Livet som stygg!

[Gjest Cristoph]

når du kaller deg selv stygg så blir du stygg. misforstå meg rett men holdning og utstråling har alt å si. jeg har ei venninne. hu er ikke billedskjønn for å si det på den måten men hu har masse selvtillit, masse utstråling og for meg blir hun da skikkelig sexy.

utseendet er ikke alt. holdning, selvsikkerhet og ett godt hjerte kommer man mye lenger med.

[Gjest Turi]

Jeg er enig med alle som skriver her. Samtidig skjønner jeg at det ikke er så lett å bare få god selvtillit og utstråling sånn uten videre.

Ja, du er litt negativ som du skriver i første innlegget ditt. Jeg tror det er fordi du sammenligner deg med mennesker som Dorthe Skappel. Eller andre modellpene jenter. De aller aller fleste av oss ser jo ikke slik ut, og om jeg skulle sammenlignet meg med dem ville jeg selv blitt deppa.

Tror du MÅ endre fokuset ditt litt. Du MÅ slutte å sette penhet øverst på listen over egenskaper som er gode, slik du gjør nå. Det er DU som må verdsette andre verdier enn utseende, for det er mange mange andre som gjør det. Men om du gjemmer deg fordi du syns du er mindre pen, er du ikke så lett å få øye på.

Hvis du oppriktig mener at du ikke får oppmerksomhet, kjæreste eller positive bemerkninger fordi du ikke er Dorthe-pen, har jeg en øvelse til deg:

Sett deg på en fortauskafe hvor som helst og se på alle de glade parene, alle vennegjengene, alle forretningsfolka som snakker sammen, deler oppmerksomhet, holder hverandre i handa. Hvor mange teller du som er virkelig PENE? I forhold til alle som er normale eller endog mindre pene? Jeg kan svare, for jeg har kikket - det er veeeeeeeeldig få av Dorthe-kaliber , og veeeeeldig mange normale mennesker. Som får og gir oppmerksomhet og positive bemerkninger til sine helt normale kjærester.

Du spør hvordan man får selvtillit når man er stygg. Det er det vel ikke noe fasitsvar på. Jeg har selv blitt mobbet for at jeg er stygg i årevis.

Jeg brøt ut av det ved å finne ut at ikke alles mening betyr noe for meg. Bare noen betyr noe, og for de menneskene er jeg fin. Ikke nødvendigvis av utseende, men som person. Og alle de andre - driter jeg i (ikke helt sant, men en periode tenkte jeg slik og det hjalp). Velg deg dine venner og vær en god venn. Velg deg noe å gjøre som du er skikkelig flink til. Bruk dagene dine på noe som gir deg glede. Da vil du få det bedre med deg selv og kan starte å bygge selvtillit.

Gjør gjerne det beste du kan med utseendet - det er ikke dumt for noen med fargeanalyser, sminkekurs og nye klær. Men dersom du fortsetter å fokusere ensidig på utseende tror jeg ikke du finner løsningen din.

En annen ting jeg gjorde da jeg slet var å se meg rundt alltid når jeg var ute og gikk. Jeg skikkelig vurderte alle jeg møtte. Er hun penere enn meg - eller lik eller styggere. Det kan jo aldri bli objektivt, og det er ikke særlig pent gjort, men det fungerte - de aller fleste jeg så var helt helt på nivå med meg - ikke veldig pene, men heller ikke stygge. Det plasserte meg på en ny måte i gruppen. Man kan bli gal av å bare vurdere damene i blader og filmer og serier. Man MÅ se på vanlige mennesker av og til.

Lykke til!!!

[Carrot]

Jeg tror helt og fast på at om du klarer se det positive og bygge din selvtillitt rundt det vil du ganske fort oppdage at andre også ser det positive i deg.

Dersom du går rundt med en tordensky av dårlig selvtillitt hengende over hodet er den også det første andre sanser ved deg.. Det er derfor jeg ofte tar meg i det når jeg møter mennesker jeg syns er "under middels pen" men som faktisk har en "dragning" overfor andre som er utrolig.. Dette har jeg lært mye av - det handler om selvtillitt..

Det fikk meg til å finne min egen stil - en jeg er komfortabel med uavhengig av den motebildet sier man skal ha..

Det er ikke alle som passer i hoftebukser, baggyjeans eller bukser med høyt liv - for ikke å nevne korte jakker over lange topper som virkelig avslører enhver bilring som et neonlys......

Ikke alle kler glatt langt hår àla Demi Moore eller lektre myke krøller àla Dorthe, ikke alle har ben som fortsetter hele veien til himmelen heller - det handler mest av alt om å utnytte det man har..

Som du TS skrev har du en kropp du er fornøyd med - så start med den, finn en stil du er komfortabel med som fremhever det du er fornøyd med.. Jeg vet flere som ville dødd for en lekker kropp - det hjelper lite med et vakkert ansikt om kroppen som følger med er ulekker også..

Så er det hårklippen - DEN er også viktig i forhold til hvilke trekk i ansiktet som fremheves.. Dernest er det øynene - ALLE har vakte øyne, det er øynene som ER sjelens speil..

Fremhever du dem mens man gjør andre "dårligere" trekk mer duse kan man "komme unna med" det meste...

Du skrev om en SPA time du ikke våget møte til - start der, ta steget i dag og bestill time hos en klinikk, få nappet bryn og farget vipper - gå til frisøren - en annen enn den faste og få nye impulser.. Få råd hos en fargekonsulent på en parfymeri - bli sminket og ta imot alle gratisprøver du kan få - gå hjem og tren på / utforsk mulighetene...

Du kan hvis du ønsker det sterkt nok - alle kan!

Start med klær som fremhever den delen du er mest fornøyd med - kroppen, og fortsett derfra - så skal du se du er en svane før du innser det selv.....

Finn et mantra, en setning du kan si som minner deg på at dette klarer du når selvtillitten svikter..

Go girl!!

[Gjest gjest1]

Ble selv kalt stygg på barne og ungdomskolen og jeg følte meg kjempestygg. Etter det da jeg fikk mye høyere selvtillitt så følte jeg meg penere, og har ikke hørt et eneste stygt ord. Kanskje det er noe å tenke på? Høres kanskje søkt ut, men jeg syns ikke noen er direkte stygge. Personlighet som er stygg, derimot, de finnes det mange av. Selvtillitt er bra, men folk har en tendens til å bli for full av seg selv

[Trebarnsmor]

Mange tror jo at så lenge du har noen ekstra kg, stor rumpe mm så har du ingen sjans hos de pene gutta. Eller du er stygg.

Jeg kjenner en som faktisk slår de søte, tynne og blonde jentene ned i støvlene der. Hun er litt overvektig, og har fått høre det av noen damer.

Men, hun har så mye selvtillit. Utrolig pent vesen og verdens fineste hud + øyne. Umulig å ha sånne øyne altså.

Stilig i klesveien, og vanvittig elegant.

Hun får mange beundrende øyne etter seg når hun går inn en dør.

Og det er ikke pga hun har noe flott kropp eller deilig rumpe. Men pga hun er full i selvtilit og tror på seg selv. Hun tar vare på håret, neglene, huden, tennene og sminker seg perfekt. Det er masse små detaljer som er mulig å gjøre. Bare for å føle seg litt bedre.

Og når du føler deg bedre, så merker alle rundt deg det.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Cognizance, ang. det sitatet ;... ser at jeg ordla meg litt rart der, men det jeg egentlig mente å si var at hvordan kan folk forvente at jeg skal tro på at personligheten (det inde) betyr mest, når jeg ikke får noen oppmerksomhet for den jeg er. Viss det hadde vært det indre som telte så hadde jeg vel fått meg kjæreste, og noen hadde vel likt meg for at jeg er meg. Men skjønner mer og mer av det at å utstråle selvtillit er vel så viktig som å være pen.

...vel uansett, dere sier mye fornuftig her ...og dere har virkelig rett... Tror jeg må prøve å endre tankene mine, og fokusere på andre sider ved meg selv også.

Noen ganger er det bare så sinnsykt vanskelig, og jeg ønsker bare å synke ned i et dypt hull.....MEN, vet dere, det skal ikke skje, jeg SKAL prøve å få vist fram hvem JEG er, og ikke la utseende stoppe meg.

TUSEN TAKK ALLE SAMMEN!

[Gjest Gjest]

glemte å si at det var jeg, trådstarter som skreiv det forrige innlegget.

[Gjest Gjest]

Så da bestiller du den turen til Spa og forteller osss hvordan det gikk etterpå da?

[Gjest Extra]

Jeg bruker en "formue" hver måned på skjønnhetsprodukter... Jeg har like store forhåpninger hver gang, og blir ditto skuffet. Det hjelper ikke å ha pene klær, fin hud, perfekt sminke etc. hvis man rett og slett har et grusomt ansikt... Ei heller er det noe i veien med den såkalte utstrålingen min, for folk oppfatter meg som en sosial person med god selvtillit. Men utseendet mangler altså. For så vidt er jeg nok like dømmende som mange andre, i og med at jeg faktisk har sjanse på enkelte gutter, bare ikke de jeg skulle ønske jeg hadde sjanse på. Det er ikke de vakre guttene som interesserer meg forresten, det er de med substans. Men hvorfor skulle de ta til takke med meg, når de kan få jenter både med personlighet og utseende?!

[Gjest Gjest]

"stygge" jenter frister menn mindre enn pene.

På en bar ville ikke jeg oppsøkt den styggeste jenta først.

Men hvis hun spørte meg, så kunne vi godt blitt bedre kjent.

"stygge" jenter har en litt større jobb med å finne menn, men stikker til slutt av med de beste mennene. De mennene som ikke snur seg etter 16-åringer, men mener at det indre teller.

Ikke gi opp. I stedet for å sitte i kroken å synes synd på deg selv, må dere "stygge" jenter ha mer tro på dere selv. De beste mennene ser ikke på puppene dine, men på hjertet.

[Gjest Gjest]

Jeg har møtt noen jenter som er så stygge at jeg synes synd på dem, som likevel går rundt og smiler, utstråler selvtillit, er aktive sosialt, interessante mennesker, har kjærester og får barn.

←

Det er jo ikke dems feil at de er som de er. Og jeg fatter ikke at du kan si noen er stygge!

Hva skulle de gjøre da? Sette seg ned å grine, og ødelegge hele livet?

Jeg tror de føler seg penere enn du gjør!

[Gjest Gjest]

trådstarter her- det med de spa greiene var det ikke jeg som svarte på, men noen andre. Jeg har aldri sagt at jeg har bestilt en time på spa som jeg har vært for flau til å gå på.

Kunne gjerne tenkt meg en time på spa jeg

[Gjest Tuppelure]

Hei, trådstarter!

Må bare få si en ting: Av alle menneskene jeg kjenner, så klarer jeg ikke å komme på ett eneste ett som ikke har NOE ved seg som jeg synes er vakkert. Det kan være alt fra flott kropp, til fin hårfarge, pene øyne, eller et nydelig smil. Faktisk tror jeg ikke at jeg kjenner noen som jeg vil definere som "stygge". Dessuten: Hvem bestemmer hva som er stygt, liksom??? Er ikke det en smakssak?

Det skal sies at jeg kjenner ikke så veldig mange (faktisk ingen, når jeg tenker meg om) som har fått "full pakke", og er modell-pene, men hvorfor skal dèt være et mål i seg selv?

På barneskolen var jeg også utsatt for mobbing over flere år. Jeg fikk høre nesten daglig at jeg var både feit og stygg. Jeg har brukt mange, mange år siden da på å bli kvitt så mye som mulig av den elendige selvtilliten min. Det har tatt tid, og det har kostet (tenker ikke på penger nå), men det har vært verdt det. Nå har jeg funnet treningsformer som jeg liker å drive med (blir glad av å trene!), prøver å gjøre det beste utav det utseendet jeg har fått tildelt, og vet du hva? Med tiden har jeg lært meg at jeg er helt ålreit. Det GÅR AN!

Må også nevne at jeg omsider har funnet en fantastisk mann, som synes at jeg er flottere enn J-Lo... ;o)

Det er ikke meningen å virke over-entusiastisk her, men jeg synes at du skal gi deg selv en reell sjanse til å like deg selv. Fordi du fortjener det! Stå på!

[TNode]

Fra jeg var ca 16 til 25 følte jeg meg direkte stygg og ekkel. Hatet å se meg selv i speilet. Jeg levde ikke, jeg eksisterte.

Men en dag sa jeg til meg selv (etter litt hjelp fra en kamerat): Er det sånn jeg vil ha det? Føle meg mislykka og lite attraktiv? Bare være sur og grinete og ikke kjenne at jeg lever?

Nei, sånn ville jeg ikke ha det. Gradvis endret jeg min egen holdning og innstilling. Nye klær og ny stil ble det også.

Klart jeg har dager hvor jeg kan falle tilbake til gamle synder men det blir færre og færre av de.

Nå ser jeg på meg selv som relativt kjekk og er rimelig fornøyd. Og i tillegg får jeg komplimenter fra andre. Også jenter

Så det er mulig men det krever en del.

[Gjest Gjest]

Jeg tenkte slik som deg før, trodde det ikke var noe håp for meg, men nå får jeg ganske mye oppmerksomhet på byen og har fått meg type (og han er skikkelig kjekk).

Egentlig kan jeg ikke si hva som skjedde, syns jeg ser akkurat lik ut som før, men har mer tro på meg selv, og før var jeg noe sjenert, men gjorde noe med det.

Fikk mye bedre selvtillit, også før jeg fikk type.

[Gjest Gjest]

Leste for ikke så lenge siden et intervju med Dorthe Skappel, hvor hun sa noe sånt som "jeg har alltid vært veldig pen..." Ja, hun har det, men tror ikke hun veit hvor heldig hun er, hvor UTROOLIG heldig hun er som ser så bra ut.

Livet som stygg er ikke lett: ingen oppmerksomhet (at all), ingen kjæreste, ingen positive bemerkninger, ingen god selvfølelse eller selvtillit. Veit at jeg ikke bør tenke sånn, veit at folk sier at ..."men personligheten teller mest". Men si meg- hvordan kan man forvente at jeg skal tro på dette, når jeg alldri har fått noen positiv oppmerksomhet for hvordan jeg ser ut....? 

Har ikke tall på alle de gangene jeg har pynta meg skikkelig, for å gå ut, også tenkt at "jo, i idag ser jeg ikke så verst ut....kanskje noen legger merke til meg..." Men neida, aldri så mye som et blikk.. Man brytes sakte ned av sånt.

Tror alle mennesker trenger noen beundrende blikk iblant.

Det er klart at bra selvtillit utstråler selvsikkerhet, og gjør deg mer attraktiv, men hvordan få selvtillit når man er stygg???

Veit jeg er negativ nå....sorry...

←

Jeg tror jeg forstår hva du mener, men jeg må få si at mange ikke er enig i at Dorthe Skappel ikke er pen. Hun er riktignok ikke stygg, men jeg synes hun ser helt grei ut bare. Ikke noe mer.

Jeg tror også at hvis du tilbringer noen uker i Italia, vil du få litt selvtillit/kommentarer på deg selv som mest sannsynlig er positive!

Du vet, her i Norge ser menn ned, og de er ikke flinke til det mennesklige.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Til en kvinne som enten er sjeldent vakker eller ganske stygg, snakker man best om hennes intelligens.

- Guy de Maupassant