Et barn blir slått

[F&b]

Hørt av venner av venner? HALLO. Historien vokser desto lengre ut den går.

har du sett+ nei! be venner som har sett dette melde ifra. det er deres soleklare plikt.

tenkt hva jeg kunne anmelde til politi,barne vern etter alle rykter som går på bygda?

nå er vist presten utro også,men har ikke sett han i aksjon så jeg vil ikke si noe til kona før jeg fersker han.

Hva hadde du tenkt å si? du vet bare bydel og fornavn...har det slått deg at det kan være flere i samme bydel med samme navn+

skam deg

←

skam deg selv da vel!!!

blir sjokkert jeg over hvor respektløse enkelte kan være!!

Her er det ei som er bekymret og spør om råd, er det noe å skamme seg over??

NEI!!! Godt å se at folk bryr seg spør du meg!!! Heller litt for mye enn for lite!! Stå på tråd starter du har min fulle støtte!!

[Bobeline]

Hørt av venner av venner? HALLO. Historien vokser desto lengre ut den går.

har du sett+ nei! be venner som har sett dette melde ifra. det er deres soleklare plikt.

tenkt hva jeg kunne anmelde til politi,barne vern etter alle rykter som går på bygda?

nå er vist presten utro også,men har ikke sett han i aksjon så jeg vil ikke si noe til kona før jeg fersker han.

Hva hadde du tenkt å si? du vet bare bydel og fornavn...har det slått deg at det kan være flere i samme bydel med samme navn+

skam deg

←

da bør hun først vurdere sine venner. Rykter som har gått igjennom flere ledd, man bør være mere sikker og a mere enn fornavn til mor.

←

Der var det flere grunner til at flere vegrer seg for å melde foreldre til barnevernet, og dermed er det barn som vokser opp under uverdige forhold. Som voksne mennesker til og med kjenner til, men unnlater å gjøre noe med. Trådstarter skal ikke skamme seg, jeg er enig med jekart; det er du som skal skamme deg!

Å sammeligne presten som eventuelt er utro mot kona, i forhold til barnemishandling faller på eget grunnlag. Den er ikke sammenlignbar engang. Utroskap er ikke forbudt ved lov, barnemishandling er det. Det finnes ikke en instans som utroskap kan meldes til, men det finnes en instans som barnemishandling skal meldes til. Politiet har også gått ut med påminnelse om at politiet ønsker at personer som opplever eller får kjennskap til barnemishandling skal melde dette til ploitiet og barnevernet. Videre har politiet kritisert barnevernet får å ikke ta kontakt med politi når grov mishandling av barn er en realitet.

Nei, meld vennenes venner med navn og bydel. Barnevern og politi gjør hva de kan med opplysningene de får. Er ryktet blåst ut proporsjoner, oppdager de dette, så ikke vær redd for å gi en bekymringsmelding. Det er langt verre at et barn lider fordi voksne mennesker ikke er sitt ansvar bevisst.

Endret 11. juli 2006 av Bobeline

[Bobeline]

Angående land hvor fysisk avstraffelse av barn (og andre) er lov, så er det bare et fåtall land i verden som har lover mot vold mot barn. Der i blant Danmark (som var først ute med forbudet mot barnemishandling), Norge og Sverige.

[tattoopia]

en annen ting me då sammenligne utroskap med barnemishandlig er det faktum at vi som voksne mennesker kan ta ansvar for oss selv. vi kan ikke forlange det av et lite barn. nei hvis du aner ugler i mosen så bare meldt i fra

[Gjest gjest1]

Jeg ville bedt dine venner og "barnemishandlerne" på en middag hjemme hos deg/dere.

Da får du vite hva de heter, hvor de bor osv. Du kan være anonym ved en bekymringsmelding til bv, i alle fall i Norge. Og siden du spør, så finnes det vel bv i dette landet der du bor også?

Hvis ikke, er det lite du får gjort, hvis det ikke er en norsk familie og du kan kontakte ambassaden.

Jeg liker ikke bv "til vanlig", men de gjør som regel en grei jobb, og hvis en unge blir slått slik du påstår, så ville jeg ikke nølt.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Oj, her var det forskjellige reaksjoner.

Når jeg brukte ordet "barnevernet" var det mer for å bruke et ord som er kjent i Norge og blant dere som jeg håpet på svar fra. Her er det et offentlig "barnekontor" som har mange forskjellige oppgaver, derunder det barnevernet tar seg av i Norge.

Kritikerne her har rett i at jeg ikke har sett det selv og derfor ikke har noe "bevis". Både derfor og fordi jeg ikke har så mye informasjon om familien nøler jeg jo selv også. Men på den annen side: hvor ofte ser noen at et barn blir mishandlet? Det er jo noe som skjer inne og hjemme, med bare barn og foreldre tilstede.

Denne informasjonen kom tilfeldigvis i en samtale om barn og barneoppdragelse som jeg hadde med venner. Jeg kan på en måte forstå at de ikke kommer til å gjøre noe. De er preget av sin oppvekst, og selv om de er uenige i avstraffelsesmetoden, er det for dem et "familieanliggende" som de ikke kommer til å blande seg i. Det er vanskelig å forklare.

Uansett er det jo et velkjent problem, også i Norge, at folk ikke vil blande seg når de ser at noe skjer. Alle tenker "det er ikke min sak, noen andre gjør sikkert noe".

Jeg har vridd hjernen min for å finne ut hvem jeg kan snakke med om dette her, men har ikke funnet noe svar ennå. Om en måneds tid kommer jeg nok til å treffe familien det gjelder og kan da kanskje finne ut mer. Men hvem vet hva barnet må oppleve før den tid?

[Duracell]

Åja, de bor i det landet der det er lov å slå barn? Da stiller det seg helt annerledes, ja

←

Ja slik reagerte jeg også på det innlegget.

Hva i alle dager? Det må være tidenes skylapp-innlegg her på KG iallefall! Jeg orker rett og slett ikke å si mer, for det var så fantastisk hjernedødt skrevet..

[Duracell]

Oj, her var det forskjellige reaksjoner.

Når jeg brukte ordet "barnevernet" var det mer for å bruke et ord som er kjent i Norge og blant dere som jeg håpet på svar fra. Her er det et offentlig "barnekontor" som har mange forskjellige oppgaver, derunder det barnevernet tar seg av i Norge.

Kritikerne her har rett i at jeg ikke har sett det selv og derfor ikke har noe "bevis". Både derfor og fordi jeg ikke har så mye informasjon om familien nøler jeg jo selv også. Men på den annen side: hvor ofte ser noen at et barn blir mishandlet? Det er jo noe som skjer inne og hjemme, med bare barn og foreldre tilstede.

Denne informasjonen kom tilfeldigvis i en samtale om barn og barneoppdragelse som jeg hadde med venner. Jeg kan på en måte forstå at de ikke kommer til å gjøre noe. De er preget av sin oppvekst, og selv om de er uenige i avstraffelsesmetoden, er det for dem et "familieanliggende" som de ikke kommer til å blande seg i. Det er vanskelig å forklare.

Uansett er det jo et velkjent problem, også i Norge, at folk ikke vil blande seg når de ser at noe skjer. Alle tenker "det er ikke min sak, noen andre gjør sikkert noe".

Jeg har vridd hjernen min for å finne ut hvem jeg kan snakke med om dette her, men har ikke funnet noe svar ennå. Om en måneds tid kommer jeg nok til å treffe familien det gjelder og kan da kanskje finne ut mer. Men hvem vet hva barnet må oppleve før den tid?

←

Kjempeflott at du bryr deg om denne saken. Det er klart du pines i hjertet ditt når du vet du trenger en måned med ventetid før du får mer "hands on" på tingenes tilstand, men i mellomtiden må du bare psyke deg opp på at dette skal du gjennomføre, og helst ikke dvele ved mentale bilder av hva barnet opplever. Om det opplever det en måned til, og så aldri mer, så er det uansett bedre enn alternativet.

[Pooh]

Hallo! TS skriver jo at disse foreldrene slår barnet sitt med stokk og belte. Er vesentlig forskjell på det og en klaps. Synes du skal gjøre som foreslått og prøve a få litt mer informasjon om denne familien fra vennene dine. Hvis inntrykket stemmer, så ikke nøl med å anmelde dem.

[Bobeline]

Oj, her var det forskjellige reaksjoner.

Når jeg brukte ordet "barnevernet" var det mer for å bruke et ord som er kjent i Norge og blant dere som jeg håpet på svar fra. Her er det et offentlig "barnekontor" som har mange forskjellige oppgaver, derunder det barnevernet tar seg av i Norge.

Kritikerne her har rett i at jeg ikke har sett det selv og derfor ikke har noe "bevis". Både derfor og fordi jeg ikke har så mye informasjon om familien nøler jeg jo selv også. Men på den annen side: hvor ofte ser noen at et barn blir mishandlet? Det er jo noe som skjer inne og hjemme, med bare barn og foreldre tilstede.

Denne informasjonen kom tilfeldigvis i en samtale om barn og barneoppdragelse som jeg hadde med venner. Jeg kan på en måte forstå at de ikke kommer til å gjøre noe. De er preget av sin oppvekst, og selv om de er uenige i avstraffelsesmetoden, er det for dem et "familieanliggende" som de ikke kommer til å blande seg i. Det er vanskelig å forklare.

Uansett er det jo et velkjent problem, også i Norge, at folk ikke vil blande seg når de ser at noe skjer. Alle tenker "det er ikke min sak, noen andre gjør sikkert noe".

Jeg har vridd hjernen min for å finne ut hvem jeg kan snakke med om dette her, men har ikke funnet noe svar ennå. Om en måneds tid kommer jeg nok til å treffe familien det gjelder og kan da kanskje finne ut mer. Men hvem vet hva barnet må oppleve før den tid?

←

Jeg er enig med deg, så jeg bruker dette bare som et utgangspunkt til å gi en ytterligere kommentar. Videre synes jeg det er bra at du ønsker å gjøre noe for å bedre barnets liv og helse. Jeg håper virkelig dette løser seg til slutt.

Det foregår mye innen husets fire vegger, som omverdnen ikke har kjennskap til. Derfor er det nok noen som gir en bekymreringsmelding som ikke er 100% sikre i sin sak. Etter mitt syn trenger en ikke være 100% sikker heller, det er fagfolk ved barnevernet/barnekontoret som kan finne ut av dette. Skal alle som ikke er 100% sikre, og venter til de har oppnådd full sikkerhet tror jeg det er mange barn som må lide i stillhet. Det er allment kjent at mange barn beskytter sine foreldre i en slik situasjon, og ikke forteller omverdnen hvordan det står til hjemme. Barn er avhengige av sine foreldre, og forskere tror det er en grunn til at mange mishandlede barn tenker på seg selv som slemme, mens foreldrene var de snille og rettferdige som straffet dem med slag.

I land hvor fysisk avstaffelse er lov eller tolerert, er det langt vanligere å se dette uteom hjemmet. Mens jeg oppholdt meg i England over lengre tid (studerte her) var jeg vitne til foreldre som slo sine barn åpenlyst, på bussholdeplassen, i butikken eller hvor det nå enn skulle være behov for dette. En ting som slo meg var at disse foreldrene som også hadde vokst opp med samme straffemetode, mente at dette var helt normalt. De hadde blitt slått når de var små, og det hadde klart seg bra. Altså er det ikke skadelig for barnet å bli slått, og foreldrene gjøre ikke noe galt når de slår et forsvarsløst barn. Og dette er nettopp skaden; de ser ikke at vold skader mennesker.

Forresten så er det vist at jo flere mennesker som er til stede ved for eksempel en ulykke, så er det færre som hjelper til. Dette fordi at når noen få hjelper til, så tror resten at de kan stå å se på det hele som tilskuere. Slik er det ellers også. Vi tror at det sikkert er noen som kommer til å gjøre noe for å hjelpe, og når alle tror det så er det ingen som hjelper til i situasjonen til slutt.

[SuperNova]

Kjære trådstarter, jeg oppfordrer deg på det sterkeste til å ta kontakt med barnevernet, ikke vent. Spør dem om fornavn på foreldre og barn, samt bydel, er tilstrekkelig for å finne ut hvem det er.

Det er barnet som er det viktigste her. Ikke foreldrenes fasade. Dessuten er barnevernet svært diskrete når de kommer på hjemmebesøk for å undersøke slike ting, og de har taushetsplikt, så ingen trenger å få vite noen ting.

Jeg skjønner at mange er kritiske til å blande inn barnevernet når man ikke har håndfaste bevis, men la tvilen komme barnet til gode!

Og barnevernet er heller ikke ute etter å "ta" foreldrene, de vil kun barnets beste.

[ceca]

Trådstarter.

Jeg synes du skal ta kontakt med barnevernet. Gi dem den infomasjonen du har. Si ifra at du skal treffe familien om en måneds tid, og da kan komme med mere info om navn og evt adresse. Kan hende de allerede har funnet frem til denne lille jenta innen da! Vi får håpe det.

Det river meg i hjertet å lese det du skriver at foreldrene gjør. Ja, det kan hende en fjær er blitt til fem høns her...men uansett, barnevernet vil sjekke saken, og finne ut av det.

Ceca