Likestilling i ditt yrke?

[Gjest ikke-feminist]

Lurer på om du opplever likestilling i ditt yrke/din arbeidshverdag?

Blir du tatt på alvor på lik linje som dine mannlige kolleger?

Er selv snart ferdig lege og har vært naiv nok til å tro at likestilling ikke skulle bli noe problem i disse tider.

Har hele tiden ønsket å bli kirurg og det er her jeg møter problemene. Konfronteres til stadighet med "lille søte deg" holdningen og ikke minst får jeg som jente ofte høre "kommer ikke til å bli noe lege-overskudd her i landet på grunn av kvinne-andelen, for kvinner vil jo bare ha barn og jobbe deltid".

Føler særlig at jeg hele tiden må bevise at jeg ønsker en karriere like sterkt som guttene og at jeg ikke har noen planer om barn. Må også kjempe hardere for åbli lagt merke til...

Vet at kirurgi er litt spesiellt, er en annen holding en møter på allemennlege utplassering. Men det kan da ikke være slik det skal være??? Noen andre med lignende erfaringer? Er dette spesielt for sykehus systemet?

Lurer på hvordan det er i andre yrker? Føler dere også at dere må jobbe hardere enn deres mannlige kolleger? Og hvordan opplever dere forventningen om at dere vil ha en pause fra karriere-jaget når dere får barn?

Er veldig interessert i høre hvordan dere opplever likestilling i 2006!!!!

[Gjest Gjesta]

Jeg jobber alene, ikke sammen med kollegaer, så jeg har ingen erfaringer med hvordan forholdet menn/kvinner er i mitt yrke. Men som i de aller, aller fleste andre yrker, så vet jeg at det skiller seg litt på dette med lønn.

Litt på sidelinjen her: hvorfor titulerer du deg som ikke-feminist mens du raser over nettopp det feminister forsøker å endre?

[Gjest ikke-feminist]

Litt på sidelinjen her: hvorfor titulerer du deg som ikke-feminist mens du raser over nettopp det feminister forsøker å endre?

Kaller meg selv ikke-feminist fordi jeg ikke ønsker noen sær-behandling fordi jeg er kvinne.

Vil bare bli respektert og akseptert på lik linje som mine mannlige medstudenter/kolleger. Vil ha like karriere muligheter som de mannlige med samme kvalifikasjoner og samme lønn for samme jobb. Men jeg vil IKKE prioriteres fordi jeg er kvinne, er det en mann som er bedre så er han det. Er vi derimot like flinke så finner jeg meg ikke i å ikke få jobben fordi jeg er kvinne og sikkert skal ha barn!!!

Ser ikke på det som feministisk.

[Gjest Gjesta]

Da er det kanskje på tide å legge fordommene om hva feminisme er til side og tilegne seg litt ny og nyansert kunnskap om temaet.

[Gjest gjest1]

Jeg opplever likestilling i veldig stor grad føler jeg, og det gjelder flere ulike (tildels sterkt) mannsdominerte yrker jeg har/har hatt.

Har opplevd flere episoder av det motsatte også, men generelt vil jeg si at jeg opplever meg selv som likestilt med mine mannlige kollegaer, både fra deres og min side.

I et av yrkene måtte jentene jobbe hardere enn gutta for å få lik respekt, riktignok. Ellers har jeg aldri følt at jeg ikke blir tatt alvorlig, hverken i dette siste eksemplet eller noen av de andre yrkene.

[razmatazz]

Jeg er student i genetikk og jobber for øyeblikket på et forskningsprosjekt. Her må jeg si at likestilling ikke er et tema i det hele tatt! For meg virker det som om ens meritter innen forskningen kun er det som har noe å si. Det er 3 forskningsgrupper på laben, og det er 2 kvinner og 1 mann som er ledere.

[Belit]

Jeg er rådgiver i en mannsdominert del av staten, og opplever ikke en ovenfra-og-ned-holdning i forhold til at jeg er en ung kvinne. Jeg opplever å bli møtt med den respekt som jeg forventer og gir i møte med kolleger og overordnede, at jeg blir tatt på alvor, men selvsagt også at det forventes at jeg er ydmyk overfor andres syn og erfaringer. Jeg er nesten overrasket over hvor uproblematisk likestillingsspørsmålene er på min arbeidsplass - jeg hadde forventet større utfordringer. I tillegg til at det daglige arbeidet går veldig greit har arbeidsplassen en aktiv og flink likestillingsgruppe som får gode arbeidsvilkår av ledelsen. Problemstillinger knyttet til feks barselspermisjon, syke barn osv håndteres profesjonelt og uten uformelle sanksjoner - og ikke minst er det viktig at mennene på jobben helt selvfølgelig stiller opp på hjemmefronten slik at denne type fravær er ganske jevnt fordelt blant alle ansatte.

[Gjest Gjest]

Kjenner meg igjen i trådstarters innlegg, ja. Er selv over 30 år, har 6 års høyere utdannelse, og har vært i arbeidslivet i 4 år, både offentlig og privat sektor.

Dessverre er det en del menn fra generasjonen over oss, men også fra noen jevngamle som selv vil gjøre karriere, som utviser dårlige holdninger overfor oss.

De jevngamle som vi satt i klasserommet med da vi var små, og senere i forelesningsauditoriet, har nå familie og vil gjøre karrierer. Da er ikke vi som er kvinner like "viktige", de trår over lik for å nå det de selv ønsker.

Hallo, hvis ikke menn hadde hatt oss kvinner, hadde de ikke fått verken familie eller barn. Kvinner er dobbelt så flinke (ofte), som menn, fordi vi i tillegg til å jobbe mye ute, også jobber mesteparten hjemme, med barn, matlaging og husarbeid. Hvis vi ikke har hushjelp og nanny.

Det er skremmende hvirdan menn oppfører seg i maktkampene på jobb: de holder ting hemmelige, snakker uformelt bare med andre menn, og kvinnene blir stående på sidelinjen som pliktoppfyllende og flinke, men aldri en "av dem".

Jeg er lei for at du har rett.

[punktom]

For disse kirurgene tipper jeg det dreier seg om å gå i forsvarsposisjon. De vet vel like godt som resten av oss at det på flere (hvis ikke alle?) medisinutdanningene i landet i dag er det flertall av jenter.

Jeg tipper slikt er vanligere på sykehus enn andre steder, da slike steder har kultur for at kvinner har lavere utdanning (sykepleiere) mens menn har hatt høyere utdanning som leger, og det dermed har utviklet seg litt usunne mekanismer. Opplever du det samme med kollegaer på samme alder?

[Cata]

Jeg jobber i et temmelig mannsdominert miljø og kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har følt meg tilsidesatt fordi jeg er kvinne. Jeg opplever at mennene hører på det jeg har å si og viser meg samme faglige respekt som de viser hverandre. Selvsagt lytter jeg til dem på samme måte.

Vi kan godt ha diskusjoner så fjøra fyker, men jeg har aldri blitt møtt med noen nedlatende holdning i slike situasjoner heller. Diskuterer vi fag, så diskuterer vi fag.

[Gjest Embla s]

Litt på sidelinjen her: hvorfor titulerer du deg som ikke-feminist mens du raser over nettopp det feminister forsøker å endre?

Kaller meg selv ikke-feminist fordi jeg ikke ønsker noen sær-behandling fordi jeg er kvinne.

Vil bare bli respektert og akseptert på lik linje som mine mannlige medstudenter/kolleger. Vil ha like karriere muligheter som de mannlige med samme kvalifikasjoner og samme lønn for samme jobb. Men jeg vil IKKE prioriteres fordi jeg er kvinne, er det en mann som er bedre så er han det. Er vi derimot like flinke så finner jeg meg ikke i å ikke få jobben fordi jeg er kvinne og sikkert skal ha barn!!!

Ser ikke på det som feministisk. 

←

Det du skriver her definerer jeg som feminisme

Tror det er en utbredt missforståelse at feminisme betyr at kvinner skal undertrykke mannen eller at kvinner skal oppnå særfordeler pga kjønnet.

Du kaller deg ikke-feminist, men forfekter feministiske holdninger

Endret 18. juni 2006 av Embla s

[Champagnepiken]

For min del er det faktisk en ubetinget fordel å være ambisiøs ung kvinne. Jeg jobber som journalist, og mange lokalaviser i Norge (blant annet "min" avis) er enormt mannsdominerte. Men man vet at det er et problem, særlig siden det er kvinner som leser mest aviser.

Derfor blir jeg heller dyttet fram enn holdt tilbake, utrolig nok. Og det vil ikke være vanskeligere for meg enn for en ung mann å klatre i systemet - snarere tvert imot.

[Gjest splæsj]

For min del er det faktisk en ubetinget fordel å være ambisiøs ung kvinne. Jeg jobber som journalist, og mange lokalaviser i Norge (blant annet "min" avis) er enormt mannsdominerte. Men man vet at det er et problem, særlig siden det er kvinner som leser mest aviser.

Derfor blir jeg heller dyttet fram enn holdt tilbake, utrolig nok. Og det vil ikke være vanskeligere for meg enn for en ung mann å klatre i systemet - snarere tvert imot.

←

Samme her.