Barn uten ferieplaner blir mobbet

[Gjest gjest1]

meg over, glemmte å logge inn (eller gelmte å sjekke om jeg var logget inn

[momo]

Synes det er utrolig dumt hvis det er sånn.

Og det kan jo være mange grunner til at man ikke reiser på ferie et år, har jo ikke bare med penger og gjøre.

Og hvor man drar på ferie bør ikke ha noe og si, og alle foretrekker vi forskjellige ting.

Vi foretrekker og reise til syden.

Jeg liker ikke og reise i Norge.

Men det er meg, er jo andre som synes det motsatte, og det ene er ikke bedre enn det andre. Det er kanskje noe vi kan lære barna.

Datteren min på 5 år har til nå vært på sydenferie hver sommer, det skal vi nå om 1 uke og, men det vil jo komme en sommer en gang, vi kanskje ikke gjør noe.

[Lillesøster]

Det kan jo være mange grunner til at folk ikke drar på ferie. Syns ikke man skal fortelle barna sine at de i klassen som ikke har vært på ferie sikkert ikke har råd til det og at man ikke skal kommentere det. Da syns jeg det er bedre å lære opp barna sine til å generelt tenke over hva de sier og prøve å sette seg inn i andres situasjon.

Selv om det utvilsomt er ubehagelig å få spørsmål om hvor man har vært på ferie, når man kun har vært hjemme, kan det ikke bli slik at barn ikke skal kunne spørre hverandre, eller at barn som har opplevd noe ikke skal kunne fortelle om dette.

Det er en stor forskjell på å føle det ubehagelig å ikke ha fått det som "de andre" har fått, kontra å bli mobbet/hengt ut for noe.

←

Selvfølgelig skal man snakke på generelt grunnlag om slike ting. Men vi vet jo ofte at det er mange som ikke gjør det. Nå som det dukker opp en slik problemstilling med at barn blir mobbet synes jeg det er ok å ta det opp med sine barn. Snakke generelt om holdninger og at det faktisk er mange som ikke har råd til å dra på ferie. Jeg mener man ikke skal si til barna at de ikke skal spørre om hvor de har vært på ferie, men heller lære dem at de antageligvis vil få barn som ikke vil svare eller som kanskje sier det rett ut, at de ikke har vært på ferie og hvordan de da vil reagere på det. Jeg tror at barn som mobber andre barn, ikke vet eller har tenkt seg om hvor ubehagelig dette kan være for disse barna, og derfor synes jeg det er den voksnes plikt å snakke med barna om dette. En slags forebyggende tiltak.

[Sympatia]

"I klasserommet spør læreren om hvor barna har vært i ferien, og da er det ofte ikke alle som har et like interessant svar. Nå oppfordrer Johannessen lærerene om å vise mer hensyn til dette.

- Jeg synes det er dumt at lærere oppfordrer barn til å fortelle om sine reisedestinasjoner i klassen og dermed henge barna ubevisst ut på den måten. Lærere bør bli flinkere til å heller spørre barna om de har opplevd noe positivt i ferien. På den måten blir ikke hovedfokuset på hvor man har vært, men hva man har gjort. " Sitat fra artikkelen

Som kommende lærer vil jeg ha dette veldig i tankene.

[Gjest Gjesta]

det er vel bare med på å gjøre vondt verre.

←

Hvorfor det? Utdyp gjerne.

←

Å si til sine egne barn at det er synd på de stakkarsene som ikke får reise på ferie, og at de må la være å snakke om si egen ferie fordi det kan være sårende for de andre som ikke drar noe sted, er toppen av stigmatisering.

Det kan faktisk være mange grunner til at folk ikke reiser på ferie, det behøver slett ikke ha med økonomi å gjøre. I mitt tilfelle hadde det ikke noe med økonomi å gjøre, mine foreldre hadde bare mulighet til å reise bort fjorten dager hver sommer, og aldri ellers, så da reiste vi så klart til mammas foreldre på en annen kant av landet. Hun så aldri sine foreldre på andre tidspunkt, så det var aldri noe tema engang å velge et annet reisemål. Vi ungene syns klart det var kjedelig, men vi visste jo også at det var sånn det var.

Videre kan det ha med ting som fex sykdom å gjøre. Ikke alle sykdommer eller helsetilstander er mulig å se på folk. Hvis du ser på meg kan du ikke se at jeg ikke har nubbesjans til å sitte på et fly eller i en bil i mange timer uten å bli fullstendig invalid av det. Ergo helt umulig å reise på lange ferieturer.

Man kan rett og slett ha flyskrekk. Eller ha store ønsker om å tilbringe sommeren hjemme, kanskje man velger å reise på andre tider av året. Eller kanskje hytta er den store drømmen og kanskje hytta ligger bare en times kjøretur hjemmefra.

Poenget er at når du sier til dine barn at de ikke skal snakke om sine ferier pga alle de som ikke reiser noe sted, stigmatiserer du veldig. Og gir barna dine en temelig grov misoppfatning av hva som kan være virkeligheten.

[Diktern]

Desverre er ikke dette noen nyhet. Jeg opplevde det samme da jeg gikk på skole på 80/90-tallet. Trist, men sånn er det blitt, og det er nok verre i dag.

[Bobeline]

sånn husker jeg at jeg hadde det også. Ikke noe moro. Det verste jeg visste var når læreren spurte alle hva de hadde gjort, eller når vi skulle skrive stil om sommerferien...

←

Jeg husker også disse redselsfulle stilene om sommerferien eller juleferien. Og vi feirer ikke jul sammen som en familie, alle drar hver til sitt. Det kunne være litt slitsomt når jeg var ungdom, men som voksen plager det meg ikke.

Huff ja. "Ferie" for mine foreldre betyr å dra på telttur i skogen eller gå fra hytte til hytte i fjellet. Det var greit helt til jeg begynte på ungdomsskolen, men da turte jeg ikke lenger å si hva jeg hadde gjort om sommeren. Ble ikke direkte mobbet heller, men jeg følte meg bare så rar og mislykket og utenfor. En gang diktet jeg opp en drømmeferie - det var ikke meningen engang, det bare datt ut av meg, og den idiotiske løgnen fulgte meg seriøst i flere år etterpå før jeg endelig orket å innrømme at det bare var tull.

←

Vi gjorde også dette, reiste på hytta i sommerferien. Etter utallige stiler om hvordan-det-er-å-gå-ute-og-lete-etter-lemen så jeg mitt snitt til å skrive om min-sommeropplevelse-på-månen, som ble mottatt med kommentaren "lite sannsynlig".

Fra jeg var 15-16 år begynte vi å reise på sommerferie hver for oss, og jeg tilbrakte noen dager alene i paris på mine første alene-ferie. Etter det har jeg vært alene på ferie til london, england, irland, frankrike og tyskland alene mens jeg vokste opp. Våre ferieplaner ble også karakterisert som merkelige.

[Lillesøster]

Poenget er at når du sier til dine barn at de ikke skal snakke om sine ferier pga alle de som ikke reiser noe sted, stigmatiserer du veldig. Og gir barna dine en temelig grov misoppfatning av hva som kan være virkeligheten.

←

Hvor står det at jeg sier det? Les svaret mitt til Embla så forstår du hva jeg mener, der har jeg forklart hva jeg mener med at foreldre skal snakke med barna om dette.

[Gjest Gjest]

Vi gjorde også dette, reiste på hytta i sommerferien. Etter utallige stiler om hvordan-det-er-å-gå-ute-og-lete-etter-lemen så jeg mitt snitt til å skrive om min-sommeropplevelse-på-månen, som ble mottatt med kommentaren "lite sannsynlig".

←

Du ble nå i allefall et fantastisk kreativt barn på grunn av denne erfaringen da. Helt herlig!

[Gjest Gjest]

Dette minner meg om en historie mamma fortalte fra skolen. Alle barna fortalte om hva de hadde gjort i ferien. Mange hadde vært på ferie i syden og andre litt mer eksotiske steder. Så kom turen til lille Gunnar. Han fortalte at han og pappa hadde vært på fisketur. Da hadde det blitt helt stille før en av de andre gutta kommenterte: Du er heldig du.

Noen reiser langt i feriene, andre holder seg nærmere hjemme. Jeg er en av de ekle lærerne som spør hva barna har gjort i feriene sine. Jeg prøver å fokusere på at det går ann å gjøre ting i nærheten av hjemme også. At en telttur i skogen kan være en flott opplevelse osv.

[minienthe]

jeg opplevde det motsatte jeg... å bli mobbet fordi jeg hadde vært i syden i sommerferien og i fjellet på vinteren.

dette var også på 80 tallet så syden var jo det store dyre utland osv.

[Gjest Gjest]

Barn av dumme foreldre tenker slik ja.

Derimot fornuftige foreldre, intelligente familier og folk som er drevne på livet: de mobber ikke folk som er hjemme i ferien.

Kjenner flere som ikke gidder å reise bort i de typiske fellesferiene. De tar seg en reise til utlandet når de føler for det. Enkelt og greit. Mange prioriterer ro og hvile, middager med familie og venner, samvær, dra på en hytte ved fjellet eller sjøen, eller er i Norge og besøker slektninger. Eller bare er hjemme.

I dag har mange nok med sin strevsomme hverdag på jobb og med å få kabal til å gå opp. Ferie kan faktisk være slitsomt det også...

Men dersom man aldri reiser bort, høres det ut som om det er snakk om folk uten fantasi...

[Gjest Gjest_snella_*]

Ingen av ungene mine har blitt "mobbet" for manglende ferieplaner. Tror det har noe med at der hvor vi bor så er det familier i alle økonomiklasser sånn at det er flere som er i samme båt.

Ferie blir det alltid men ikke nødvendigvis syden hvert år, vi har forøvrig vært på kun en sydentur hittil.

[Sofia]

Jeg er aleneforsørger til to barn, 9 og 12 år. Jeg har ikke økonomi til å gjøre noe som helst denne sommeren. Det hadde jeg ikke ifjor heller for den saks skyld, så vi var hjemme i gata hele sommeren og blir nok det iår også. Jeg gruer meg alltid til sommerferien. Jeg sliter med dårlig samvittighet over at jeg ikke kan tilby ungene noe som helst ekstra. Vi kjeder oss. Vi blir leie. Vi krangler lettere. De har venner som skal både en og to ganger til syden. Sammen med sine respektive doble foreldrepar. Jeg synes det er trasig. Jeg hører ungene mine svare; nei vi skal ikke gjøre noe som helst, vi har ikke råd til ferie.

Jeg er på jobb denne uken og så er det 4 ukers ferie. Trasig å grue seg, men det gjør jeg faktisk. Jeg har så sinnsyk dårlig råd, og det kverner i hodet mitt hele tiden...

Det er hårda bud for alenemødre i dette "verdens rikeste land"....

[Titti72]

Stor til deg Sofia. Du er en av de mange hverdagsheltene mange glemmer at eksisterer.

[Gjest Gjesta]

Hvor står det at jeg sier det? Les svaret mitt til Embla så forstår du hva jeg mener, der har jeg forklart hva jeg mener med at foreldre skal snakke med barna om dette.

←

jada, jeg leste det også, men du spurte jo meg før du skrev til Embla

[Sofia]

Stor    til deg Sofia. Du er en av de mange hverdagsheltene mange glemmer at eksisterer.

←

Tusen takk Titti72. Den klemmen varma skikkelig!!

[Angelheart]

Jeg kan ikke huske at det var noen form for mobbing eller utfrysing pga. ferien da jeg vokste opp (70 - 80-tallet), men husker det var store forskjeller.

Jeg var iallefall utrolig misunnelig på et par av venninnene mine som var på Gran Canaria hvert år, en uke.

Jeg var alltid på tradisjonelle ferier sammen med familien. Dvs. bilturer over hele landet, hyttetur, telttur, besøkte diverse attraksjoner, var hos mormor, var hos bestemor osv.

Det vi ikke tenkte på var at disse venninnene på Gran Canaria KUN hadde denne ene uken ferie sammen med foreldrene hele året, mens vi hadde mange uker og dager sammen med våre foreldre.

Jeg har i etterkant hatt stor glede av alle disse "kjedelige" ferieturene og vil gjerne videreføre disse til mine barn.

Datteren på 14 gir iallefall uttrykk for at hun heller vil ha 2 uker "Norge Rundt" med oss enn en uke i syden med pappa.......

"Vi opplever alltid så masse gøy på ferien, vi, mamma. XX i klassen skal bare til Hellas i sommer, hun." Så jeg tror nok trenden har snudd endel siden "de harde 80-åra."

[Caramba]

Jeg er veldig enig med det Evelina sier. Man bør heller lære barna at de ikke skal mobbe noen, uansett grunn.

Til Sofia, en venninde av meg var i samme situasjon som deg for noen år siden. De dro på telttur en ukes tid på diverse campingplasser nedover kysten. Det hadde vist vært veldig moro for barna og kostet minimalt med penger.

[Sofia]

Jeg er veldig enig med det Evelina sier. Man bør heller lære barna at de ikke skal mobbe noen, uansett grunn.

Til Sofia, en venninde av meg var i samme situasjon som deg for noen år siden. De dro på telttur en ukes tid på diverse campingplasser nedover kysten. Det hadde vist vært veldig moro for barna og kostet minimalt med penger.

←

Et godt Tips Caramba. Skal prøve å få gjort ett eller annet så vi kommer oss litt bort fra gata i alle fall..