sitte nesten ISOLERT fordi man skal ta hensyn til en ex som ikke gidder å yte en døyt hverken økonomisk eller på andre måter, men ser bare penger og annet komme fra sofaen, er ikke sunt for noen. Det burde folk vite.

Derfor synes jeg det er flott at du vil komme deg videre. Din ex må kunne ta litt mer hensyn til deg og jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet i allefall.

Lykke til ! Håper dere får en grei ordning dere imellom ang barnet og besøk til faren osv...

Masse klemmer fra Diva :D

P.S. Lykke til med jusstudiene og. Høres interessant ut.

[Tule]

Hei

det er mulig ex en er en slamp men jeg syns ikke det er noe bra at hun gjør seg like dårlig, jeg syns det er rettferdig at han får redusert bidrag når han har sluttet i jobben også for og ha mer tid med barnet, man kan jo lure på vorfor han har betalt bidrag vis de har hatt delt omsrog da skal de vil vel betale utgiftene ettersom de har barnet, hun sa hun valgte en utdannelse fordi den kan gi job der hun er og se lyst på det da syns jeg det er egoistisk og snu om på det nå, liksom bare for og vere furten fordi han fikk redusert bidraget sitt, jeg syns hun skulle tenke på barnet sitt og på kontakten det skal ha med faren, det må vere vondt for ham og skilles fra ham dessuten må det bli slitsomt og reise for og treffe ham, og va vis det skjer noe med henne da står man m,ed en far som barnet kanpt kejnner dessuten er det vanskeliger og finne bolig i oslo og dyrere og bo.

jeg syns det er fint med foreldre som ofrer seg litt for barna sine jeg jeg syns ikke det er ille vi skulle hat flere sånne, jeg syns det er ille at en skal mene at en autmatisk skal kunne ta med seg barnet også man burde se på det som var bra for barnet, det er derfor jeg er for strengere regler om flytting og at barnet hele tiden skal ses på som felles eiendom og at alt må vere felles avgjørelser og samtykke, men barn er vel bare en gjensatand man kan ta med seg så man trenger vel ikke og ta hensyn til dem

Hilsen

[Gjest Diva]

Å herregud....

For det første var dette en lykkeønskning til Mirabella og ikke et forslag til en debatt. Det er bare MIN mening.

For det andre : Jeg kan ikke dy meg likevel,- må bare svare deg.

Jeg synes ikke Mirabella gjør seg like dårlig. Hun har tydeligvis lenge tatt ansvar både for seg selv og barnet sitt. Da det virker som om hun ikke har særlig gode bånd og utdanningsmuligheter og dessuten ikke trives + lever isolert, synes jeg heller faren bør være den som bør være storsinnet. Han hadde en jobb, men han sluttet! Og slipper da å betale det bidraget han gjorde. Han får dessuten hjelp både økonomisk og ellers av sine foreldre. Det får tydeligvis ikke Mirabella. Hun sa i et tidligere innlegg at en venn av henne sa at hun var så mye hjemme. Ikke rart det da, så mye som hun måtte ta hensyn til. JEG synes det virker som om hun har vært isolert og uten muligheter til å realisere seg selv,- da er det lett å stagnere i en liten bygd.

Jeg tror heller ikke hun har valgt dette fordi hun er furten pga redusert barnebidrag. Herregud,- det er da absolutt dyrere å flytte til Oslo ? Så synes ikke dette stemmer helt. Mirabella har tydelig gitt uttrykk for mistrivsel og det høres ikke ut som en ønskesituasjon å bli igjen i bygda.

Og hvordan vet du at denne bygda er langt fra Oslo ? Synes ikke det er egoistisk i det hele tatt. Skal man bare sitte å bli isolert da ? Når barnefaren slapper av og lar sine foreldre gjøre alt, har sluttet i jobben, får redusert barnebidraget, osv.... Og moren sitter mye hjemme, og sannsynlig ønsker seg vekk til et annet sted.

Står det noe sted at han sluttet i jobben for å få mer tid med barnet ? Isåfall,- gjerne vis meg det. Har i såfall ikke fått med meg det. Det er jo i såfall utrolig rart at en far / mor / omsorgsperson slutter i en greit betalt jobb for å se mer til sitt barn ?????? Ikke så mange som gjør det, med mindre barnet er et spedbarn. Virker jo som barnefaren bare går rundt og surrer ! ? ! ?

Synes heller ikke du bør uttale deg mht hvordan det blir etter at hun flytter til Oslo. Du vet da ikke hvor langt unna bygda de flytter ? Du tenker vel ikke på at det sannsynlig ikke bare er faren som kan reise for å møte barnet ? Mulig barnet kan reise alene om en stund eller at moren er med ? Du vet da ikke om kontakten til faren vil stoppe av den grunn ?

Synes du spekulerer litt vel mye nå......

Til Mirabella :

Beklager at dette har blitt en diskusjon om deg på denne måten. Jeg skal gjerne slette dette innlegget hvis det ikke føles greit for deg. Har jo tross alt nå snakket som om jeg kjenner deg og kjenner til situasjonen din. Men har bare snakket ut i fra det jeg har hørt og fått inntrykk av,- og for å roe ned Tule. Virker som om hun har misforstått litt her.

Beklager at jeg blir litt revet med her,- men føler med deg og andre i slike situasjoner og vet at intensjoner fort kan misforstås.

Klem, Diva :D

[Gjest Anonymous]

Hei

det er mulig jeg var litt krass, men det jeg mente var at hun i et annet inlegg sa at hun ville gi dette en sjanse da syns jeg det er ufint og snu om bare fordi han får redusert bidraget, vis hun har delt omsorg skal hun vel ikke har rett til bidrag i det hele tatt, en annen ting vis hun har omsorgen er det vel ikke så feil at farren får litt støtte hun får vel da mye støtteordninger fra staten, jeg reagerer på at dere her inne ser saken bare frra en side, man skal tenke på barnet også, jeg blir kvalm av dette med realisere seg selv hele tiden, man bør tenke på barnets mulighet til kontakt vis de har delt omsorg som hun mener så har vel faren han en del og vis hun sitter inne da så er det vel fordi hun studerer eget valg, det må også vere bedre for barn og vokse opp på landet en byen, jeg reagerte også på at du syns det er trist med folks om ofrer seg for barna jeg syns det er en fin ting det er greit og realisere seg men ikke på bekostning av barna.

Hilsen

[Gjest Diva]

Hei du.

Jeg mente da ikke at hun skulle drite i ungen og bare tenke på seg selv ?

Det har jeg aldri sagt. Det er vel få som kan tenke på å gjøre noe sånt ?

Det jeg mente var at hun ikke måtte glemme seg selv i streben etter å gjøre andre (inkl. barnefaren) til lags og bo i den bygda fordi de andre ville hun skulle være der. For at faren skulle slippe å lette på ræva for å besøke ungen, osv....At hun skulle forkaste alt og ikke ha noe annet liv enn sitt barn når det er faren som har all støtte og goder i denne saken, synes jeg er hårreisende!

I Mirabellas situasjon, synes jeg ikke det ene utelukker det andre. Realisere seg selv og gjøre ting man har lyst til, kan fint kombineres med barn. Jeg er selv skilsmissebarn og har bodd hos mamma og hos pappa. DE har i allefall ikke lidd noen stooor nød, selv om det har vært hardt til tider. Men hvem må da ikke slite litt ?

Barn kan vel så bra vokse opp i byer som på landet. Det kommer bare an på levekår, miljø og oppdragelse. Alt i Oslo er ikke skummelt vettu

Og hvis Mirabella kom til å bli boende i bygda mot sin vilje og fortsatt lide for dette, tror jeg barnet ville ta mer skade av dette enn å flytte til byen.

Som jeg tidligere har nevnt,- men jeg skal si det igjen, : Det er ikke sikkert Oslo er så langt unna og jeg tror ikke dette er en egotripp fra morens side. Jeg tror rett og slett hun mistrives i denne situasjonen og vil prøve å gjøre noe med det. Tror som sagt ikke at hun vil bryte kontakten mellom barnet og faren heller. Såvidt jeg ser av innleggene å dømme.

Som sagt så ser jeg ikke grunn til kritikk til henne, men det er nå mine tanker. Har du gjest, tenkt på de punktene jeg nevnte i forrige innlegg ?

Nåja. Jeg tror jeg har fått fram mine synspunkter og lar saken hvile her.

Diva :D

[Mirabella]

Takk for støtten Diva (og dere andre)!

Ofte er det lettere å ta til seg kritikk enn støtte vet du....

Mirabella