DEPRESJON

[Gjest Gjest]

Jeg har etter lang tids sykdom nå desverre fått depresjon. Jeg har allerede hatt samtale med lege og er søkt til psykolog.

Mine hovedsymtomer er : gråt, merkelig hodepine, fjern i hodet, andre kroppslige symtomer. Kan kjennes ut som man er hjerneskadet...

Her er det mange som sikkert har vært borti eller hatt depresjon selv. Har dere noen råd til meg?

Jeg leser mye på nettet, men vil heller høre fra dere som har erfaring. Håper noen vil gi meg litt imputt her

[reddelinnea]

hei på deg. jeg er depremert. også har jeg angst. synd du også har det. det er så slitsomt å ha depresjon og angst. Fint at du skal til psykolog. Jeg håper det hjelper deg. Har du prøvd antideppressivia? Jeg kjenner meg igjen i de symptomene du nevner som merkelig hodepine, fjern og gråt. Jeg har dessverre ingen råd som jeg kommer på nå. klem...

[Gjest Gjest]

Kjære deg!

Jeg har også slitt med depresjon og angst og gjør det til en viss grad enda selv om jeg er blitt mye bedre nå enn før. Det er viktig at du husker å ta vare på deg selv. Brukt litt tid på utseendet ditt og behandle kroppen din bra. Spis nogenlunde sunt men unn deg god mat og ting du liker. Prøv også å få litt mosjon. Det styrker selvbildet og dessuten produserer kroppen endorfiner når du har trent og da kommer du automatisk på bedre humør. Prøv å ha faste rutiner i hverdagen. Hvis du er veldig sliten kan vært eneste gjøremål føles som et ork, men prøv likevel å gjør noe. Husarbeid, feks oppvask kan merkelig nok få deg på bedre humør fordi det føles godt å ha gjort noe, eller ha fullført noe. Det finnes også mange inspirerende bøker som kan være nyttige å lese. Kan anbefale "Lykkeformelen", "Alkymisten" og egentlig alle bøkene til Paulo Coehlo...

Det som også er veldig viktig er å bruke tid på å kjenne etter hva du føler. Jeg var depremert så lenge at jeg tilslutt ikke lenger visste hva som betydde noe for meg og hva jeg likte osv. Var helt apatisk. Måtte begynne i det små å virkelig tvinge meg til å kjenne etter.. "Hmm, hva har jeg eeegentlig lyst til å spise til middag.. Hva eeegentlig lyst til å gjøre i kveld.. Hva synes jeg er moro? Hva gjør meg glad? Hva liker jeg å gjøre?" Tok lang tid før følelsene (og dermed engasjementet) kom tilbake. Men litt etter litt begynte jeg å føle igjen, og det er innimellom overveldene men også utrolig deilig.

Vil også anbefale deg å prøve alternativ behandlig, feks healing. Det har jeg prøvd og det hjalp en del. Kan også anbefale deg å ta en titt innom http://www.gaiaforum.com Der er det mange forståelsesfulle og kloke mennesker!

Lykke til! klem

[Malia]

Synes det er veldig fint å få gå til psykolog for å ha noen å snakke med og til å hjelpe en.

Det som fikk meg i gjenge igjen etter depresjon var rutiner og gåturer. Jeg tvinga meg til å gå en tur på ca 10-15 min ute hver dag, og dette gjorde at jeg fikk en rutine, sant som gjest over her sier at man må gå gradvis frem. Det tok lang tid å komme til hektene igjen. Jeg følte meg også slik som deg, bedøvet og hjerneskadet og gråt hver dag(selv om ingen så det noen gang). Husket svært dårlig, hvis noen spurte meg hva jeg hadde gjort dagen før kunne det være helt borte, helt enkle ting liksom. Men det blir bedre det kan jeg love deg

Jeg fikk aldri medikamenter av noen selv om jeg kunne nok godt ha hatt nytte av det, hadde nok kommet meg raskere på beina. Det hjalp veldig på søvnen å ta Johannesurt (kjøpes reseptfritt på apotek)da kom jeg helt i gjenge igjen tilslutt.

Håper du får det bedre snart

[Gjest Gjest]

Synes det er veldig fint å få gå til psykolog for å ha noen å snakke med og til å hjelpe en.

Det som fikk meg i gjenge igjen etter depresjon var rutiner og gåturer. Jeg tvinga meg til å gå en tur på ca 10-15 min ute hver dag, og dette gjorde at jeg fikk en rutine, sant som gjest over her sier at man må gå gradvis frem. Det tok lang tid å komme til hektene igjen. Jeg følte meg også slik som deg, bedøvet og hjerneskadet og gråt hver dag(selv om ingen så det noen gang). Husket svært dårlig, hvis noen spurte meg hva jeg hadde gjort dagen før kunne det være helt borte, helt enkle ting liksom. Men det blir bedre det kan jeg love deg

Jeg fikk aldri medikamenter av noen selv om jeg kunne nok godt ha hatt nytte av det, hadde nok kommet meg raskere på beina. Det hjalp veldig på søvnen å ta Johannesurt (kjøpes reseptfritt på apotek)da kom jeg helt i gjenge igjen tilslutt.

Håper du får det bedre snart 

←

Gjesten som skrev innlegget over igjen!

Kjenner meg bare SÅ igjen i det du skriver der. Det med å bare glemme helt enkle ting og å føle seg hjernedød. Det var helt grusomt. Gikk virkelig utover selvbildet.

Jeg fikk helle ikke medikamenter selv om legen min tilbydde meg det. På en måte er jeg glad for at jeg lot være å ta det også, fordi jeg måtte gå den lange veien opp fra depresjonen og det har vært lærerikt på en måte også. Selv om det har tatt lang tid. Er fremdeles ikke helt kvitt den lumske depresjonen. Den ligger liksom på lur der enda. Angsten er nesten helt borte da og det er så HERLIG! Vurderer å gå til en psykolog for å få hjelp til å bli kvitt depresjonen helt.

Brukte også johannesurt en stund. I fjor vinter var det vel. Synes at det hjalp veldig bra. Fikk energi og ble mye gladere. Etter en stund følte jeg faktisk at det ble litt for mye av det gode. Fikk sånn boblene gledes følelse i kroppen hele tiden og følte meg nesten litt "dopa". Lo av alt mulig og ble veldig gira, klarte ikke å sitte stille. var vel en slags form for mani eller noe sånn. Men det er jo verdt å prøve.

[Gjest Gjest_Trådstarteren_*]

Tusen takk for fine svar!! Her er det ideer som jeg skal ta i bruk! Jeg skal ta en tur på bibloteket i morgen å låne Alkymisten som lydbok. Heldigvis så sover jeg godt, ingen problem med det. Jeg skal også ta i bruk rådene om å komme sakte igang igjen med vanlige ting, og kjenne etter hva jeg føler- tror ikke jeg har gjort det på en stund.

[Gjest Gjest]

Tusen takk for fine svar!!   Her er det ideer som jeg skal ta i bruk! Jeg skal ta en tur på bibloteket i morgen å låne Alkymisten som lydbok. Heldigvis så sover jeg godt, ingen problem med det. Jeg skal også ta i bruk rådene om å komme sakte igang igjen med vanlige ting, og kjenne etter hva jeg føler- tror ikke jeg har gjort det på en stund.

←

Det med å kjenne etter hva du egentlig føler tror jeg er kjempeviktig. For meg var det veldig vanskelig, nesten skummelt på en måte. Merker at jeg fremdeles har en tendens til å "skru av" følelsene hvis det skjer noe kjipt, og må virkelig ta meg i å kjenne på det jeg føler.

Du skal se at det kommer til å gå bra dette her. Du har jo ved å spørre om råd her og snuse litt rundt på nettet etter informasjon alle begynnt prosessen med å hjelpe deg selv. Kommer sikkert til å ta tid. Tenkt babysteg og et og et om gangen. Lykke til!

[Gjest Trådstarteren igjen]

Jeg har og hatt en sterk tendens til å "skru av" følelsene ved vonde ting, alvorlige beskjeder osv. Bare drar på "masken" og putter sjokkene eller problemene i ryggsekken. Men nå er ryggsekken full og kjenne på problemer som er i fortiden er vanskelig. Har ingen store problemer i fortiden, men en masse småting blir til masse etterhvert tydligvis. I tillegg har jeg vært fysisk syk i 3år, fått 2 alvorlige sykdommer og ikke taklet/bearbeidet de beskjedene.

[Gjest Gjest]

Jeg har og hatt en sterk tendens til å "skru av" følelsene ved vonde ting, alvorlige beskjeder osv. Bare drar på "masken" og putter sjokkene eller problemene i ryggsekken. Men nå er ryggsekken full og kjenne på problemer som er i fortiden er vanskelig. Har ingen store problemer i fortiden, men en masse småting blir til masse etterhvert tydligvis. I tillegg har jeg vært fysisk syk i 3år, fått 2 alvorlige sykdommer og ikke taklet/bearbeidet de beskjedene.

←

Har heller ingen store problemer i fortiden, men mange små (og noen litt større) ubearbeidede følelser bærer jeg nok enda. Første gang jeg faktisk opplevde å få angst var da onklen min døde da jeg var 11 år. Husker jeg presset vekk de vonde følelsene. Det var så grusomt vondt og jeg ville verken tenke på eller snakke om det. Gråt ikke heller. Etterhvert begynte jeg å bli kvalm om morran før jeg skulle på skolen og om kvelden lå jeg å skalv og trodde jeg var syk. Fikk også panikkangst. Fant forresten ikke ut hva det var før maaaange år senere. Trodde bare jeg var gal og rar rett og slett.

Og siden har det bare ballet på seg. Hver gang det har skjedd noe fælt har jeg bare koblet ut. Helt til jeg ble virkelig deprimert og fikk en angst som varte konstant i flere uker. Klarte ikke å gå ut blandt folk eller snakke i telefonen. Det var så jævlig. Etter dette har jeg begynt å ta følelsene mer alvorlig. Men det er jo lettere sagt enn gjort. Følelse var rett og slett borte. Første steg var å kjenne etter hva jeg følte. Var helt merkelig. Måtte liksom tenke meg til hva jeg ville følt. Underlig. Heldigvis begynner de å komme tilbake nå da, og denne gangen skal jeg tørre å ta de på alvor og ikke skyve de bort. Iallefall så godt jeg klarer.

Hva slags sykdommer har du hatt? Er du helt frisk nå?

[Gjest trådstrart..]

Jeg har lavt stoffskifte og søvnapne. Ellers utredet eller i ferd med å bli utredet for bla ett numment lår, svimmelhet.

[Gjest Gjest]

Første bud er hvertall å komme seg ut i dagslys og gå en tur hver dag. Rutiner i hverdagen, finne ut hva og hvem som gjør en i bedre humør, og bruke mer tid på det/ de.