Donor av kroppsdeler

[Wonders]

Er du donor av noe(no cute ideas here guys...jokk jokk)???

Kjenner du noen som er (frivillig) donor av noe slag?

Eller som vil donere bort noe når de har forlatt sin jordiske kropp?

Vet bestemor ønsket dette når hun døde, alt ble brukt til forskning, onkel er jo kreft-forsker. Allikevel synes jeg hun var modig som tok valget.

Vet ikke helt hva jeg kan hjelpe noen i nød med, som jeg ikke trenger...som.... blod, nyre...mens jeg lever da selfølgelig!

Noen som har tatt steget?

Endret 3. august 2006 av M.P

[Gjest gjest1]

Om jeg hadde giddet å bry meg med det, så hadde jeg kanskje gjort det selv.

I mean, du dør, kroppen kan ikke gjøres noe med, og vel, det vil jo da gå til en god sak!

[Wonders]

:icon_smile: Forstår, men om noen i din familie trengte nyra di lissom....

[Gjest gjest1]

hm.. det er jo en anna vri.

Men uten denne donoringen, så måtte jo dette vært avtalt på forhånd uansett, fordi nyren må jo tas hånd om ganske raskt etter død..

Kanskje familiemedlemmet kan få førsteretten på det om det allerede er inngått donering!

Så da er man jo like langt og resten kan gå til forskning

[Gjest Gjest]

Viktig at dersom du ønsker å være doner etter din død at du informerer dine nermeste pårørende om dette, er de som må tas beslitningen når du er død. Det finnes ikke noe register man kan registrere seg i som donor så her er det viktig å informere sine nermeste.

[Wonders]

jepp, i testamentet da? må det ikke skje ganske lynraskt?

Merkelig at det ikke er noe register...Det er det da i andre land...

[barkebille]

Jeg går rundt med kort for organdonasjon i lommeboka og har informert mine pårørende.

[Gjest Gjesta]

Jeg er beinmargsdonor allerede, men har sagt til familien at legene kan ta hva de vil av kroppen min når jeg dør. Jeg skal jo brennes likevel så det er da ingenting å ta vare på De må gjerne bruke kroppen min til forskning (men helst ikke som lik til studenter, orker ikke tanken på å bli kuttet i gjentatte ganger). Jeg har donorkort og familien er informert.

Om noen jeg er glad i trenger ei nyre eller noe annet jeg kan gi bort så stiller jeg selvfølgelig opp!

Endret 3. august 2006 av Vampyra

[brumma*]

Jeg går rundt med kort for organdonasjon i lommeboka og har informert mine pårørende.

←

Jeg og.

Man bør snakke med pårørende før man dør, ikke ved å skrive det i testamentet eller lignende.

Har ingen problemer med å være organdonor. Man har jo ikke bruk for indre organer når man er død, og man har mulighet til å redde flere mennesker.

Kunne godt tenkt meg å være benmargsdonor (og blodgiver) nå, mens jeg er i levende live, men jeg får ikke lov (på grunn av strenge regler). Oppfordrer alle som kan til å melde seg!

[Gjest Skya]

Om noen i min familie nå skulle fått bruk for ei nyre, og jeg hadde vært et alternativ så tror jeg nok jeg hadde stilt opp ja. Hva gjør man ikke for dem man er glad i?

Jeg går også med donorkort, og er villig til å la dem bruke det dem måtte trenge etter min død.

[Gjest Gjest]

Selv om man informerer sine pårørende, så er det dem som skal ta den endelige beslutningen. De kan altså godt finne på å si nei.

[Gjest Cosmic Girl]

Jeg har donorkort i lommeboken, og har på kortet skrevet på 2 av min nærmeste familie som kontaktpersoner. Jeg har begge pratet med dem om dette, og de synes det er en fin ting å gjøre. Er ikke så redd for at de skal si nei; går utifra at de vil respektere mitt ønske.

Men jeg har litt problemer med at kroppen min eventuelt kan brukes til forskning; det vil jeg ikke. Ta gjerne organene mine og putt de inn i andre, men ikke kutt meg opp og vis meg fram og gjør tester. Det vil jeg ikke..

[Gjest gjest1]

Jeg har donorkort, men tror ikke mye kan brukes Har fått en del til hjertet fra en donor og er veldig glad for det. Tror dog jeg eksluderes fra å være donor pga. det + medisiner

Det aller viktigste dersom en ønsker å donere organer etter sin død er å informere sine nærmeste. Det er de som blir spurt dersom du ligger hjernedød på et av landets donorsykehus

[Gjest gjest1]

Jeg stiller gjerne opp som donor. Har ikke orndet meg kort enda, men familien vet at jeg ønsker å donere bort de forskjellige organene når jeg dør.

Lever jeg og en jeg kjenner trenger en donor og jeg kan brukes, så legger jeg meg under kniven uten å blunke.

[Gjest Sativa]

Jeg kan gjerne donere bort ting som andre trenger som jeg har nok av. Står ikke i noe register, fordi jeg pr i dag bruker medisiner som gjør at jeg verken kan gi blod, eller gu bort oeganer. Altså... jeg kan gjerne gi bort, men det kan ikke brukes..... sånn, ble det forståeig?

Kan ta så mye de kan bære med seg når jeg dør også, er ikke noe å samle på da sikkert.

[Gjest Gjesta]

Men dersom man ønsker at kroppen skal kunne brukes til forskning når man dør, er det noen liste eller noe å skrive seg opp på da eller er det fortsatt bare nødvendig å informere de nærmeste?

[Gjest Gjest]

Har en artikkel om det ett eller annet sted, men finner den ikke nå. Du kan ta kontakt, men husker ikke hvor, og det er fremdeles pårørende som får det siste ordet. Selv vil jeg gjerne gi bort organer til forskning, men om jeg gir hele kroppen kommer litt an på hvor gammel jeg er når jeg dør, om jeg har barn osv. Har selv mistet en mor, og det er godt å ha en grav å gå til. Det får du ikke om du donerer hele kroppen. Dvs. det vil ta noen år, og siden begravelsen er en viktig del av sorgprosessen vil jeg ikke donere hele kroppen om jeg skulle gå bort "før tiden". Hjerne, og annen "fyllmasse" må de gjerne legge på sprit først.

Som sagt har jeg mistet min mor -alt for ung. Det ble tidlig tatt beslutning om organdonasjon, og midt i all sorgen var det rørende å se takknemligheten hos legene og sykepleierene. Det var vondt å miste mamma, men det var samtidig fint å tenke på at det satt andre familier og gledet seg over at den de hadde like kjær som vi hadde mamma, nå endelig skulle få livet tilbake. (Vi vet jo at mennesker dør mens de venter på donor). Det at vi valgte organdonasjon var, og er fremdeles, en stor trøst for meg.

Går selv med donorkort, har sendt brosjyre om organdonasjon til familien og har snakket med alle som evt kan være den som må ta avgjørelsen slik at de vet hva mitt ønske er.

Anbefaler en kikk på www.organdonasjon.no

Om noen skulle trenge en nyre eller andre reservedeler fra min kropp i dag, ville jeg selvsagt stille opp på direkte spørsmål. Har litt sprøyteskrekk, så jeg har ikke meldt meg selv ennå. Foreløpig jobber jeg med å mote meg opp til å gi blod.

[Gjest Gjest]

Som sagt har jeg mistet min mor -alt for ung. Det ble tidlig tatt beslutning om organdonasjon, og midt i all sorgen var det rørende å se takknemligheten hos legene og sykepleierene. Det var vondt å miste mamma, men det var samtidig fint å tenke på at det satt andre familier og gledet seg over at den de hadde like kjær som vi hadde mamma, nå endelig skulle få livet tilbake. (Vi vet jo at mennesker dør mens de venter på donor). Det at vi valgte organdonasjon var, og er fremdeles, en stor trøst for meg.

←

Trist å høre at du har mistet moren din ung, men det er veldig godt å høre at dere valgte å donere organene hennes. Har selv en far som står på venteliste for organdonasjon og vet at han kan få et helt nytt liv om han får det. Ikke bare hjelper det han, men også oss i rundt ham som idag bekymrer oss mye og se at en mann som skulle vært sprek og aktiv istedenfor ikke får gjort 1/3 av det han har lyst til.

[Gjest Virvel]

Jeg er blodgiver, registrert benmargsdonor, og har informert familien om at jeg ønsker å gi bort alle organer som kan brukes hvis jeg dør på en måte som gjør meg til en aktuell donor.

[Gjest loren]

Jeg skal uansett kremeres, la dem bruke det som brukes kan!

Har informert sambo og mamman og pappan min