Gå til innhold

angelous dagbok


Fremhevede innlegg

Skrevet

Gratulerer med navnevalg (og at du "vant" :fnise: )!

Og så fint at forsikringspapirene for bilen er er på plass :jepp:

Bekkenplager er no' dritt. Høres godt ut at det føles litt bedre nå :jepp: Jeg synes det er tungt å bevege seg rundt, og jeg har bare meg selv å tenke på... kan ikke være bare greit når det er to små å passe på, og stille opp for, i tillegg.

:klemmer:

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er ganske stor forskjell på å være førstegangs og tredjegangs gravid, iallefall har det vært det for meg. Likevel så har dette svangerskapet vært lettere enn med andremann, men det tror jeg har mye med at mannen er mer hjemme :) selv om han sjelden er hjemme før fem/ halv seks nå også så er det milevis forskjell på slik det var i den gamle jobben hans :)

Skrevet

Er ikke så flink til å oppdatere jeg. Snart 33 uker og selv om formen ikke er noe særlig så er jeg overhodet ikke utålmodig eller lei :) koser meg med magen og at vesla lager masse liv inni der :) gleder meg til ferie, og til oppussing av barnerom til storesøster (som blir minstesøster sitt etterhvert). Jeg er ikke mye til tess om dagen, og når jeg gikk gravid med vesla hadde jeg masse dårlig samvittighet for at jeg ikke orka å finne på ting med eldstemann, men denne gangen har jeg ikke det. Det er godt :) det er en kort periode av livet, og de har det godt likevel :) og så gjør vi jo ting sammen, selv om det ikke er noen voldsomme sprell ;)

Til neste uke setter vi snuten vestover og blir hjemme med min familie i litt over en uke, så det blir veldig koselig :) mannen skal være hjemme og jobbe masse både på jobb og i huset :)

  • 2 uker senere...
Skrevet

Det er godt vi er fler som ikke oppdaterer så ofte :sjenert:

Dårlig samvittighet er ikke gøy, bra du greier å holde den på avstand :jepp: Håper du koser deg med familie :)

Skrevet

Ja, da var man visst høygravid da... Og slimproppen at begynt å gå. Så får vi se hvor lenge dette går :) ikke noe tro på at det skjer noe med det første, vet jo at den kan gå og komme igjen :)

  • 2 uker senere...
Skrevet

Hvordan går det med deg og magen? :klemmer:

Skrevet

:) magen og jeg har det bra :) i morgen er det fire uker til termin, og de siste dagene har jeg begynt å føle meg litt klar for baby igjen. Kjenner jeg gleder meg og har begynt å vente så smått :)

Mannen har ferie, så akkurat nå koser vi oss på hytta. Vi har det veldig bra om dagen, og det er godt, og etterlengtet :)

Skrevet

Vel unt med noen kosedager sammen! Godt nå før lilleste kommer.

Skrevet

37 uker i dag :) skal innom jobb en tur og rydde og sende noen mailer, permisjonen begynner jo mandag :)

Skrevet

Jøje meg, dette har gått fort! Godt å høre at du og mannen har det godt sammen igjen! Småbarnslivet kan være beintøft.

Denne måneden fyller minsten vår ett år, og jeg føler endelig vi begynner å få litt kontroll hjemme igjen. Selvsagt måtte jeg brekke hånda denne uka, men heldigvis er det barnehagestart til uka, så da trenger jeg ikke hjelp hjemme.

Skrevet

For oss er det vel en uplanlagt graviditet som har gjort at ting har vært tøft, egentlig synes jeg vi takler det småbarnslivet greit :) men det et litt av en runde vi har vært igjennom, er noen måneder jeg gjerne skulle spolt over gitt... Føler jeg har vært helt aleine om dette svangerskapet til jeg var halvveis. Men heldigvis har det endret seg nå :)

Så du hadde brekt hånda, hvordan gikk det til? Godt det er barnehage igjen da. Det skal våre også nå, fire uker ferie har jammen gått fort :) Mannen har ferie neste uke også, men det er en del vi skal gjøre her hjemme så må benytte muligheten :)

Har kjøpt hentetøy til vesla i dag :) og på name it hadde de begynt å pakke ut ulltøy gitt... Fysj!

Skrevet

Jeg ble slengt veggimellom i vannsklie, mørbanket i hele kroppen og brudd i hånda. Tilfeldig at det ble oppdaget da, hadde ikke tenkt meg til lege. Men nå har jeg altså gips og skal inn for vurdering av operasjon i morgen. Noe jeg selvsagt kommer til å blånekte ;)

Tror forresten mannen min ville reagert som din på en uventet graviditet, nå hadde det vært direkte krise om noe sånt skulle skjedd, i alle fall for ham. Det første leveåret til ungene har vært vanskelig for ham, men etter det er han superpappa og 100 prosent til stede.

Ulltøy ja, det er på tide å handle inn det her nord nå. Takk for påminnelsen :)

Skrevet

Tror vesla her har det meste i orden av ullundertøy, men storebroren må ha mye nytt, for han sliter jo hull i alt ;) de hadde masse fint på name it, kjøpte blant annet en ullpysj med bomull inn til vesla, de er så gode :) og mine kan ikke bruke ull direkte på huden pga eksem. De hadde kjempefine hele ulldresser, spesielt til gutter synes jeg :)

Begrenser seg jo utvalget til oss, siden vi må ha tolags- kjøper stort sett Devold :)

Mannens reaksjon var slett ikke ventet her altså, jeg har vært så langt nede på grunn av den. En ting er at man får sjokk, men tror faktisk ikke han snakket med meg om noe annet enn hverdagslige ting på et par måneder. Han var rett og slett kjempesint, på meg, akkurat som dette var noe jeg hadde tenkt og hadde lyst til... Jeg syntes jo hele situasjonen var like håpløs som han. Og han har sagt ting til meg som jeg overhodet ikke kommer til å glemme noengang. Men, i gode og onde dager, er det ikke slik? Man kommer styrket ut av slike kriser, iallefall føler jeg at vi har gjort det :)

Skrevet

Da har jeg endelig fått lagt deg til i bloggen min :)

Skrevet

Jeg lurer virkelig på hvordan jeg hadde håndtert en sånn reaksjon fra mannen min. Høres skikkelig tøft ut! Jeg er redd jeg hadde taklet det ganske dårlig. Godt å høre at dere har det bra nå, da!

Skrevet

Ja, hvordan takler man det? Hadde det vært nr 1 så hadde jeg pakka kofferten, bedt han skjerpe seg og ta kontakt når han hadde tenkt å begynne å oppføre seg som en skikkelig mann...

Men når man har to små fra før så er det ikke så lett... Da takler man det så godt man kan, og håper at det skal gå bra. Men det har vært stunder der jeg har sett for meg å være alenemamma til tre, det skal jeg innrømme...det jeg kom fram til var at jeg skulle nok takla det også, selv om det er noe jeg overhodet ikke vil. Men bare å ha den vissheten i bakhodet gjør at man blir mye mer sikker på seg sjøl.

Og når jeg slutta å være lei meg og bare var forbanna så tror jeg han fikk en respekt for meg som han ikke har hatt før. Og han har jo snudd, det tok noen måneder før ting begynte å gå riktig vei igjen, og etter å ha vært sammen i 11 år så gir man forholdet sitt noen måneder og mer enn det :)

Men lett har det ikke vært, og om jeg har taklet det bra vet jeg ikke, men jeg har taklet det iallefall...

Skrevet

39 uker idag :) nå begynner mor og far og bli ganske spente begge to- når skjer det liksom? Enn så lenge holder jeg meg opptatt, litt koselige planer hver dag :) har jo vært sommer siste uka også og det er iallefall supergodt :) M flytta inn på nyoppusset rom forrige helg og sover kjempegodt, deilig å ha det på plass. Så egentlig er alt klart til at hun kan komme :) selv føler jeg meg ikke klar enda, lurer på om jeg i det hele tatt blir det? Koselig å ha henne i magen også synes jeg - dette er jo definitivt siste gang jeg er gravid, her blir det sølibat framover, noe annet tør jeg ikke :ler:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...