Gjest gjest1 Skrevet 24. juni 2006 #21 Skrevet 24. juni 2006 Det var problemfritt, men de lever ikke lenger i dag. Bestemor ble 94, men en dag stoppet hjertet. Savner de, for de var en trygghet i livet, når de ble borte en etter en, så var det som en vegg har falt ned... spesielt bestemor... Og den dagen jeg selv blir den eldste i familien (hvis det blir slik da), er kommet nærmere... Min mor har heldigvis god helse, men hun fikk ikke barn før hun var godt voksen. Ikke pga. at hun ikke hadde draget, men fordi hun ikke ville binde seg med barn og mann og ville være selvstendig, men så haiket hun med fattern, som kom kjørende på motorsykkel i 1962. Søtt...
Gjest Gjesta Skrevet 24. juni 2006 #22 Skrevet 24. juni 2006 Hvordan er deres forhold til besteforeldre? ← Jeg har ingen....... Og har forsåvidt aldri hatt det heller.................
Gjest gjest1 Skrevet 24. juni 2006 #23 Skrevet 24. juni 2006 Morfar døda da mamma var liten men mormor lever. Har mye kontakt, har delvis vokst opp med henne siden vi bodde i genrasjonsbolig fra jeg ble født itl jeg var 15 år. Har litt anbivalent forhold til henne, for hun er ikke en "snill, gammel damen" men hun liker å kontrolere/styre folk, også er hun ekspert på å få folk til å føle seg små/dumme... Farfar er død, når aner jeg ikke. Farmor tror jeg lever, men har ikke hatt kontakt med henne sidne jeg var 12-13 (pga faren min ikke vil ha noe med meg å gjøre så ble det kanskje litt rart for henne å ha kontakt med meg.. )
Lucky? Skrevet 24. juni 2006 #24 Skrevet 24. juni 2006 Jeg har heller ingen besteforeldre igjen Mormor døde i 86, farfar i 88, farmor i 93 og morfar 05 Er jo helt klart morfar jeg husker best da, og savner mest. Tenker veldig ofte på hvor koselig det hadde vært om jeg hadde hatt noen besteforeldre.
Wonders Skrevet 25. juni 2006 #25 Skrevet 25. juni 2006 Glimmrende, har lært livsviktige ting på kjøkkenet til bestemor, og hos mormor, ute i skog og fjell med morfar.Min bestefar døde når jeg var 10, og det jeg husker er at vi alltid høstet bær om høsten. Slta de og puttet det på Norges-glass,,,hmmm Fine studer. Verdifullt.
Wonders Skrevet 25. juni 2006 #26 Skrevet 25. juni 2006 (endret) Bestefar døde da i 1990, kreft. Bestemor døde på min bursdag i ´99 av Kreft, Morfar i sommer 2004 av kols. Mormor er sterk som en okse, hun er virkelig snart 80, og er veldig ung i sinnet og i kroppen. Hun er som en sta Fjellgjeit haha. Døle vettu, fra Femundsmarka! Endret 25. juni 2006 av M.P
Knurr Skrevet 25. juni 2006 #27 Skrevet 25. juni 2006 Jeg forguder besteforeldrene mine. Oldeforeldrene mine - de jeg har møtt - var jeg rett og slett litt redd for. De var jo så skrukkete! Mormor døde da jeg var liten, men hun var verdens beste bestemor - jeg skulle ønske jeg kjente henne bedre. Drømmer fortsatt om henne, så jeg regner med at hun er i nærheten. Morfar var en veldig sær og spennende fyr, sikkert ikke for barna sine men for de barnebarna han følte at han kunne snakke skikkelig med var han super. Han døde noen dager før attenårsdagen min, og jeg var fullstendig knust. Farmor er gal. Altså, hun er så sprek at hun fint klarer å slite meg ut på turgåing/dans/osv. Siden jeg er - overlegent - eldst av hennes barnebarn, har vi alltid hatt et nært forhold. Vi er ganske opptatt begge to, men ringes og møtes med ujevne mellomrom. Kan ta med venner til henne, og jeg har også blitt kjent med mange av hennes venner. Også er det hun som har lært meg massasje! Farfar er eeeeegentlig veldig korrekt av seg, typisk konservativ/religiøs/velutdannet gammel mann. Men etter at jeg sluttet å være redd for han, som jeg var da jeg var liten, så har jeg blitt kjent med han. Og det gjemmer seg veldig mye moro bak fasaden som jeg tviler på at han viser til så mange andre. Vi kan fnise som småunger, enten vi sitter på dyr restaurant eller på en kebabsjappe. Sukk! Jeg er glad i besteforeldrene mine, jeg!
Gjest King James Skrevet 25. juni 2006 #28 Skrevet 25. juni 2006 det er helt fint...nå er 3 av de døde...Og 1 igjen men forholdet er helt greit egentlig. Var nok best til bestemor og bestefar...som begge er døde men til morfar ( som er død ) og til mormor ( som lever ) var og er det også bra
Gjest Hufsa Skrevet 25. juni 2006 #29 Skrevet 25. juni 2006 Alle mine besteforeldre er døde, skulle ønske de levde ennå.
mari Skrevet 26. juni 2006 #30 Skrevet 26. juni 2006 Mine bestefedre døde lenge før jeg ble født, mormor var jeg veldig nær, men hun døde da jeg var 8. Farmor døde også da jeg var 8, men fordi min far nektet henne å møte oss traff jeg henne bare en gang, rett før hun døde. Mine barn har alle besteforeldrene sine i live, men min far har valgt å ikke ha kontakt med oss, så mens barna mine fortsatt er små, lar vi bare være å snakke om han, vet ikke hva vi gjør siden, vanskelig det der...
Ugla Skrevet 27. juni 2006 #31 Skrevet 27. juni 2006 En døde lenge før jeg ble født. En døde når jeg var 1 år. En døde når jeg var 5 år. En døde når jeg var 20 år.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå