Gå til innhold

angelous dagbok


Fremhevede innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja, nå kjenner jeg at jeg gleder meg veldig, og det er første gang :) Meeeen, er ikke klar enda, så er litt glad for at det er 11 uker igjen.

Men fy, bekkenet er helt forferdelig om dagen, vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg, og så et jeg innmari sliten. Jobber 50 % nå, men vet helt ærlig ikke hvor lenge det går...

Og igår ble jeg påkjørt! Sto helt i ro på parkeringsplassen på Rema, og plutselig rygga ei dame rett inni bilen min! Og så kjørte hun!?! Men jeg var jo der, så fikk stoppa henne, og bra sinna var jeg også ;) skader på bilen på rundt 20.000...

Skrevet

Oi, jøss! Bra du var der når hun prøvde å bare stikke av. Frekke folk, alle har jo forsikring, så det er jo ikke slik at hun selv skal betale alt. (Selv om bonus og egenandel berøres).

Håper det ikke var for ubehagelig - var du i bilen selv?

God bedring til bekkenet. Prøvd varmeflaske? Har du det fremme eller bake i bekken?

Skrevet

Godt du var der og fikk tatt dama, man stikker jo bare ikke av :kjefte:

Du må ta vare på deg selv og lytte til kroppen, det er bedre å sykemelde seg mer før man går helt i bakken.

God helg :)

Skrevet

Jeg hadde akkurat parkert og satt i bilen, dreiv å leita etter lommeboka mi i veska når jeg ser bilen foran meg får på ryggelysa og måker rett baki panseret mitt. Var ikke store smellen da, men er ikke mye som skal til før det koster mye penger ;) saken er nå meldt forsikringsselskapet og jeg skal møte dem i morgen for å skrive skademelding. Men hadde jeg ikke vært der så hadde hun vært over alle hauger.

Bekkenet ja, forrige uke var så bra, denne uka har vært helt j******. Det begynte på høyre side bak hos meg, men nå er det begge sider bak og foran i symfysen og det stråler nedover beina. Skal til jordmor om halvannen uke og fortsetter det slik så kaster jeg inn håndkleet. Jeg har to andre små jeg skal ta meg av også, dette er siste svangerskapet mitt og jeg merker at jeg blir så sur og grinete også av å ha så mye vondt, så da får jobb være jobb rett og slett.

Skrevet

Jobbe skal du i mange år enda etter permisjonen er ferdig og det er ingen som takker deg for at du sliter deg ut. La jobb være jobb du hvis bekkenet fortsetter slik det er nå :Nikke:

Skrevet

Det går veldig fint i helgene, for da kam jeg gjøre litt, ligge litt, gjøre litt osv, men det går jo ikke på jobb. Jeg har i realiteten bare fire uker igjen å jobbe før det er ferie.

Og en annen ting er at det er masse småpjask som skal gjøres i huset før lille kommer, blant annet må vi få ferdig storesøster sitt rom, og det har jeg ikke ork til nå. Er vel det at all energi går med til jobb om dagen, og det er ikke slik jeg vil ha det.

Skrevet

herrigud er det mulig, folk er virkelig frekke når de prøver løpe bort fra når de krasher!

Har du prøvd å stabilisere bekkenet litt med bekkenbelte? det kan jo hjelpe den tiden du er på jobb. ellers vet jeg alt om vondtene, god jeg endte jo opp på krykker til slutt.....så håper ditt holder seg i sjakk til fødselen :)

Skrevet

Jeg har med meg krykker hver gang vi skal noe, for plutselig kommer jeg ingen vei :) brukte dem en god del sist også. har ikke prøvd bekkenbelte, kanskje det hadde vært verdt et forsøk? Hvor får man tak i det da?

Skrevet

Bra, du får litt avlastning med krykker uansett om det er kjipt å bruke.....bekkenbelte får man lånt fra jordmor her, men usikker om det er likt i norge. Du kan også kjøpe det på barnebutikkene(barnas hus o.l.) Det presser bekkenet sammen og gir deg stabilietet når du går, så du får litt avlastning på smertene, jeg brukte det endel!

Skrevet

Bekkenet ditt høres virkelig ikke godt ut :tristbla: Et sånt stabiliseringsbelte hørtes smart ut :jepp:

Forundres stadig over hvor frekke folk er! Å skulle stikke av fra påkjørsel er så utrolig dårlig!

Riktig god bedring!

Skrevet

Bekkenet er akkurat likt, så da blir det ikke mer jobb på meg. Legg til at jeg er superhormonell om dagen (har overhodet ikke vært i nærheten av det samme med de to første), har en sur og grinete gubbe som ikke gjør en dritt hjemme, en storebror som tester grenser hele tiden og ei lillesøster som hyler hver gang jeg setter henne på gulvet fordi hun bare vil kose mamma hele tiden- ja, kjenner nesten at det blir too much for meg om dagen...

Skrevet

Da har jeg vært hos jordmor som ga meg beskjed om å sykmelde meg fram til permisjonen. Mye på grunn av både bekkenet og psyken, men også fordi lillemor allerede har lagt seg til og er klar, hodet er også festa. Og vi vil vel ikke ha en prematur baby vel? (hennes ord)

Så både jeg og sambo ble litt stressa nå altså, er ikke klar for baby før ca termin altså!

Men hun kan jo like gjerne ligge sånn i 9 uker til også :)

Skrevet

Her har lita vært snudd og tydligvis festet (leste papirene mine litt mer nøye i dag) siden uke 32 og mest sannsynlig før det også, nå er jeg 38 uker ;)

Skrevet

Herlighet du er jo over 30 uker allerede :sjokk:

Kanskje greit å sykemelde seg og ta det med ro når lillemor ligger klar ja :Nikke: Greit å ikke fremprovosere noe!

Ha en fin dag :klemmer:

Skrevet

Tror ikke det er så mye at hun har festa seg, det er nok kombinasjonen med at jeg har mye vonde kynnere som gjorde at hun ville ta forhåndsregler. Og at det er tredje fødsel på litt over fire år :) Men det er ok for meg altså :) bekkenet mitt hadde ikke holdt lengre uansett :)

Så nå prøver jeg å ta livet med ro, men det går ikke sånn kjempebra ;) litt husarbeid i sakte tempo har jeg vel ikke vondt av :)

Skrevet

Herlighet som svangerskapet ditt flyr av sted!! Ja, nå må du ta det med ro fremover, jeg ble sykemeldt for fullt på omtrent samme tid i fjor. Syns du bekkenet har blitt mer stabilt etter hodet ble festet da?

Skjønner godt at du ble sint på bilkjerringa ja. Man blir jo både sint og redd, og når man er en smule hormonell fra før skal det jo ikke mye til før det smeller.

Skrevet

Hun hadde iallefall ordnet opp ifht forsikringa, for fikk brev igår om at hennes selskap tok på seg erstatningsansvar. Så da er det i orden :)

Bekkenet er, ja, det er ikke bedre etter at hun festet seg, det er fortsatt vondt, men jeg merket at jeg kan gjøre mer før det blir vondt hvis dere skjønner. Kan for eksempel rusle meg en liten tur, noe som var en umulighet for to uker siden :)

Og så har vi bestemt navn :) uten de store diskusjonene, og jeg fikk det som jeg ville, og jenta får et navn som ligner veldig på sin oldefars, min morfar :) de to andre er jo oppkalt etter samboers farfar og samboers oldemor, så nå var det min tur :) jippi :) og navnet føles bare så riktig på den lille snuppa vår :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...