Testament skaper trøbber i forholdet

[Gjest anonym nå, men fast bruke]

Jeg vet ikke helt hvilken ende jeg skal begynne å fortelle i. Alt er bare kaos og jeg har en kjempeklump i magen.

Jeg er fast bruker av KG, men jeg føler for å være anonym nå, lettere å være dønn åpen da.

Min kjære og jeg giftet oss for over et år siden.

Jeg kommer fra en familie med god økonomi., har allerede fått 1/3 av firma-aksjene allerede. I tillegg har jeg overtatt barndomshjemmet mitt for 1/3 av hva huset egenlig er verdt. Dette skal jeg med tid og stunder selge og tjene noen penger på. Alle verdier jeg har er mine foreldre fortjeneste.

De er veldig opptatt av at om jeg skulle falle ifra uten barn/eller bli skilt så må min bror få så mye som mulig fra meg. Dvs det min mann får skal begrensen. Og jeg er enig i dette. Og har forklart han hvorfor, for hvis jeg dør uten barn så har han ”krav” på 1/3 av min formue. Dvs at han kan kommer til min bror og kreve å få ut penger, pr i dag er det bundet opp i fast eiendom. Da må bror selge unne familiearv for å gjøre opp for det min mann har krev på.

Klarer du fortatt å følge?

Imidlertid er det så at ved påskrift på testamente kan jeg begrense hva min kjære arver ned til 300.000 (= 6G).

Dette har jeg gjort og min kjære takler det ikke i det hele tatt.

Han har selv bra med cash, og har det ikke vondt, og jeg tviler ikke på at han elsker meg. Men han sier han føler seg som en person som jeg bare vil ha spermie fra.

Hele denne greia spiser oss nå opp.

Det er et mildt sagt helvete, og du kan tro at jeg angrer for ikke å ordnet dette før vi ble gift.

Jeg trenger innspill fra der om hva dere mener, og kom gjerne med råd.

For å oppsummere, jeg ønsker å gjøre den dele min kjære kan arve fra meg så liten som mulig slik at min bror slipper å selge unna ”arvegods” for å kjøpe han ut. Min bror arver altså fra meg hvis jeg dør og vi ikke har barn.

[Litago]

Hnmm, ja dette var en vankelig sak.

Kan godt forstå mannen din som føler seg "avspist" med minimumssummen. Tror kanskje det ikke har så mye med pengene å gjøre som av følelsen av å ikke være verdt noe.

Hvis du lager et slikt testamente som du beskriver så har du i utgangspunktet sagt at uansett hva han er med å skape av verdi i deres felles ekteskap så skal han kun få minimumsarv hvis du skulle falle fra først. Det må være vondt å vite...

Samtidig så forstår jeg deg. Du er gitt verdier som dere ønsker å holde innefor familien. Slett ikke en uvanlig problemstilling egentlig.

Mitt første råd er:

Det du har fått i forskudd på arv og som du ønsker at din bror skal arve, oppretter du som særeie. Dermed er du garantert å beholde dette også ved en eventuell skillsmisse.

Samtidig oppretter du et testamente som sier at din særeiedel skal gå til din bror forutsatt at din manns minsteandel er dekket.

Du forklarer også din mann om at det du sålangt har fått i forskudd på arv egentlig ikke er ditt til odel og eie, men er noe du forvalter for din familie.

På denne måten vil din mann få arve av deg det som dere har skapt felles gjennom ekteskapet. Men ikke det du er satt som å forvalte av familien.

Jeg synes det er viktig at din mann ikke blir satt i en situasjon at han må selge unna deres felles hjem hvis du skulle falle fra først. Tenkt deg så fælt for ham å først miste deg å så miste alle minnene...

Mine to andre råd er:

Ta kontakt med en advokat for å få hjelp til å sette opp testatementet. Husk også på at livet vil forandre seg:

Du kan bli uvenner med din bror, du og din mann kan skape dere en egen formue, dere kan få barn, dine aksjer i familebedriften kan bli null verdt, osv. osv.

Du må tenke igjennom hvordan du i slike tilfeller vil at arven skal fordeles.

En advokat vil hjelpe deg med ordlyden for alle slike tilfeller og sikre at du virkelig får frem det du ønsker i testamentet.

Lykke til!

[Kristian (71)]

Vet ikke om jeg har forstått det helt, men er det slik å forstå at du ønsker å begrense din manns arv fra deg, på den delen du er arving på og hadde før du giftet deg? Altså at han ikke skal ha noe av det du i fremtiden kommer til å arve av dine foreldre? som hus, hytte osv.?

I såfall syns jeg han bør akseptere dette, han vil jo også sannsynligvis få glede av denne arven så lenge dere er gift med hverandre fordi økonomien blir god.

Er det derimot slik at du vil redusere hans arv etter deg begrenset til kr 300.000 på eiendelene dere har kjøpt sammen etter at dere ble gift, ja da skjønner jeg at han blir forbannet og føler seg lite verdsatt. Dvs. har dere kjøpt hus sammen nå og dere ikke har noen avtale om fordeling ved skillsmisse, eller ved at du dør... ja da syns jeg det blir for drøyt om din mann skal måtte selge huset han bodde i sammen med deg for at broren din skal kunne komme å kreve huset solgt slik at din mann må etablere seg på nytt igjen.

Din mann er da forhåpentligvis ikke skyld i din død, og fortjener da ikke å bli straffet for at du er borte.

Ehhh....dette ble rotete....vet ikke om jeg forstod selv hva jeg mente her, men skitt au....

Jeg kommer fra en familie med god økonomi., har allerede fått 1/3 av firma-aksjene allerede. I tillegg har jeg overtatt barndomshjemmet mitt for 1/3 av hva huset egenlig er verdt. Dette skal jeg med tid og stunder selge og tjene noen penger på. Alle verdier jeg har er  mine foreldre fortjeneste.  

Hvordan gjøres dette? Trodde det eneste man kunne få i arv på forhånd var kontanter jeg? Ikke papir på deler av et hus f.eks.

[Ann Forup]

herre gud elsker han dig ikke for den du er men for pengene ?????

at få lavet et særeje synes jeg er hver mands ret, har brænd mig selv, og kommer aldirg til at gøre det om igen, ligger nu og slås med x om at få det halve af huset han nægter og det går rettens vej... kan ikke forstå hvorfor han skal blive sur det er din og din families sikkerhed der er tale om og det er nødvendig at gardere sig uanse om man siger "jeg kunne aldrig finde på at gøre noget slikt" ja som sagt det troede jeg også engang, men det er ikke smart at være blåøjet....

så mit råd er få dit sær eje hvis han virkelig elsker dig for den du er så vil han også forstå... ellers kan han da bare ryge og rejse efter min mening..

[Gjest Anonymous]

Takk for innspill alle sammen.

Først et par oppklaringer, vi har vært hos advokat. Særeie har vi hele tiden vært enig i, det er ikke der problemet ligger. Men ved min død, hvis vi kke har barn så har min mann "krav" på 1/3 av det som er etter meg. Men dette kan begrenses ytterligere helt ned til 300.000 kr.

Huset vi bor i i dag er det jeg som eier, men med tis og stunder skal jeg selge det så går vi inn 50/50 med kr og kjøper hus som da selvfølelig blir felleseie.

Jeg har og trro ikke at han tok med for pengene.

Det forsmådde følelsen sitter i at han føler seg som en avls okse, spesielt opplever han det vanskelig at jeg snakket med advokaten og ba han ordne det slik at han fikk det absolutte minimum.

Jeg skal ikke stikke under stolen at jeg har hatt visse forventninger fra mamma og pappa for å gjøre dette, men i går når jeg snakket med de så fikk jeg et sjokk. Fortalte de hva jeg hadde gjort og de sa at det var ikke sånn de ønsket det skulle gjøres. Min kjære skulle selvfølgelig ha det han hadde krav på og ikke bli avspist med minimun.

Og så sitter jeg her da, har liksom tatt en avgjørelse som er mye mer begrenset enn hva som det viser seg at foreventingenen var. En bør er jo blitt løftet av skuldrene mine, men jeg har lært ett og annet.

Til tross for at jeg er en meget voksen jente, passert de 30, må jeg si at jeg har håndtert denne saken særdeles dårlig.

Jeg har trodd at jeg viste hva mine foreldre mente, har ikke tenkt igjennom dette med det økonomiske aspektet ved å være gift ol. Jeg har jo alltid klart meg selv, og penger er sjelden et tema for meg.

Dette høres kanskje naivt ut, og det ser jeg jo i ettertid.

Til Kristians sitt spm ved at jeg kjøper huset av mine foreldre til en lav takstsum, trekker fra utgifter som manglende vedlikehold så blir kjøpesummen på huset nokså lav.

[Gjest Anonymous]

og så glemte jeg å si at jeg ahr bestemt meg for å forandre testamentet slik at han får 1/3. Dog med begrensning (hvis det går) at han ikke kan selge ut aksjer til en tredjepart.