Delt omsorg i praksis

[Gjest Anonymous]

Jeg har litt lyst til å fortelle hva delt omsorg i praksis kan innebære.

Min eks. har søkt og fått redusert sitt bidrag da han jo har ungen omtrent like mye som meg. Han har også frivillig sluttet i sin godt betalte jobb, så økonomien hans er jo litt dårlig. MEN; det er besteforeldrene som kjøper klær til ungen og annet til ungen. De stiller også opp som barnepassere for han. Han spiser middag hos sine foreldre hver dag, og mora vasker hos han.

Han forlanger at jeg blir boende på hans hjemsted slik at vi kan fortsette å praktisere delt omsorg, uten jobbmuligheter og uten nettverk. Han forteller meg at hele slekta hans er på han sin side, og foreldrene hans hater meg. Nå blir jeg vel nødt til å la besteforeldrene velge klær til ungen og nå..Han sier; det er jo ærlig talt ikke hans problem at jeg ikke har så god råd.....

Dette er egentlig ikke et innlegg som krever svar. Ville bare fortelle hvordan delt omsorg kan være.

[Kristian (71)]

Sorry. men jeg reagerer en del på hva du skriver her.

Min eks. har søkt og fått redusert sitt bidrag da han jo har ungen omtrent like mye som meg.

Er ikke det rett og rimelig når dere har delt omsorg?

Han har også frivillig sluttet i sin godt betalte jobb, så økonomien hans er jo litt dårlig.

Kanskje han ikke trivdes i jobben og at trivsel for han er viktigere enn pengene jobben ga?

MEN; det er besteforeldrene som kjøper klær til ungen og annet til ungen. De stiller også opp som barnepassere for han.

Høres ut som en normal ting for besteforeldre å gjøre det der. Foreldrene mine kjøper i hvert fall masse til sine barnebarn, klær, sykler, ski osv.

Og sitter mer enn gjerne barnevakt og tar de med på juleferie, vinterferie, sommerferie, høstferie osv.

Han spiser middag hos sine foreldre hver dag, og mora vasker hos han.

Det viktigste er vel at ungen din får god mat hver dag og ikke hvem som lager den? Og så lenge det er god hygiene der sønnen din bor spiller det vel liten rolle hvem som har vasket?

Han forlanger at jeg blir boende på hans hjemsted slik at vi kan fortsette å praktisere delt omsorg, uten jobbmuligheter og uten nettverk. Han forteller meg at hele slekta hans er på han sin side, og foreldrene hans hater meg.  

Her har dere et problem, for om delt omsorg skal fungere så må dere vel nesten på i nærheten av hverandre? Men det er selvfølgelig ikke mer riktig at dere skal bo dere han har sitt nettverk enn der du har ditt nettverk, med mindre barnet er oppvokst og har sine venner, skole/barnehage der dere nå bor, det syns jeg bør telle sterkt inn her.

Oppførselen hans angående slekt og familie som vistnok "hater deg" er lite voksent og forkastlig av han.

Nå blir jeg vel nødt til å la besteforeldrene velge klær til ungen og nå..

Unnskyld meg, men er det ikke slik det blir når andre enn deg kjøper klær til barnet da? Hva om faren kjøpte klærne til sønnen sin selv, det var fortsatt ikke du som fikk bestemme hvilke klær ungen skal ha? Du får det til å høres ut som om du er den eneste som kan velge ut klær til barnet.

Han sier; det er jo ærlig talt ikke hans problem at jeg ikke har så god råd.....

Dere har gått fra hverandre og har nå en egen selvstendig økonomi. Han bør være bekymret for din økonomiske tilstand dersom du har så dårlig økonomi at det går utover deres sønns levevilkår.

Det virker litt på meg som om du mest er sjalu på at han får en del "gratis hjelp" ved at han har sitt nettverk rundt seg, og jeg kan godt forstå at du syns det er slitsomt dersom dette aldri kommer deg tilgode fordi du mangler din familie rundt deg.

Men jeg syns også du går for langt når det virker som om du kritiserer alt som skjer rundt han, og måten han lever sitt liv på. Så lenge din sønn har det bra, har du egentlig ingen grunn til å bry deg om hvordan han ordner ting. Det har du først dersom han selv aldri er tilstede for ungen men har overlatt barnet fullstendig til besteforeldrene den tiden han skal ha omsorgen.

[Gjest Anonymous]

Du skal være klar over at han hadde en jobb der han kunne jobbe 50% og likevel ha en god lønn; altså ha mye fritid som han verdsatte høyt. Samtidig som han kunne bo nesten hvor om helst i hele Norge. Da er det jo litt pusig om han plutselig skulle mistrives sterkt når jeg flyttet ifra han..Dette er kun et psykisk spill for han. Jeg må opptre som hans "psykolog"; han ringer omtrent hver dag og beklager seg over livet sitt. Han nekter å innse at det er slutt, og maser hele tiden om at vi må flytte sammen igjen.

Kan også nevne at han ikke var villig til å flytte på seg for at jeg skulle få meg jobb, og ihvertfall ikke til min hjemby!

Han deltok aldri i barnestellet da ungen var liten. Faren hans kastet meg ut da de fikk vite at jeg ville flytte fra hans sønn . De støtter sin sønn fullt og helt. De har sagt rett ut til meg at jeg er det jævligste menneske de noen gang har møtt. At jeg lyver, at jeg ikke er riktig "klok"..De mener også bl.a at ungen vil bli ødelagt om jeg drar til byen med han.

Min eks. har truet med å ta både sitt og mitt liv, han har ligget med gevær i senga bl.a. Alt dreier seg bare om hvordan han har det. Han blir helt paff når jeg sier at jeg også kan bli syk(dette er faktisk sant)Han bestemmer alt, og det går ikke an å forslå noe annet eller å diskutere.

For å legge til litt mere om hans personlighet så kan jeg nevne at han lyver meget lett, jobber svart(det gjør hele familien), og mishandler dyr.

Jeg har ingen til å hjelpe meg når jeg eller ungen er syk. Får jo høre at jeg ikke gjør en god nok jobb der heller...Det finnes f.eks ingen lekeplasser her hvor vi kan gå.

Jeg vet at de bare venter på at ungen blir så knyttet til dette stedet at de kan bruke argumentet om at jeg ikke kan rive ungen vekk fra sitt miljø.

Ungen er bare tre år og har ikke så stor tilknytning til dette stedet ennå.

Når min overgansgstønad er slutt så vil jeg antakeligvis ikke ha noen mulighet til å få meg jobb her- Da MÅ jeg flytte - antakelig innebærer det at jeg må reise fra ungen.

[Gjest Anonymous]

Jeg har også lyst til å nevne at jeg føler det svært ubehagelig om å være alene om alle bekymringer mht til barnet. F.eks tar ikke barnehagen hensyn til at jeg bor her uten nettverk, og at jeg derfor føler det ekstra tungt når de har noe å utsette på ungen. Min eks. kjenner mange av foreldrene til barna i ungen, samt barnehagepersonalet. Jeg føler at de ofte tar mere hensyn til han som jo er her ifra, enn meg som kommer fra den "forbanna" byen. Min eks. har slektninger som jobber overalt her(bl.a i skolen) og jeg føler at de følger med på alt jeg gjør...

De forventer visst at jeg skal klare og fikse alt alene....Ingen her som noen gang ha spurt hvordan jeg har det!

Ja, nå syter og klager jeg sikkert fælt...

[Elisjeba]

Jeg kan forstå at du har det vanskelig. Hvis det er så stort psykisk press på deg som du sier så foreslår jeg at du skaffer deg jobb og bolig et annet sted og ganske enkelt bare flytter uten å rådføre deg med eksen. Han kan ikke bestemme over ditt liv. Men du bør også passe på at du bor såpass nærme at det ikke blir noe stort problem for han å treffe sønnen sin. Det dere uansett må avgjøre er hvem som skal ha daglig omsorg for barnet med mindre han går med på å følge etter og bosette seg i nærheten av deg.

Det ser uansett ut til at situasjonen slik den er nå ikke fungerer, og han kan ikke forlange at du blir boende.

Dere kan kanskje flytte til et sted hvor ingen av dere har kontakter?

Det er noe å tenke på ihvertfall!

[Mathias]

Dette har vi hørt før en del ganger fra "Mirabella".

Forstår ikke helt hvor du vil, når du egentlig ikke er ute etter svar som du skriver. Hva ønsker du med innelgget da? Dersom det du skriver skal bli tatt bokstavelig, er livet ditt ødelagt av manipulerende personer i barnehage, lokalsamfunn og exfamilie. er det mulig at ALLE er så på tur? Bor du i hatbygda?

Høres ikke bra ut, men er det virkelig realitetene alt?

[Gjest på besøk]

Mener du at barnehagen ikke skal fortelle deg en del ting om ditt barn, fordi de burde vite at du tar det inn over deg? Hva er poenget med samtalene da, om de ikke skal fortelle deg om hvordan barnet ditt er?

[Gjest Brunhilde]

Jeg har også lyst til å nevne at jeg føler det svært ubehagelig om å være alene om alle bekymringer mht til barnet. F.eks tar ikke barnehagen hensyn til at jeg bor her uten nettverk, og at jeg derfor føler det ekstra tungt når de har noe å utsette på ungen. Min eks. kjenner mange av foreldrene til barna i ungen, samt barnehagepersonalet. Jeg føler at de ofte tar mere hensyn til han som jo er her ifra, enn meg som kommer fra den "forbanna" byen. Min eks. har slektninger som jobber overalt her(bl.a i skolen) og jeg føler at de følger med på alt jeg gjør...

De forventer visst at jeg skal klare og fikse alt alene....Ingen her som noen gang ha spurt hvordan jeg har det!

Ja, nå syter og klager jeg sikkert fælt...

Ja - nå syns jeg du syter og klager felt!

Syns det virker som om du driver med ansvarsfraskrivelse i stor stil, og det gavner hverken deg eller barnet ditt.

Tror du at problemer bare blir borte hvis du stikker hodet i sanden? Og hva når, som du skrev i et tidligere innlegg, overgangsstønaden tar slutt? Skal du sitte i ei bygd du ikke trives og motta sosialhjelp? For DET er alternativet hvis du ikke tar deg sammen og gjør noe med livet ditt selv!

Det å være enslig forsørger bør ikke være noen sovepute for å ikke ta ansvar for sitt eget liv!

Så min oppfordring til deg er: Skjerp deg - ta ansvar for livet ditt og slutt å klage!

[Gjest Anonymous]

Mange interessante innspill her!

Når det gjelder barnehagen så er ikke "problemet" at jeg ikke skal få melding om hva som gjelder mitt barn. Snarere tvert om! Men jeg blir litt irritert(om jeg får si det sånn da) når de f. eks ikke forteller meg hva saken gjelder når jeg spør, og de later som alt er ok. For så å komme med det når vi begge foreldre er på samtale der. Selvsagt har far også rett til å vite. Men når jeg først spurte så hadde jeg likt å få et ærlig svar. En annen ting er at min eks. da kan få råd og støtte hos sin familie, mens jeg altså sitter her helt alene. Derfor føles det litt tungt av og til.

Jada, jeg skal slutte å klage. (Håper min eks. også gjør det)Blir lei av slike folk selv jeg...men jeg er visst ikke helt feilfri jeg heller...Men hvilke andre steder har jeg å henvende meg når jeg også faktisk av og til kan bli litt sliten og deprimert...Dere trenger jo ikke å svare da.

Jeg studerer jus på egenhånd og håper å bli ferdig ganske snart. Før noen nå begynner å klage på at jeg da får masse stønader..Det gjør jeg ikke. Jeg har utdannelse fra før, og får derfor f. eks ikke utdanningstønad. jeg har også studielån fra før, så jeg har ikke så stor pott å ta av der heller...

Nå vil noen sikkert si at jeg må ta til takke med den utdaningen jeg har. Vel, den gir meg ihvertfall ikke jobb her, og dessuten var dette det BESTE alternativet om jeg skulle fortsette å kunne bo her. (Jeg studerte før jeg flyttet fra min eks så dette var ikke noe jeg begynte på pga evt. fordeler)Heldigvis er jus et fag der det går an å studere på egenhånd. Men jeg prøver å få med meg forelesninger når det passer sånn(når jeg ikke har ungen).

Jeg håper dette kan gi meg en rimelig god jobb her i disktriktet - i ikke så altfor lang reiseavstand- slik at jeg kan forsørge mitt barn så godt som mulig senere. Her er det ihvertfall ikke så mange kvinnelige advokater.

Og jeg tror min livserfaring kan komme godt med i eventuell kommende jobb.

[Gjest Diva]

Dette har vi hørt før en del ganger fra "Mirabella".  

Forstår ikke helt hvor du vil, når du egentlig ikke er ute etter svar som du skriver. Hva ønsker du med innelgget da? Dersom det du skriver skal bli tatt bokstavelig, er livet ditt ødelagt av manipulerende personer i barnehage, lokalsamfunn og exfamilie. er det mulig at ALLE er så på tur? Bor du i hatbygda?  

Høres ikke bra ut, men er det virkelig realitetene alt?

Lasse, har du ikke hørt om "bygdedyret" ? Eller hva det nå var ?

Synes mange av dere er litt krasse her,- tror ikke hun skriver inn hit for moro skyld heller.

Slike ting hun forteller om her, er slett ikke uvanlige!!!

Tydelig at de fleste som skrev tilbake her, ikke kan sette dere inn i slike situasjoner som hun gjennomgår. Ser ikke helt hvorfor hun har en ansvarsfraskrivelse, men vis meg det gjerne og poengter.

Skjønner at det kan bli mye syting over slike innlegg, men det er nok en grunn til det. Det er ikke alltid like lett å skrive det man har på hjertet heller, det trenger ikke bety at man er en sutrende og ansvarsfraskrivende person.

Uff!

Har dessverre ikke noen erfaringer som kan hjelpe deg som skrev førsteinnlegget her, men er forsåvidt helt enig med Elisjeba.

Til deg som begynte debatten,- stå på!

Klem, Diva :D

[Gjest Anonymous]

Takk for de siste oppmuntrende ord, men som sagt så "krevde" jeg ikke råd eller svar fra andre. Jeg skrev innlegget for å gi et eksempel på hvordan delt omsorg kan utvikle seg. Jeg vet utmerket godt hvordan jeg skal takle dette og også livet framover. (Og jeg var kanskje litt nedfor da jeg skrev det)Dessuten liker jeg så godt å prate om meg selv..

Må innrømme at jeg ble litt provosert av Kristian(71) sitt svar. Særlig det at det er helt greit at besteforeldrene kjøper klær og utstyr til barna. Dette er greit så lenge BEGGE foreldrene stiller opp og gjør det som er best for barna. Jeg synes ikke dette er så greit når de handler inn ting som min eks. egentlig skulle gjort. Han får alt opp i hendene. Jeg regner med at årsaken til at bidraget hans har gått ned er fordi han blir ansett for å også ha utgifter i forbindelse med samvær.

Og du Kristian(71); hvilke holdninger er det du viser til det være mann og lage mat når du visstnok synes det er viktigere at ungen får "god mat" enn at faren lager den?

[Gjest Brunhilde]

Du ble provosert av svaret til Kristian - kanskje litt av mitt også - men jeg må også si at jeg så et helt annet menneske i det siste innlegget ditt, så kanskje svarene var "sunne" allikevel?

Slik jeg leser innleggene dine, går du fra å være temmelig tafatt til ei jente med bein i nesa - og det er bra!

Det er klart det er lov å komme med frustrasjon og å klage - men jeg tror det er viktig å se hva man egentlig har også!

Stå på! Du skal se alt ordner seg!

[Lindis]

Jeg synes folk har vært litt krasse med deg her, ja.

Klart du må få lov å "syte og klage" litt. Du er jo kommet i en vanskelig livssituasjon, og har behov for å lette på trykket.

Du har mye å tenke på, og mye å slite med, og da hjelper det å få snakket ut om det som plager deg!

Kvinnen av i dag skal jo klare alt! Være den perfekte husmor, mamma og karrierekvinne.

Er vi hjemme med barna, og mottar overgangsstønad er vi late, er vi i jobb, bryr vi oss ikke nok om barna!

Hvordan kan man vinne? :-?

Du må i alle fall ikke la deg pille på nesa! Stå på, og tenk over hva som er det beste for deg og barnet ditt.

At dere har det bra, er det viktigste, så får eksen styre med sitt som han vil, så lenge det ikke går negativt ut over barnet.

Lykke til!

[Lindis]

Må innrømme at jeg ble litt provosert av Kristian(71) sitt svar. Særlig det at det er helt greit at besteforeldrene kjøper klær og utstyr til barna. Dette er greit så lenge BEGGE foreldrene stiller opp og gjør det som er best for barna. Jeg synes ikke dette er så greit når de handler inn ting som min eks. egentlig skulle gjort. Han får alt opp i hendene. Jeg regner med at årsaken til at bidraget hans har gått ned er fordi han blir ansett for å også ha utgifter i forbindelse med samvær. /quote]

Måtte bare si at jeg er helt enig med deg her. Opplever dette selv også, med eksen til sambo. Det er svineirriterende når folk blir sydd puter under armene på på denne måten. Eksen har en far som jeg synes hun bruker akkurat som det passer henne. Han kjører og henter guttungen til alt mulig, reneste taxisjåføren. Og klær? Hvis hun kjøper det til gutten, er det jo et mirakel.

Setter man barn til verden, må man pinadø klare å ta seg av dem også, uten hjelp fra kreti og pleti til enhver tid.

Selvfølgelig skal besteforeldre få lov til å skjemme bort barnebarna av og til, men det er tross alt ikke deres unger, og ikke de som skal stå for hovedansvaret til alt som gjelder barna. Er man voksen, klarer man det selv.

[OppNed]

Synes det er urovekkende å se at enkelte her er mer opptatte av hvordan ex'ene deres klarer seg enn hvordan de faktisk ivaretar omsorgen for ungen(e) og hvordan ungen(e) har det hos ham.

Et tips må være å gi f... i hvordan han lever. Og heller ta utgangspunkt i hvordan barnet/a har det. Det er det som betyr noe. Resten blir bare gammel bitterhet og klaging. Lite konstruktivt.

Maiken

[Gjest Anonymous]

Synes det er urovekkende å se at enkelte her er mer opptatte av hvordan ex'ene deres klarer seg enn hvordan de faktisk ivaretar omsorgen for ungen(e) og hvordan ungen(e) har det hos ham.

Et tips må være å gi f... i hvordan han lever. Og heller ta utgangspunkt i hvordan barnet/a har det. Det er det som betyr noe. Resten blir bare gammel bitterhet og klaging. Lite konstruktivt.

Maiken

Jeg antar at du ikke liker meg spesielt godt, så derfor måtte du vel svare antar jeg. Men det er egentlig bare bra, for da får jeg anledning til å svare.

Jo, jeg mener at det faktisk spiller en meget stor rolle hvordan exen mestrer sitt daglige liv, deriblandt det å vaske og å lage mat. Om JEG f.eks skulle bli så deprimert at jeg ikke gadd hverken å lage mat eller vaske så ville dette gått utover ungen. Hvem ville da blitt stilt til ansvar? Og hvem sin samvittighet ville dette ramme? Og omsorgsevne omfatter vel også de nevnte ting!

Mener du at jeg som mor har større ansvar her enn min eks?

Og at denne reaksjoenen skulle komme av gammelt bitterhet og hat er bare tull. Det er da ingen selvfølgelighet at jeg må bo på min eks. hjemsted - eller synes du det Maiken?

Og for å si det; jeg oppfatter meg selv som meget konstruktiv og ikke minst samarbeidsvillig. Har du en annen oppfatning; Maiken?

Mirabella

[Gjest Anonymous]

Lasse.

Hvilken rett har du til å trekke fram mitt navn slik at jeg ikke lenger blir så anonym? Hvilken rett har du til å sitte på din høye pidestall og fortelle alle og enhver at det er "Mirabella" som har skrevet dette?

Vet du hva? Jeg synes du mangler totalt folkeskikk. Du liker tydeligvis å trekke andre ned i søla. Føler du deg bedre nå? Føle du at din rolle her på kvinneguiden er å leke " opplysningspoliti"?

Jeg klarer rett og slett ikke å ta deg seriøst, og jeg har null respekt for deg.

Man skal velge med omhu hvem man lar seg provosere av. Og du skal vite at av og til velger jeg bevisst å la meg provosere.

Jeg skriver aldri noe uten at det er nøye gjennomtenkt, men det er det samme for meg hva folk måtte mene og tro. Jeg er ihvertfall ikke avhengig av å bli godt likt her på nett av totalt ukjente, eller av å få meg mange gode venner her. Er du??

Du synes at jeg er negativ???

Det er merkelig..Lurer på hvor mange som hadde vært strålende fornøyde om de hadde opplevd det samme som meg??

Dessuten har jeg skrevet mange postive innlegg. Og jeg sitter ofte her og ler for meg selv jeg...men aldri av dine innlegg; Lasse.

Men siden du er så opptatt av meg, så antar jeg at du sikkert har noen konstruktive råd å komme med(eller??):

HVA MENER DU EGENTLIG AT JEG SKAL GJØRE???

Jeg hadde forresten en morsom opplevelse; det var en mann som mente at jeg bare likte å sitte inne. Vel, jeg har vel ikke så store valgmuligheter når jeg har ansvar for en liten unge, og ingen andre til å passe han når han er hos meg. Trenger vel ikke nevne hvor denne mannen kom fra.

Mirabella

[Gjest Anonymous]

Maiken:

Med det å være konstruktiv legger jeg altså det å se mulighetene istedetfor vanskelighetene. Jeg kunne ha valgt å reise bort for å få meg jobb og dermed vanskeligliggjort samværet. Uansett hvem som hadde hatt daglige omsorgen for barnet så hadde det blitt vanskelig med "vanlig" samvær om jeg måtte ha reist langt avsted.

Eller synes du kanskje at jeg bare skulle gitt blaffen og tatt meg jobb som jeg var overkvalifisert for? Det er jo ikke sikkert at jeg hadde fått meg jobb engang.

Istedefor har jeg jeg valgt å se muligheten; å fortsette å bo her på samme sted som min eks., og å studere her uten hjelp fra noen.

Jeg er ikke av den depressive typen, jeg er ikke bitter og full av hat.

Jeg og min eks feirer jul sammen og vi reiser også på ferie sammen. Alt for ungen sin skyld. Jeg stiller alltid opp for min eks.

Men jeg er ikke noe supermenneske som klarer alt alene. Jeg antar at du er det.

Mirabella

[Anne Mona]

Vet du, gjest, jeg syns det du forteller om følelsene dine er for alvorlig til å ta noe av det vi sier HER innover deg. Jeg skjønner du har behov for å lufte tankene dine, men dette kan aldri bli bra nok for så alvorlige og fundamentale problemstillinger.

Det er tydelig for alle som leser det du skriver at dette er på ramme alvor for DEG. Hadde du vært en en jeg hadde kjent ville jeg sagt at du burde oppsøke et menneske som kan lytte til det du har å si.

Har du ikke noen i nærmiljøet du kan snakke med? Noen du stoler på, som kan hjelpe deg videre med dette?

[Mirabella]

Jeg har også lyst til å si en ting til. Spesielt til Lasse. Kanskje det virker som om jeg ofte er negativ i mine innlegg, og jeg vet at jeg sjelden gir råd til andre. Det er fordi jeg først og fremst trenger å få utløp for min egen frustrasjon, jeg trenger å få andres synspunkter på saker og ting, uten at jeg nødvendigvis føler at jeg MÅ følge deres råd. Jeg er ikke så uselvstendig, og jeg føler meg ganske psykisk sterk og trygg, men av og til er det også et behov hos meg få ut all "dritten"..Så kan man si at det ikke skal gjøres her. Men så lenge jeg ennå ikke er blitt utkastet så kommer jeg til å fortsette, selv om du ikke liker det; Lasse. Men spiller det noen rolle hva DU mener??

Jeg føler dessverre ikke at jeg har så mye å bidra med når det gjelder å gi råd til andre, og jeg føler heller ikke at jeg har overskudd til det..

Mirabella