Avlivning av hunder som biter mennesker

[Murron]

Har ikke lest hele tråden, men for å svare trådstarter på spm om hva jeg synes så mener jeg at hver sak skal ses individuelt.

Barn må læres å gi hunder fred iblant, men det er forskjell på bitt også. En hund kan gi en "advarsel", hvor han ikke biter til men bare litt... Så har du den andre varianten, som jeg mener vil tyde på aggresivitet og da må den nok bøte med livet.

[Gjest Gjest]

Men når en hundeeier kan si: "ikke gå bort til den, da biter den" - er det greit?

←

Ja, klart det er greit å si. Man må jo si ifra dersom man ikke vil at noen skal klappe/plage hunden. Jeg hadde en hund som ikke likte små barn. Den var tydelig utilpass dersom små barn klappet den, og sto ikke stille lenger enn nødvendig. Signaliserte at den ønsket bort fra situasjonen. Den hadde lang, myk pels og små barn hadde en tendens til å dra ham i pelsen, noe han selvfølgelig ikke likte i det hele tatt. Ved ett tilfelle knurret han og flekket tenner til et lite barn som ville klappe han. Etter det turte jeg rett og slett ikke å la små barn klappe ham, både av hensyn til hunden, og fordi jeg fryktet at en dag ville han krysse grensen og bite. Så dersom noen med små barn ville klappe hunden, pleide jeg å si nei. Og dersom de ville vite hvorfor, sa jeg det som det var, at hunden ikke likte små barn og kunne bite dem. Større barn var ikke noe problem.

[Gjest Gjest]

Men når en hundeeier kan si: "ikke gå bort til den, da biter den" - er det greit?

←

Det er jo veldig bra, for det viser jo at hundeeieren tar ansvar for hunden sin, og unngår "farlige" situasjoner. Feks kan det være snakk om en omplasseringshund som fungerer veldig godt innad i familien, men som er utrygg på nye mennesker. Og da synes jeg ikke hunden skal avlives, så lenge eieren tar ansvar, og sørger for at hunden ikke kommer opp i utrygge situasjoner hvor den kan bite.

Og for å unngå at folk går bort til en hund, så må man si det på den måten, sier man feks "ikke gå bort til hunden, den kan bli redd" så driter faktisk folk i hva man sier, for de tenker gjerne noe idiotisk ala "jammen jeg er jo så snill så"...

[Gjest Gjest]

Senest i sommer, under mitt besøk i Oslo var jeg vitne til småbarn som direkte plaget en hund som stod i bånd.

←

Hva gjorde du når du så det?

[Gjest Gjest]

hunden vår ville aldri bitt noen som var nær den uprovosert eller om noen ertet den litt. Om noen var direkte slem med den så vet jeg jo ikke.

←

Men da kan du jo ikke si at den "aldri ville bitt" for du vet jo ikke. Og i tråden her diskuteres jo provosert biting vs uprovosert, så du må jo ta høyde for begge deler.

[Festus]

Det skal ikke være noen automatikk i å avlive en hund fordi den har bitt noe. Situasjonen må avgjøre hvilke tiltak som skal settes i verk.

Dyrene har også rettigheter, som flere har sagt, og hvorfor skal en hund avlives pga et menneskes mer eller mindre idiotiske oppførsel?

[Bobeline]

Jeg hadde en skikkelig svær Rottis gutt. Det merkeligste jeg opplevde med han var en far som satte poden sin oppå nakken til hunden min og skulle ride ranke og lot ungen holde seg fast i ørene til hunden.

Takk gud for at jeg hadde en trygg hun for jeg sto med ryggen vekk fra situasjonen og oppdaget ikke med en gang hva han gjorde.

Jeg kan love dere at denne faren gikk kuet bort fra meg og hadde mange stygge foreldreblikk i nakken. Tror aldri jeg har kjeftet så fælt på et menneske noen gang. Flott ting å lære barna sine!!

←

Det er et fryktelig vanskelig tema.

Senest i sommer, under mitt besøk i Oslo var jeg vitne til småbarn som direkte plaget en hund som stod i bånd. Vi var på Aker Bryge, hunden stod pent og ventet på sine eiere. Like ved satt en familie, to voksne og to mindre barn. Barna løp rundt og "lekte". Denne "leken" bestod i å løpe bort til hunden, dra den i halen, slå den i hodet etc. Det som virkelig kunne fått et fatalt utfall for disse ungene var da de snek seg innpå hunden bakfra, kastet seg over den, løftet øret dens og skrek.

Denne hunden var en stor hund, og heldigvis for barna (og foreldrene) så skjedde det intet.

Det som sjokkerte meg her var i utgangspunktet ikke oppførselen til barna, men foreldrene som satt et stykke unna og så på.

Jeg har fra mine barn var små innprentet dem at man under ingen omstendigheter går bort til fremmede hunder som står i bånd. Og vil man klappe fremmede hunder så skal man alltid spørre eieren først.

←

Disse innleggene viser noe jeg trolig aldri vil komme til å forstå. Hvordan enkelte foreldre kan tillate seg og sine barn å gjøre alt.

Men som kommentar til det siste innlegget, det er ulovlig å la en hund stå bundet på allment tilgjengelig sted sted uten tilsyn. Det forsvarer ikke foreldrene som ikek gjorde et tiltak for å hindre kontakt med hund og barn. Men i følge loven er det til syvende og sist hundeeiers ansvar å skjøtte hunden sin.

Endret 21. juli 2006 av Bobeline

[Gjest Gjest1]

-bare et lite spørsmål?

Hva om hunden hadde skadet noen, hadde dere klart å leve med det?

←

Ikke om den bet uten å bli kraftig provosert. Man har et ansvar som hundeeier.

Men det har man jammen som forelder også.

[Gjest Gjest]

Jeg synes hunder som biter skal avlives. Jeg er livredd hunder som ikke er i bånd. :/

[Bobeline]

Lov om hundehold sier ikke at en hund nødvendigvis skal avlives hvis den biter et menneske eller andre dyr. Derimot skal huneholder kontrollere hunden sin slik at slike episoder ikke skjer, men det er klart at av og til skjer ulykker som ikke kan forhindres, og da er det viktig å avverge videre forløp i uhellet.

§ 2. Definisjoner

I denne lov forstås ved

a) hundeholder: den som eier eller har tatt omsorg for eller hånd om en hund for kortere eller lengre tid;

b) barn: personer som er under 12 år;

c) husdyr: storfe, sau, geit, hest, gris og fjærkre;

d) vesentlig skade på person: skader som anses som legemsbeskadigelse etter straffeloven § 229.

§ 3. Generelt aktsomhetskrav

En hundeholder skal vise aktsomhet for å unngå at hunden volder skade på folk, dyr, eiendom eller ting. Hundeholderen skal sørge for at hunden eller hundeholdet ikke er til urimelig ulempe for folk, miljø eller andre interesser. Blant annet skal hundeholderen søke å avverge at hunden eller hundeholdet skaper utrygghet for andre.

Den som er berørt, kan kreve overfor hundeholderen at en varig tilstand eller varige forhold som ikke gir tilstrekkelig sikkerhet, eller som volder urimelig ulempe, blir rettet.

Kapittel 2. Sikring av hunder

§ 4. Alminnelige regler om sikring av hund. Vilkår for å la hund være løs

Hunder kan være løse bare når de

a) blir fulgt og kontrollert på aktsom måte, eller

b) er forsvarlig inngjerdet på et sted som ikke er åpent for allmenn ferdsel.

Den som holder en hund i bånd, skal være i stand til å ha kontroll med hunden, hvis de ikke blir ledsaget av noen som har slik kontroll.

Hundeholderen skal påse at hunden ikke farer mot, hopper på, forfølger eller stiller seg i veien for folk som ikke godtar dette. Har en hund dette for vane, skal den bli holdt i bånd på steder som er åpne for allmenn ferdsel.

Hundeholderen skal vise særlig aktsomhet der det er barn, for å hindre slik kontakt mellom hund og barn som barnet eller voksne som følger barnet, ikke inviterer til, og for å forebygge at barn blir skremt. Om nødvendig skal hunden bli satt i bånd eller holdt tett inntil hundeholderen.

Hunder skal alltid holdes under slikt tilsyn at de så vidt mulig hindres i å drive eller forfølge vilt, jf. likevel § 9 tredje ledd.

§ 5. Forbud mot å gå fra bundet hund

Hundeholderen skal ikke gå fra en bundet hund rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmennheten eller ved lekeplasser.

§ 6. Sikring av hund ved båndtvang m.m.

I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo.

Kommunen kan gi forskrift om at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet

a) i og i tilknytning til boligområder og handleområder,

b) i parker, på kirkegårder, grav- og urnelunder, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon,

c) på og ved bestemt/angitte turstier, turveier, merkede skiløyper, leir- og rasteplasser,

d) i bestemt angitte andre områder på land, i vann eller sjø som er allment benyttet som tur- og rekreasjonsområder,

e) i hele eller deler av kommunen i bestemt angitt tidsrom når storfe, sau, geit eller hest normalt går ute, eller

f) under ekstraordinære forhold som gjør båndtvang påkrevd for å beskytte viltet.

Båndtvang etter bokstav c og d kan ikke fastsettes i større grad enn nødvendig og slik at hensynet til de som ønsker å ferdes med løs hund også ivaretas i tilstrekkelig grad, både hva angår omfang og geografisk spredning. Ved fastsettelse av båndtvang etter bokstav e og f kan båndtvang bare innføres i de områder av kommunen hvor husdyr har rett til å beite og faktisk beiter, eller hvor vilt man ønsker å beskytte har sitt leveområde. Båndtvang fastsatt i medhold av bokstav f må opphøre straks forholdene tilsier det. Der beite, natur- og rekreasjonsområder berører flere kommuner, bør disse samordne sine forskrifter. Kommunens innføring av båndtvang etter bokstav f kan påklages til fylkesmannen.

Kommunen kan gi forskrift om at hunder ikke har adgang til barnehager, skolegårder, kirkegårder eller grav- og urnelunder.

Kapittel 5. Personers rettigheter og plikter i nøds- og faresituasjoner

§ 14. Inngrep på stedet mot hund som jager eller angriper mv.

Hundeholderen skal sørge for å holde eller kalle hunden tilbake og gjøre det han kan for å avverge urettmessig fare når en hund jager eller angriper mennesker eller dyr.

Et ellers ulovlig inngrep mot en hund er lovlig når noen gjør det for å avverge at hunden urettmessig jager eller angriper mennesker eller dyr, dersom inngrepet ikke går lenger enn nødvendig for å avverge skade, og dessuten ikke går utover det forsvarlige i betraktning av angrepets farlighet og den angrepnes interesse.

Så langt følgende særlige bestemmelser rekker, gjelder de foran den generelle regelen i annet ledd:

a) Ved pågående eller nært forestående angrep mot en person kan enhver gjøre det inngrep mot hunden som fremstår som nødvendig for å avverge skade. Dette fritar ikke den som helt eller delvis har provosert et angrep, fra straffansvar eller erstatningsansvar.

b) Når en hund jager eller angriper tamrein eller husdyr som beiter lovlig, eller når hunden uprovosert angriper en annen hund, kan det utsatte dyrets eier, innehaver eller den som passer dyret, gjøre det inngrep mot hunden som fremstår som nødvendig for å avverge skade, så sant inngrepet ikke går lenger enn nødvendig og ikke utover det forsvarlige. Denne bestemmelsen kan ikke påberopes når det dyret som blir jaget eller angrepet, urettmessig er kommet inn på eiendom som hundeholderen disponerer.

c) Når båndtvang gjelder, kan grunneier, noen som opptrer på dennes vegne, eller jakt- og fangstberettigde, avlive en hund ved direkte angrep på hjortevilt, likevel ikke en hund som er i aktiv bruk som ettersøkshund etter sykt eller såret vilt.

d) Enhver kan på stedet avlive en hund som påtreffes i umiddelbar forbindelse med at den har påført en person vesentlig skade, dersom hunden fortsatt utgjør en klar fare. Det samme gjelder hvis hunden har voldt vesentlig skade på tamrein, husdyr, hunder eller hjortevilt, dersom ikke det skadete dyret urettmessig var kommet inn på eiendom som hundeholderen disponerer.

Paragrafen her gjelder ikke politihunder som brukes lovlig. Heller ikke gjelder paragrafen der reglene om nødrett og nødverge gjør en farlig bruk av hunden rettmessig.

§ 15. Hund som utgjør klar fare for husdyr, tamrein og hjortevilt

En hund som uten ledsager går løs i utmark eller landbruksområder i båndtvangstid og utgjør en klar fare for husdyr og tamrein, kan opptas av grunneieren, festeren, forpakteren, beiteberettigede, en berørt reineier eller noen som opptrer på vegne av disse. Dersom det ikke lar seg gjøre å oppta hunden eller få politiet til stedet så raskt som situasjonen krever, kan vedkommende om nødvendig avlive hunden på stedet.

§ 16. Plikter etter at inngrep er gjort mot hund etter §§ 14 og 15

Den som har avlivet eller påført hund skade etter §§ 14 og 15, skal snarest råd melde fra om dette til politiet. Dyrevernloven § 6, jf. § 10 om hjelp til dyret, gjelder overfor den som har skadet dyret.

Kapittel 6. Sikkerhetstiltak mot problematisk hundehold

§ 17. Umiddelbare polititiltak for å vareta sikkerheten og tryggheten til enkeltpersoner, allmennheten og dyr

Politiet kan i samsvar med reglene i politiloven § 6 gripe inn overfor hunder og hundeholdere for å vareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet eller trygghet, eller for å verne andre dyr.

Politiet kan for øvrig i slike tilfeller blant annet pålegge båndtvang eller tidsbegrenset bruk av munnkurv, gi detaljerte pålegg om inngjerding av eiendom der hund oppholder seg, pålegge å redusere antall hunder, forby hunders tilstedeværelse i bestemte områder, gi andre pålegg eller forbud som gjelder hundeholdet eller sikring av hunder, ta seg inn på privat eiendom eller område, og om nødvendig ta hånd om hunder. Politiets vedtak har virkning straks, om ikke annet blir fastsatt.

Unnlater hundeholderen å etterkomme pålegg eller forbud, kan politiet for hundeholderens regning sørge for at det nødvendige blir gjort for å vareta de hensyn som er nevnt i første ledd.

Dersom en hund har drept eller påført et menneske vesentlig skade eller angrepet et barn, kan hunden og andre hunder i hundeholderens varetekt eller eie avlives av politiet der de finnes, dersom hensynet til noens sikkerhet eller allmennhetens trygghet klart tilsier en umiddelbar avliving.

Reglene om grunngiing og klage i forvaltningsloven kapittel V og VI gjelder for politiets vedtak etter § 17 annet ledd, dog slik at det ikke er klagemulighet på umiddelbar avlivning.

§ 18. Avliving eller omplassering av en hund etter en eller flere uønskede hendelser

En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak. Det samme gjelder hvis hunden har jaget eller skadet tamrein, husdyr eller hjortevilt, eller hvis den har skadet en annen hund eller kjæledyr. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i fremtiden og hundens nytteverdi. Hundens økonomiske verdi eller det økonomiske tap etter påført skade skal ikke tillegges vekt.

Dersom det anses praktisk mulig og forsvarlig, skal politiet søke å omplassere en hund fremfor å avlive den.

Hvis hundeholdet ikke anses sikkerhetsmessig forsvarlig, kan vedtak om avliving eller omplassering omfatte alle andre hunder som hundeholderen har hånd om.

Følgende særlige bestemmelser gjelder foran de generelle reglene i første og annet ledd:

a) En hund som har påført barn vesentlig skade, bør normalt avlives.

b) En hund som har angrepet eller vesentlig skadet dyr i landbruket eller tamrein, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det.

c) En hund som ved ensidig angrep har vesentlig skadet andre husdyr, medregnet andre hunder, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det, unntatt der hunden ikke antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør, og heller ikke kan fryktes å angripe og skade samme eiers dyr på nytt.

En hund som har gått ulovlig løs eller uten godt nok tilsyn, etter at politiet har gitt hundeholderen mer enn én skriftlig advarsel i løpet av de siste tre år, kan avlives eller omplasseres av politiet. Dette gjelder uten hensyn til om advarselen gjelder samme hund. Vedtaket kan omfatte alle de hunder som hundeholderen har hånd om. Advarselen regnes ikke som enkeltvedtak.

Min personlige oppfatning er å ikke gå bort til hunder som er bundet eller inngjerdet, da disse hundene ikke har en flukt mulighet til å unngå kontakt når kontakt er uønsket (med mindre en hunddeier har bundet hunden fast utenfor butikk, noe som ikke er lov, og jeg også må inn der. Klapper ikke hunden noe slikt, men har av og til blitt glefset til når jeg skal gå inn døren). Ellers er det hundeeier/hundeholder sitt ansvar å sørge for at hunden ikke er til unødig bry for andre mennesker, vilt, dyr og miljø. Kommer det løse hunder inn på grunneigedommen og repsenterer en fare for viltet her, blir de skutt på stedet.

[Gjest Gjest1]

Jeg synes hunder som biter skal avlives. Jeg er livredd hunder som ikke er i bånd. :/

←

Hva legger du i å bite da?

[Gjest Gjest_Gamle gode 10na_*]

Hva gjorde du når du så det?

←

Jo det skal jeg si deg, jeg gikk bort til foreldrene til disse barna, og forklarte dem på en fin måte at du måtte følge bedre med på hva barna deres foretok seg. Svaret jeg fikk var: "jamen, barna gjør jo ikke noe galt, de bare leker". Jeg spurte dem da om de ville likt om jeg snek meg innpå deres barn, og skrek dem i øret. Det ville de selvsagt ikke satt pris på, og forstod poenget.

Like etter kom også eieren av denne hunden, som jeg også forklarte hva jeg hadde vært vitne til, og sa at han burde være mer påpasselig med hvor han plasserte hunden, og ihvertfall sørget for å kunne se denne fra der han var.

Så DET gjorde jeg. Ble du skuffet nå lille gjest?

[Bobeline]

Hva legger du i å bite da?

←

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 2. Definisjoner

d) vesentlig skade på person: skader som anses som legemsbeskadigelse etter straffeloven § 229.

§ 229. Den, som skader en anden paa Legeme eller Helbred eller hensetter nogen i Afmagt, Bevidstløshed eller lignende Tilstand, eller som medvirker hertil, straffes for Legemsbeskadigelse med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt nogen Sygdom eller Arbeidsudygtighed, der varer over 2 Uger, eller en uhelbredelig Lyde, Feil eller Skade er voldt, og indtil 8 Aar, saafremt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred er blevet Følgen.

Strekkes loven langt, kan dette inkludere blåmerker. Ellers tror jeg de fleste mener et bitt med biting, og ikke smånapping under lek (som andre har beskrevet som bitt/glefs og bare berøring av hud for å leke eller si fra at nei-dette-gidder-jeg-ikke-lenger. HVa vi definerer som biting er uviktig, da loven allerede har tatt stilling til dette.

[Bobeline]

Jo det skal jeg si deg, jeg gikk bort til foreldrene til disse barna, og forklarte dem på en fin måte at du måtte følge bedre med på hva barna deres foretok seg. Svaret jeg fikk var: "jamen, barna gjør jo ikke noe galt, de bare leker". Jeg spurte dem da om de ville likt om jeg snek meg innpå deres barn, og skrek dem i øret. Det ville de selvsagt ikke satt pris på, og forstod poenget.

Like etter kom også eieren av denne hunden, som jeg også forklarte hva jeg hadde vært vitne til, og sa at han burde være mer påpasselig med hvor han plasserte hunden, og ihvertfall sørget for å kunne se denne fra der han var.

Så DET gjorde jeg. Ble du skuffet nå lille gjest?

←

Er ikke gjesten du sikter til; men det var kjempebra

[Gjest Gjest1]

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 2. Definisjoner

d) vesentlig skade på person: skader som anses som legemsbeskadigelse etter straffeloven § 229.

§ 229. Den, som skader en anden paa Legeme eller Helbred eller hensetter nogen i Afmagt, Bevidstløshed eller lignende Tilstand, eller som medvirker hertil, straffes for Legemsbeskadigelse med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt nogen Sygdom eller Arbeidsudygtighed, der varer over 2 Uger, eller en uhelbredelig Lyde, Feil eller Skade er voldt, og indtil 8 Aar, saafremt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred er blevet Følgen.

Strekkes loven langt, kan dette inkludere blåmerker. Ellers tror jeg de fleste mener et bitt med biting, og ikke smånapping under lek (som andre har beskrevet som bitt/glefs og bare berøring av hud for å leke eller si fra at nei-dette-gidder-jeg-ikke-lenger. HVa vi definerer som biting er uviktig, da loven allerede har tatt stilling til dette.

←

Jeg spurte ikke deg, men gjesten.

[Gjest Gjest]

Så DET gjorde jeg. Ble du skuffet nå lille gjest?

←

Nei, det ble jeg faktisk veldig glad for å høre. Godt å høre at det finens mennesker som tør å gripe inn i slike situasjoner.

[Bobeline]

Jeg spurte ikke deg, men gjesten.

←

Slagkraftig argument

Loven definerer biting, så min personlige mening, gjests personlige mening eller din personlige mening er ikke tillatt vekt i definisjonen. Det er ikke underlagt diskusjon siden dette er definert per lov.

[Gjest Gjest1]

Slagkraftig argument 

Loven definerer biting, så min personlige mening, gjests personlige mening eller din personlige mening er ikke tillatt vekt i definisjonen. Det er ikke underlagt diskusjon siden dette er definert per lov.

←

Jeg spurte ikke om hva loven slår fast, men hva denne gjesten som mener alle hunder som biter skal avlives anser som biting. Vit hva du svarer på.

Og her er det folks meninger som diskuteres, ikke utelukkende loven.

[Gjest Gjest]

Vi hadde en hund som alltid har elsket både barn og voksne, men som begynte å bli litt sær som gammel, rett og slett fordi han var blitt døv. Derfor kunne han skvette når noen kom brått på ham. Vi viste om dette og passet alltid på. Ute sto/gikk han derfor de siste årene alltid i bånd.

Det som gjorde oss skremte, var at naboene ikke passet på barna sine. De var ute alene nesten hele dagen, lekte på veien, la igjen lekene sine der, kom inn i garasjen vår (farlig nok bare det med mye verktøy) og vi var selvfølgelig redde for at de skulle overraske hunden når han sto på vår egendom i bånd også. Både barn og voksne hadde fått beskjed om at dette ikke var tillatt, men de kom uansett og alltid kan man jo ikke passe på selv heller

Det skjedde heldigvis aldri noe, men HVIS noe hadde skjedd, skulle jeg ha laget et h* teater om noen hadde hevdet at hunden burde avlives. Noen burde aldri fått barn.

[Gjest Gjest1]

Vi hadde en hund som alltid har elsket både barn og voksne, men som begynte å bli litt sær som gammel, rett og slett fordi han var blitt døv. Derfor kunne han skvette når noen kom brått på ham. Vi viste om dette og passet alltid på. Ute sto/gikk han derfor de siste årene alltid i bånd.

Det som gjorde oss skremte, var at naboene ikke passet på barna sine. De var ute alene nesten hele dagen, lekte på veien, la igjen lekene sine der, kom inn i garasjen vår (farlig nok bare det med mye verktøy) og vi var selvfølgelig redde for at de skulle overraske hunden når han sto på vår egendom i bånd også. Både barn og voksne hadde fått beskjed om at dette ikke var tillatt, men de kom uansett og alltid kan man jo ikke passe på selv heller

Det skjedde heldigvis aldri noe, men HVIS noe hadde skjedd, skulle jeg ha laget et h* teater om noen hadde hevdet at hunden burde avlives. Noen burde aldri fått barn.

←

Da ville jeg aldri satt hunden utenfor i bånd.