Gå til innhold

Hva er galt med småbarnsforeldre?


Fremhevede innlegg

Gjest Gjest
Skrevet

Lurer litt på hvor gammel denne ungen var jeg?

Uansett synes jeg farens reaksjon var helt på jordet.

Videoannonse
Annonse
Gjest gjest1
Skrevet
Dere mener vel ikke seriøst at man bare skal stå å se på at et barn lager riper i bilen??

Når faren tydeligvis ikke hadde tenkt å få fjernet den lille dritten, så må det vel være lov å fjerne ungen bort fra bilen for å forhindre mer skade!?

Jeg hadde i allefall kommet til å dyttet/skøvet/løftet ungen unna..hadde iallefall ikke stått å sett på.

Faens unger, og faens foreldre som ikke klarer å lære ungene sine noe som helst!!

:klappe:

Dyttet henne vekk fra bilen, men ikke så hardt at hun falt i bakken. Selv om hun hadde ødelagt bilen min så jeg ingen grunn til å gjøre henne mer vondt enn det lille dyttet vekk fra bilen. Jeg kunne sikkert tatt henne hardt i armen, eller noe slikt. Men, dessverre ble jeg sint fordi ingen av dem hørte på når jeg ba henne slutte, så jeg dyttet henne raskt bort. Hun falt ikke, og jeg tror ikke hun fikk vondt for hun begynte ikke å gråte eller noe slikt. Dyttet kvalifiserer ikke til legemsbeskadigelse eller barnemishandling, det har jeg sjekket med politiet. Det lille dyttet går inn under nødrett for å berge eiendom. Å dytte barnet slik at hun falt og fikk vondt derimot, ville blitt et overgrep.

Jeg spurte først på en fin måte til barnet, som bare fortsatte når faren raskt konfronterte meg med at bilen ikke ble ødelagt av en liten nøkkel. Og siden jeg ikke nådde frem med ord, så dyttet jeg henne bort. Det var den eneste løsning jeg så der og da. Om det var den rette løsningen på problemet, er en annen sak.

Godt du oppklarte :) Later til at endel trodde du nærmest sparket ungen bortover parkeringsplassen her :ler:

Skrevet

Takker for tilbakemeldinger på min dytting av barn som ødela bilen min. Slik jeg har forstått mener noen at jeg skulle fortsatt å prate fornuft med far og barn, og få dem til å innse hvordan dette ville påvirke min situasjon med bilen. Noen har ytret at dette var en respektløs handling fra min side, å dytte vekk et barn som med vilje ødelegger en dyr gjenstand som tilhører meg.

Andre igjen har satt spørsmålstegn ved hva en skal gjøre når noen ikke tar hensyn til eller respekterer andres eiendom, eller ikke viser aksept for at eier av gjenstanden ikke ønsker å få denne ødelagt.

Statusen er som følger; Jeg får ikke skaden erstattet av far til barnet siden han ikke ville oppgi personalia. Et eventuelt bilnummer har jeg ikke fått tak i, og jeg stiller meg tvilende til at dette kunne blitt tatt på mortparts forsikring da det ikke er motparts bil som har forårsaket skaden, men motparts barn. Politiet har sagt at de ikke har mulighet til å finne far og barn uten vitner eller navn på far og/eller barn, og at dette vil bli en sak basert på ord mot ord når det ikke er vitner til skaden. Skaden må betales av forsikring (da får jeg høyere premie) eller av meg hvis det ikke lønner seg å ta dette på forsikring.

Min personlig mening er at det er lov å bruke nødrett for å hindre skade på person eller eiendom. Jeg prøvde virkelig å få barnet til å slutte å ripe opp bilen først, og deretter å få far til å forstå at jeg ikke satte pris på hva barnet hans gjorde mot bilen. Og til svar får jeg bare spørsmålet "du har ikke barn vel?", og ikke hjelp til å forhindre barnet i å fortsette ødelegging av lakk på bilen. Når dette ikke hjalp så jeg meg nødt til å fjerne barnet fra bilen slik at bilen ikke ble mer ødelagt. I ettertid angrer jeg ikke på dette siden det er jeg som må bære konsekvensene av gjerningen til barnet. Selv om far hadde anmeldt meg for å dytte barnet, ville jeg ikke stått svakere juridisk sett. Da ville spørsmål om provokasjon dukket opp, og provokasjonen er grunnen til episoden som førte til nødrett. Da hadde jeg hatt større mulighet til å få skaden erstattet også.

Skrevet
Later til at endel trodde du nærmest sparket ungen bortover parkeringsplassen her :ler:

Det virker slik ja. Har fått noen tilbakemedlinger om at det var respektløst av meg overfor barnet, å gå løs på et uskyldig barn.

Jeg er i mot barnemishandling og overgrep mot barn. Å dytte barnet vekk, løfte barnet vekk, eller ta barnet i armen og vekk fra bilen er ikke klassifisert som barnemishandling. Dette forhindrer skade på bilen, og når tiltaket til å hindre skade står i forhold til målet går dette inn under nødrett. Hadde jeg sparket barnet, fortsatt å slå barnet med den hensikt å skade barnet, ville vi snakket om overgrep med mening for skade.

Etter å ha lest innledningen min har jeg forstått at det ikke kom klart nok frem. Med et hardt dytt mente jeg et dytt som fikk barnet vekk fra bilen, men ikke til å gå overende og få fysisk vondt. Så det var bra noen spurte om hva jeg mente med et "hardt dytt".

Skrevet
Lurer litt på hvor gammel denne ungen var jeg?

Uansett synes jeg farens reaksjon var helt på jordet.

Alder klarer jeg ikke å svare på. Men barnet pratet, så jenta hadde utviklet tale. Om foreldrene hennes har lært henne meningen bak enkelt ord som ja, og nei virker mer usikkert. Men hun sluttet å ripe bilen med nøkkelen en liten stund, helt til far sa at den ikke ble ødelagt. Så jeg tror hun forstod at jeg ikke likte det, men hun tok mer hensyn til fars mening enn min.

Faren var i 30-årene, tror jeg. Og etter min mening burde han vite bedre som voksen, og respektere en annen persons eiendom og meninger om egen eiendom. Slik jeg opplevde det, virket det ikke som om han gjorde det.

Skrevet
:overrasket:  Det er helt utrolig! Jeg hadde ikke hatt problemer med å forstå at barnet ikke tenkte seg om, men en voksen mann må da kunne bruke hodet litt.

:frustrert:

Helt enig! :frustrert:

Gjest Gjesta
Skrevet
Ingen som sier det rett ut nei, men folk mener hun skulle stått og snakket seg blå til både unge og far som tydeligvis ikke eier respekt for verken noen eller noe. Ensbetydende med å stå og se på at det skjedde mener jeg da!

Jeg har ikke problemer med å si rett ut hva jeg mener og jeg har ALDRI antydet at TS skulle stå å se på at det skjedde. Men når TS ordlegger seg slik: "Resultatet blir sinne og at jeg dytter hardt til ungen". Så virket det dramatisk ut for meg. Du dytter ikke hardt til en unge uansett. Du fjerner den. Nå ser det imidlertid ut som om det var det som skjedde, da er det greit.

Skrevet

Til tider kan folks meninger overraske meg stort..det er sjelden jeg sitter å gaper, men nå gjør jeg det.

Hvor i alle dager har noen fått en puff av en unge er barnemishandling? Uakseptabelt at man vil forhindre at noen ødelegger ens eiendom? Skal man reagere kjapt, så blir handlingen deretter.

Jeg hadde ikke kastet bort ett sekund på å diskutere med faren. Jeg hadde løpt bort til bilen og skøvet ungen unna og røsket nøklene ut av hendene på henne/han.

Når nobojenta kastet stein på hunden min tok jeg henne i øret. Snakker om overgrep dere!!! Vondt gjorde det sikkert også, men desverre ikke så vondt som hunden min fikk. Hun lider sikkert psykisk enda kan jeg tenke meg.

Selvsagt skulle jeg bare ha gått derfra, ringt på hos naboen først slik at jeg og moren kunne ha hatt en sivilisert samtale om hendelsen!

Skrevet (endret)
Jeg har ikke problemer med å si rett ut hva jeg mener og jeg har ALDRI antydet at TS skulle stå å se på at det skjedde. Men når TS ordlegger seg slik: "Resultatet blir sinne og at jeg dytter hardt til ungen". Så virket det dramatisk ut for meg. Du dytter ikke hardt til en unge uansett. Du fjerner den. Nå ser det imidlertid ut som om det var det som skjedde, da er det greit.

Jeg har lest at det er brukere som mener jeg burde fortsatt å diskutere med far, eller å takle han hardere i stedenfor ungen. Faktum er at da ville jeg stått svakere juridisk sett siden det ikke var far som ripet opp bilen. Og utfallet ville gitt et høyere økonomisk resultat for meg siden det er jeg som må dekket utgiftene til omlakkering.

I ekstreme tilfeller må en takle noen hardt, og det gjelder også barn. Å forhindre skade på person eller eiendom kommer under nødrett, og hensynet til dette kommer foran hensynet til den som volder skade. Men som nevnt før, må dette stå i forhold til hverandre og loven om nødrett har strenge kriterier. Jeg kan ikke dytte barnet vekk fra bilen fordi hun har ripet opp bilen, men jeg kan dytte barnet vekk fra bilen for å forhindre fremtidig skadegjørelse.

Endret av Bobeline
Skrevet
Til tider kan folks meninger overraske meg stort..det er sjelden jeg sitter å gaper, men nå gjør jeg det.

Hvor i alle dager har noen fått en puff av en unge er barnemishandling? Uakseptabelt at man vil forhindre at noen ødelegger ens eiendom? Skal man reagere kjapt, så blir handlingen deretter.

Jeg hadde ikke kastet bort ett sekund på å diskutere med faren. Jeg hadde løpt bort til bilen og skøvet ungen unna og røsket nøklene ut av hendene på henne/han.

Når nobojenta kastet stein på hunden min tok jeg henne i øret. Snakker om overgrep dere!!! Vondt gjorde det sikkert også, men desverre ikke så vondt som hunden min fikk. Hun lider sikkert psykisk enda kan jeg tenke meg.

Selvsagt skulle jeg bare ha gått derfra, ringt på hos naboen først slik at jeg og moren kunne ha hatt en sivilisert samtale om hendelsen!

Etter mitt syn stod dette i forhold til skaden du berget hunden din fra. Hunden er tross alt et levende vesen som også er beskyttet av et regelverk. Bilen min er også beskyttet av et regelverk, men den kjenner i det minste ikke smerte når den får en skrape. Jeg synes det er bra du tok nabojenta i øret.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...