Problem med å kontrollere tårer

[Gjest Anonym nå]

Jeg er nok litt sentimental av meg og har ofte problemer med å la være å gråte selv om jeg helst ikke vil, f.eks. begynte jeg å stortute da de hadde avskjeds"fest" for meg på den forrige jobben. Begravelser er det verste av alt, da sitter jeg og sipper fra begynnelse til slutt, selv om det ikke er folk jeg var spesielt glad i. Jeg synes dette er rett og slett flaut, for det ser ut som jeg tar veldig på vei. Inni meg er jeg ikke nødvendigvis så lei meg, men det er noe med stemningen og det hele. Det samme skjer til en viss grad når jeg ser triste filmer.

På mandag skal jeg i begravelse til moren til en venninne av meg, og vet at tårene kommer til å renne hele tiden. Det hjelper jo heller ikke at jeg er gravid og ekstra hormonell for tiden.

Er det noen som har noe råd mot dette? Finnes det metoder eller knep for å holde tårene tilbake i situasjoner hvor man helst vil holde maska?

[Gjest Gjest]

Jeg har selv vært i en begravelse for en person jeg egentlig ikke kjente så godt og som det egentlig ikke var naturlig å gråte så mye for. Jeg ble nødt til å sitte og tenke på noe annet og hyggeligere hele tiden for å unngå å gråte. (Jeg var der for å ved behov ta meg av et barn). Det er dessverre det eneste rådet jeg har..., men det virket for meg.

[Gjest Gjest]

Tror det er ganske naturlig å være sånn.. Jeg har bare vært i begravelser til nære personer, og har hulkegrått i to av de.. ene gangen så jeg presten kikka på meg, jeg så henne ikke, øya var helt tette av tårer, måtte bare blunke blunke å blunke.. Så sikkert ut som jeg kollapsa hvert øyeblikk..

JEg hadde en jobb på et sykehjem en gang, og måtte stille opp som ansatt da familien til en som var død skulle se han i kapellet.

Vi var to stykker som sto der, og det var det verste jeg har vært med på.

Jeg MÅTTE oppføre meg profesjonell.. og jeg tenkte hele tiden på andre ting, og festet blikket mitt på noe.. nikket og klappet de pårørende på skuldra..

Men det er naturlig å gråte.. har også vært pårørende i en sånn situasjon hvor en ansatt sto å gråt.. vi tenkte ikke over det.. viste bare at hun synes det var leit og at hun brøy seg..

Du må bare prøve å tenke på andre ting, å ha noen oppgaver gjør det ofte lettere, for da blir du litt mer oppsatt på å gjøre de..

Jeg gråter også hvis jeg ser en trist film.. Venninna mi også..

Det er jo en naturlig ting, noen ganger blir jeg mint på ting som har skjedd i virkeligheten..

Ikke flaut å gråte