hvorfor har du bil?-nødvendighet eller

[Gjest Gjest]

hei alle sammen!

jeg er ei jente som har vokst opp uten bil og har heller ingen planer om å gå til anskaffelse av en.har egentlig følt at jeg aldri har trengt det.men vet hvordan det er;blir man først vant til å ha en ting,er det vanskelig å forestille seg livet uten

hadde vært interessant å høre deres meninger,både dere som har bil og dere som ikke har det.hvorfor har du bil,sånn helt ærlig?hadde du klart deg uten?

hilsen meg

[c",)]

Hos oss er det nødvendig med bil da vi bor på landet. Det er dårlig med bussforbindelser her.

Det er ca 7,5 km til nærmeste butikk, 6 km uten sykkelsti til barneskolen, jeg har ca 2 mil til jobb og samboer har ca 3 mil å kjøre.

Siden vi bor på landet, med store avstander blir det også endel kjøring av unger til venner og på aktiviteter.

Vi må gjerne innom Sfo også på vei til og fra jobb så vi hadde ikke klart oss uten 2 biler.

Må også nevne at vi begge har skiftarbeid, noe som stort sett passer dårlig med offentlig kommunikasjon.

Endret 28. juni 2006 av 9kita

[Gjest Chica]

Jeg hadde nok klart meg uten bil, men hadde nok vært mye mindre sosial Lettere å ta bilen og kjøre i 10-15 minutt for å besøke venner enn å ta to busser og bruke laaang tid. I tillegg er det greit å handle inn mye mat en gang i uka framfor å dra på tunge bæreposer fra nærmeste butikk.

Nå om sommeren sykler jeg mye, men om vinteren bruker jeg bilen mer. Det tar meg maks 15 minutt å kjøre til jobb, men skal jeg ta buss må jeg dra hjemmeifra en time før jeg starter på jobb.

I tillegg er det greit å ha bil for å komme seg på hytta. Går an og ta buss dit også, men er et stykke og gå og jeg måtte planlagt mye mer enn idag.

Jeg og samboeren min har hver vår bil, vi hadde nok klart oss med bare en bil om vi måtte, men så lenge vi har økonomi til det kommer vi til å ha to biler.

[suzie]

Vi har to biler - hver vår - og kunne ikke klart oss uten. Skulle vi brukt kollektivtilbudet her vi bor fram og tilbake til jobb, inkludert henting og bringing av barn - regner jeg med vi ville brukt en rundt fire timer med reising hver-hver dag, og vi måtte gått ned i stillingsprosent begge to for å klare å rekke barnehage/sfo i løpet av åpningstiden...

Om jeg har vurdert ett liv uten bil...? Nei - tror ikke det nei Kanskje flytte...? Har tenkt tanken ja...

[Gjest Gus]

Jeg har bil, og jeg har det fordi jeg trenger det. Jeg hadde naturligvis overlevd på et vis uten, men siden jeg ikke kan gå hadde det vært temmelig vanskelig. Jeg er nemlig fullstendig avhengig av bil for å kunne komme meg til lege, sykehus, apotek, tannlege, bank, post, frisør, alle butikker (bortsett fra mat), alt sosialt og alt jeg ønsker å gjøre på fritida.

[Gjest Gjesta]

Vi har ikke bil, og vi har begge to vokst opp med bil. Slik vi bor i dag, har vi rett og slett ikke behov for bil. Javisst kunne det noen ganger vært kjekt å ha bil, men den økonomiske og miljømessige utgiften det er å ha bil veier ikke opp for det.

[Gjest Gjesta]

Jeg er avhengig av bilen min. Vi bor på "landsbygda" og her er ikke kollektivtrafikk noe du gjør det avhengig av, for å si det sånn. Men jeg hadde sikkert klart meg uten hvis jeg bodde et annet sted. Det blir fort en vanesak.

Mannen min kjører ikke bil, og han klarer seg jo bra han! (Selvom ting hadde blitt mye mer tungvindt for han om ikke jeg hadde kjørt bil heller... )

[Prinsesse på erten]

Har bil, men bruker den bare når det helt nødvendig. Vi har fått den av mine svigerforeldre. Tviler på om vi hadde hatt bil om det ikke hadde vært for det.... Men så bor vi også sentralt i Oslo, med et meget godt kollektivtilbud. Velger heller buss/tog/bane/trikk fremfor bil. Slapper mer av - ingenting er så stressende som rushtrafikk i Oslo.

[Gjest Piper]

Må ha bil til jobben, og har blitt avhengig av den ellers også. Før kunne jeg ta bussen overalt, emn nå bare setter jeg meg i bilen og syns det er et ork å ta bussen.

[LilleBille]

Er helt avhengig av bil.

Offentlig kommunikasjon er rimelig håpløs - og for å kunne sørge for at barn kommer på trening etc. må man faktisk kjøre.

[Nabodama]

Er helt avhengig av bil, har 5 mil å kjøre til jobben, og det korresponderer ikke med buss på den strekningen.

Skulle gjerne hatt en jobb jeg kunne sykle eller gå til, men akkurat nå er det ikke mulig (hvis jeg skal ha en jobb på det nivået jeg har i dag).

Ellers bor vi langt unna familie, og det er greit å ha bil når vi skal besøke dem.

[Diktern]

Jeg har ikke bil, men kommer nok til å skaffe meg det når jeg får råd. Jeg bor i skauen og kollektivtilbudet er dårlig.

[Gjest Bellatrix]

Da jeg var singel klarte jeg meg fint uten bil, men nå ser jeg på det som en nødvendighet. Skal jeg småting er det ingenting i veien for å ta buss, men skal vi handle inn til 5-7 personer så er det definitivt praktisk med bil. Dessuten klarer jeg sjelden å gå veldig langt og uten bil hadde vi blant annet ikke hatt mulighet til å besøke svigerforeldrene mine. For meg så er bilen luksus der buss er et alternativ, men også en nødvendighet.

[Gjest Catwoman]

Jeg føler at jeg trenger bilen min, fordi jeg har blitt vant til det lettvinne ved det. Men jeg hadde fint klart meg uten og, selv om ting hadde vært litt mer tungvint.

Jeg bor i en by - og har det meste i nærheten av meg, unntatt jobben men det er gode og billige bussforbindelser her.

Men jeg kunne aldri tenkt meg og kuttet ut bilen og den friheten ved å kunne reise hvor jeg vil akkurat når jeg vil.

[Gjest gjest1]

Jeg har vokst opp i en familie uten bil, det var aldri noe problem. Vi bodde i Oslo og tok offentlig komm.

Mamma tok lappen og kjøpte bil da hun var femti fordi vi ungene flyttet så langt fra hverandre og barndomshjemmet.

Da jeg flyttet ut hit jeg bor nå, og mitt tredje barn var på vei, tok jeg lappen og skaffet en bil. Det er ganske tungvint med tre små barn og ingen bil. Ingen umulighet, men tungvint. Nå kjører jeg over til foreldrene mine på tjue minutter - skal jeg ta buss tar det en drøy time og koster med bortimot et par hundre tur/retur, for ikke å snakke om hvis jeg skulle hatt med meg ungene også..

For tiden er bilen min parkert i garasjen med blåst toppakning, så jeg er uten, og det går stort sett greit fordi jeg er arbeidsledig og ikke har annet å ta meg til enn og gå i butikken, og den er hundre meter borti veien så det går fint.

Men når jeg skal kjøpe kattesand og kattemat har jeg et problem. Jeg har fire katter og det går endel mat og sand.... så jeg savner bilen min, det gjør jeg.

[Arkana]

Vi bor i Oslo og kunne fint brukt T-banen/bussen og valgt å handle på nærmere butikker, men vi har råd til bil og har lyst til å ha bil og derfor har vi det. Ren luksus altså. Men når vi først har bil så brukes den jo, samboeren min kjører til jobben hver dag selv om det er billigere med kollektivtransport, vi kan handle på akkurat de butikkene vi vil fordi vi slipper å tenke på at det skal fraktes på bussen/T-banen, vi kan kjøre når vi skal til svigers istedet for å ta fly/tog, vi kan ta kjøreturer bare fordi vi vil og vi kjører gjerne hjem gjester så de slipper å ta T-banen sent på kvelden. Jeg ville ikke vært foruten.

[punktom]

Jeg har ikke bil og klarer meg uten. Orker jeg ikke å gå, eller har jeg mye å drasse med meg, tar jeg taxi.

[Christiane]

Selv er jeg 17, så jeg eier ikke en bil.

Både mamma og pappa har dog en bil. Det er mye fordi det er kjekt å bruke for å kjøre til jobb, da ingen av dem liker kollektivtrafikk så veldig.

[Gjest gjest1]

Jeg er fra et ganske sentralt sted, og brukte bil da jeg jobbet hos mamma. Er 15 minutter til to forskjellige småsentrum, og alle her har vel bil (sånn ca.) Dessuten har jeg leddgikt, så er ikke alltid like greit å klare seg uten dette fremkomstmiddelet. Da jeg bodde i Oslo hadde jeg også bil. Var veldig kjekt på butikken etc

[Impala]

Jeg må ha bil for å komme meg på jobb, for ut hit går det ikke noe kollektivt. Har også 4,5 mil en vei, så det ville uansett tatt en evighet med kollektiv også.

Vi bor også "på landet", og ingenting er i gå avstand så en bil måtte vi uansett hatt.

Mannen min har også bil, og det er fordi han alltid har hatt det, og han kommer seg heller ikke greit på jobb uten.

Dessuten har vi jobber der det ofte skjer uforutsette ting (som betyr overtid), og da nytter det nesten ikke å basere seg på kollektivt, som går stort sett bare en gang i timen.