måvite Skrevet 13. juni 2006 #1 Skrevet 13. juni 2006 Jeg trenger noen gode råd her.... Min sønn på 15 har det siste halve året gitt pokker i skole og skolearbeid og nå er barneværnet involvert. Jeg har prøvd med trusler, løfter og gavmildhet uten at noe fungerer. Det eneste han bryr seg om er seg selv og datamaskinen.... Selv om han var uten maskin i nesten en måned dro han ikke på skolen. Han bryr seg ikke og gidder ikke. Noen tips om hva jeg kan gjøre? Er det noen som vet hva barneværnet gjør i slike situasjoner? Er en smule nervøs for alt dette...
Gjest 2324 Skrevet 13. juni 2006 #2 Skrevet 13. juni 2006 Slik var min samboer også. I dag er han 21 og har ikke vgs, og sliter veldig med å komme igang igjen. Ikke fordi han ikke har lyst, men fordi han møter motvilje hos skolene han snakker med. Kanskje det hadde vært lurt å få han til å snakke med noen som har vært i hans situasjon, og som nå kjenner på kroppen hvor dumt det var å gjøre ting på den måten?
Gjest gjesta Skrevet 13. juni 2006 #3 Skrevet 13. juni 2006 Jeg vet ikke hva barnevernet gjør i slike situasjoner og ikke har jeg barn selv heller... Men jeg tenkte litt på hva som gjør at han sitter så mye på data? En jeg kjenner sluttet skolen etter ungdomsskolen og kom vel seg så vidt igjennom den, men begynte etter det på it- skole. Den ble heller ikke fullført men han sitter idag og angrer fordi data er noe han kan, interesserer seg for og liker veldig godt. Han kunne tenke seg en jobb innen it. Så da mener jeg at unge som er lei av skole trenger en samtale med en veileder slik at de sammen kan finne ut hva han vil og at han kan få litt ny energi til å fortsette. Min oppfatning av gutter på ungdomsskolenivå som driter i skolen er at de faktisk er veldig smarte og oppfinnsomme. Når jeg gikk på ungdomsskolen fikk de dårlig karakterer i faget, men leste de litt kunne de fint få 5 på en prøve. Litt irriterende nesten for oss andre som leste mye mer og aldri fik mer enn 4 hehe ponget er da med dette " ikke svar på det du spurte om", er at han trenger ikke bare oppmuntring til skole, men først og fremst å finne ut hva han liker og støtte opp rundt det. Det finnes sikkert løsninger og det er jo barnevernet opptatt av også lykke til!
Carrot Skrevet 13. juni 2006 #4 Skrevet 13. juni 2006 "plutselig" var han 15 og nektet gå på skolen? Veel - dersom dette "kom over natten" ville jeg skaffet meg klarhet i hva som skjedde - mend ersom dette utviklet seg over tid og du tillot at det skjedde vil jeg si at du nok har et ansvar for problemet du også siden det tross alt er foreldrenes ansvar å "sende" barna til skolen.. Har du forskøt å kjøre han? Levere han på døra til klassen ved skolestart? Kanskje ta fri et par dager også å sitte der for å forsikre deg om at han faktisk er der? Virkelig sette er eksempel - og det er klart han vil rase og grine og være både sinna og flau - men oppriktig talt er det verre å være 15 og få avgjøre slikt selv... og kanskje ennå verre som 30åring uten håp om annen jobb enn å stå bak bossbilen DET trekker lekre damer det.....
LilleBille Skrevet 13. juni 2006 #5 Skrevet 13. juni 2006 Hva med alternative skoler? Mange fikser ikke "normalskolen" - men kan trives godt i et alternativt tilbud. En del av skolene er medlem av FAS (Fellesorganisasjonen for alternative skoler) - kanskje det er noen i nærheten som kan være aktuelle.
Brunhilde Skrevet 13. juni 2006 #6 Skrevet 13. juni 2006 ... og kanskje ennå verre som 30åring uten håp om annen jobb enn å stå bak bossbilen ← Og hva i all verden er det som gjør at du kan uttale deg så negativt om en gruppe mennesker som gjør en så viktig jobb? Jeg syns LilleBille kom med et godt forslag. Jeg tror vi må innse at ikke alle mennsker egner seg best på skolebenken og at de som faller utenfor bør få tilbud om et tilpasset opplegg. Lykke til, trådstarter!
Gjest Gjest Skrevet 13. juni 2006 #7 Skrevet 13. juni 2006 Høres ut som meg det der. Men hos meg var det begynnelsen på en dyp depresjon som varte i 4 år før jeg endelig kom meg delvis på beina igjen. Jeg TROR at hos meg hadde det hjulpet om jeg hadde fått tatt et konstruktivt friår, enten gått på folkehøyskole, jobbet, eller noe slikt.
Gjest StoreSky Skrevet 13. juni 2006 #8 Skrevet 13. juni 2006 Enig med de som foreslår noe alternativt. Hva interesserer han seg for, hva vil gutten din selv? Spør han -si at du kan ikke love at han får oppfylt sine ønsker, men at du kan høre på han og se hva som er mulig. Kanskje BV kan få igang en ordning med lærling jobb i noe han interesserer seg for. Deltids skole? (litt skole, litt jobb)
Gjest Gjest Skrevet 13. juni 2006 #9 Skrevet 13. juni 2006 Jeg ville også kontaktet PPT og presset de endel for å få hjelp, samtidig som jeg hadde undersøkt med alternative skoler. Det samme skjedde med en fetter av meg, han kutta ut skolen, fikk lærlingeplass, kuttet ut den også etter en stund, fikk jobb gjennom bekjente, kuttet ut den også etterhvert. Som 20-åring klarte tante og onkel å få han til en psykolog som han fikk god kjemi med og da viste det seg at gutten hadde ADHD og ingen hadde klart å plukke opp det. Nå går han på medisiner, skal snart ta fagbrev og har et godt liv. ps. må bare nevne at mens dette pågikk hadde han også en alvorlig depresjon som heller ingen la merke til, fordi han var ute å fløy hele tia.
Gjest Gjest Skrevet 13. juni 2006 #10 Skrevet 13. juni 2006 Den 16 år gamle sønnen skulket skolen i fjor fra 18. mai og ut skoleåret. Dette mente skolen var et brudd på opplæringsloven, og derfor fikk mannen et forelegg på 10.000 kroner... hentet herfra
Carrot Skrevet 13. juni 2006 #12 Skrevet 13. juni 2006 Og hva i all verden er det som gjør at du kan uttale deg så negativt om en gruppe mennesker som gjør en så viktig jobb? ← Jeg beklager om du fikk inntrykk av at jeg "rakket ned på" yrkesgruppen - min intensjon var at for en på 15 er ikke det akkurat et yrke de ser for seg så kanskje det kan være en "vekker" det er for all del en viktig jobb, men det er en jobb uten utdannelse og de er lavest på lønsstigen til sammenligning med de som vasker osv - de er "de usynlige" de vi vet er deer men som ikke blir verdsatt - og det er vel ikke hva en på 15 drømmer om akkurat.. Det var mitt poeng. Selv om han skulker skolen har han sikkert en drøm om hva han vil i fremtiden.. Det virker for lett å trekke på skuldrene å si "han vil ikke"... Forøvrig interesangt at foreldre bøtlegges fordi ungene skulker - bra tiltak spør du meg.. Da "tvinges" foreldrene til å bry seg....
Carrot Skrevet 13. juni 2006 #13 Skrevet 13. juni 2006 jeg leste det hos VG ; http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=304791 link
Gjest Gjest Skrevet 13. juni 2006 #14 Skrevet 13. juni 2006 få ham igang koste hva det koste vil. Da jeg gikk i 8 klasse gav jeg blaffen,jeg ble gravid og fikk ikke fullført grunnskolen. Jeg begynte i en vanlig 9 klasse da jeg var 18 år,det var flaut og nedverdigende. Dette er mange år siden nå,men jeg falt helt ut fra vennegjengen,jeg mista venner,vi hadde ikke noe å snakke om lenger,planlegging av dager ble jo litt vanskeligere når en er totalt utenfor. det skulle gå endel år før mine feil ble rettet opp igjen,og når jeg hadde klart å komme meg på beina igjen så var ungdomstiden borte og de andre(og meg) var blitt voksne. Min sønn begynte også sånn,det ble uholdbart her hjemme så der fikk han flytte på hybel med tilsyn. de tror de eier alt vettet,at vi ikke forstår,at livet består av å sove lenge og drive dank fordi de tror det er kult. Men planer for morgendagen har de ikke. Jeg skjønner så veldig godt hva de tenker siden jeg har vært slik selv og måtte gå den harde veien. Det gutten din gir blaffen i nå må han ta igjen senere,hvis han da ikke vil stå å lage mat på MC-Donalds for resten av sitt liv da. Hvordan skal han klare å bli noe,lære et yrke,utvikle seg hvis han ikke gjør noe fornuftig?? Hvis han ikke vil gå på skole,ja da får han finne seg en jobb,opp om morgenen og tjene til livets opphold selv. Men slike ungdommer tror som sagt at de vet alt,kan alt og at det er ingen som forstår dem. det er hans liv han ødelegger eller setter på hold og ingen andres. Hvem vil ha en slik kamerat eller kjæreste som bare er lat? Han kan ende opp som sosialklient og aldri komme seg ut av det systemet. Ja veien er kort dit,for du har en 15 åring nå men du er vel ikke innteressert i å sy puter under armene hans om noen få år. Klær vil han ikke ha råd til med sosialpenger,,ikke tannlege,førerkortet kan han bare drømme om. Ja vis ham dette innlegget for jeg har selv vært lavest på rangstigen,det kan være kult som 15 åring,men når man er 18 år, og ikke har utretta noe og ser at vennene blir voksne og tar avstand,ja da blir man ensom,alle blir voksne utenom en selv. Men han fnyser vel bare og ruller med øynene og nekter for at han kommer til å bli sånn som dette osv,men der tar han skammelig feil,jeg har vært der og sønnen min har vært der(nå 18 år) En mann jeg kjenner har akkuratt flytta hjemmefra,32 år gammel,han har bodd på noen få kvadratmeter,han har ingen utdannelse,ikke førerkort osv. Så spør gutten din hvorfor han tror det vil gå annerledes med ham. For han tror han har stolthet kanskje,ja vel,men hva kan han vise til å være stolt av ,å ødelegge sin egen fremtid kanskje. Livet er hardt men det er det for oss alle,det finnes ikke noen snarveier for noen av oss.
Gjest Gjest Skrevet 13. juni 2006 #15 Skrevet 13. juni 2006 Gå til legen å få en henvisning til BUP. En av henvisningsårsakene som legen kan krysse av på skjemaet, er faktisk skolefravær, og han vil da få time relativt raskt. Etter at du har gjort dette tar du kontakt med barnevernet og forteller hva du har gjort og spør hva de kan gjøre for å hjelpe dere. Spill på lag med barnevernet. De tar ikke fra deg ungen bare fordi han ikke går på skolen.
Brunhilde Skrevet 13. juni 2006 #16 Skrevet 13. juni 2006 Jeg beklager om du fikk inntrykk av at jeg "rakket ned på" yrkesgruppen - min intensjon var at for en på 15 er ikke det akkurat et yrke de ser for seg så kanskje det kan være en "vekker" det er for all del en viktig jobb, men det er en jobb uten utdannelse og de er lavest på lønsstigen til sammenligning med de som vasker osv - de er "de usynlige" de vi vet er deer men som ikke blir verdsatt - og det er vel ikke hva en på 15 drømmer om akkurat.. Det var mitt poeng. ← OK. Beklager at jeg misforstod deg!
måvite Skrevet 13. juni 2006 Forfatter #17 Skrevet 13. juni 2006 Takk for mange flotte svar! Han er henvist til PPT, men disse har laaaang ventetid. Bup vil han ikke til og etter det jeg forsto kan man ikke tvinge dem dit. Var på møte i dag og vi har valgt å la han "få fri" resten av året da han selv tror og håper han er mer motivert til 10-ende neste år.... Han skal i møte med barneværnet nå på fredag så vi håper bare han møter opp. De mente han burde komme frivillig selv om vi kunne sørget for at han ble fraktet dit. Krysser fingrene for at alt vil løse seg til det beste. Han ble endel mobbet på den forrige skolen han gikk på så noe kan vel henge igjen derfra. Problemene kom sakte frem mot jul for så bli værre og værre og nå siste mnd har han kun vært på skolen 3/4 dager....
Gjest 2324 Skrevet 13. juni 2006 #18 Skrevet 13. juni 2006 Lykke til, og hva du enn gjør ikke gi han opp. Press på, kjør på skolen etc. Det kommer han til å takke deg for senere!
Gjest Gjest Skrevet 14. juni 2006 #19 Skrevet 14. juni 2006 Hvis det er bare dataen han bryr seg om kan kanskje et år med data på folkehøgskole være tingen? Her fant jeg to interresante kurs: http://www.bakketun.fhs.no/fag.php?id=da06 Jeg så også at Sandvik folkehøgskole har datakurs for de under 18, men jeg syntes ikke det så ut som et særlig godt kurs (jeg studerer til dataingeniør, så jeg føler meg litt kvalifisert til å synse).
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå