Quirky Skrevet 12. juni 2006 #1 Skrevet 12. juni 2006 Jeg leser relativt ofte utsagn som dette fra kvinner, både i intervjuer, innlegg på diskusjonsforum etc. Dere som ikke vil kalle dere feminister, er det fordi dere forbinder feminisme med Ottar-damer og bh-brenning? Selv regner jeg meg som feminist, selv om jeg bruker sminke og høye hæler, og absolutt ikke hater menn. Jeg er feminist fordi kvinner på verdensbasis fortsatt blir undertrykt, fordi vi fortsatt ikke er likestilt med menn her i Norge heller, fordi rettigheter kvinner har kjempet for blir truet i f.eks forholdsvis siviliserte land som USA (retten til fri abort, for eksempel). For meg er feminisme likestilt med synet om at kvinner og menn skal være likestilte, at ingen skal forskjellsbehandles på grunn av sitt kjønn, og at man vil jobbe for å bedre forholdene for kvinner som fortsatt lider under kjønnsdiskriminering- blant annet har vi jo helt klart et problem i forbindelse med våre nye landsmenn. Selv om jeg har det godt selv, og ikke føler meg undertrykt, har jeg solidaritet med de som ikke er så heldige som meg. Hva betyr ordet feminisme for deg? Hvorfor er du/er du ikke feminist?
Dru Skrevet 12. juni 2006 #2 Skrevet 12. juni 2006 Jeg har samme oppfatning som deg, men jeg har igrunnen aldri kalt det for feminisme, nettopp fordi begrepet er så utvannet. Man forbinder feminisme med Ottar, BH-brenning og alt mulig annet som ikke helt gjenspeiler realitetene.
SW20 Skrevet 12. juni 2006 #3 Skrevet 12. juni 2006 For meg er feminisme likestilt med synet om at kvinner og menn skal være likestilte, at ingen skal forskjellsbehandles på grunn av sitt kjønn, ← Men... det er jo forskjell på menn og kvinner? Mener du at samfunnet ikke skal ta hensyn til om noen er kvinne eller mann? Eller vil du si at en kvinne = mann minus fysiske forskjeller og omvendt?
Quirky Skrevet 13. juni 2006 Forfatter #4 Skrevet 13. juni 2006 Jeg tror at de største forskjellene mellom mann og kvinne (bortsett fra de rent fysiske ) er sosialisert inn i oss. Man ser jo også at etterhvert som kvinnefrigjøringen har kommet lenger, har kvinner tord å fjerne seg fra kjøkkenbenken, og oppføre seg på en måte som for 50 år siden ville bli oppfattet som maskulint. Jeg benekter ikke at det er en biologisk forskjell på menn og kvinner, blant annet det velkjente eksempelet på hvordan hjernen er "koblet litt forskjellig". Jeg sier ikke at det ikke er forskjell på mann og kvinne, enten den er sosialisert inn i oss eller ei. Men jeg setter pris på at det nå er mer akseptert for kvinner å vise sider som tradisjonelt har blitt betegnet som maskuline, og at også menn kan vise "feminine" kvaliteter. Grensene i kjønnsrollemønsteret har blitt mer flytende.Menn kan ta det som tradisjonelt har vært kvinneyrker, og omvendt. Samtidig ser vi at f.eks. kvinnelige ledere som leder på en tradisjonelt "maskulin" måte blir latterliggjort. Hovedpoenget er likevel at kvinner og menn skal bli behandlet likt, ha like sjanser på arbeidsmarkedet, få lik lønn for samme jobb, ha samme muligheter som menn. Kvinner i Norge er heldige, men som jeg tidligere har nevnt har jeg et mer globalt perspektiv også. Jeg ser også et stort problem med situasjonen rundt andregenerasjons innvandrerkvinner i Norge i dag, som slites mellom to kulturer. Jenter som føler seg norske, og som ønsker samme muligheter som norske kvinner, men som blir undertrykt av sin opprinnelige kultur. Dette er noe jeg synes vi tar alt for lett på, ofte i frykt for å støte noen, og (hjelp!) blir kalt rasister og etnosentriske. Inntill balansen mellom kvinner og menn er opprettet i f.eks næringslivet, som henger etter, er jeg for kvotering innen områder som de mye omtalte styrerommene i dette landet, men selvsagt skal denne kvoteringen opphøre så snart den nevte balansen er opprettet. Men det er viktig at kvinner selv tar ansvar, vil vi inn i styrerommene får vi versågod jobbe like steinhardt som menn for å komme inn- selvsagt skal vi ikke kvotere inn ukvalifiserte mennesker for likestillingens skyld. Men det finnes mange kompetente kvinner i dag, som fortjener lederstillinger de blir holdt ute fra. Jeg venter forresten fortsatt på USAs første kvinnelige president..USA er jo som (tror jeg har nevnt dette tidligere), et eksempel på et sivilisert, moderne land som henger etter på likestillingsfronten. Mine bekjente fra Sørstatene forteller meg om en kultur, et kvinnesyn, som jeg ikke forbinder med et moderne, fritt samfunn overhodet. Et viktig poeng for meg er at vi kvinner selv må ta ansvar for vår egen fremgang, vi må ut av offerrollen. Kvinner på min (unge) alder i dag opplever jeg som lite bevisste på dette området, og det er synd. Jeg har ikke tenkt å tvinge noen til å gå ut i arbeidslivet hvis de faktisk har lyst til å være hjemmeværende husmødre. Og, enda viktigere, jeg vil ikke at slikt arbeid- for å være husmor er jo også et arbeid, skal bli sett ned på. Ingenting er verre enn arrogante, elitistiske feminister. Men kvinner skal ha et valg, og være bevisst på dette. På den andre siden skal ikke kvinner som velger karriere foran å være hjemme med barna i årevis blir stemplet som dårlige mødre, mens menn som knapt ser barna vokse opp er helt ok. Feminisme som i "la oss la kvinner lede verden og sette mennene i bur" tar jeg selvfølgelig avstand fra. Men disse damene, som selvsagt får mest oppmerksomhet, er nok i mindretall. Jeg har ikke nevnt kroppsidealer og "skjønnhetstyrraniet" til nå, med vilje. Det er et punkt der jeg virkelig irriterer meg over kvinner som går inn i offerrollen, og rett og slett syter j... mye over de vanvittige idealene, samtidig som de underkaster seg de nevnte idealer uten å mukke. Kvinner undertrykker seg selv og hverandre mer enn menn gjør det når det kommer til skjønnhetsidealer. På det punktet har vi et ansvar for å gjøre opprør selv, i stedet for å gnåle om homofile moteskapere som undertrykker oss.
Gjest LilSweetie Skrevet 13. juni 2006 #5 Skrevet 13. juni 2006 Jeg har respekt for de som ikke regner seg som feminister, på et ordentlig og gjennomtenkt grunnlag. Eller de som bare ikke orker å engasjere seg så aktivt i det. Men de som hyppig insisterer på at "jeg er ikke feminist, asså", særlig når det er gutter/menn tilstede, er jeg ikke så imponert over. Og ikke tror jeg at det er kremsjekketrikset, heller.
Gjest allium Skrevet 13. juni 2006 #6 Skrevet 13. juni 2006 Jeg leser relativt ofte utsagn som dette fra kvinner, både i intervjuer, innlegg på diskusjonsforum etc. Dere som ikke vil kalle dere feminister, er det fordi dere forbinder feminisme med Ottar-damer og bh-brenning? Selv regner jeg meg som feminist, selv om jeg bruker sminke og høye hæler, og absolutt ikke hater menn. Jeg er feminist fordi kvinner på verdensbasis fortsatt blir undertrykt, fordi vi fortsatt ikke er likestilt med menn her i Norge heller, fordi rettigheter kvinner har kjempet for blir truet i f.eks forholdsvis siviliserte land som USA (retten til fri abort, for eksempel). For meg er feminisme likestilt med synet om at kvinner og menn skal være likestilte, at ingen skal forskjellsbehandles på grunn av sitt kjønn, og at man vil jobbe for å bedre forholdene for kvinner som fortsatt lider under kjønnsdiskriminering- blant annet har vi jo helt klart et problem i forbindelse med våre nye landsmenn. Selv om jeg har det godt selv, og ikke føler meg undertrykt, har jeg solidaritet med de som ikke er så heldige som meg. Hva betyr ordet feminisme for deg? Hvorfor er du/er du ikke feminist? ← Veldig godt sagt, og veldig enig med deg. Når jeg hører noen si "jeg er ikke feminist", tenker jeg først og fremst at de må være historieløse, og naive. Utsagnet ledsages gjerne av påstander om at vi har likestilling i Norge idag, og at feminisme derfor ikke er nødvendig. Og så må jeg innrømme (skyt meg, Towelie) at jeg da tenker at de sikkert skifter mening når de blir litt eldre og har opplevd litt mer...
Caramba Skrevet 13. juni 2006 #7 Skrevet 13. juni 2006 Jeg er feminist. For meg forbinder jeg dette begrepet med likelønn for kvinner, rettigheter ved fødsel og permisjon og det å ikke tillate forskjellsbehandling i arbeidsmarkedet på grunn av kjønn. Jeg ser også på feminisme som en fortsatt kamp mot undertrykkingen av kvinner i andre land i verden. På privaten så er det klart at menn og kvinner er forskjellige. Jeg vil ikke at mannen min skal være feminin, ei heller ønsker jeg å være maskulin. For meg handler feminisme om likestilling i samfunns og arbeidsliv.
Gjest Gjest Skrevet 13. juni 2006 #8 Skrevet 13. juni 2006 hehe, jeg kaller meg selv for feminist ja! det morsomste er jo jenter som sier :"altså, jeg er jo for likestilling ja,men sånn feminist er jeg IKKE"! det blir litt som å si "jeg liker innvandrere, men sånn antirasist er jeg ikke..."
Gjest camillo Skrevet 13. juni 2006 #9 Skrevet 13. juni 2006 hehe, jeg kaller meg selv for feminist ja! det morsomste er jo jenter som sier :"altså, jeg er jo for likestilling ja,men sånn feminist er jeg IKKE"! det blir litt som å si "jeg liker innvandrere, men sånn antirasist er jeg ikke..." ← Uenig. Jeg kaller meg ikke feminist, jeg kaller det å være for likestilling. Poenget er det samme, og folk må gjerne kalle meg feminist uten at jeg tilter av den grunn, men jeg bruker ikke akkurat det ordet selv.
Gjest Hilde79 Skrevet 13. juni 2006 #10 Skrevet 13. juni 2006 Jeg er feminist, men jeg forstår til en viss grad folk som ikke vil vedkjenne seg begrepet. Jeg og syns ordet "feminist" har blitt grumsete nettopp fordi det er slike grupperinger som "Ottar" som har "forurenset" det. Jeg blir irritert fordi folk tillegger meg en haug med egenskaper jeg ikke har, og konfronterer meg med dem (gjerne på en litt aggressiv måte), bare fordi jeg kaller meg feminist. Og en gang i blant gidder jeg ikke bruke energi på få de til å forstå at jeg nødvendigvis ikke mener sånn og sånn. Jeg velger mine kamper for å si det sånn. Vi har våre feminist-formødre å takke for mye!! Og selv om noen mener at mye er gjort i Norge og at man ikke trenger å anstrenge seg så mye i likestillilngskampen lenger, så er det bare å løfte øya litt ut i verden og fokusere på tilstander i andre land. "Det finnes et eget sted i helvete for kvinner som ikke hjelper hverandre." Tror det var Maddie Albright som sa dette, correct me if I'm wrong! Et godt poeng synes nå jeg.
Gjest camillo Skrevet 13. juni 2006 #11 Skrevet 13. juni 2006 Men jeg tror det finnes svært få kvinner her i verden som ikke er for det som tradisjonelt kan regnes som feministiske verdier. Å kalle dette feminisme er imidlertid en annen ting, og jeg skjønner ikke helt problemet ved at noen velger å kalle det noe annet.
SW20 Skrevet 13. juni 2006 #12 Skrevet 13. juni 2006 På privaten så er det klart at menn og kvinner er forskjellige. Jeg vil ikke at mannen min skal være feminin, ei heller ønsker jeg å være maskulin. For meg handler feminisme om likestilling i samfunns og arbeidsliv. ← Dette har jeg alltid tenkt på som feminisme jeg òg.
Diktern Skrevet 13. juni 2006 #13 Skrevet 13. juni 2006 Selvfølgelig er jeg feminist! Som kommunist og Ottar-medlem er feminisme utrolig viktig for meg. Vi har mange kamper igjen å kjempe - det er først og fremst lik lønn for likt arbid, retten til abort, kamp mot porno og for kriminalisering av horekunden som er viktig i Norge i dag.
Snasen Skrevet 13. juni 2006 #14 Skrevet 13. juni 2006 Jeg er ikke feminist fordi: - jeg bruker sminke og jeg barberer leggene mine. Jeg liker menn og kler og ter meg vel. Jeg er ikke maskulin. Menn er menn og kvinner er kvinner i mitt hode. Jeg er ikke for likestilling på alt heller.
Gjest Embla s Skrevet 13. juni 2006 #15 Skrevet 13. juni 2006 Jeg er ikke feminist fordi: - jeg bruker sminke og jeg barberer leggene mine. Jeg liker menn og kler og ter meg vel. Jeg er ikke maskulin. Menn er menn og kvinner er kvinner i mitt hode. Jeg er ikke for likestilling på alt heller. ← Feminisme handler da ikke om sminke og barberte legger?! Du trenger da ikke være maskulin eller lesbisk for å være feminist? Jeg ser på det som en selvfølge å være feminist, og stusser på kvinner som ikke er det. Stusser enda mer på kvinner som rakker ned på feminisme. Skjønner ikke at noen kan mene det er greit å bli undertrykt. Jeg syns forøvrig det er helt greit at kvinnen vasker gulv og mannen klipper plen - hvis det føles som en grei arbeidsfordeling, og jeg har ikke noe ønske om at mann og kvinne skal bli like. Men jeg ønsker meg et samfunn der kvinner og menn har like muligheter og er like mye verdt. Syns ikke det er for mye forlangt?
Caramba Skrevet 13. juni 2006 #16 Skrevet 13. juni 2006 Jeg er ikke feminist fordi: - jeg bruker sminke og jeg barberer leggene mine. Jeg liker menn og kler og ter meg vel. Jeg er ikke maskulin. Menn er menn og kvinner er kvinner i mitt hode. Jeg er ikke for likestilling på alt heller. ← Jeg barberer legger og bruker sminke, liker menn og ter meg vel. Pluss at jeg synes menn skal være menn og kvinner være kvinner. Alikevel er jeg feminist fordi jeg finner meg ikke i å bli diskrimert kun fordi jeg er kvinne. Ikke vil jeg at andre kvinner skal bli diskriminert heller, hverken i Norge eller i andre land.
Snasen Skrevet 13. juni 2006 #17 Skrevet 13. juni 2006 Feminisme handler da ikke om sminke og barberte legger?! Du trenger da ikke være maskulin eller lesbisk for å være feminist? Jeg ser på det som en selvfølge å være feminist, og stusser på kvinner som ikke er det. Stusser enda mer på kvinner som rakker ned på feminisme. Skjønner ikke at noen kan mene det er greit å bli undertrykt. Jeg syns forøvrig det er helt greit at kvinnen vasker gulv og mannen klipper plen - hvis det føles som en grei arbeidsfordeling, og jeg har ikke noe ønske om at mann og kvinne skal bli like. Men jeg ønsker meg et samfunn der kvinner og menn har like muligheter og er like mye verdt. Syns ikke det er for mye forlangt? ← Jeg vet at det handler om så mye mer enn det du nevner, men allikevel ser jeg det ikke. Grunnen er så enkel som at mange av disse feministkjerringene sprer budskapet sitt på en så totalt feil måte at det ikke går inn. M.a.o blir ordet feminist et negativt ladet ord. Jeg vil ikke bli assosiert med det å være en feminist. Grunnen er som nevnt over og ei viss gruppe kalt Ottar. Man mener ikke at det er greit å bli undertrykt fordi man ikke liker feminismen. Når det er sagt så har jo en eller annen feministdame påstått at alle er feminister, så kanskje jeg er det allikevel? Tydeligvis, hvis jeg skal tro den dama. Hva er jeg hvis jeg ikke er feminist da? En som mener det er greit å bli undertrykt? Er man uansett en feminist selvom han også mener at ingen skal bli undertrykt og at alle er like mye verdt?
Gjest Hilde79 Skrevet 14. juni 2006 #18 Skrevet 14. juni 2006 Sexy C er i sin fulle rett til å definere seg selv. Som sagt, jeg har forståelse for at enkelte kvinner ikke vil kalle seg feminist, fordi begrepet har blitt "ødelagt". Da skal de få lov til å kalle det noe annet. (Kjønnskamp, likestilling etc...) Det er jo begrepet som har blitt grumsete, ikke kampen i seg selv. Jeg tror de fleste kvinner forholder seg til likestillngsspørsmål på et eller annet nivå, men jeg vil pent ha meg frabedt at en eller annen dame skal plassere meg i en feminist-bås bare fordi jeg er kvinne. (Jmf Sexy C's: "Når det er sagt så har jo en eller annen feministdame påstått at alle er feminister, så kanskje jeg er det allikevel?") Dit klarer jeg utmerket å gå selv på bakgrunn av mine egne overveielser.
Gjest Gjest Skrevet 14. juni 2006 #19 Skrevet 14. juni 2006 Jeg vet at det handler om så mye mer enn det du nevner, men allikevel ser jeg det ikke. Grunnen er så enkel som at mange av disse feministkjerringene sprer budskapet sitt på en så totalt feil måte at det ikke går inn. M.a.o blir ordet feminist et negativt ladet ord. Jeg vil ikke bli assosiert med det å være en feminist. Grunnen er som nevnt over og ei viss gruppe kalt Ottar. Man mener ikke at det er greit å bli undertrykt fordi man ikke liker feminismen. Når det er sagt så har jo en eller annen feministdame påstått at alle er feminister, så kanskje jeg er det allikevel? Tydeligvis, hvis jeg skal tro den dama. Hva er jeg hvis jeg ikke er feminist da? En som mener det er greit å bli undertrykt? Er man uansett en feminist selvom han også mener at ingen skal bli undertrykt og at alle er like mye verdt? ← signerer.
Gjest Embla s Skrevet 14. juni 2006 #20 Skrevet 14. juni 2006 Sexy C er i sin fulle rett til å definere seg selv. Som sagt, jeg har forståelse for at enkelte kvinner ikke vil kalle seg feminist, fordi begrepet har blitt "ødelagt". Da skal de få lov til å kalle det noe annet. (Kjønnskamp, likestilling etc...) Det er jo begrepet som har blitt grumsete, ikke kampen i seg selv. Jeg tror de fleste kvinner forholder seg til likestillngsspørsmål på et eller annet nivå, men jeg vil pent ha meg frabedt at en eller annen dame skal plassere meg i en feminist-bås bare fordi jeg er kvinne. (Jmf Sexy C's: "Når det er sagt så har jo en eller annen feministdame påstått at alle er feminister, så kanskje jeg er det allikevel?") Dit klarer jeg utmerket å gå selv på bakgrunn av mine egne overveielser. ← Men har man et feministisk grunnsyn er man jo feminist, uansett hva man definerer seg selv som?! For meg blir dette som at en som kommer med masse rasistiske utsagn blir irritert hvis noen påstår at han er rasist. "Feminist" er jo bare en betegnelse på noen som er for at kvinner skal likestilles med menn. At noen forbinder dette med mannehat og uvilje mot sminke skjønner jeg bare ikke, og jeg syns det er synd at et veldig positivt ord for både kvinner og menn skal forbindes med negative, merkelige ting som få kvinner kjenner seg igjen i.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå