Spiseforstyrrelser

[Mona:)]

Jeg har slitt med lett blanding av det meste av spiseforstyrrelser i mange år, og vil gjerne høre andres erfaringer på dette området. Også fra folk som kanskje har hatt venninner eller familiemedlemmer med problemer!

[Gjest Gjest]

Hei Mona

Har vel egentlig ingen gode råd men kan fortelle litt om hvordan jeg takler hverdagen. Har selv hatt spiseforstyrrelse(anoreksi) siden 9-10års alderen, er nå 25år.

Livet og medmenneskelige forhold har vært og er til tider svært vanskelig.

Har prøvd litt av hvert av behandling (bortsett fra innleggelse). Ikke alltid lett å få hjelp av helsevesenet og jeg skjønner jo det for det er jo et "luksusproblem" vi sliter med. Har blitt møtt med alt fra "du burde dra til afrika og se sultne barn" til veldig god oppfølging.

Hvordan psykolog/psykiater fungere har for meg vært svært person avhengig, men det tar uansett tid siden spiseforstyrrelsen kun er symptomet og ikke selve sykdommen.

Dersom du ikke har prøvd psykolog så vil jeg anbefale deg det, og ikke vær redd for å bytte dersom kjemien ikke stemmer. Vær opmerksom på at enkelte operer med nedre BMI-grense pga at hvis den er for lav så klarer en ikke å konsentere seg nok.

For meg har ikke ukentlige psykolog timer vært nok og legen har gitt meg klar beskjed om at innleggelse er det neste.

Har i midlertid funnet ut at dersom jeg fokusere på noe jeg synes er viktig så klarer jeg å holde vekten i sjakk. Siden jeg begynte å studere så har jeg hatt en stabil BMI på 15-16.

Fordi studiet mitt er så utrolig hardt og naturlig nok krever mer av meg som ikke spiser og bruker dulcolax så klarer jeg faktisk å spise nok til å være stabil pga at jeg må lese mye og av frykt for å stryke.

Så hver dag står jeg opp kl 0600 for å lese til jeg drar på forelesning og leser til 2200 etter forelesninger, jeg gjør dette i helger også.

Er ikke mye til liv men det holder vekten stabil, jeg gjør det bra i studiene mens jeg håper på at slanke stemmen skal bli svakere og svinne hend.

Selvom det holder vekten i sjakk så gjør det egentlig tankene verre og jeg regner med at jeg kommer til å ta et semester perm for å legge meg inn, jeg vil ikke at dette skal fortsette å styre livet mitt.

Skammen over å være så "overfladisk og barnslig" at jeg sliter med spiseforstyrrelse hinder meg i å være i behandling i dag. Håper ikke du har like stor skam følelse, hvis du sliter med det så snakk med noen om det

Svaret mitt var kanskje ikke mye til svar men ønsker deg lykke til, du er ikke alene. Og prøv å søk hjelp i helsevesenet om du ikke har gjort det

[Gjest Gjest]

Hei Mona

Har vel egentlig ingen gode råd men kan fortelle litt om hvordan jeg takler hverdagen. Har selv hatt spiseforstyrrelse(anoreksi) siden 9-10års alderen, er nå 25år.

←

Bare nysgjerrig..

Men hva får en til å utvikle spiseforstyrrelser allerede i 9-10 års alderen??

JEg er også 25 år snart. Og da jeg var 9-10 år var det helt andre ting enn mat som sto i hodet mitt.. Venner, leking, skole, dyr, treningen, hadde jo tusen ting å finne på..

Første gangen jeg begynte å tenke på vekt og mat var da jeg var 19 å gikk på folkehøgskole!

Det er i en periode kroppen forandrer seg..og du merker selv forskjellen..

Jeg skulle også ønske jeg gikk ned i vekt, har en bmi på 22. Men, jeg klarer ikke slutte å spise av den grunn.. jeg gidder ikke gjøre meg selv syk!

MEn, jeg kompensere med å trene. Det er jo så deilig å bruke kroppen, og kjenne at den fungerer..

Ikke rart folk får spiseproblmer, samfunnet er jo sykelig opptatt av å vise 'idealet' som er langt under det normale!

[Gjest Gjest]

Bare nysgjerrig..

Men hva får en til å utvikle spiseforstyrrelser allerede i 9-10 års alderen??

←

Det var på den tiden at foreldrene mine ble skilt. Jeg nektet å spise og kastet matpakken, husker jeg synes jeg var feit og var sikker på at jeg ble en bedre skiløper og rytter hvis jeg var tynnere. Har også alltid hatt stort press på at alt jeg gjør skal være bra, og jeg klarte nok ikke å være gamlest av 4 og ta over mye av pliktene til mor da hun dro, gjøre det bra på skolen og idrett og samtidig sørge over skillsmissen.

Må også si at mor har hatt spisefortyrrelse og at det var mat-fokus i oppveksten min.

[Gjest Ninakanin]

Jeg gikk gjennom en periode med anorektiske tendenser i 16årsalderen, men klarte å presse meg selv ut av det. Det handlet om kontroll, og da jeg følte at jeg mistet kontrollen ble jeg forbannet og tok den tilbake. Høres sykt ut, men jeg brukte anoreksia for å ha kontroll, og da den tok over, så tok jeg kontroll over den igjen! Og hvordan vinner man over anoreksia? Jepp, man spiser. Det var tøft, men jeg klarte det

[Gjest Gjest]

Jeg gikk gjennom en periode med anorektiske tendenser i 16årsalderen, men klarte å presse meg selv ut av det. Det handlet om kontroll, og da jeg følte at jeg mistet kontrollen ble jeg forbannet og tok den tilbake. Høres sykt ut, men jeg brukte anoreksia for å ha kontroll, og da den tok over, så tok jeg kontroll over den igjen! Og hvordan vinner man over anoreksia? Jepp, man spiser. Det var tøft, men jeg klarte det

←

For meg er det ikke bare å spise, hver gang jeg spiser så tenker jeg på hvor feit jeg er og blir så nedbrutt at til slutt kan jeg ikke gjøre annet enn å ha en sulte-periode. Når jeg spiser så føler jeg meg så feit at jeg knapt kan gå ut av huset...

Noen kan kanskje klare å presse seg ut av det, men ikke alle og det gir oss som ikke klarer å komme oss ut av det til å føle oss enda verre.

I følge en ny doktorgrad det står om på Modums bad sine hjemme sider så blir 3 av 4 ikke blir frisk og 30% ikke blir bedre, så det er ikke bare å slutte!

http://www.modum-bad.no/FullArticle.aspx?m=786

[Gjest Gjest]

Noen som har erfaring med innleggelse for spiseforstyrrelse og kan dele erfaringer?

[Gjest Ninakanin]

For meg er det ikke bare å spise, hver gang jeg spiser så tenker jeg på hvor feit jeg er og blir så nedbrutt at til slutt kan jeg ikke gjøre annet enn å ha en sulte-periode. Når jeg spiser så føler jeg meg så feit at jeg knapt kan gå ut av huset...

Noen kan kanskje klare å presse seg ut av det, men ikke alle og det gir oss som ikke klarer å komme oss ut av det til å føle oss enda verre.

I følge en ny doktorgrad det står om på Modums bad sine hjemme sider så blir 3 av 4 ikke blir frisk og 30% ikke blir bedre, så det er ikke bare å slutte!

http://www.modum-bad.no/FullArticle.aspx?m=786

←

Jeg mente på iiiingen måte at det bare er å slutte. Jeg fortalte om min egen erfaring, og sånn var den. Og jeg vet at den er uvanlig og sjelden, og absolutt ikke representativ for de fleste med spiseforstyrrelser.

[Gjest Virvel]

Noen som så tv-programmet om de svenske forskerne som mener å ha funnet ut at anoreksi er en ren mangelsykdom, og at de psykiske symptomene skyldes feil- og underernæringen? (Mulig det ikke var et eget program, når jeg tenker meg om, men innslag i Schrødingers katt eller noe.) Veldig interessant forskning, og de oppnår jo fantastiske resultater med behandlingsprogrammet sitt. Har ikke noen link, men skal prøve å finne...

[Gjest Gjest]

Noen som så tv-programmet om de svenske forskerne som mener å ha funnet ut at anoreksi er en ren mangelsykdom, og at de psykiske symptomene skyldes feil- og underernæringen? (Mulig det ikke var et eget program, når jeg tenker meg om, men innslag i Schrødingers katt eller noe.) Veldig interessant forskning, og de oppnår jo fantastiske resultater med behandlingsprogrammet sitt. Har ikke noen link, men skal prøve å finne...

←

Kjempe interessert i link om du finner

[Gjest Gjest]

Noen som så tv-programmet om de svenske forskerne som mener å ha funnet ut at anoreksi er en ren mangelsykdom, og at de psykiske symptomene skyldes feil- og underernæringen? (Mulig det ikke var et eget program, når jeg tenker meg om, men innslag i Schrødingers katt eller noe.) Veldig interessant forskning, og de oppnår jo fantastiske resultater med behandlingsprogrammet sitt. Har ikke noen link, men skal prøve å finne...

←

Mener det var på Karolinska?

[Gjest Virvel]

Jo, det var Schrødinger. Omtale av innslaget her, og her er en artikkel om Anorexicentrum.

[Gjest Gjest]

Jo, det var Schrødinger. Omtale av innslaget her, og her er en artikkel om Anorexicentrum.

←

Takk for linker!

[Mona:)]

Hei gjest

Takk for gode råd og din historie selv er min historie veldig anderledes. Jeg har forsøkt å få hjelp, men det er ingen som har tid til meg. Til høsten skal jeg på folkehøgskole, og jeg har en behandlingstime før det, som er den eneste i sommer. Er redd for å få fryktelige tilbakefall når jeg blir "forlatt til meg selv" når jeg flytter..

Til dere andre vil jeg gjerne opplyse om at Spiseforstyrrelser ikke er det samme som anorexia. Det fins MANGE typer!

[Gjest Gjest]

Hei gjest

Takk for gode råd og din historie selv er min historie veldig anderledes. Jeg har forsøkt å få hjelp, men det er ingen som har tid til meg. Til høsten skal jeg på folkehøgskole, og jeg har en behandlingstime før det, som er den eneste i sommer. Er redd for å få fryktelige tilbakefall når jeg blir "forlatt til meg selv" når jeg flytter..

Til dere andre vil jeg gjerne opplyse om at Spiseforstyrrelser ikke er det samme som anorexia. Det fins MANGE typer!

←

SÅ bra du skal på folkehøgskole Det er et år du bare MÅ nyte fullt ut..

Det kan være du får tilbakefall.. men det kan også slå positivt inn på deg.

Folkehøgskole er et år du bor tett med folk du i utgangspunktet ikke kjenner.. du får lett muligheten til å vise ditt sanne jeg, og bare være deg selv.

Det er faste fellesmåltider, og det er alltid med lærere der, du blir aldri overlatt til deg selv!

Tror det året kan ha positiv innvirkning på deg..

Gått selv på folkehøgskole med et par stykker som hadde slitt med anoreksi.. De fikk ikke tilbakefall..

JO hun ene fikk det EN gang..vi så en film på en temaundervisning som handlet om anoreksi..

Men folkehøgskole er så åpen.. ALLLE støtter deg. fullt ut!!!!!!!!!!!!!!! UAnsett hva!

HVertfall var det sånn hos oss..

Lykke til, håper året ditt blir like bra som mitt, og at du klarer å blir frisk!

Tvi tvi

[Fru.U]

Bulimi her. Tok kontakt med helsesøster da jeg var 19 og hadde holdt på et års tid. Helsesøster ville ikke ta i meg med ildtang. Lyste lang veg at hun ble helt utilpass. Visste ikke hva hun skulle si, bare stotra og fjolla.

Henviste meg videre til lege. En ung kar som i hvertfall ikke ante hva han skulle gjøre med meg. Det ble bare pinlig og dumt. Endte med at han tok noen prøver av meg og konkluderte med at blodtrykk o.l. var fint og jeg var ikke undervektig eller noe....

Jeg fikk beskjed om å komme tilbake hvis jeg følte meg dårlig, og selvfølgelig slutte å kaste opp.

Gratulerer Norsk helsevesen med god innsats.

Dette er seks år siden. Min fantastiske mann har hjulpet meg langt og jeg kaster ikke lenger opp, men lysten til det er der så godt som hver dag!

Ville ikke lagt meg inn men ser at en god psykolog sikkert hadde hjulpet. Noen som aner om det dekkes? Jeg tviler på at jeg har råd til å proritere det.

[Mona:)]

Psykologer og Psykriatere dekkes vel av frikort ordningen..så du kommer uansett ikke til å betale mer enn rundt 1500 kr..