Gå til innhold

"Har ikke jeg noen pappa, mamma?


Fremhevede innlegg

Gjest Gjest
Skrevet
Mulig det, men hvorfor en kvinne blir gravid og hvem som er drittsekk er jo en helt annen diskusjon.

Om jeg hadde blitt gravid med en gift mann så hadde jeg ikke forventet noe som helst av han. For meg er det innlysende at mannen vil velge sin familie og de barna han har med konen. De har et liv og en hverdag sammen. Å prøve å presse ungen på han hadde jeg rett og slett ikke gjort.

Derfor er jeg litt overrasket over at mange mener at mannen er drittsekk når han ikke vil ha kontakt med barnet. Hvorfor skulle han ønske å ha kontakt med et barn som alle, hans kone, felles familie, svigerfamilie, barn og venner vet er resultatet av utroskap?mange såre følelser involvert.

Dessuten så mener jeg at hensynet til de barna han har fra før bør komme før hensynet til det nye barnet. Det nye barnet vil vokse opp med mor og det vil være naturlig. Farens barn har et sterkt bånd til faren og det ville være forferdelig om de skal gå gjennom et samlivsbrudd pga farens idioti.

Skjønner godt at mange menn velger å late som det aldri har skjedd. Moralsk riktig er det selvfølgelig ikke. Nå blir det sikkert mange som kommer med pekefingeren, men jeg ser rett og slett ikke meningen med at en familie skal oppløses pga et sidesprang. Når du blir gravid med en gift mann så stiller du ikke akkurat sterkt. Det er mange alenemødre der ute som klarer seg utmerket, uten å presse et barn på faren.

Klarer heller ikke å synes synd på det nye barnet. Det går utmerket an å ha et flott liv med mange gode omsorgspersoner selv om den biologiske faren ikke er til stedet.

Hear, hear! :klappe:

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet
Tror jeg har svart på en lignende tråd her inne før. Det jeg ville ha sagt til barnet er :

Da jeg traff pappan din så hadde han en annen familie med en kone og barn. Jeg ble glad i pappan din og lånte han litt fra denne familien. Men pappan din kan ikke ha to familier. Barna hans hadde blitt veldig lei seg om han hadde flyttet fra de. Så når jeg fant ut at du lå i magen min ble jeg veldig glad og ønsket deg veldig mye selv om pappan din ikke kan være her med oss.

Gi barnet en forklaring som det forstår.

:overrasket::overrasket: Denne her ville jeg holdt meg langt unna!!

Barn ønsker ofte enkle forklaringer, og lange utbroderinger øker ofte bare forvirringen.

Mitt forslag er:

Klart du har en pappa! Han bor i en by langt borte og har det fint der.

Kommer det flere spørsmål, tar du det derfra.

F eks: Hvorfor er han ikke her sammen med oss da?

- Han har det fint der han bor (der er jobben hans, der er alle vennene hans).

Vil han ikke ha meg/oss?

- Noen ganger blir voksne glad i hverandre og får barn sammen. Så hender det at de slutter å være glad i hverandre, og da vil de ikke være sammen lenger. Det har jo også skjedd med (eks i vennekretsen, barnehagen).

Osv, osv. Det viktigste er nok tonefallet, at du viser at du ikke "hater" faren hennes, krydre med ting som "jeg er kjempeglad for at faren din og jeg laget deg før vi bestemte oss for å ikke være sammen lenger".

Lykke til! :)

Gjest gjest1
Skrevet (endret)

Takk for mange gode svar. Jeg tror kanskje poenget blir å komme med en enklest mulig forklaring, så nært sannheten som mulig. Det vanskeligste spørsmålet blir nok: "Er ikke pappa glad i meg mamma?" Det er han jo ikke, men det kan jeg ikke si. Jeg kan heller ikke si at det hadde han sikkert blitt hvis han hadde møtt henne, da vil hun jo bare gå og tenke på dette og tro at hvis han bare møter henne så blir han glad i henne...

Endret av baremeg
Gjest Gjest
Skrevet
Nei det var ikke det jeg mente. Men at han ønsket hun død? Kan jo ikke kalle han drittsekk da :frustrert:

Jeg synes godt at man kan kalle en mann som ikke er villig til å ta konsekvensen av at han er utro for en drittsekk.

Skrevet

Klarer heller ikke å synes synd på det nye barnet. Det går utmerket an å ha et flott liv med mange gode omsorgspersoner selv om den biologiske faren ikke er til stedet.

:overrasket::frustrert::overrasket: Det er jo nettopp barnet det er synd på!! Hun har jo ikke valgt å komme til verden uønsket av sin far. Selv om det går udmerket fint an å leve et godt liv uten sitt biologiske opphav, så er det faktisk ikke alle som takler det like godt, uanhengig av hvor oppegående og flink mor er til å forklare og legge ting til rette for barnet.

:Mitt forslag er:

Klart du har en pappa! Han bor i en by langt borte og har det fint der.

Kommer det flere spørsmål, tar du det derfra.

F eks: Hvorfor er han ikke her sammen med oss da?

- Han har det fint der han bor (der er jobben hans, der er alle vennene hans).

Vil han ikke ha meg/oss?

- Noen ganger blir voksne glad i hverandre og får barn sammen. Så hender det at de slutter å være glad i hverandre, og da vil de ikke være sammen lenger. Det har jo også skjedd med (eks i vennekretsen, barnehagen).

Osv, osv. Det viktigste er nok tonefallet, at du viser at du ikke "hater" faren hennes, krydre med ting som "jeg er kjempeglad for at faren din og jeg laget deg før vi bestemte oss for å ikke være sammen lenger".

Lykke til! :)

:Nikke: Dette høres ut som en fornuftig måte å ta opp tingene på.

Selv har jeg vokst opp uten far i en litt annen setting (han døde tidlig), og fordi jeg var såppas liten da han døde ble nok endel detaljer pyntet på og gjort om når de ble fortalt meg. Ettersom jeg vokste opp fikk jeg flere andre/forskjellige forklaringer, noe som er svært frustrerende, fordi jeg sitter med helt forskjellige inntrykk av situasjonen. Hold det enkelt, og si sannheten. Barn husker veldig godt, så det er viktig å ikke legge til noen løgner eller forandre historien så mye at hun avslører deg neste gang hun lurer på noe.

Gjest Madeline
Skrevet (endret)

Tråden er delt.

Tråden om "å få barn med gift mann, bare kvinnens skyld?" finner dere her.

Hannen mod.

Endret av Hannen
Gjest Gjest
Skrevet

Vil også understreke at selv om du ikke kommer med den hele og brutale sannheten om faren hennes, er det viktig at du ikke lyver. Ble selv løyet til i en lignende sak, og det har både jeg og søskenene mine hatt vanskelig for å tilgi vår mor for.

Gjest Gjest
Skrevet
Vil også understreke at selv om du ikke kommer med den hele og brutale sannheten om faren hennes, er det viktig at du ikke lyver. Ble selv løyet til i en lignende sak, og det har både jeg og søskenene mine hatt vanskelig for å tilgi vår mor for.

En løgn vil alltid komme for en dag og det er derfor at det er mye bedre å fortelle sannheten. Men ikke HELE sannehten. At fyren er en drittsekk kan heller jenta finne ut av selv, det skal ikke mor fortelle henne. Det gjør da heller ikke denne moren.

Skrevet
jeg vil bare si at jeg er i en lignende situasjon som TS  her. hvorvidt hun har hatt et forhold til en gift mann eller ikke er totalt urelevant.

saken her er ungen. ikke mora

men man er to om å lage barn så burde man jaggu være to om ansvaret også. jeg kontaktet faren til min datter å spurte han rett ut hva jeg skulle fortelle jenta om han. svaret jeg fikk er at det kunne han faktisk ikke brydd seg mindre om.

for hans del så eksisterer ikke ungen å ferdig med det.

jeg har ikke noen intensjoner om å presse hverken han eller ungen min til å ha samvær å når sant skal sies så ønsker jeg ikke at hun skal ha noe med han å gjøre heller. min datter skal slippe å omgåes folk som har så lav moral at det ikke kan ta ansvar for sine egne handlinger.

:frustrert: jeg blir så forbanna på folk som LUCKY117 her som er så ufattelig sneversynt å sier at til pass når du har deg med en gift mann.

tviler sterkt på at han la seg ned å nekta å ha sex. men å ta konsekvensene at Å NEIDA.

mannfolk som ikke tar seg av ungene sine skulle ha fått kappa av stellet å sydd det fast i panna. så kunne de i alle fall ikke satt flere barn til verden som de ikke har noen intensjoner om å ta seg av

hei

skriver under men da vi gikk på skolen fikk ogaså jentene i klassa beskjed om at di og kunne ta med kondomer siden di i motsetning til p piller pessar og spirall ogsa beskyttet dem mot sykdommer

hilsen

Skrevet
:overrasket:  :overrasket: Denne her ville jeg holdt meg langt unna!!

Barn ønsker ofte enkle forklaringer, og lange utbroderinger øker ofte bare forvirringen.

Mitt forslag er:

Klart du har en pappa! Han bor i en by langt borte og har det fint der.

Kommer det flere spørsmål, tar du det derfra.

F eks: Hvorfor er han ikke her sammen med oss da?

- Han har det fint der han bor (der er jobben hans, der er alle vennene hans).

Vil han ikke ha meg/oss?

- Noen ganger blir voksne glad i hverandre og får barn sammen. Så hender det at de slutter å være glad i hverandre, og da vil de ikke være sammen lenger. Det har jo også skjedd med (eks i vennekretsen, barnehagen).

Osv, osv. Det viktigste er nok tonefallet, at du viser at du ikke "hater" faren hennes, krydre med ting som "jeg er kjempeglad for at faren din og jeg laget deg før vi bestemte oss for å ikke være sammen lenger".

Lykke til! :)

hei

er enig i denne her men jeg ville sakt bli kjærester og slutter og vere kjerester i steden for slutte og vere glad i det er litt mindre brutalt

hilsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...