Abort

[Amber]

Er det det...?

[Gjest Anniken]

Jeg ville hatt termin i disse dager, og tenker mye på det ja.. Selv om jeg var fast bestemt på å ta abort, og ikke angrer, er det vondt og trist å tenke på fremdeles. Særlig nå for tida, tenk så fullstendig annerledes livet mitt kunne vært nå.

Likevel synes jeg at jeg reagerte merkelig lite i etterkant. Delvis tror jeg det er fordi jeg fikk utløp for absolutt alt av tanker og følelser i tida før aborten (med samboeren min) og ikke har noe "nytt", tanker eller følelser, som jeg må kjenne på og ta stilling til, på en måte. Jeg tror det også er fordi det å ta abort til syvende og sist var riktig for meg.

Jeg var på en måte forberedt på å ha vondt av dette for alltid, men det verste er den dårlige samvittigheten jeg føler for sambo, for at jeg har utsatt ham for dette. Jeg tror nok at han ikke hadde ønsket å ta abort om jeg hadde følt annerledes rundt graviditeten, altså ble det meg som avgjorde det. Han var selvfølgelig enig, støttet meg i beslutningen. Men jeg kommer ikke fra tanken på at han faktisk ble glad da han hørte om graviditeten, og ikke fortvila som meg. Akkurat dette kommer jeg ikke over.

[Amber]

Huff ja.. jeg vet jo og at det var riktig valg.. men det gjør det ikke lettere på noen måte. Jeg føler anger, men det er jo lett å tenke sånn i ettertid da.

En stund til min "termin" kommer, men gruer meg veldig til den tiden.. jeg fikk vite dato.

Tiden rett før var jo værst, rett etterpå gikk det ganske greit egentlig.. men i ettertid kommer angeren og de vonde følelsene.. også for han jeg føler fikk meg til å gjøre det..

Tror aldri jeg kommer over det.. og merker jeg har SÅ lyst på barn...