Han er ikke klar for barn..

[Gjest Gjest_Aida_*]

Enig. Det er trist.. Men det er så lite å gjøre med det..

[Gjest Turi]

Jeg har sagt som du jeg også Sissan. Jeg annonserte at jeg nå sluttet med p-piller og at han fra nå fikk ta ansvaret for prevansjon.. Jeg tar det siste brettet nå, så får vi se.. Blir vel ikke så mye sex på meg resten av året da?..    Hehe..

←

Jeg syns i alle fall at om en kvinne vil ha barn NÅ og mannen vil vente, er det minste man må kunne forvente at det er HAN som står for prevensjon. Det tar jo ofte litt tid for kroppen å skulle stabilisere seg etter lengre tids hormonpåvirkning også...

Om han løser det med å ikke ha sex med deg, ville jeg personlig blitt skremt.

Du får ta initiativet ofte selv da

Mannen min var nok klar for barn, han var mer sånn at vi måtte vente for det passet ikke med den ferien, og det passet ikke å få barn på den årstiden og kanskje vi skulle vente bare ett år til pga at vi var så slitne nå, og bare eeeen ferie til først osv. osv.

Det skal også sies at jeg aldri følte at jeg maste. Jeg sa fra, fikk ikke respons overhodet, og sluttet på p-piller. Men skulle jeg ventet til han sa noe, hadde jeg nok ventet enda.

[Xania]

Jeg synes det er ordentlig trist og skuffende at menn skal være så trege, passive, lite interesserte og engasjerte - i egne barn og familie.

←

Nå synes jeg kanskje du tok litt i, gjest. Det er vel ikke flertallet av menn du beskriver der?! Synes det å få barn er en så viktig avgjørelse at man er nødt til å være enige om den.

Det er da ikke riktig at man må mase, stille ultimatum og lobbe sitt ønske for å få det gjennom? 

←

Nei, det er det absolutt ikke! Hvis man stadig maser og maser er sjansen stor for at lysten på barn forsvinner helt hos den andre, og at man ender opp med krangling. Hos oss var det jeg som ikke hadde lyst på barn, mens mannen hadde veldig lyst. Han begynte å snakke om barn ganske tidlig i forholdet. Han er noen år eldre enn meg så han følte vel det var på tide, mens jeg på ingen måte var klar. Han skjønte relativt raskt at det var best å la temaet ligge hvis det ikke skulle bli konstant bråk i heimen. Nå har det vel gått drøyt to år, jeg er klar, og vi venter en liten en til neste år. Hadde det blitt mer masing, kan jeg love at det ikke hadde vært noen baby på vei nå! Når det er sagt, er jo situasjonen for Aina litt annerledes. Etter å ha vært i lag 13 år, har man jo hatt plenty kjærestetid for seg selv. Skjønner likevel at mannen kan synes det kan være skummelt med så store forandringer som et barn fører med seg, men det høres jo ut som han begynner å venne seg litt til tanken når han planlegger hvor lekestua skal stå I dette tilfellet har jeg veldig sans for Sissans variant, slutt med prevensjon og gi han beskjed om at nå får han sørge for det hvis han ikke vil ha barn nå. Kanskje det kan gi han et lite spark bak.

[Gjest Aina.]

Det håper virkelig jeg også Synes det er godt å høre andre sine erfaringer med dette her jeg. Takk alle sammen!