2 gutter hadde selskap sammen,men bare

[Gjest Gjest]

Å himmel! At pappan til den ene gutten har rotet og missforstått og kun kjøpt inn gave til den ene gutten - det kan da ikke være grunn til noen krise? Jeg hadde virkelig begynt å lure hvis en mor eller far hadde konfrontert meg med dette i ettertid! Det hadde vært pinlig det...  Og enig med andre her; jeg syns faktisk mest synd på gutten som bare hadde med seg en gave. Og jeg syns det er litt frekt å i det hele tatt tenke på å ta det opp med pappan i ettertid, for liksom å "kreve inn" gaven. Hva oppnår man med det? Å få denne pappan til å føle seg maks flau og udugelig? Hadde jeg vært i samme situasjon hadde jeg sagt til barnet at det sikkert har gått litt fort i svingen og at det kan skje den beste. hadde aldri laget noe nummer eller oppmuntret til såre følelser hos barnet mitt for noe sånt! Og jeg hadde aldri i verden tatt med barnet mitt på en trøstetur til leketøysbutikken for å plastre på såret - fikk han ikke masse andre gaver da?

←

Helt enig!

Synes du lærer gutten din til å være smålig hvis dere henger dere opp i en forglemmelse til 50 kr. Gutten din fikk vel mer enn nok som det var. Synes det er langt viktigere at ungen lærer at det er mennesklig å feile enn å få enda en plastikkdings.

[Gjest Gjest]

Du skriver at det mest sannsynlig er en glipp, og derfor synes ikke jeg det er nødvendig å si fra. Hvis det var 19 gjester, fikk han vell gaver av de andre?

Guttene er nok opptatt av rettferdighet, samtidig er ikke livet alltid rettferdig. Tror heller jeg ville snakket med sønnen min og forklart saken...

Du skriver videre at sønnen din spiller "helt". Ikke sikkert han spiller... Unger får ofte så mange gaver at nok kan bli nok....

Hvorfor er det så viktig at du snakker med faren? Er det for å unngå at dette skjer igjen? Hvis dette er en glipp, er det nok også en engangshendelse.

Sønnen min har også hatt bursdagselskap, med invitasjon til kino. Gutten i klassen som han kommer minst overens med, kom uten gave. Vi laget ikke noe styr av det.

[Titti72]

Det er viktig å snakke om det og bli ferdig!

←

Dette må vel være noe av det minst viktige å skulle ta opp med barns foreldre.

Jeg syns det er smålig. Alle kan gjøre feil og det er ingen grunn til å gni det inn.

Stakkars gutt som bare kom med en gave.

Hadde min datter lagd oppstyr over noe sånt så skulle hun fått beskjed i ettertid om at hun burde skamme seg. Grådighet er det værste jeg vet om.

[Azi]

Hadde alle glemt gutten din så hadde jeg skjønt det... Men når bare en ikke gir gave så skjønner jeg ikke helt problemet.

Det er ikke alle som tar med seg gave i hele tatt. Hadde aldri giddet å bry meg over at en enkel gave!

[Gjest Gjest]

Egentligt er dette en god erfaring for sønnen din. Har lærer at man kan bli såret.

Kan love deg at det er sikkert ikke siste gang det kommer til å skje i livet hans.

Beste måten er å snakke med sønnnen din om dette, og fortelle at livet er av og til vanskeligt. Men fortell også at andre folk gjør feil, og missforstår. Det viktigste er at sønnen for inntrykk av uansett hvorfor og hvordan, så er det ikke hans feil. Han er like viktig som person som alle andre, og fortell alt det positive rundt sønnen.

Det er mye mer verdt enn en dum presang

[Gjest Gjest1]

Ser ikke poenget med overdramatisere ved å ha en lang samtale om det heller jeg. Sånt skjer. Det kan man kort formidle til barnet uten å lage noen stor sak av det og trekke relasjoner til verdens urettferdighet. Den får de tidsnok oppleve.

[Gjest Embla s]

Ser ikke poenget med overdramatisere ved å ha en lang samtale om det heller jeg. Sånt skjer. Det kan man kort formidle til barnet uten å lage noen stor sak av det og trekke relasjoner til verdens urettferdighet. Den får de tidsnok oppleve.

←

Enig! jo mer styr og prat det blir med sønnen, jo mer indignert og trist blir han vel for den ene gaven han ikke fikk. Jeg hadde nok, som andre også skriver, blitt irritert hvis mitt barn laget et nummer ut av dette. Hvorfor skal denne sønnen bli såret over at en av 19 har glemt gave? Hvorfor skal han trøstes for dette? Skulle jeg sagt noe til barnet mitt, hadde det vært at han måtte forsøke å sette seg inn i hvor flaut det er å glemme en gave og at det er viktig å ikke gjøre et nummer ut av sånne ting. Offeret her er jo ikke barnet som fikk en gave mindre, men heller pappan og det andre barnet som har begått en "dødssynd".

Hadde noen kommet bursdagsselskap hos meg og glemt gave, hadde jeg gjort alt jeg kunne for å dysse det ned i fht barnet som hadde glemt gaven, og aldri, aldri nevnt noe for foreldren. Hadde foreldren kommet på det og tatt det opp med meg senere, hadde jeg forsikret om at "slikt kan skje oss alle, og det var gaver nok, og slapp av, det ble ikke leit for barnet som kom uten gave for det dysset vi ned". Det er ikke noe rart foreldre får prestasjonsangst...

[Gjest Gjest]

altså....

Er det slik å forstå at alle barna i selskapet kjente begge bursdagsbarna? Eller kjente den gutten som bare ga gave til den ene, bare den gutten som faktisk fikk gave?

Hvis jeg er invitert i dobbeltbursdag til to voksne, og bare kjenner den ene, kjøper jeg gave til min venn. Ikke til den andre. Jeg ville heller ikke kjøpt gave til to barn dersom et av mine barn var invitert i dobbeltbursdag og vi kjente bare det ene barnet. Men dersom man kjenner begge barna blir det for meg naturlig å kjøpe til begge.

←

Ja de kjenner hverandre alle sammen,de går nemlig i samme klasse.

Det var en glipp fra faren sin side og dette er ordnet opp i.

Vi hadde selskap sammen i fjor også så dette var ikke noe nytt.

jeg synes ikke noe dumt om faren,mitt spørsmål var om jeg skulle si noe og hvordan jeg skulle si det.

Men faren ordna opp igår han,gutten min fikk gaven bare en dag forsent.

Nei det er ikke tvang at alle må komme med gave,men alle forventer det,jeg forventer at ungen min får gave når han fyller året,jeg forventa å få gave selv da jeg var liten og de andre barna forventer også å få en liten gave av min gutt når han er bedt.

Dette er da ikke noe pes vel,det er sånn det er.

Men denne saken er avslutta nå,det gikk bra til slutt.

[Gjest Gjesta]

Når alle går i samme klasse burde begge få gave så klart

[Azi]

Godt vi alle er forskjellige. Jeg tror at jeg hadde reagert slik som deg hvis besteforeldre, eller tanter og onkler aldri ga gave til mine. Enn hvis det var bare en av 19 som ikke ga.

Men godt at alt ordnet seg da!

[Rakel]

Enig! jo mer styr og prat det blir med sønnen, jo mer indignert og trist blir han vel for den ene gaven han ikke fikk. Jeg hadde nok, som andre også skriver, blitt irritert hvis mitt barn laget et nummer ut av dette. Hvorfor skal denne sønnen bli såret over at en av 19 har glemt gave? Hvorfor skal han trøstes for dette? Skulle jeg sagt noe til barnet mitt, hadde det vært at han måtte forsøke å sette seg inn i hvor flaut det er å glemme en gave og at det er viktig å ikke gjøre et nummer ut av sånne ting. Offeret her er jo ikke barnet som fikk en gave mindre, men heller pappan og det andre barnet som har begått en "dødssynd".

Hadde noen kommet  bursdagsselskap hos meg og glemt gave, hadde jeg gjort alt jeg kunne for å dysse det ned i fht barnet som hadde glemt gaven, og aldri, aldri nevnt noe for foreldren. Hadde foreldren kommet på det og tatt det opp med meg senere, hadde jeg forsikret om at "slikt kan skje oss alle, og det var gaver nok, og slapp av, det ble ikke leit for barnet som kom uten gave for det dysset vi ned". Det er ikke noe rart foreldre får prestasjonsangst...

←

Oiiii... Det var da voldsomt!

Jeg skjønner hvorfor vi reagerer forskjellig. For flere her handler det visst kun om gave og grådighet.

Slik jeg ser det er det "no big deal", og slett ikke gaven det er snakk om.

Det er jo ikke noe å skjule.. Alle har vel lagt merke til det. Og å late som ingen ting gjør kanskje noe med forholde til de to guttene på skolen.

Den ene er flau for at han ikke hadde til den andre... som alle andre hadde, og den andre gutten kan tro at han er mislikt eller at han ikke ønsket å gi til akkurat han.

Da kan det være godt å vite at det er lov å snakkes om og at ingen trenger å bli såret eller flau.

Trenger ikke late som ingenting. Alle gjør seg sine tanker da. Og barn er ingen unntak.

Bedre å snakke om det. enn å fantasere på grunnene.

Endret 17. juni 2006 av Rakel

[Gjest Ava]

Å himmel! At pappan til den ene gutten har rotet og missforstått og kun kjøpt inn gave til den ene gutten - det kan da ikke være grunn til noen krise? Jeg hadde virkelig begynt å lure hvis en mor eller far hadde konfrontert meg med dette i ettertid! Det hadde vært pinlig det...  Og enig med andre her; jeg syns faktisk mest synd på gutten som bare hadde med seg en gave. Og jeg syns det er litt frekt å i det hele tatt tenke på å ta det opp med pappan i ettertid, for liksom å "kreve inn" gaven. Hva oppnår man med det? Å få denne pappan til å føle seg maks flau og udugelig? Hadde jeg vært i samme situasjon hadde jeg sagt til barnet at det sikkert har gått litt fort i svingen og at det kan skje den beste. hadde aldri laget noe nummer eller oppmuntret til såre følelser hos barnet mitt for noe sånt! Og jeg hadde aldri i verden tatt med barnet mitt på en trøstetur til leketøysbutikken for å plastre på såret - fikk han ikke masse andre gaver da?

←

Helt enig med alt Embla sier her.

Forstår ikke at du engang tenkte tanken på å snakke med faren om dette.

[Gjest Gjest1]

Oiiii...    Det var da voldsomt! 

Jeg skjønner hvorfor vi reagerer forskjellig. For flere her handler det visst kun om gave og grådighet.

Slik jeg ser det er det "no big deal", og slett ikke gaven det er snakk om.

Det er jo ikke noe å skjule.. Alle har vel lagt merke til det. Og å late som ingen ting gjør kanskje noe med forholde til de to guttene på skolen.

Den ene er flau for at han ikke hadde til den andre... som alle andre hadde, og den andre gutten kan tro at han er mislikt eller at han ikke ønsket å gi til akkurat han.

Da kan det være godt å vite at det er lov å snakkes om og at ingen trenger å bli såret eller flau.

Trenger ikke late som ingenting. Alle gjør seg sine tanker da. Og barn er ingen unntak.

Bedre å snakke om det. enn å fantasere på grunnene.

←

Det har da heller ikke vært snakk om at man ikke kunne snakke om det. Men å gjøre et stort nummer av det blir helt feil sånn jeg ser det.

[Gjest Embla s]

Det har da heller ikke vært snakk om at man ikke kunne snakke om det. Men å gjøre et stort nummer av det blir helt feil sånn jeg ser det.

←

Takk. Det var akkurat det jeg mente, kom sikkert litt dårlig fram. Alle kan gjøre en glipp og dette er av de små glipper som jeg ikke hadde giddet bry meg om, og jeg hadde blitt irritert hvis barnet mitt lagde en scene. Og det tror jeg heller ikke hadde skjedd - barn er enkle sånn, er min erfaring. Syns ikke det er noe å bearbeide eller ordne opp i - hele greia hadde for meg vært en ikke-sak.

Det er med andre ord ikke snakk om å "skjule" det, men rett og slett ikke gjøre noe nummer ut av det, og som sagt - hadde pappan nevnt det, hadde jeg sagt at det ikke er noe å bry seg om, en sånn glipp kan alle gjøre.

Endret 17. juni 2006 av Embla s

[Rakel]

Da er vi vel enige da!

Om ikke å lage noe nummer av det, om å kunne snakke normalt om det. (følelser) altså-ordne opp.

Jeg er imot å skjule ting, Dere er for. (Selvfølgelig ikke lage nummer av å ikke få gave, men å få lov å bli lei seg og lure på hvorfor.)

Det er lov hos meg i hvert fall.. og fullt forståelig.

Sånn er det bare. vi er forskjellige, heldigvis.

Og det ordnet seg jo, som det oftest naturlig nok gjør.