rhubarb Skrevet 25. juni 2012 #5201 Skrevet 25. juni 2012 Gratulerer med navnevalg (og at du "vant" )! Og så fint at forsikringspapirene for bilen er er på plass Bekkenplager er no' dritt. Høres godt ut at det føles litt bedre nå Jeg synes det er tungt å bevege seg rundt, og jeg har bare meg selv å tenke på... kan ikke være bare greit når det er to små å passe på, og stille opp for, i tillegg.
angelou Skrevet 26. juni 2012 Forfatter #5202 Skrevet 26. juni 2012 Det er ganske stor forskjell på å være førstegangs og tredjegangs gravid, iallefall har det vært det for meg. Likevel så har dette svangerskapet vært lettere enn med andremann, men det tror jeg har mye med at mannen er mer hjemme selv om han sjelden er hjemme før fem/ halv seks nå også så er det milevis forskjell på slik det var i den gamle jobben hans
angelou Skrevet 2. juli 2012 Forfatter #5203 Skrevet 2. juli 2012 Er ikke så flink til å oppdatere jeg. Snart 33 uker og selv om formen ikke er noe særlig så er jeg overhodet ikke utålmodig eller lei koser meg med magen og at vesla lager masse liv inni der gleder meg til ferie, og til oppussing av barnerom til storesøster (som blir minstesøster sitt etterhvert). Jeg er ikke mye til tess om dagen, og når jeg gikk gravid med vesla hadde jeg masse dårlig samvittighet for at jeg ikke orka å finne på ting med eldstemann, men denne gangen har jeg ikke det. Det er godt det er en kort periode av livet, og de har det godt likevel og så gjør vi jo ting sammen, selv om det ikke er noen voldsomme sprell Til neste uke setter vi snuten vestover og blir hjemme med min familie i litt over en uke, så det blir veldig koselig mannen skal være hjemme og jobbe masse både på jobb og i huset
rhubarb Skrevet 11. juli 2012 #5204 Skrevet 11. juli 2012 Det er godt vi er fler som ikke oppdaterer så ofte Dårlig samvittighet er ikke gøy, bra du greier å holde den på avstand Håper du koser deg med familie
angelou Skrevet 16. juli 2012 Forfatter #5205 Skrevet 16. juli 2012 Ja, da var man visst høygravid da... Og slimproppen at begynt å gå. Så får vi se hvor lenge dette går ikke noe tro på at det skjer noe med det første, vet jo at den kan gå og komme igjen
angelou Skrevet 28. juli 2012 Forfatter #5209 Skrevet 28. juli 2012 magen og jeg har det bra i morgen er det fire uker til termin, og de siste dagene har jeg begynt å føle meg litt klar for baby igjen. Kjenner jeg gleder meg og har begynt å vente så smått Mannen har ferie, så akkurat nå koser vi oss på hytta. Vi har det veldig bra om dagen, og det er godt, og etterlengtet
Aud Long Skrevet 28. juli 2012 #5210 Skrevet 28. juli 2012 Vel unt med noen kosedager sammen! Godt nå før lilleste kommer.
angelou Skrevet 2. august 2012 Forfatter #5211 Skrevet 2. august 2012 37 uker i dag skal innom jobb en tur og rydde og sende noen mailer, permisjonen begynner jo mandag
Umuriel Skrevet 4. august 2012 #5212 Skrevet 4. august 2012 Jøje meg, dette har gått fort! Godt å høre at du og mannen har det godt sammen igjen! Småbarnslivet kan være beintøft. Denne måneden fyller minsten vår ett år, og jeg føler endelig vi begynner å få litt kontroll hjemme igjen. Selvsagt måtte jeg brekke hånda denne uka, men heldigvis er det barnehagestart til uka, så da trenger jeg ikke hjelp hjemme.
angelou Skrevet 4. august 2012 Forfatter #5213 Skrevet 4. august 2012 For oss er det vel en uplanlagt graviditet som har gjort at ting har vært tøft, egentlig synes jeg vi takler det småbarnslivet greit men det et litt av en runde vi har vært igjennom, er noen måneder jeg gjerne skulle spolt over gitt... Føler jeg har vært helt aleine om dette svangerskapet til jeg var halvveis. Men heldigvis har det endret seg nå Så du hadde brekt hånda, hvordan gikk det til? Godt det er barnehage igjen da. Det skal våre også nå, fire uker ferie har jammen gått fort Mannen har ferie neste uke også, men det er en del vi skal gjøre her hjemme så må benytte muligheten Har kjøpt hentetøy til vesla i dag og på name it hadde de begynt å pakke ut ulltøy gitt... Fysj!
Umuriel Skrevet 5. august 2012 #5214 Skrevet 5. august 2012 Jeg ble slengt veggimellom i vannsklie, mørbanket i hele kroppen og brudd i hånda. Tilfeldig at det ble oppdaget da, hadde ikke tenkt meg til lege. Men nå har jeg altså gips og skal inn for vurdering av operasjon i morgen. Noe jeg selvsagt kommer til å blånekte Tror forresten mannen min ville reagert som din på en uventet graviditet, nå hadde det vært direkte krise om noe sånt skulle skjedd, i alle fall for ham. Det første leveåret til ungene har vært vanskelig for ham, men etter det er han superpappa og 100 prosent til stede. Ulltøy ja, det er på tide å handle inn det her nord nå. Takk for påminnelsen
angelou Skrevet 5. august 2012 Forfatter #5215 Skrevet 5. august 2012 Tror vesla her har det meste i orden av ullundertøy, men storebroren må ha mye nytt, for han sliter jo hull i alt de hadde masse fint på name it, kjøpte blant annet en ullpysj med bomull inn til vesla, de er så gode og mine kan ikke bruke ull direkte på huden pga eksem. De hadde kjempefine hele ulldresser, spesielt til gutter synes jeg Begrenser seg jo utvalget til oss, siden vi må ha tolags- kjøper stort sett Devold Mannens reaksjon var slett ikke ventet her altså, jeg har vært så langt nede på grunn av den. En ting er at man får sjokk, men tror faktisk ikke han snakket med meg om noe annet enn hverdagslige ting på et par måneder. Han var rett og slett kjempesint, på meg, akkurat som dette var noe jeg hadde tenkt og hadde lyst til... Jeg syntes jo hele situasjonen var like håpløs som han. Og han har sagt ting til meg som jeg overhodet ikke kommer til å glemme noengang. Men, i gode og onde dager, er det ikke slik? Man kommer styrket ut av slike kriser, iallefall føler jeg at vi har gjort det
pusilus Skrevet 9. august 2012 #5216 Skrevet 9. august 2012 Da har jeg endelig fått lagt deg til i bloggen min
Anerikke Skrevet 12. august 2012 #5217 Skrevet 12. august 2012 Jeg lurer virkelig på hvordan jeg hadde håndtert en sånn reaksjon fra mannen min. Høres skikkelig tøft ut! Jeg er redd jeg hadde taklet det ganske dårlig. Godt å høre at dere har det bra nå, da!
angelou Skrevet 12. august 2012 Forfatter #5218 Skrevet 12. august 2012 Ja, hvordan takler man det? Hadde det vært nr 1 så hadde jeg pakka kofferten, bedt han skjerpe seg og ta kontakt når han hadde tenkt å begynne å oppføre seg som en skikkelig mann... Men når man har to små fra før så er det ikke så lett... Da takler man det så godt man kan, og håper at det skal gå bra. Men det har vært stunder der jeg har sett for meg å være alenemamma til tre, det skal jeg innrømme...det jeg kom fram til var at jeg skulle nok takla det også, selv om det er noe jeg overhodet ikke vil. Men bare å ha den vissheten i bakhodet gjør at man blir mye mer sikker på seg sjøl. Og når jeg slutta å være lei meg og bare var forbanna så tror jeg han fikk en respekt for meg som han ikke har hatt før. Og han har jo snudd, det tok noen måneder før ting begynte å gå riktig vei igjen, og etter å ha vært sammen i 11 år så gir man forholdet sitt noen måneder og mer enn det Men lett har det ikke vært, og om jeg har taklet det bra vet jeg ikke, men jeg har taklet det iallefall...
angelou Skrevet 16. august 2012 Forfatter #5220 Skrevet 16. august 2012 39 uker idag nå begynner mor og far og bli ganske spente begge to- når skjer det liksom? Enn så lenge holder jeg meg opptatt, litt koselige planer hver dag har jo vært sommer siste uka også og det er iallefall supergodt M flytta inn på nyoppusset rom forrige helg og sover kjempegodt, deilig å ha det på plass. Så egentlig er alt klart til at hun kan komme selv føler jeg meg ikke klar enda, lurer på om jeg i det hele tatt blir det? Koselig å ha henne i magen også synes jeg - dette er jo definitivt siste gang jeg er gravid, her blir det sølibat framover, noe annet tør jeg ikke
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå