finne sønnen min!

[Gjest Gjest]

Du har fått mange forslag her, men avviser dem alle. Vil du ikke ha innspill likevel?

[doodles]

Hvorfor må han kontakte deg? Hvis det er så høy terskel for å ta kontakt, vil det vel være enklere for alle om han tok direkte kontakt med barnets mor? Som mamma kan jeg forestille meg hvordan du må ha det nå, men han er voksen og tar egne valg. Det er ingenting andre kan gjøre med det.

Det kan være flere ting som har gjort at han reiste, det trenger ikke kun være bruddet som har skyld i det. Ting fra langt tilbake i tid kan ha bygd seg opp, og så ble dette prikken over i'en. Bare et tankespinn.

Det er veldig synd for datteren hans at han ikke har kontakt med henne, men det kan være han har det så vanskelig at det er bedre å vente med å ta kontakt til han er sikker på å ikke forsvinne igjen.

Som andre har nevnt, så må ikke kameraten presse for mye så han kutter all kontakt.

[Gjest Gjest]

Han er da en voksen mann. La han gjøre hva han vil.

[Gjest gjest1]

Jeg synes det er dårlig gjort at han ikke ringer til sin mor og til sin ekssambo/datter innimellom og forteller at han lever og forteller hvor han er.

Derimot er det ingen som kan tvinge denne mannen hjem, han må få leve det livet han ønsker selv. Kanskje han kommer hjem når han har reist fra seg og er moden for det, kanskje slår han seg til ro en annen plass i verden, det vet ingen. Uansett er det hans valg.

Dessuten tror jeg at det er uheldig å be kameraten mase på han/presse han og gi han dårlig samvittighet hver gang han først er i kontakt, tilslutt vil han kanskje la være å la høre fra seg overhodet, særlig hvis han har det vanskelig, sliter med skyldfølelse etc.

[Bønna]

Ikke at dette hjelper deg noe særlig, men jeg vet iallfall at som hankjønn hadde det vært ekstremt interessant å pirke litt rundt i hodet på sønnen din. På den ene side finner jeg handlingen hans tiltrekkende På den annen side finner jeg den uforståelig.

[Gjest Fruktkake]

Han er en voksen mann, men når det er barn inni bildet synes jeg det er jævla egoistisk å reise rundt på måfå nærmest uten å gi livstegn fra seg. Jenta har rett på å bli kjent med pappaen sin!

[Bønna]

Han er en voksen mann, men når det er barn inni bildet synes jeg det er jævla egoistisk å reise rundt på måfå nærmest uten å gi livstegn fra seg. Jenta har rett på å bli kjent med pappaen sin!

←

Dette var jo nærmest dømt til å koke ned til en ”la oss alle hate menn”-tråd.

[Gjest Fruktkake]

Dette var jo nærmest dømt til å koke ned til en ”la oss alle hate menn”-tråd.

←

Så flåsete skrevet av deg.

Det er ikke snakk om å hate noen, men jeg synes det er sårt med barn som lengter etter faren sin. Mannen har sikkert sine grunner for å holde seg borte, men jeg kan ikke forstå at noen menn (eller kvinner, for den saks skyld) velger bort kontakten med sine egne barn.

[Gjest Gjest]

Det er ikke så mye du kan gjøre, annet enn å innse at sønnen din er voksen, og at du som mor ikke kan styre livet hans lenger. Han har tydelig tatt dette valget av egen fri vilje, og greit nok at det ikke er optimalt i forhold til at han har barn, men han kan likevel ikke tvinges til samvær.

[Murron]

Hei

Hva med å virkelig gripe fatt i dette, ved å alliere deg med kompisen, og at han foreslår neste gang han ringer å sier at dere savner han, dattera trenger han og at dere gjerne vil reise besøke han siden han ikke fikser være hjemme ? Det jeg tror er at dere må presse han enda mer, slik at han ikke lenger kan ignorere dere og tilslutt får en såpass samvittighet at han ringer hjem.....

Om han da ikke gir lyd fra seg på en stund er det bare å vente.... Han tar til fornuft en dag. Det gjør vi alle..

En annen ting, få en adresse av kompisen. Send et kort/brev med bilde av datteren men selvsagt uten å involvere den lille jenta på noen måte. Så ikke hun går å venter enda mer på pappa.

Mobiltlf da, har han ikke det heller? epostadresse?

[Murron]

Det er ikke så mye du kan gjøre, annet enn å innse at sønnen din er voksen, og at du som mor ikke kan styre livet hans lenger. Han har tydelig tatt dette valget av egen fri vilje, og greit nok at det ikke er optimalt i forhold til at han har barn, men han kan likevel ikke tvinges til samvær.

←

Dette var så klinisk rett skrevet, at man skulle trodd det har stått med liten skrift på et brev fra et offentlig kontor.

Javisst er mannen voksen, men alle er glad i sine barn. Og jeg vil tro en mor kjenner sitt barn mer enn de aller fleste. Det må da være lov å bry seg i beste mening..

[Gjest Blondie65]

Klart man skal bry seg og klart at moren er bekymret og at det er leit med datteren.

Men hvordan kan man tvinge en som med vitende og vilje har flyktet fra alt til den andre siden av jordkloden til å ha kontakt? Er ikke det nettopp det som er poenget? Han vil ikke ...

Ja så la mannen være i fred. Guttevalpen er sikkert bedre uttrykt ... men dog. Han takler ikke å ha mamma pustende i nakken og har produsert et barn som han ikke forstår at han er ansvarlig for.

La han være i fred lenge nok til at han får tenkt seg om. Totalt uansvarlig er han heller ikke - han sender kort hjem med jevne (dog sjeldne) mellomrom.

[Gjest Gjest]

Javisst er mannen voksen, men alle er glad i sine barn. Og jeg vil tro en mor kjenner sitt barn mer enn de aller fleste. Det må da være lov å bry seg i beste mening..

←

Poenget er at det er alt for mange mødre som nekter å innse at barna er blitt voksne og driver dem fra seg ved å "bry seg i beste mening". Metoden du beskriver med å legge enda mere press på fyren er en veldig god metode for å være sikker på å aldri se han igjen. Sannsynligheten er stor for at han er drittlei allerede, og alt som ligner på mas vil bare gjøre han enda sikrere på den avgjørelsen han har tatt.