Niraks dagbok

[Nirak]

Heisann!

Ja, så er jeg her igjen. Om en snau time er det to år siden svigersønnen vår døde. Alle sier at tiden leger alle sår, men jeg vet ikke om det er sant. Synes det er like trist og urettferdig fortsatt.

I dag har det vært en spesiell dag. Etter noen urolige netter,sov jeg ganske bra siste natt. Men idet jeg våkner, er tankene der. Hva jeg tenker? Tror ikke jeg klarer å sette ord på det. Men jeg tenker jo på hvordan datteren vår har det og hvordan jeg skal gjøre det best for henne og den lille gutten hennes. Og egentlig har jeg vel ikke gjort noe spesielt for dem. Bare vært den jeg er.

Mannen min var tidlig på kirkegården og måkte vekk all snøen som plutselig kom. Etterpå har han vært sammen med barnebarnet vårt. Veldig stas med bestefar - og bestefar er så flink og tålmodig med den lille gutten vår. Mormor duger ikke når "beste" er tilstede, men men...

Ellers har vi vært sammen i dag og spist god middag. Snakket litt om han som er borte og tenkt mye på han. I tillegg hadde TVNorge konsert med Katie Melua i kveld og det setter mine følelser i sving.

I morgen er det en ny dag. Ingen vet hva den vil bringe. Nå skal jeg krype inn til mannen min og håpe på en god natt søvn.

[Nirak]

Hei igjen!

Nå er det veldig lenge siden sist. Dager kommer og dager går og den lille gutten vår er blitt en stor gutt på over 2 år.

Så skjer det ting og da er det godt å skrive litt her igjen.

Vi har hatt en lang og deilig ferie, mye sammen med lille vennen og hans mamma. På slutten av ferien fikk lille vennen litt problemer med et kne. Etter hvert fikk han henvisning til sykehus. De har tatt masse prøver og forsåvidt stilt en diagnose. Han skal videre til spesialsykehus. Når det blir og når vi får svar på prøvene, vet vi ikke sikkert. Det antydes 1-3 uker!! Syns det er så vanskelig med sykehus: Ingen kan si noe sikkert og så er det så mye venting!!

Det er tøft å være mamma nå og det er tøft å være mormor. Har så vondt av lille vennen som hinker omkring (virker ikke som han har smerter heldigvis). Men har enda mer vondt av mammaen hans. Syns virkelig at hun kunne ha sluppet dette her.

Håper at tiden fram til svar går fort og at det blir et "godt" svar.

[Nirak]

Hei igjen!

Vi venter og vi venter! Nå er det frustrert mormor som skriver!!! Ja, jeg vet at det mangler to dager på tre uker og jeg vet at alt tar tid (med noen unntak) på norske sykehus.

Men sånn jeg har forstått det, er det her snakk om å få beskjed om en oppsatt time for å komme inn på sykehus til nye undersøkelser. Kan det være nødvendig å bruke så lang tid på dette? Og hvor lang tid må han så vente ettter å ha fått en time?

Han har ikke blitt noe bedre, han har problemer med å gå etter å ha vært i ro en stund. Han klager heldigvis ikke. men er jo hemmet av dette her.

Jeg håper så inderlig at han må få noe hjelp snart.

En fin høstdag ønskes alle!

[Daria]

Sjelden dame å se. Så kjedelig med kneet til lillegutt, får håpe det er noe som er greit å gjøre noe med. Og tiden går aldri så langsomt som når man venter på svar...

[Nirak]

Hei igjen!

Ja, det er ikke ofte jeg skriver her nei. Men jeg leser mye her inne. Jeg har i mange måneder vært nede i en følelsesmessig mørk dal og da blir det så mye negativt inne i mitt hode.

Man skulle nok være flinkere til å komme fram med det, men ikke så lett det, synes jeg.

Diagnosen til lille vennen er så langt alvorlig nok. Derfor er det så viktig å komme videre mht medisiner. behandling m.m.

Forøvrig er det veldig hyggelig at noen husker meg, da!!

[Gjest Livia]

Hei Nirak!

Det er hyggelig å høre fra deg igjen, selv om det du forteller langt fra er hyggelig. Urettferdig synes jeg det er! Håper dere får rask hjelp, noe jeg forsåvidt synes burde vært en selvfølge.

Min erfaring er at det gjør godt å skrive av seg mørke daler. Det er veldig rart hvordan det å sette ord på ting kan hjelpe. Du burde prøve! Det hjalp i hvert fall meg den gangen jeg oppdaget kg. Nå er jeg her bare av gammel vane. Det er dessuten blitt en hyggelig vane, mest fordi det er så mange flotte mennesker her inne!

[Nirak]

Hei Daria og Livia!

Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger - det hjelper det også! For meg er det blitt et problem å sette ord på følelsene mine, men jeg skal jobbe med saken!

Vil jo også si at det er positive ting i livet mitt. Begynne med det kanskje.. Jeg har en veldig snill mann - vi har vært gift i godt over 30 år - ikke dårlig det, vel? Han gjør alt han kan for at jeg skal ha det bra, men han takler det veldig dårlig hvis humøret mitt er på bunn, så jeg får ikke tatt ut alt hjemme. Men, men... Sammen har vi to fine jenter, den ene er jo mammaen til den lille vennen vår. Jeg henta han tidlig i barnehagen i dag og vi har hatt en fin ettermiddag sammen. Beinet hans var ikke noe bedre, men det var heller ikke venta.

Forøvrig har det vært en spesiell dag i dag: I natt døde oldemoren til lille vennen, bestemoren til svigersønnen vår. Og det på 2 1/2 års dagen for svigersønnens død - spesielt. Men hun hadde levd et langt og sikkert innholdsrikt liv, hun ble 95 år. Jeg har vært en tur på kirkegården i dag og sendte noen tanker avgårde.... vet ikke helt hvor...

Min pappa har kommet hjem fra sykehuset i dag. Har vært innlagt for undersøkelse av diverse kroppsdeler. Ser ut som det går bra denne gangen også.

I morgen er det jobb igjen. Gleder meg IKKE. Har vært noe sykmeldt et halvt års tid og sjefen er ikke veldig fornøyd tror jeg. Jeg møter ikke mye velvilje og forståelse der.

Dette ble mange ord satt i et rotete system. Men det er en start, kanskje...

God natt til alle som titter innom!

Klem fra meg

[Gjest Livia]

Jeg synes det var en god start!

Hvordan gikk det på jobben i går? Sjefer uten empati burde vært fjernet, hva har de å tape på litt medmenneskelighet?

[Nirak]

Hei igjen (ikke lenge siden sist nå - flink?)!

Hvordan det gikk i går? Tja.., hva skal jeg si... Sjefen hilste og jeg følte at han prøvde å nærme seg litt. Mye av grunnen tror jeg var at det var avtalt møte hos NAV i går. Blir jo innkalt dit etter 6 mnd. sykemelding for å diskutere framtida. Han var nok redd for at jeg skulle fortelle mye der, men som den pingla jeg er noen ganger, valgte jeg å ikke si noe negativt.

I den siste tiden har jeg brukt så mye energi på tankevirksomhet rundt jobben og blitt skikkelig lei, så nå har jeg bestemt meg for å gi litt f...... Jeg skal gå på jobb, gjøre det som skal gjøres og gi blaffen i det som irriterer meg. Vi er flere som tenker sånn på jobben.

Jeg skal prøve å bruke mer tid på familie, fortrinnsvis lille gutten vår. Fortsatt ikke hørt noe! Mammaen hans har ringt utallige ganger til riksen i dag uten å få et klart svar - frustrasjonen stiger!!!!! Kan det være så vanskelig????

I morgen er det bisettelse for oldemor. Ser ikke fram til det, men det er jo naturlig at gamle mennesker dør..... Lille gutten vår har forsatt fire oldeforeldre i live, men ingen pappa. Veldig spesielt det....

Til slutt dagens "gladnyhet": Enga slo Odd og er klar for cupfinale. Der skulle jeg gjerne vært!!!

[Gjest Livia]

Når det gjelder din holdning til jobben, er jeg helt enig. Noen ganger koster det for mye å ta opp kampen. Dessuten er familie for viktig til at man skal ofre helsa for en arbeidsplass!

Kan du ikke få tak i cupfinalebilletter? Kanskje det hadde gjort deg godt?

Dat er jo naturlig at gamle folk dør, men det er trist allikevel. Jeg sørger fortsatt over mine gamle besteforeldre, men allikevel kan jeg tenke på dem med glede. Annerledes med de man mister tidlig, da mister man en del av fremtiden sin samtidig. Og det føles så inderlig urettferdig.

Håper dere snart får riksen i tale!

[Nirak]

Heisann!

Ja, da har vi akkurat kommet hjem fra sykehuset etter å ha besøkt lillle vennen vår og mammaen hans. De ble lagt inn i går. Plutselig gikk det veldig fort! Men det ble noen telefonsamtaler først!! Men nå er det endelig i gang.

Vi har jo hele tiden hatt dette grusomme kreftspøkelset hengende over oss, selv om diagnosen fra første sykehuset var en annen. Og det stemte "heldigvis"... I dag har de tappet væske ut av et kne og satt kortisonsprøyte i angrepne områder. Fremtiden vil vise hva som skjer videre.

Så i kveld er vi jo glade for at det ble som det ble, men samtidig har jeg problemer med å takle at de skulle få dette å stri med. Synes det er fryktelig urettferdig at dette skulle ramme dem. Men som mammaen sa: "Det kunne vært så mye verre". Ja, det kunne det, men,men...

Jeg og bestefar lover å stille opp så godt vi kan, selv om jeg var veldig langt nede i går. Orket ikke å dra på sykehuset og hadde verdens dårligste samvittighet. Mannen min sier at jeg skal slutte å tenke sånn, men det er ikke så lett, det.

I morgen er det kino og god mat med to venninner - det gleder jeg meg til!!!

[Gjest Livia]

Så godt å høre at det tross alt var en diagnose som er til å hanskes med, hvis det er som jeg tror. Jeg har selv et barn med et vondt kne, og vi venter på utredning. Det tar tid, vi har fått en diagnose, men man frykter ofte det verste før den kommer. Særlig når man har erfart det verste. Her er det også smerter og ting som ikke kan gjøres, men det er til å leve med. Det går over med llitt hjelp!

Jeg er sikker på at dere klarer å hanskes med denne situasjonen, men forstår godt at det føles urettferdig. Lykke til

[Nirak]

Heisann!

Tusen takk, Livia! Ja, vi skal klare oss gjennom dette også!! Håper at det går bra med barnet ditt og at hun/han får den hjelp som trengs - og det fort!!

Lille gutten vår er utskrevet fra sykehuset og har begynt i barnehagen igjen. Så må vi bare vente og se hva framtiden bringer. Oppfølgingen virker veldig bra. Så med riktig behandling og medisinering ber jeg en stille bønn om at plagene blir små for han.

Nå kan vi ihvertfall legge kreftspøkelset vekk og måtte det aldri komme tilbake. Syns det har vært en veldig tung tid. Det er så spesielt med sykehus og sykepleiere. Man kan stille direkte spørsmål, men får ikke klare svar tilbake. Akkurat det skjedde i dette tilfellet. Jeg vet at de ikke har lov til å svare - bare henvise til legen. Og når legen heller ikke kommer med et klart svar, blir det vanskelig. Men nå er diagnosen stillt, så da skal jeg ikke mase mer om det!

Nå må jeg jobbe med meg selv og prøve å komme over bitterheten at han har fått denne sykdommen. Synes "urettferdig" er et dårlig ord, men i dette tilfellet er det veldig passende. Men gutten vår er i veldig godt humør, så han er skikkelig gledesspreder!

Ute høljer regnet ned. Det er skikkelig høst!! Tid for å ta fram en bok og krype til køys!

God natt!!

[Nirak]

Heisann!

Søndag kveld og jeg er hjemme igjen etter en koselig hyttetur med mannen min. For et vær det har vært i helga! I dag ble det kaffekos i bare t-skjorta - ikke dårlig det i siste halvdel av oktober. Etter nok en slitsom arbeidsuke var det godt å slappe av på hytta. Vi har sett TV, sovet mye og jeg har lest en veldig gripende bok: BRENT LEVENDE. Kan anbefales på det sterkeste. En bok til ettertanke.....

På hjemveien stakk vi innom lille vennen vår og han var i så fin form. Gikk så fint som bare det. Jeg blir så glad når han har det bra. Han var ikke i "kosehumør" i kveld, men vi fikk da sett han. Koser får vi nok en annen gang!

I morgen er det jobb igjen. Fortsatt er jeg 50% sykmeldt, men ser litt lysere på det også nå. Jeg har nemlig begynt å trene. Condis Stovner er stedet for meg nå. Skal prøve å bli et nytt og lettere menneske - har aldri vært så tung som nå!! Huff a meg - hvor skal dette ende?

I morgen spiller Vålerenga mot Lillestrøm. Gjett hva jeg håper på?

God Natt!!!

[Nirak]

Heisann!

Jippi!!!! Enga slo Lillestrøm 3-1!!! Helt perfekt, spør du meg! Fikk ikke sett kampen p.g.a. møte på jobben, men, men, nå er plassen i øverste divisjon sikra. Det er det viktigste!!!

Har hatt fri i dag i et nydelig høstvær. Etter fysikalsk behandling dro jeg en tur til den lille vennen vår. Han er syk. Kasta opp i natt og høy feber - over 40 nå i kveld. Da blir mormor litt bekymra - jeg vet at det er helt normalt at barnehagebarn er syke, men likevel....

Da jeg dro hjem, så jeg en liten hånd over verandakanten som vinka og en stemme som sa: Kjør forsiktig! Lille go`ingen vår. Er så utrolig glad i deg! Nå må du forte deg å bli frisk igjen.

God natt til alle!!

[Nirak]

Heisann!

Her sitter jeg i kveld og tenker 32 år tilbake i tid. Den gang hadde jeg på denne tid av døgnet gått en lang tur på Kampen i Oslo. Vi bodde på Vålerenga og venta på vårt første barn. Termin var passert - derfor en lang tur. Etterpå løp jeg trappa opp til 3.etasje og utpå natta var det i gang! Vi hadde ikke telefon, så det var å traske til nærmeste telefonkiosk for å ringe til Aker Sykehus.

Etter en lang og vanskelig fødsel, lå ei nydelig jente i armene mine, mens pappaen satt ved siden av. Han bulka forøvrig tre ganger mens vi lå på klinikken. Det koster å bli pappa også.

Kjenner ennå følelsen av å komme hjem med et velskapt barn. Helt utrolig!! Husker vi satte på en LP (!!!) med ABBA. Så lykkelige vi var!

Ja, i morgen er du 32 år, kjære jenta vår! Vi feirer med lasagne og favorittkaka di inne hos tante. Håper og tror det blir en hyggelig kveld!

Livet har gitt og livet har tatt, men du er fortsatt like vakker.

GRATULERER MED DAGEN I MORGEN fra mammaen din.

[Nirak]

Hei!

Som tiden flyr!! Oktober 2008, det er lenge siden... Hadde vel egentlig tenkt å avslutte denne dagboka, men kanskje noen sender oss noen tanker og lurer på hvordan det går?

På jobben går det litt greiere. Div. personer har sluttet og jeg har overtatt som leder på min avdeling. Til tider er det ganske slitsomt - ikke minst av den grunn at jeg er vel den som roper høyest når ting ikke går som det skal. Nå sitter jeg i glasshus og venter på stein i hodet, men så langt har jeg unngått det.

Når det gjelder den lille gutten vår, har han hatt en vinter med mye sykdom, forkjølelse, feber, omgangssyke, men også gode perioder. Vi har vært så heldige å få passe mye på han, senest overnatting til 22.mars. Når han våkner denne morgenen, sier han: jeg kommer ikke ut av senga. Så er vi i gang igjen. Mammaen hans hadde hatt en mistanke noen få dager, men håpet at det skulle gå over. Nå er kneet mye stivere igjen og nok en gang venter han på innleggelse. Har fått antydet en dato like etter påske.

Hadde virkelig håpet at det ikke skulle gå sånn. På 3års dagen for pappaens død. Har ikke ord for hva jeg føler. Lurer veldig på hva som vil skje. Forøvrig er han en utrolig god gutt. Har veldig godt språk og derfor er det ekstra tøft når han nå kan sette ord på hva han tenker og føler i forbindelse med sykdommen sin.

Jeg ber en stille bønn om at han må få hjelp så han ikke får så mye vondt framover!

[Nirak]

Hei igjen!

Nå skulle jeg selvfølgelig sett TV - fotballkamp Enga-Brann! Men det ble altfor spennende for meg, stillingen er 1-1 ved pause. Og tankene mine flyr i kveld. I morgen skal lille gutten vår igjen inn på sykehus. Hva som skjer da, vet vi ikke sikkert. Frykter full narkose, tapping m.m. Men de vet jo hva de gjør.

Skulle så gjerne sett han i helga og gitt han en kos, men det ble ikke sånn... Hadde kjøpt inn til hjemmelaget pizza, han er så glad i å hjelpe til, men vi får ta det en annen gang. Jeg er så utrolig spent på morgendagen. Ikke lett å sove i natt tror jeg.

En annen ting som opptar tankene mine for tiden er utbygginga av E6 og Dovrebanen. Vi har jo en liten hytte som brukes mest til rekreasjon. Nå mister vi nok den. Nye Dovrebanen kommer til å gå rett gjennom hytta. Veldig trist, men det er jo "bare" en hytte.

Viktigst for meg er at familien har det bra og spesielt lille gutten vår.

LYKKE TIL I MORGEN, LILLE VENN!

[Nirak]

Bare kort innpå, hvis noen skulle lure, så ble det 1-1 i fotballkampen!

Filler`n og, men vi kommer tilbake i neste kamp (håper jeg, men tror det vel ikke)!

[Daria]

Stakkes lillegutt og mammaen hans som må gjennom så mye. Krysser fingere for at alt går bra.