Provosert

[Far til 2]

Det HAR mye å si hvordan far har vært før bruddet, både mot barn og mor for hvordan samarbeidet blir.

←

På dette punktet er vi vel så uenige som vi kan få blitt.

Det er ingen stor hemmelighet at mange mødre mener at barselspermisjonen er forbeholdt mødrene og at den ene månden fedrene får i dag er urettferdig mye. Skal fars "fraværenhet" i denne perioden bli basis for samvær/omsorgsløsning ?

Og hvem skal bestemme hvordan far var før bruddet ? Er det mors påstand som skal legges til grunn ? Slik det blir fremstilt synes det som om mødre aldri kommer med en falsk påstand i kampens hete i tiden rundt bruddet.

Og er det mor som skal avgjøre at far er uegnet og hun eneste egnede omsorgspersonen ? Du tror ikke en slik avgjørelse blir tatt på et litt for subjektivt grunnlag ?

Jeg har til dags dato ikke sett en far, som IKKE stilte opp før bruddet, gjøre det etter på heller. Det som skjer er enten at farmor tar over mye av det praktiske med samværet, eller at far får seg ny dame som tar/får ansvaret (og gjerne overtar fars hat mot mor....), eller at mor fortsatt tilrettelegger slik at barna skal ha det bra når de er hos far.

←

Men har du sett en far som stiller opp 100% som faktisk får ta del i omsorgen etter et samlivsbrudd ? Det har ikke jeg. Omsorgsrollen er nemlig forbeholdt mor, og hennes enerådende rolle som egnet omsorgsforelder. Ikke enrådende fordi hun er bedre, men enerådende fordi hun er kvinne. Slik praksis er i Norge er det kvinnens ord som er lov. Far har riktignok lov å uttale seg, men kan ikke bli vente å bli tillagt vekt.

I alle andre sammenhenger i livet har dine handlinger konsekvens. Bortsett fra for fedre som ikke gidder..... Da heter det seg de må få en sjanse, mor skal ikke bestemme hvordan samværet skal være bla bla bla. Dersom en del arbeidstagere haddde oppført seg på samme vis i forhold til jobben sin, da hadde de neppe hatt den jobben lenge. Barn derimot, skal, i verste fall, påtvinges et samvær for enhver pris, med idiot-begrunnelser som at "han banket riktignok mor, men han er jo en god far"    (og den har jeg hørt brukt).

I motsetning til en del andre skjønner jeg faktisk argumentasjonen til trådstarter også, og at man kan bli både opprørt og lei seg.

←

Forskjellen er at i et forhold skal en være likeverdige og ikke ha en sjef slik som i arbeidslivet. At mor likevel tar denne sjefsrollen betyr ikke at hun alene er egnet til omsorg. Det betyr derimot at hun har utnevnt seg selv til dommer og bøddel mht barnets rett til samvær.

Og barn skal ikke påtvinges samvær. Men før en fratar barnet samvær må en finne ut om barnet ønsker dette. Denne undersøkelsen gjøres ikke i dag, og dermed blir det den ene forelderen som bestemmer på vegne av alle de andre som er involvert i samlivsbruddet.

Og når det gjelder vold kan dette aldri aksepteres. Men heller ikke av mødre. Undersøkelser i Danmark og Trondheim tilsier at kvinner bruker like mye ELLER MER vold enn det menn gjør. Det er imidlertid 2 klare forskjeller:

1. Mor utøver det meste av volden mot barnet og ikke partner (ihht dansk undersøkelse).

2. Volden mor bruker mot partner er ikke like "alvorlig" (dvs setter ikke merker på samme måte) som den volden menn bruker ihht undersøkelsen fra Trondheim.

Men ingen av de to overnevnte situasjonene gjør volden mer akseptabel.

[Annie]

Å joda. Som jeg skriver, er det nok av mødre også, som oppfører seg som idioter. Bare så synd at det alltid er de "slemme" mødrene, som blir fokusert på i medier og forum. De "slemme" fedrene er "fredet". Er det fordi vi "voksne" kvinner, alltid skal være så storsinnet, at vi finner oss i å bli tråkket på? Måtte bare får det ut!!!!!    

←

Denne kjente jeg igjen! Sliter med eksen som nå har funnet ut at han ikke har "råd" til å spleise på reisepenger for å se datteren vår. JEG kjører henne hver gang, og reglene sier at det skal deles likt. Etter å ha vært grei og ikke regulert kjøre"prisen" opp etterhvert som bensinen har blitt dyrere, klikka det totalt for han når jeg nå sa at jeg ville ha 12 kr literen i bensin for kjøring. Det blir totalt i vårt tilfelle kr 540 pr mnd, da vi bor 20 mil fra hverandre, pluss bompenger.

Det han fant ut da var at jeg kunne få kr 500 hvis han skulle ha henne. Noe som for meg er uaktuellt! Jeg har faktisk ikke råd til å sponse dem med kjøring for at han skal se henne. Dessverre. At de har råd til en BMW til mange hundre tusen og at de nå skal til syden uten barn, har visst ikke noe med dette å gjøre.....

Det ser ut som på kontoen at han har satt inn kr 500,-, altså det mangler 40 kroner. Ikke at de 40 kronene betyr så mye for meg, men prinsippet mitt er at: Har han og den nye samboeren råd til så dyr bil og sydenferie, ja da har de råd til å betale reisepenger for datteren vår også!

Er innmari lei av å skulle være den som føyer meg i et og alt, så jeg har nå bestemt meg for at skal jeg kjøre henne dit flere ganger skal pengene, kr 540,-, inn på min konto FØR avreise!

[Gjest Madam Felle]

Far til 2

Om begge er egnet, hvem skal da få hovedansvaret for barna? Mener du at de skal dele 50/50 på barna, sånn at begge foreldrene får like mye med barna å gjøre? Tenker en da først og fremst på barna, eller på foreldrene?

En annen ting, har ikke far vært tilstede for barna før bruddet, hvorfor skal mor tro at han vil være der for de etter bruddet? Hvem andre enn mor kan uttale seg om far har vært der eller ikke, for det er tross alt hun som har sett det til dagen.

Det er ikke dermed sagt at mor kan oppføre seg som hun vil, men det er klart en mor vil bli skeptisk til en far som ikke har vært der. Og da snakker ikke jeg om fødselspermisjonen som far får, men hverdagen. For det er en god del fedre som ikke er der for barna sine i hverdagen, og det har jeg sett mye av.

Har du noen aldersgrense for hvor gammel et barn skal være, for at en skla ta hensyn til hva barnet vil? Og vet barnet alltid hva som er best, når vi vet at barn er veldig lojale mot sine foreldre? Selv barn av alkoholikere ønsker å være med foreldrene, for de er lojale. Barn er også lett å påvirke, så den ene kan bruke all sin tid, til å snakke nedsettende om den andre uten at barnet forstår at det blir manipulert. Så hvem skal eventuelt spørre de ut, og hvor mye hensyn skal en ta til det barnet sier?

Det beste er om foreldrene kan samarbeide, men beklageligvis fungerer det ikke like lett i praksis. Noe som er utrolig dumt, siden det er barna det går ut over.

[Far til 2]

Far til 2

Om begge er egnet, hvem skal da få hovedansvaret for barna? Mener du at de skal dele 50/50 på barna, sånn at begge foreldrene får like mye med barna å gjøre? Tenker en da først og fremst på barna, eller på foreldrene?

←

Ja jeg mener at barna skal få MULIGHETEN til 50/50. Jeg vil at barn skal bli hørt (i den grad det er mulig å få noe fornuftig fra en 4 åring) og at flertallet skal bestemme.

Jeg tror at mange fortsatt kommer til å velge noe annet en felles omsorg, men utgangspunktet skal være likeverd mellom foreldrene. Det betyr felles omsorg der barnas mening er for små til å bli tillagt vekt, og at vi må komme bort fra "bordet fanger" løsningen som tilsier at en løsning er vanskelig å endre i etterkant av en samværsavtale.

En annen ting, har ikke far vært tilstede for barna før bruddet, hvorfor skal mor tro at han vil være der for de etter bruddet? Hvem andre enn mor kan uttale seg om far har vært der eller ikke, for det er tross alt hun som har sett det til dagen. 

←

Vi vet at det blir sagt og gjort mye i fasen hvor samlivsbruddet skjer. Dette gjelder i like stor grad kvinner som menn. Jeg ønsker derfor ikke at en mors påstand skal tillegges mer vekt enn en fars påstand. Om mor påstår at hun har vært alene om oppveksten. og far er uenig blir det "status quo".

Det er ikke dermed sagt at mor kan oppføre seg som hun vil, men det er klart en mor vil bli skeptisk til en far som ikke har vært der. Og da snakker ikke jeg om fødselspermisjonen som far får, men hverdagen. For det er en god del fedre som ikke er der for barna sine i hverdagen, og det har jeg sett mye av.

←

Det er riktig. Men det er ikke ensbetydende med at far er uegnet til omsorg. Om barnet ønsker å se far mer samtidig med at far ønsker å delta sterkere, kan jeg ikke se noen grunn til å nekte disse det.

Har du noen aldersgrense for hvor gammel et barn skal være, for at en skla ta hensyn til hva barnet vil? Og vet barnet alltid hva som er best, når vi vet at barn er veldig lojale mot sine foreldre? Selv barn av alkoholikere ønsker å være med foreldrene, for de er lojale. Barn er også lett å påvirke, så den ene kan bruke all sin tid, til å snakke nedsettende om den andre uten at barnet forstår at det blir manipulert. Så hvem skal eventuelt spørre de ut, og hvor mye hensyn skal  en ta til det barnet sier?

←

Nei jeg har ingen aldersgrense (4 år som nevnt ovenfor var en "spøk"). I dag kan barn høres fra de er 7 år, og jeg mener vi fortsatt kan operere med en slik alder. Av praktiske hensyn kunne det vært 5 år (skolestart) men dette er ikke et gjennomntenkt forslag fra min side.

Om det er alkoholisme med i underlaget mener jeg foreldrene i ikke er like godt egnet i utgangspunktet. Denne typen sykdommer kan bekreftes av spesialister, på samme måte som andre sykdommer som kan ha innvirkning.

Det beste er om foreldrene kan samarbeide, men beklageligvis fungerer det ikke like lett i praksis. Noe som er utrolig dumt, siden det er barna det går ut over.

←

Langt på vei enig. Men slik det er i dag er samvær/omsorgsløsningen en av hovedårsakene til konflikt etter samlivsbruddet. Felles omsorg vil i slike tilfeller være positivt for samarbeidet og gi barn trygghet for at de fortsatt kan oppleve begge foreldrene i nærmiljøet.

[Gjest Stormtora]

Med respekt å melde, Far til 2: Her er altså ikke snakk om å FRATA noen samvær eller omsorg. Men, som noen her inne nevner; Et barn er ikke i stand til å selv se at det blir manipulert. Har du noen erfaringer med at foreldre som ikke viste verken omsorg eller ansvar i samlivet med den andre forelderen, forandrer seg etter et brudd, når jobben skal gjøres på egen hånd? Du kan alltids prøve å plukke alle innlegg fra hverandre med "surrespråket" ditt, men ærlig talt.... Nå synes jeg du kverulerer. Du gjentar om og om igjen at BARNA bør få muligheten. Muligheten til hva? Likt antall samværsdager med begge, for enhver pris? I utgangspunktet trenger alle barn både mor og far, sammen, eller hver for seg. Hvem skal så vurdere hvor stor andel av samværet som skal tilfalle hhv mor og far. For det er vel det det handler om? Foreldrenes rettigheter, og "maktkamp" i forhold til barna. Har sett og hørt en god del FEDRE, beklager... som slår seg på brystet og "skryter" av hvor gode fedre de er som har delt samværsløsning for barna. Har du noengang hørt mødre som "skryter" av dette? Det snakkes i media om fedre må lengre inn på banen når det gjelder omsorg for barna. Fint! Men for guds skyld. Ikke la barna bli forsøkskaniner for fedre som i utgangspunktet er uegnet som omsorgspersoner. Til slutt, bruk huet jenter, før dere setter barn til verden. Om forholdet skulle ta slutt, bør dere vite hva dere og barna deres skal forholde dere til - faktisk resten av livet!

I alle andre sammenhenger i livet har dine handlinger konsekvens. Bortsett fra for fedre som ikke gidder..... Da heter det seg de må få en sjanse, mor skal ikke bestemme hvordan samværet skal være bla bla bla. Dersom en del arbeidstagere haddde oppført seg på samme vis i forhold til jobben sin, da hadde de neppe hatt den jobben lenge. Barn derimot, skal, i verste fall, påtvinges et samvær for enhver pris, med idiot-begrunnelser som at "han banket riktignok mor, men han er jo en god far" (og den har jeg hørt brukt).

Noen mener at innleggene mine er farget av stor frustrasjon. Det stemmer. Men, skal jeg være nøyaktig, og forklare frustrasjonen, kan jeg komme til å henge ut barnas far. Noe som ikke vil ta seg ut på KG. Jeg må jo tross alt være den som viser storsinn...

[Far til 2]

Med respekt å melde, Far til 2: Her er altså ikke snakk om å FRATA noen samvær eller omsorg. Men, som noen her inne nevner; Et barn er ikke i stand til å selv se at det blir manipulert. Har du noen erfaringer med at foreldre som ikke viste verken omsorg eller ansvar i samlivet med den andre forelderen, forandrer seg etter et brudd, når jobben skal gjøres på egen hånd?

←

Ja. Jeg har erfaring med en forelder som ikke viste omsorg/ansvar. Derfor sitter jeg i dag med omsorgen.

Og. mht din andre påstand så mener jeg at foreldre kan endre seg i etterkant, bl.a. fordi de ser hva det kan medføre. Derfor er jeg fortsatt tilhenger av felles omsorg og mener at en ordning som ble valgt på et tidspunkt ikke nødvendigvis bør være like binnende på et senere tidspunkt.

Du kan alltids prøve å plukke alle innlegg fra hverandre med "surrespråket" ditt, men ærlig talt.... Nå synes jeg du kverulerer. Du gjentar om og om igjen at BARNA bør få muligheten. Muligheten til hva? Likt antall samværsdager med begge, for enhver pris? I utgangspunktet trenger alle barn både mor og far, sammen, eller hver for seg. Hvem skal så vurdere hvor stor andel av samværet som skal tilfalle hhv mor og far.

←

Jeg mener fortsatt at "BARNA MÅ FÅ MULIGHETEN" til utstrakt samvær/omsorg fra begge foreldrene. Og jeg mener fortsatt at den av foreldrene som er imot dette ikke skal kunne begrense det på egen hånd slik som i dag.

Foreldrene må derfor, i samarbeid med barnet, avgjøre hvilken løsning som skal velges. Og er barnet for lite til å bli hørt må foreldrene bli enig. Om ikke foreldrene blir enig bør barnet få den samme muligheten til samvær med begge foreldrene. Så kan dette evt endres etterhvert som barnet blir eldre og barnet og/eller en av foreldrene ønsker en alternativ løsning.

For det er vel det det handler om? Foreldrenes rettigheter, og "maktkamp" i forhold til barna. Har sett og hørt en god del FEDRE, beklager... som slår seg på brystet og "skryter" av hvor gode fedre de er som har delt samværsløsning for barna. Har du noengang hørt mødre som "skryter" av dette? Det snakkes i media om fedre må lengre inn på banen når det gjelder omsorg for barna. Fint! Men for guds skyld. Ikke la barna bli forsøkskaniner for fedre som i utgangspunktet er uegnet som omsorgspersoner.

←

Det er riktig at det er for få kvinner som skryter av at de prioriterer barnas behov for samvær med far ved f.eks. å velge felles omsorg. Men årsaken til dette er at det dessverre finnes kvinner som mener de har enerett på å definere tidligere partner som uegnet til omsorg.

Ingen ønsker at uegnede foreldre skal ta større del av omsorgen for barn. Men hvem skal definere hvem som er uegnet i en fase da begge foreldrene skyter på hverandre i en periode av kaos og geriljakrig. Å overlate en slik definisjon bare til en sint og frustert mor blir ikke å ivareta barnets behov.

Til slutt, bruk huet jenter, før dere setter barn til verden. Om forholdet skulle ta slutt, bør dere vite hva dere og barna deres skal forholde dere til - faktisk resten av livet!

←

Riktig. Det er faktisk veldig viktig. Men i en tilstand av lykke og forelskelse er det ikke altid like lett. Det har også mange menn opplevd i ettertid. Men ikke la frustrasjonen og sinnet over din tidligere kjæreste bli utslagsgivende for å frata barnet en forelder som det faktisk er veldig glad i.

Noen mener at innleggene mine er farget av stor frustrasjon. Det stemmer. Men, skal jeg være nøyaktig, og forklare frustrasjonen, kan jeg komme til å henge ut barnas far. Noe som ikke vil ta seg ut på KG. Jeg må jo tross alt være den som viser storsinn...

←

Kansje du også bør vise litt storsinn ovenfor barna fremfor å frata dem mye av det samværet de sansynligvis ønsker og har behov for ?

Du har ramset opp en del vikarierende argumenter etterhvert som frustrasjonen har fått utløp. Kan du ikke heller si rett ut hvorfor du mener barna ikke bør opparbeide seg et nært forhold til far ? Jeg tror faktisk at vi menn i en del situasjoner er litt mer direkte enn det du er i dine innlegg. Si hva som er galt med samværsordningen som far ønsker og debater utifra det. Innleggene dine synes å være preget av noe helt annet en objektive vurderinger til barnas beste.

[Far til 2]

...

Du kan alltids prøve å plukke alle innlegg fra hverandre med "surrespråket" ditt, men ærlig talt.... Nå synes jeg du kverulerer. Du gjentar om og om igjen at BARNA bør få muligheten. Muligheten til hva?

...

←

Nå har forresten du to ganger beskrevet mine innlegg med "surrespråk". Hva er det egentlig du mener ? Ordlegger jeg meg uklart eller er det andre ting ved det jeg skriver som gjør at du definerer mine innlegg som "surrespråk" ???

[Gjest Stormtora]

Nå har forresten du to ganger beskrevet mine innlegg med "surrespråk". Hva er det egentlig du mener ? Ordlegger jeg meg uklart eller er det andre ting ved det jeg skriver som gjør at du definerer mine innlegg som "surrespråk" ???

←

Jeg harbeskrevet det som surrespråk én gang. Siterte en av de andre, som sa det første gang

[Far til 2]

Jeg harbeskrevet det som surrespråk én gang. Siterte en av de andre, som sa det første gang 

←

OK. Jeg må ta den Men ingen av dere (hverken regine eller du) har fortalt hva dere legger i begrepet.

Utover det ser jeg at jeg er blitt ledet ut på feil spor ettersom tråden nå relaterer seg til meg og min måte og ordlegge meg på fremfor å få avklaring på hva du ønsker å oppnå for deres barn ved å begrense samværet. Håper vi kan komme tilbake på sporet igjen og at du kan forklare meg og andre hva du har som målsetting med dine ønsker som er beskrevet tidligere i tråden.

[Gjest Madam Felle]

Kansje du også bør vise litt storsinn ovenfor barna fremfor å frata dem mye av det samværet de sansynligvis ønsker og har behov for ?

Du har ramset opp en del vikarierende argumenter etterhvert som frustrasjonen har fått utløp. Kan du ikke heller si rett ut hvorfor du mener barna ikke bør opparbeide seg et nært forhold til far ? Jeg tror faktisk at vi menn i en del situasjoner er litt mer direkte enn det du er i dine innlegg. Si hva som er galt med samværsordningen som far ønsker og debater utifra det. Innleggene dine synes å være preget av noe helt annet en objektive vurderinger til barnas beste.

←

Det finnes årsaker til at den ene blir nektet samvær, og det er ikke alltid like bra å fortelle hva det på Internett.

Ikke alle barn har godt av å ha samvær med begge, for av og til kan det faktisk bli mer sårt for barnet. Noen ganger er mor bare mor, og prøver å tenke på barnets beste. Og det er umulig å være objektiv, men en kan prøve å se hva som er best for barnet selv om en er subjektiv.

Endret 25. juli 2006 av Madam Felle

[Gjest regine]

eksempel på surrespråk:

Trådstarter skriver: Har du noen erfaringer med at foreldre som ikke viste verken omsorg eller ansvar i samlivet med den andre forelderen, forandrer seg etter et brudd, når jobben skal gjøres på egen hånd?

Far til 2 svarer:

Ja. Jeg har erfaring med en forelder som ikke viste omsorg/ansvar. Derfor sitter jeg i dag med omsorgen.

Og. mht din andre påstand så mener jeg at foreldre kan endre seg i etterkant, bl.a. fordi de ser hva det kan medføre.

Trådstarter har EN påstand - ikke to. Far til 2 svarer ikke på trådstarters spørsmål, derimot kommer han med utsagn som er irrelevante i forhold til det hun spør om.

En annen ting er at når en svarer på inlegg ved å konsekvent kutte de opp i småbiter og så påstå ting ut fra enkeltsetninger, UTEN å se helheten i det, ja da blir det surrespråk. Og faktisk lite interessant å diskutere.

Jeg har ett spørsmål til far til 2 - og jeg ber om et klart svar, ikke en halv side med svada:

Skal barn være forsøkskaniner for foreldre som alltid må og skal få en sjanse?

[Far til 2]

eksempel på surrespråk:

Trådstarter skriver: Har du noen erfaringer med at foreldre som ikke viste verken omsorg eller ansvar i samlivet med den andre forelderen, forandrer seg etter et brudd, når jobben skal gjøres på egen hånd?

Far til 2 svarer:

Ja. Jeg har erfaring med en forelder som ikke viste omsorg/ansvar. Derfor sitter jeg i dag med omsorgen.

Og. mht din andre påstand så mener jeg at foreldre kan endre seg i etterkant, bl.a. fordi de ser hva det kan medføre.

Trådstarter har EN påstand - ikke to. Far til 2 svarer ikke på trådstarters spørsmål, derimot kommer han med utsagn som er irrelevante i forhold til det hun spør om.

En annen ting er at når en svarer på inlegg ved å konsekvent kutte de opp i småbiter og så påstå ting ut fra enkeltsetninger, UTEN å se helheten i det, ja da blir det surrespråk. Og faktisk lite interessant å diskutere.

Jeg har ett spørsmål til far til 2 - og jeg ber om et klart svar, ikke en halv side med svada:

Skal barn være forsøkskaniner for foreldre som alltid må og skal få en sjanse?

←

Barn skal ikke være forsøkskaniner, men barn må altid få en sjanse til samvær/omsorg om barna ønsker dette.

Jeg deler opp svarene fordi det ikke er mulig å svare med 2-3 linjer på et innlegg som er 20-30 linjer langt. Kall det gjerne "surrespråk", men jeg ønsker altså å få klarhet i hva som er årsaken til at vedkommende ønsker å begrense samværet (dessuten er det greit for diskusjonen at jeg nå vet hvem regine er )

[Gjest regine]

Det er jo godt å vite at du ikke mener barn skal være forsøkskaniner for foreldre som alltid skal få enda en sjanse. Selv om de har ødslet bort de 10 de har fått før.....

Det er nemlig det inntrykket en sitter igjen med etter dine innlegg, med den enorme vekt du legger på fars rettigheter.

avslutter debatten for min del, stormtora, du har min fulle sympati og støtte, jeg vet akkurat hvordan du har det. Ikke la sånne svadapreikere som far til 2 få deg til å tro på noe annet enn at du faktisk er en god mor, at du har rett med det du sier, og at du vet best hvordan din og barnas situasjon er. Lykke til!

[Far til 2]

Jeg håper du lar barna få mulighet til samvær med en far de er glad i stormtora.

Det har BARNA fortjent selv om du nå har mulighet til å straffe faren for det du er uenig med han i.

Det som er tragisk er at barn og samværsforeldre med dagens praksis må spørre bostedsforelder om lov til samvær. Hvis bostedsforelder av vikarierende årsaker sier nei, blir flertallet av de involverte straffet på subjektivt grunnlag.

Det er en ordning vi må komme bort fra.

Og regine, - jeg argumenterer ikke for fars rettigheter. Jeg argumenterer for barnas og samværsforeldres rettigheter. Jeg er selv bostedsforelder og er (sammen med en del andre) sterkt kritisk til tidligere bostedsforelders håndtering av barna og deres muligheter. Men jeg er overbevist om at nåværende samværsforelder har lært noe av det som skjedde, og situasjonen ser allerede ut til å ha blitt en helt annen. Derfor ser jeg positivt på at barna skal få samvær/omsorg med en forelder de tross alt er glad i. Jeg håper at barna og samværsforelder finner tilbake til hverandre i disse dager som de har ferie sammen.

[Gjest Madam Felle]

Jeg håper du lar barna få mulighet til samvær med en far de er glad i stormtora.

Det har BARNA fortjent selv om du nå har mulighet til å straffe faren for det du er uenig med han i.

Det som er tragisk er at barn og samværsforeldre med dagens praksis må spørre bostedsforelder om lov til samvær. Hvis bostedsforelder av vikarierende årsaker sier nei, blir flertallet av de involverte straffet på subjektivt grunnlag.

Det er en ordning vi må komme bort fra.

Og regine, - jeg argumenterer ikke for fars rettigheter. Jeg argumenterer for barnas og samværsforeldres rettigheter. Jeg er selv bostedsforelder og er (sammen med en del andre) sterkt kritisk til tidligere bostedsforelders håndtering av barna og deres muligheter. Men jeg er overbevist om at nåværende samværsforelder har lært noe av det som skjedde, og situasjonen ser allerede ut til å ha blitt en helt annen. Derfor ser jeg positivt på at barna skal få samvær/omsorg med en forelder de tross alt er glad i. Jeg håper at barna og samværsforelder finner tilbake til hverandre i disse dager som de har ferie sammen.

←

Beklageligvis er det ikke alltid nok med at barna er glad i foreldrene, for begge foreldrene må også være glade nok i barna for å forstå deres beste. Noe som ikke alltid er tilfelle. Så jeg er ikke helt enig med deg, at barna skal få bestemme selv hva de vil, for det er ikke alltid barn vet sitt eget beste. Men da snakker ikke jeg om foreldre som virkelig vil, men om foreldre som kommer og går som de selv ønsker og som ikke tenker barna først i det hele tatt.

[Annie]

Beklageligvis er det ikke alltid nok med at barna er glad i foreldrene, for begge foreldrene må også være glade nok i barna for å forstå deres beste. Noe som ikke alltid er tilfelle. Så jeg er ikke helt enig med deg, at barna skal få bestemme selv hva de vil, for det er ikke alltid barn vet sitt eget beste. Men da snakker ikke jeg om foreldre som virkelig vil, men om foreldre som kommer og går som de selv ønsker og som ikke tenker barna først i det hele tatt.

←

[Far til 2]

Beklageligvis er det ikke alltid nok med at barna er glad i foreldrene, for begge foreldrene må også være glade nok i barna for å forstå deres beste. Noe som ikke alltid er tilfelle.

...

...

←

Det er jeg enig i. Men i dette tilfellet ønsker Stormtora å begrense samværet med far av helt andre årsaker. "De andre årsakene" har jeg ikke fått helt klarhet i fordi det kommer nye årsaker stadig vekk. Ihvertfall på begynnelsen av tråden. Men ingen av årsakene ser ut til å tilsi at far er uegnet. Han har jo tross alt samvær/omsorg nå også.

[Gjest Stormtora]

For å gjenta meg selv og ei av de andre: Det er ikke alt man kan skrive på internett. Jeg er ei fullt oppegående jente, som JA, sliter med sorg, savn, bitterhet og såre følelser. Skal innrømme det. Det gjør meg ikke automatisk til et udyr, som gjør hva jeg kan for å straffe barnefar, som forlot oss, til fordel for ting jeg ikke vil nevne her. Selvf vil jeg at barna skal ha samvær med far, men for guds skyld, med en ansvarsfull og ordentlig far, som de senere må slippe å bli mobbet pga.... skjønner? Men det går jo ikke, folk forandrer seg jo ikke i en alder av 40? Gjør de vel?

Fartil2 , du har ingen forutsetning for å si at barnefar er egnet som far, siden du ikke vet hva mine bekymringer gjelder. Men, nå blir jeg så provosert, at faktisk nevner ting som avvikende seksuell atferd, som IKKE passer seg for småbarnsfedre. Hva jeg mener, kan du glemme å spørre om. Jentene her i tråden, virker som normale oppegående mødre, med sunne holdninger, og skjønner sikkert hva jeg sier. Hva som er normalt og ikke, er det selvfølgelig opp til enhver idiot å vurdere, men her snakker jeg om hva de fleste mødre tenker og vurderer som best for barna. Du er sikkert en flott far, men ikke alle tenker som deg.

[Far til 2]

Jeg har full forståelse for din bitterhet. De fleste som har gått igjennom et samlivsbrudd har merket hva det gjør med en uavhengig av hvem som har tatt iniativet til bruddet.

Derfor er det så viktig å gjøre noe positivt når situasjonen oppstår. Gjøre noe en altid har hatt lyst til men aldri fått anledning til.

Du sier i tidligere innlegg at

Stemor sverter moren.

Deretter sier du at far er uegnet til samvær fordi han ikke stilte opp slik du forventet under samlivet.

Du fortsetter med å si at faren har "psykopatiske trekk".

- Og avslutter med å si at han betaler for lite i bidrag.

Nå følger du opp med å si han har "avvikende seksuell adferd". I samme innlegg forteller du at du sliter med sorg og savn.

Disse tingene har jeg vanskelig for å knytte sammen på en positiv eller negativ måte.

Sorg og savn er noe de fleste har gått igjennom etter et samlivsbrudd. Også de som har tatt iniativet til bruddet. Derfor er det viktig å gjøre noe positivt for seg selv. Å frata barna samvær med denne faren ser ikke ut til å være riktig løsning.

Benytt fritiden til noe positivt. Finn nye venner. Gå ut og ta en flaske vinn eller noen øl sammen med venner , - midt i uka. Benytt muligheten til kurs eller ekstra utdannelse. Ta litt overtid på jobben og gå deretter ut og kjøp deg noe du har lyst på "because you deserve it" . De fleste av oss har hatt lyst til å gjøre noe som partneren ikke ønsket å være med på. Nå har du muligheten.

Reaksjonen som du har beskrevet er naturlig og forstålig. Men barna vil neppe ha glede av at du nekter dem samvær. Om du skal straffe han bør du bruke andre våpen. At du klarer deg bedre uten han enn med han kan være et av mange alternativ.