Min jul

[Nelle]

Lille julaften. Jeg har holdt meg for meg selv stort sett hele dagen. For det første er jeg ikke særlig flink til å fly i hælene på andre, for det andre har jeg åpnet en presang noen dager i forveien. Det er ikke egentlig min skyld –jeg hadde besøk av en kompis, en homsekompis, han hadde en presang til meg, og nærmest tagg meg om å åpne den med en gang fordi han ville se reaksjonen min i det jeg åpnet. Presangen viste seg selvsagt å være en homseroman (han mente jeg trang en slik!?). Men så viste det seg å være en skikkelig bra homseroman –helt i min ånd. Masse romantikk, samt en dyptgående og inderlig kritikk av besteborgerlige, uvitende (og dobbeltmoralistiske) prester, pedagoger, leger, psykiatere og forskere. Jeg må faktisk innrømme at siste kapittel fikk meg til å grine –og enda bedre, bokens første del beskriver en kjærlighet så varm og innsiktsfull at jeg, nær sagt, fikk igjen troen på at slikt faktisk er mulig her i verden. Derfor holdt jeg meg altså stort sett for meg selv på lille julaften. Fordi jeg leste.

Men så er det nå en gang sånn, at om man har vokst opp i, og vært en del av, en og samme familie i en årrekke –så har det etterhvert utviklet seg visse uforanderlige tradisjoner. Til eksempel er det min oppgave å koke risgrøt lille julaften. Ikke nødvendigvis fordi jeg er så god til nettopp dette, men heller fordi mamma gjerne er på fed-up stadiet hva gryter og kjeler angår på det tidspunktet da det er passende og begynne på grøten (sånn ca. kl. 18:30 –midt i mellom prøvesmaking av medisterkaker og pynting av juletre). Så jeg koker grøt. Spiser grøt. Og skryter av pappas julegløgg –sånn mest for å holde stemningen oppe. Hadde det ikke vært for at pappa er raus med både vin og brennevin i gløggen tror jeg den hadde fått meg til å kaste opp –det skvipet man kjøper på Rimi er så kvalmende at det burde tilhøre en annen verden. En verden jeg definitivt ikke skulle være en del av. Og hvert år tenker jeg at jeg skal lage hjemmelaget gløgg neste år, skikkelig hjemmelaget –from scratch. Med kanelstenger og det hele. Og det blir aldri noe av. Men i år hadde jeg i alle fall kjøpt inn kanelstenger (det er da noe!), og godt var det –for det var den eneste kanelen vi hadde, til grøten. Jeg har nemlig fått det for meg at krydder smaker best før det går ut på dato, og hadde en razzia i kjøkkenskapet sånn ca. for 2 måneder siden. Da gikk også glasset med kanel –men egentlig var det ganske godt med nyrevet kanelstang på grøten. Æller så gale at det ikke er godt for nuggu (som de sier i Vågå –herregud hvor jeg digger den dialekta!).

Famileidyllen tok imidlertid brått slutt da broren min antydet at det kanskje var litt vel nasjonalistisk å pynte juletreet med norske flagg –etterfulgt av forslag om å droppe akkurat det i år. Bedre ble det ikke da jeg selv endte diskusjonen med å sammenlikne 17. mai med en forlengelse av nynazismen. La oss kalle det Bjelleklang med negativt fortegn –og siden flaggseansen kommer før glitter og stjerne i toppen, ble det lite glitter og stjerne i toppen akkurat i år. Men så blir det vel jul allikevel –og det der med nynazisme sa jeg dessuten mest for å provosere. For å være ærlig syntes jeg det var litt humoristisk også.

GOD JUL!!

Nelle

[Nelle]

Julaften. Ikke helt som da jeg var liten, da jeg våknet kl. 06:00 – spent og forventningsfull, og det lå to splitter nye akebrett under treet. Et til meg, og et til broren min. Vi var ute hele dagen og akte – forholdsvis taktisk av mamma og pappa, de slapp å ha oss hengende inne og mase, men vi hadde det gøy, i aller høyeste grad. I det siste har jeg faktisk undret meg over hvorfor det ikke produseres akebrett for voksne lenger. De vi hadde da vi var små var store –så store at det fint ble plass til to personer i ett og samme akebrett. Og allikevel var de ikke større enn at det fint gikk an å ake alene også. Til neste jul skal jeg ønske meg et slikt akebrett, og det må være uten ratt.

Men nå er jeg voksen, og alt er annerledes. Jeg våkner riktignok tidlig, men det er mest i panikk for ikke å rekke butikkene. Jeg mangler fremdeles tre julegaver, og erfaringsmessig vet jeg at julaften er den aller beste dagen å handle julegaver på. Helt stille i byen –folk har lært, det er ingen som er ute i siste liten lenger. Trodde jeg. For det viste seg ikke å stemme. Byen er full av stressede mennesker –jeg er heldig som i det hele tatt finner en parkeringsplass. Jeg gidder ikke betale parkeringsavgift, tenker at kapitalistene har fått nok fra meg i år. Jeg ser på klokka, og blir dermed oppmerksom på at jeg har nøyaktig 40 minutter til rådighet. Tre presanger på 40 minutter. Og samtlige butikker er overfylte av stressede mennesker. Et håpløst tilfelle –ikke har jeg rukket å spise heller. Jeg noterer meg at bitch-kurven (som følge av lavt matinntak) begynner å nærme seg en grense som definitivt ikke går særlig godt sammen med handling i overfylte butikker, og ender opp med å kjøpe marsipanpølsepakker og sokker til alle sammen. Jeg håper de blir glade, det er jo tanken som teller og så videre.

Så viste det seg at det nok var flere enn meg som følte det på samme måte. Men egentlig var det ganske komisk å sitte og se på en hel familie som sitter og åpner presang etter presang med marsipanpølsepakker og sokker (jeg tror jeg talte 8 sokkepar og 5 marsipanpølsepakker til sammen). For å være ærlig syntes jeg det var helt greit. Som sagt er det jo tanken som teller og så videre. Forøvrig har jeg, fra tidligere, vært vant til å pakke opp typiske om-du-handler-for-kroner-500-får-du-dette-eksklusive-smykket-helt-gratis-presanger - riktignok ikke fra den nærmeste familien, men uansett er det jo da unektelig en lettelse å slippe unna med litt marsipan og noen sokker. Og så lenge mitt hjemmelagede solbærbrennevin smakte greit, er jo uansett kvelden reddet.

FORTSATT GOD JUL!

Nelle

[Gjest Cruella]

Kjempeartig lesning, Nelle.

Jeg vil også ha solbærbrennevin....

Lisa-Beth

[Nelle]

Romjula, del I.

*sensurert av moderator på grunn av erotisk innhold*

Nelle

------

P.S. Moderator -dette skriver jeg mest for å forklare hvorfor det neste innlegget heter "Romjul, del II". Folk vil jo begynne å spørre og greier, vet du -hvor del I ble av. Derfor er det like godt å forklare først som sist.

[Miranda]

Helt enig med Lisa-Beth, virkelig artig innlegg fra deg, Nelle