hvorfor har du bil?-nødvendighet eller

[Gjest Gjest1]

Man kan både være spontan, å ungene kan fint sykle til skole, aktiviteter og venner hvis man bor i tettbebygde strøk. Men her vi bor går siste buss kl 18.00, å det er få aktiviteter som er ferdig da. Vet ikke hvor mange timer jeg ville brukt på å komme meg på jobb, med en tur innom Sfo på veiev, for ikke å snakke om hjemturen.

Jeg jobber turnus, og da blir det også endel helgevakter. Da er det enda færre busser som går.

Bussen stopper heller ikke utenfor døren her, så det blir et stykke å gå i tillegg. Noe som blir tungt hvis man har handlet.

Å frakte ungene rundt i taxi er uaktuellt siden vi er ute å kjører unger opptil flere ganger pr dag.

Så det er en viss forskjell på å bo i byen og på landet.

Men når jeg bodde i byen så klarte jeg meg fint med sykkel. Klart det har sine fordeler. Ikke minst m.h.t. helsen.

←

Jeg bor heller ikke i by.

[Gjest Gjest]

Vil tro du har det varmere enn oss, vi har nemlig klimaanlegg noe som er bortimot ukjent på kollektivtransport.  Stappfulle busser i sommervarmen er det verste som finnes, da er det herlig med en passe avkjølt bil med god plass og en kald brus i koppholder. 

←

Nå skrev jeg da at jeg sykler forbi køen med biler. Jeg får vind i håret og får samtidig litt farge på kroppen av sola.

Jeg liker forøvrig ikke særlig godt å sitte inne i biler. Synes det blir klaustrofobisk å sitte inne i en så liten bil, da foretrekker jeg faktisk bussen! Har takket nei til å sitte på med folk, siden jeg liker bedre å ha det litt høyere under taket. Det er deilig å sitte på bussen og lese på vei til jobb og slippe å følge med på trafikken.

Og jeg kan fortsatt ikke skjønne hvorfor folk må ha bil når de bor i Oslo (såframt de ikke er handicappede eller bruker bil som arbeidsverktøy). Ikke rart det er dårlig luft i denne byen når alle må kjøre bil når de skal på rimi Og for ikke snakke om hvor mye koseligere det hadde vært i denne byen med litt færre biler som prøver å kjøre deg ned når du går på gata

[Gjest marthepia]

Her vi bor er det veldig nødvendig med bil.

[Lillesøster]

Jeg trenger bil i jobben min, men nå som jeg er i svangerskapspermisjon føler jeg at det blir luksus siden vi har en til. Men jeg klare ikke kvitte meg med den, så tja, litt luksus må man jo ha i hverdagen.

[Gjest gjest1]

Vi bor forholdsvis sentralt nå (men flytter tilbake til "skauen") men må ha bil pga det er klin umulig å få el.rullestol inn på bussene.

[Gjest Gjest]

Fordi samboeren min har en unge som må hentes og bringes annen hver uke, og den ungen er så bortskjemt at h¤n ikke kan gå et skritt for mye. Så derfor har vi bil, som jeg er med på å betale utgiftene på..... BLÆ!

[Transe]

Hvis jeg ikke hadde bil måtte jeg gått 2 timer hver vei til ogfra jobb.

[Kelsey]

Vi har ikke bil, og håper vi slipper å kjøpe oss det i nærmeste fremtid også. En bil koster masse penger (og dobbelt så mye om man må ha to), og vi vil heller bruke de pengene på å bo et koselig sted som er så sentralt at bil er en luksus.

Vi venter barn nå, og det irriterer meg at alle nesten forventer at vi kommer til å være drittlei av å bo midt i byen i løpet av kort tid, og at vi da vil flytte ut i forstedene elelr noe så fort som mulig (som for øvrig er en annen diskusjon). Noe av grunnen til at vi vil bo her vi bor er jo nettopp det med bil. Det er bare jeg som kan kjøre bil i familien, og hvis vi flytter til et sted der det er nødvendig med bil så vil jo all kjøringen, og det tilhørende arbeidet, falle på meg. Jeg liker å kjøre bil, men vil gjerne at vi skal dele på oppgavene både i og utenfor hjemmet. Dessuten tror jeg ikke unger har vondt av å vokse opp uten bil - de vil lære seg trafikkvett og gatenavn relativt fort i hvert fall.

Men selv uten egen bil går kan vi lett få tilgang på bil da. Vi kan ta drosje, låne foreldrenes bil og til og med leie. Om et par år, når jeg er gammel nok, har vi også tenkt å melde oss inn i bilkollektiv, så kan vi bruke bilene der når vi skal gjøre storinnkjøp/dra på lengre bilturer osv.

[Gjest Gjest]

Fordi samboeren min har en unge som må hentes og bringes annen hver uke, og den ungen er så bortskjemt at h¤n ikke kan gå et skritt for mye. Så derfor har vi bil, som jeg er med på å betale utgiftene på..... BLÆ!

←

Så ufyselig du er som skylder på en liten unge når samboeren din ikke vil selge bilen sin. Hvis h*n virkelige ville selge den, hadde ikke dette vært noe problem. Dere hadde fint klart å finne en annen måte å frakte unge fram og tilbake på.

[Gjest Frk Åberg]

Vi har ikke bil, men vi bor midt i byen. Merker at de jeg kjenner som har bil, blir ekstremt avhengig av den. Mens jeg og samboeren sykler hvor enn vi skal (også når vi er hos foreldrene våre i ferier, hvor vi kan låne bil), kan venninnene mine bile selv om det bare hadde tatt dem 15 min å gå. Det er noe med vanen. Tror man blir litt lat av bil.

Men når man får barn, blir det en helt annen sak. Og hvis man bor utenfor byene selvfølgelig.

[Gjest Gjest]

Har bil fordi jeg er helt avhengig av en solid bil som jeg kan stole på!

Bor på bygda, milevis/tflere timer unna sykehus, butikker, post, og andre "sentra", og det er ikke kollektiv transport her jeg bor. Norge er et øde land.

[Gjest Gjest]

Så ufyselig du er som skylder på en liten unge når samboeren din ikke vil selge bilen sin. Hvis h*n virkelige ville selge den, hadde ikke dette vært noe problem. Dere hadde fint klart å finne en annen måte å frakte unge fram og tilbake på.

←

Jeg ser for meg at "ungen" er en slamp på 14-15 år, og at det er DERES felles bil. Hvis det er hans bil, bør i alle fall ikke hun betale et øre. Men da får hun kanskje ikke sitte på heller? Vi hadde noen diskusjoner om bil her i heimen også, omtrent av samme årsak. Faren var taxi for ungen og eks.kona i flere år, og det var strengt tatt det vi brukte den bilen til..... Nå har vi ikke bli lenger og har det fint med det. Bedre helse har vi også fått.

[Gjest joje]

Jeg har ikke egen bil siden jeg fortsatt bor hjemme. Foreldrene mine derimot eier to biler og mormor (som bor i nabohuset) eier en. Det er derfor ikke noe problem å få lånt en bil hvis jeg skulle trenge det. Jeg kommer heller ikke til å kjøpe meg bil når jeg flytter hjemmefra, rett og slett fordi det er dyrt å ha bil og det er kostnader jeg ikke har råd til som fattig student. Foreldrene mine er avhengig av bil i jobben deres, men jeg tror nok at vi hadde hatt to biler selv om det ikke hadde vært for det. Bil er praktisk og jeg tror egentlig at det er få som ser på det som luksus. I dagens samfunn er du i hvert fall veldig handikappet om du ikke har lappen/bil.

[Malama]

Vi har bil.

Det er luksus.

Vi klarte oss utmerket godt uten bil. Vi går uansett til jobb, det tar en god halvtime for meg, tre kvarter for ham. Tar bussen om vi har dprlig tid, det går en hvert 5. minutt forbi husdøra.

Nå flytter vi om en måned da, og da kommer vi til å trenge den mer, da der slett ikke er det samme kollektivtilbudet... Det er praktsik når vi skal på ferie, vi bor milevis unna all familie, men det ER mulig å dra på juleferie/påskeferie/sommerferie med buss. Det tar en hel dag å komme frem, for all del, det er ikke noe gøy, men vi har gjort det. vi klarte oss.

Vi har bil fordi farmor så gjerne ønsket at noen i familien skulle overta deres bil når farfar døde, og jeg var den eneste som ikke hadde bil allerede, av de med sertifikat. Og vi tenkte at vi skulle jo ha bil om et år eller to uansett, så vi kjøpte den.

Men det er luksus, det er det. Og store deler av året står den stille i lange perioder. Men vi har den, om det skulle være noe.

Og kommer til å bruke den mer når vi har flyttet da. Men fortsatt luksus.

[Gjest Emera]

Har ikke bil, og trenger det ikke heller. Bor sentralt, og har god kollektivforbindelse.

Det hender jo at jeg hadde ønsket meg en bil (eller ei bil - bila, som vi sier her... vi er rare...). For eksempel når jeg handler i stort. Kunne tenkt meg en el-bil. Men jeg kommer ikke til å skaffe meg bil uansett.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke bil, men samboeren min har. Jeg trenger ikke bil, fordi jeg bor i en stor europeisk by, og har alle butikker jeg trenger i gåavstand. For å komme meg på jobb, kan jeg ta t-bane, buss, tog eller trikk.

Samboeren min trenger bil, fordi han ikke jobber i denne byen, men på et mindre sted langt utenfor. Det er vanskelig å komme dit uten bil, og det ville ha tatt veldig lang tid.

Hadde vi bodd på det lille stedet, hadde jeg trengt bil for å komme til min jobb.

Der hvor jeg kommer fra i Norge, trenger man bil. I helgene går det ingen busser, og selv midt i uka er det slutt når skolebussen har kjørt de siste barna hjem. det sier seg selv at vil man jobbe på et slikt sted, trenger man bil.

[lillesky]

Jeg og min samboer har hver vår bil, og det er nødvendig. Her vi bor går det ingen busser, og det er ikke så lett å kombinere samkjøring når man jobber på forskjellige tidspunkter.

[Gjest gjest1]

Vil tro du har det varmere enn oss, vi har nemlig klimaanlegg noe som er bortimot ukjent på kollektivtransport.   Stappfulle busser i sommervarmen er det verste som finnes, da er det herlig med en passe avkjølt bil med god plass og en kald brus i koppholder. 

←

Jeg tok alltid buss til jobb mens jeg jobbet i Oslo.. den seilte rett forbi køen både om morgenen og utover igjen på ettermiddagen. Selv i verste rushet bruker ikke bussen mer enn en halvtime hjem pga kollektivfeltet, og det er normal tid, den bruker det utenom rushtid også. Jeg har sittet samme strekningen i bil på samme tid av døgnet... skulle jeg kjørt til jobben ved Aker brygge og rukket å være på kontoret til åtte, måtte jeg reist hjemmefra halv sju... istedet tok jeg bussen kvart over.

Jeg ser også når eldstemann har hatt time på f.eks., Aker klokken ni om morgenen, det er bare å glemme og kjøre ham med mindre jeg vil starte før sju. Tar han kollektivt bruker han mellom tre kvarter og en time.

Så på de tidene, kjører jeg aldri bil inn og ut av Oslo...

Og jeg har mange ganger undret meg over om alle disse menneskene som sitter en og en i bilene sine faktisk trenger dem i løpet av arbeidstiden...

LIKER de å sitte sånn og stampe i halvannen time hver morgen og ettermiddag?

Endret 29. juni 2006 av mysan

[Arkana]

Og jeg har mange ganger undret meg over om alle disse menneskene som sitter en og en i bilene sine faktisk trenger dem i løpet av arbeidstiden...

LIKER de å sitte sånn og stampe i halvannen time hver morgen og ettermiddag?

←

Tja, samboeren min opplever sjelden nevneverdig kø på vei til jobben, selv da han måtte kjøre helt på andre siden av byen tok det kun 15-20 minutter. Kanskje er det mer kø på innfartsveiene for de som bor utenfor Oslo enn på de veien vi som allerede bor i Oslo bruker?

T-banen er grei (selv om den bestandig er overfylt, ikke akkurat behagelig), men jeg tar bussen hjem fordi det er mer praktisk og den er alltid forsinket, stappfull og kokvarm (om sommeren), synes ikke akkurat det er så mye bedre enn bil.

[Gjest Ava]

Fordi samboeren min har en unge som må hentes og bringes annen hver uke, og den ungen er så bortskjemt at h¤n ikke kan gå et skritt for mye. Så derfor har vi bil, som jeg er med på å betale utgiftene på..... BLÆ!

←

Uff - stakkars deg, da Som så ofte ellers her på Kvinneguiden så slutter jeg ikke å undre meg over at enkelte ikke finner seg en mann uten barn, heller ... Det virker som det er litt vanskelig å takle at mannen sitter med levende bevis på et tidligere liv ....