Hva er galt med småbarnsforeldre?

[Gjest Gjesta]

Selvfølgelig var det helt utrolig at du i det hele tatt kom på å dytte ungen, uanesett hvor provosert du var. Men jeg er helt enig med de som skriver at du burde anmelde det. Dette er rett og slett herverk. Går dette inn under "fri barneoppdragelse"?.. ref den andre tråden..

[Mossa]

Dere mener vel ikke seriøst at man bare skal stå å se på at et barn lager riper i bilen??

Når faren tydeligvis ikke hadde tenkt å få fjernet den lille dritten, så må det vel være lov å fjerne ungen bort fra bilen for å forhindre mer skade!?

Jeg hadde i allefall kommet til å dyttet/skøvet/løftet ungen unna..hadde iallefall ikke stått å sett på.

Faens unger, og faens foreldre som ikke klarer å lære ungene sine noe som helst!!

[Cata]

Synes ikke det er det minste utrolig at TS dyttet vekk ungen jeg. Når både barnet og faren hadde fått klar beskjed og hærverket bare fortsatte, så....hva i allverden skulle hun ellers gjøre for å stoppe det? OK ,hadde vel vært litt lurere å gripe ungen i nakken og buksebaken og lempe den vekk, men jeg har faktisk forståelse for at hun ikke tenkte så langt der og da.

Og jeg har vondt for å tro at den håpefulle fikk varig men av den skubben. Kanskje ungen til og med skjønte at: "Vi riper ikke opp andre folk sine biler selv om pappa synes det er greit. De blir jo sinte."

Synes forøvrig det er en smule overdrevet å sammenlikne dette med mishandling.

Men jeg er helt enig i at faren burde bli presentert for regningen på omlakkering av dør.

[Gjest Gjesta]

Jeg mener heller ikke at hun bare skulle stå å se på! Men jeg hadde heller tatt tak i faren og ristet han litt. Det er jo han som er helt bak mål her! Han som må ta ansvar for det dette barnet gjorde. Ingen som seriøst kan mene at dette var mishandling.

[Bobeline]

Jeg bere lurer TS; dyttet du barnet så hardt at det falt i bakken?

Jeg leste og svarte tidligere på innlegget ditt og tolket dyttet slik at du skubbet til det, men ikke så hardt at det falt.

←

Dyttet henne vekk fra bilen, men ikke så hardt at hun falt i bakken. Selv om hun hadde ødelagt bilen min så jeg ingen grunn til å gjøre henne mer vondt enn det lille dyttet vekk fra bilen. Jeg kunne sikkert tatt henne hardt i armen, eller noe slikt. Men, dessverre ble jeg sint fordi ingen av dem hørte på når jeg ba henne slutte, så jeg dyttet henne raskt bort. Hun falt ikke, og jeg tror ikke hun fikk vondt for hun begynte ikke å gråte eller noe slikt. Dyttet kvalifiserer ikke til legemsbeskadigelse eller barnemishandling, det har jeg sjekket med politiet. Det lille dyttet går inn under nødrett for å berge eiendom. Å dytte barnet slik at hun falt og fikk vondt derimot, ville blitt et overgrep.

Jeg spurte først på en fin måte til barnet, som bare fortsatte når faren raskt konfronterte meg med at bilen ikke ble ødelagt av en liten nøkkel. Og siden jeg ikke nådde frem med ord, så dyttet jeg henne bort. Det var den eneste løsning jeg så der og da. Om det var den rette løsningen på problemet, er en annen sak.

[Gjest bente85]

Jeg ville prøvd å fått tak i vedkommende, og bedt han om å gjøre opp for seg!

[Ciara]

Her var det mange snåle oppfatninger om denne dyttingen.

Jeg vil se den som ikke puffer bort en unge når den står og riper opp bilen. Og ungen har blitt bedt om å flytte seg og far har ikke reagert. Skal man bare stå der å se på at bilen blir mer ripet opp, da? Og ja, man kan løfte opp ungen, men et lite puff som h*n ikke har fått vondt av kan jeg ikke forstå er så ille.

TS, har du mulighet til å finne ut hvem denne faren er?

[Amanlis]

Her var det mange snåle oppfatninger om denne dyttingen.

Jeg vil se den som ikke puffer bort en unge når den står og riper opp bilen. Og ungen har blitt bedt om å flytte seg og far har ikke reagert. Skal man bare stå der å se på at bilen blir mer ripet opp, da? Og ja, man kan løfte opp ungen, men et lite puff som h*n ikke har fått vondt av kan jeg ikke forstå er så ille.

←

Enig med deg Ciara.

Håper virkelig at Bobeline har mulighet til å få erstatet utgifter ho vil få pga denne faren (og ungen).

[Gjest Gjest]

Ja, og så ser vi hvor stor "nytte" det har gjoert at du fikk juling som barn da: det enest du har lært av det er at du synes det er ok å mishandle de som er svakere enn deg selv...

Nei, takk og lov for at det du vil gjøre er forbudt ved lov.

←

"Nytten" var at jeg lærte meg og respektere folks eiendom og hørte etter når voksne folk snakket til meg! Noe dagens unger aldri kommer til å lære seg. De kommer til å vokse opp med den holdningen at alle andre skal ta hensyn til dem og deres behov for å ha det gøy og aldri kjede seg et minutt.

Og jeg synes ikke det er ok å mishandle de som er svakere enn meg. Jeg kan bare ikke utstå unger og heller ikke foreldre som ikke gidder å oppdra dem. Og når de ikke gidder å snakke til ungen som ødelegger mine ting når de selv står og ser på, da har de gjort en stor feil!!!!! Jeg ville selvfølgelig ikke mishandle ungen i ordets rette forstand, men jeg har faktisk tatt en nabounge hardt i armen en gang og har ikke det minste dårlig samvittighet. H*n drev og ringte på døra mi i et kjør og løp vekk. Til slutt sto jeg på lur rett innfor døra, og rakk og ta tak i armen på ungen før h*n rakk og løpe. Skremte livsskiten av ungen og de som var med på det. Ikke plaget med brysomme unger på min eiendom etter det, så da var det problemet løst.

Men det er klart foreldrene mener det er synd på unga som ikke tør å fly borte hos meg lenger og gjøre ugagn! Stakkars søte små........

[Bobeline]

Her var det mange snåle oppfatninger om denne dyttingen.

Jeg vil se den som ikke puffer bort en unge når den står og riper opp bilen. Og ungen har blitt bedt om å flytte seg og far har ikke reagert. Skal man bare stå der å se på at bilen blir mer ripet opp, da? Og ja, man kan løfte opp ungen, men et lite puff som h*n ikke har fått vondt av kan jeg ikke forstå er så ille.

TS, har du mulighet til å finne ut hvem denne faren er?

←

Nei, det har jeg ikke mulighet til. Han ville ikke oppgi navn eller personalia, og jeg kjenner han ikke. Og etter kontakt med politiet, som andre har påpekt at jeg burde gjort fremfor å dytte vekk ungen, så har jeg fått beskjed om at dette vil ikke politiet bruke tid på. Jeg har ingen vitner til episoden, kanskje det er tatt opp på videokameraene til jobben men de er innstilt til å gjøre opptak av annet enn parkeringsplassen så jeg kan ikke ha for store forhåpninger til kameraene. Andre mennesker som var der bare gikk, så det var ikke lett å få tak i noen. Og når jeg ikke har navn eller vitner blir det svært vanskelig for politiet å finne far og barn, og videre vil det bli ord mot ord, hvis han bestemmer seg for å benekte episoden. Politiets råd var at dette måtte jeg nok ta på egen kappe, siden denne saken mest sannsynlig vil bli henlagt grunnet mangel på bevis, noe forsikringsselskapet sier seg enig i.

Så jeg får ikke skaden erstattet, selv om forholdet hadde blitt anmeldt. Det blir eventuelt forsikringen som må dekke dette, og den er det jo jeg som betaler for. Sånn sett er jeg glad for at jeg dyttet bort ungen, ellers ville skaden blitt langt dyrere for meg som bileier. Verkstedet har vist forståelse for at jeg ikke synes dette er så morsomt, men de må ta betalt for jobben uansett og da er det jeg som er nødt til å betale.

[Bobeline]

Selvfølgelig var det helt utrolig at du i det hele tatt kom på å dytte ungen, uanesett hvor provosert du var. Men jeg er helt enig med de som skriver at du burde anmelde det. Dette er rett og slett herverk. Går dette inn under "fri barneoppdragelse"?.. ref den andre tråden.. 

←

Det ironiske er at jeg er oppdratt på samme måte under samme teori av mine foreldre. Men, mine foreldre har sagt at grunnen til at de kunne gjøre dette var fordi min søster og jeg gjorde hva som ble sagt, og fikk vi beskjed om å ikke gjøre noe så hørte vi etter. Det samme gjaldt hvis beskjeden kom fra naboer som syntes vi gjorde noe dumt. Derfor tok jeg ungen og ikke far, det var barnet som ripet opp bilen mens far godtok dette, og derfor ville jeg vise barnet hva som skjer når en fortsetter å ødelegge mine ting med vitende og vilje. Utfører vi en uønsket handling, får handlingen konsekvenser.

Jeg mener heller ikke at hun bare skulle stå å se på! Men jeg hadde heller tatt tak i faren og ristet han litt. Det er jo han som er helt bak mål her! Han som må ta ansvar for det dette barnet gjorde. Ingen som seriøst kan mene at dette var mishandling.

←

Jeg mener også at faren var helt bak mål, en mann i 30årene burde vite bedre. Men når det er sagt så hjalp det lite å prate til han om hva barnet gjorde mot bilen. Å snakke hardt til han kom jeg ingen vei med. Så valget var i realiteten å se på at barnet fikk ødelegge min bil med tillatelse fra far (og meg siden jeg da ikke ville fortsette å protestere), eller å få vekk kilden til ødeleggelsene (barnet). Hadde jeg gitt et taust samtykke ved å gi opp kommunikasjon med far og barn og velge å ikke gjøre noe for å redde bilen, ville jeg stått svakere juridisk sett. Far kunne argumentert med at jeg ikke gjorde det klart nok at jeg ikke ønsket en oppripet bil. Å få barnet vekk fra bilen ble i denne omgang en nødrett for å berge eiendom, en rett som jeg ikke kunne brukt mot far siden det ikke var han som holdt nøkkelen. Han kunne, hvis han strakk loven lenger enn langt, anmeldt meg for legemsbeskadigelse, og jeg ville ikke kunne påberope meg nødrett.

Jeg gjorde så godt jeg kunne. Jeg pratet fint til barnet, så henvendte jeg meg til far før jeg oppdaget at han tillot barnet å ødelegge min bil etter at jeg hadde gitt uttrykk for at det ikke var ønsket. Det gjorde meg sint, og det var da jeg dyttet barnet bort fra bilen. Hardt nok til at hun kom vekk fra bilen, men ikke hardt nok til å utøve vold eller skade på barnet.

Og dette spørsmålet er ikke ment til bare deg som jeg har sitert øverst; men hvordan ville dere taklet dette annerledes? Erstatning får jeg ikke, og en anmeldelse er fånyttes når jeg ikke vet navn og ikke har vitner. Ville dere fortsatt å prate med far og barn og håpe på det beste, at far ville ta til fornuft og få barnet til å stoppe?

Endret 16. juli 2006 av Bobeline

[lillesky]

Ikke bare barn som riper opp biler, også voksne som dytter handlevogner mellom biler.

Vi har opplved småunger som kaster grus på bilen.

[Pastor Knut]

Selvfølgelig var det helt utrolig at du i det hele tatt kom på å dytte ungen, uanesett hvor provosert du var. Men jeg er helt enig med de som skriver at du burde anmelde det. Dette er rett og slett herverk. Går dette inn under "fri barneoppdragelse"?.. ref den andre tråden.. 

←

Det er en misforståelse at det som en gang i tiden ble kalt "fri oppdragelse" betydde manglende respekt for andres person og eiendeler. Derfor har dette ikke noe med fri oppdragelse å gjøre. Slik situasjonen er beskrevet tyder det mer på at faren ikke fulgte opp sitt foreldreansvar. Nå er ikke farens grunner til å fraskrive seg sitt foreldreansvar her kjent. Det finnes situasjoner som er formidlende, men hvis det er snakk om et mønster som går igjen over tid, da er det i tillegg til denne konkrete hæreverkssaken også snakk om barnevernssak. Så alvorlig er det når foreldre bevisst oppdrar sine barn til å skade andres eiendom. Med forbehold om at saken er riktig gjengitt ville det antakelig vært til barnets beste om forholdet ble anmeldt.

Jeg har ingen problemer med bileierens reaksjon som gikk ut på å dytte vekk barnet. Jeg hadde selv dyttet bort andres og egne barn som oppførte seg på den måten. Og hadde forventet at andre hadde dyttet bort mine barn hvis de skrapet opp andres biler. Med dytting mener jeg her en handling som er ment for å stanse barnets skraping på bilen, jeg mener ikke dytting som skader barnet fysisk. Kanskje vi kan si at det er noe som kan kalles pedagogisk dytting :-)

Mvh. Knut.

Pastor.

Endret 16. juli 2006 av Pastor Knut

[Gjest Gjest]

Det er utrolig mange rampete og uoppdragne ufyselige barn i dette landet her da!

[Gjest Gjesta]

Ts lurer på hva jeg hadde gjort i samme situasjon. Svaret er at jeg vet faktisk ikke. Jeg ble skikkelig provosert av å lese om dette jeg, og det er fult mulig at jeg også hadde tatt tak i barnet og løftet det bort. Etter å ha pratet både med faren og med barnet uten å få noe som helst forståelse, så er det jo en håpløs situasjon. Etter å ha tatt noen runder med meg selv her, så er jeg sikker på at jeg også hadde tatt ungen bort fra bilen. -om nødvendig med makt.

Det å relatere dette til fri barneoppdragelse, var dumt av meg. Jeg vet alt for lite om hva dette egentlig går utpå til å kunne uttale meg om det.

[Gjest Gjest]

Jeg syns TS gjorde riktig. H*n skadet den ikke, men fjernet den fra bilen. Når muntlig kommunikasjon ikke hjelper, da må man jo bli fysisk! Jeg hadde hvert fall ikke stått og sett på at ungen hadde ripa opp bilen mens faren sto og så på. Er dere klare over hvor mye en billakkering koster, og hvor mye riper i lakken trekker ned når bilen skal selges?

[Gjest Gjesta]

Tror det er ingen som synes at hun bare skulle stå å se på at det skjedde.

[Gjest Gjest]

Tror det er ingen som synes at hun bare skulle stå å se på at det skjedde.

←

Ingen som sier det rett ut nei, men folk mener hun skulle stått og snakket seg blå til både unge og far som tydeligvis ikke eier respekt for verken noen eller noe. Ensbetydende med å stå og se på at det skjedde mener jeg da!

[Gjest Gjest]

Hvem her hadde stått og sett på at noen ripet opp lakken i bilen?? Ikke alle som eier en bil her eller?

Enhver har "lov" til å reagere "feil" i en slik situasjon. Bil er dyrt, og det kan trekke ufattelig mye ned i verdi med riper. Irriterende surt når en selv ikke er skyld i ripene.

Skulle likt å sett visse andre her stå og ikke ta affære om en dritt sto og tegnet i lakken...

[minienthe]

men i alle dager da... jeg er enig med bobeline jeg, hadde det vært min bil så hadde da jeg og fjernet ungen hvis den ikke reagerte på tilsnakk !

(bobbis... faen så synd jeg ikke så det der, du VET hvordan jeg reagerer )