Noen å snakke med

[*melis*]

:icon_neutral:

Ahh, har så mye som må ut, men så har jeg ingen å snakke med.

Stoler ikke på noen for tida, og de få jeg føler jeg kan snakke litt med virker ikke som de bryr seg. What to do?

[Gjest Gjest]

Hva med å prøve psykolog? Hvis ikke kan du jo kontakte de du stoler på og si at du har behov for å prate litt... Da forstår de kanskje litt bedre enn om du bare forteller litt i ny og ne.

[Scorpina]

Som gjest skrev og kom med forslag om så er psykolog en ok måte å snakke med et menneske som er helt uhilda (nøytral) men, det er ventetid for å komme inn til psykolog (pluss at det koster litt)

Hva om du ringer en av tlf til f.eks Røde Kors sine "snakke-tlf"..? noen som bare kan HØRE på deg

Lykke til *S*

[*melis*]

Næ, tror ikke dette er noe for Røde Kors akkurat

Er ikke noe alvorlig, bare masse småting som har hopet seg opp fordi jeg ikke føler at jeg har noen skikkelig gode venner for tiden som jeg kan prate med. Og det er vel også en stor del av problemet, at jeg mangler noen som jeg virkelig kan stole på. Er så frustrerende og ikke ha noen å kunne lufte tankene til, noen som gidder og høre på og som faktisk bryr seg.

[Gjest Nefertiti]

Hva med å skrive om det her inne da? Det er jo nok av folk som kan komme med synspunkter på ting.

[Scorpina]

Enig med Nefertiti - hva om du "tømmer" deg her inne? Evt lage egen dagbok slik at du kan få skrevet ut om din "edder og galle"

Mye hjelp i å skrive om ting man har på hjertet - også om du ønsker backup/råd/tips

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er en god ide å snakke med psykolog (eller fastlegen hvis man stoler på vedkommende, samboern min har i hvert fall snakket ganske mye med sin lege i en periode hvor han var veldig stressa på jobb mm, andre kan nok gjøre det pga samlivsproblemer, ensomhet, svik i vennekretsen o.l.). Ovenfor venner kan det noen ganger bli litt "too much" om det er MANGE ting, ikke minst det at du kvir deg for å snakke med dem gjør jo at ting bare hoper seg opp også.

Synes ellers det er lurt å skrive ned ting - gjerne for deg selv først, la det ligge et par dager, også ser du på det og bestemmer deg for om du ønsker andres tilbakemeldinger. Kanskje det er lettere å se det utenfra da, og forhåpentligvis ser du også at det ikke er "farlig" å "plage" vennene dine med det heller.

[Gjest Tanita]

Er det vanlig å snakke med fastlegen sin om problemene sine?

Jeg ville nok valgt en psykolog, men syns selv psykologer er falske og ikke til å stole særlig på.

Personlig ville jeg prata med mora mi, hun er god å ha når ting hoper seg litt opp.

[Gjest Gjesta]

Skjønner godt problemstillingen jeg.

Det er ikke en veldig god følelse å "brenne" inne med noe, å føle at man ikke har noen å snakke med det om.

Jeg tenker og at du rett og slett kan forsøke å skrive av deg litt her inne, utrolig mange herlige mennesker her med masse gode råd. Snakker av egen erfaring

Ellers, så må du bare skrive en PM til meg om du ønsker, jeg vet ikke om jeg kan komme med kloke råd om absolutt alt, men lytte det kan jeg

En ting som er sikkert, er ihvertfall at det er lurt å få det ut!

Ikke lagre det inni deg.

[Gjest Gjest]

Jeg vil råde deg til å ringe mental helses hjelpetlf. Jeg var skikkelig langt nede her en dag og hyperventilerte og hadde det dårlig med meg selv. Jeg snakket med en der i nesten en time. Det var ikke så mye han sa, for det er jo umulig for dem å gi noen konkrete råd utover det å oppsøke videre hjelp. Men han lyttet til det jeg hadde og si, og jeg følte dessuten at jeg fikk spart omgivelsene mine for mine problemer. Det er grense for hvor mye problemer venner skal måtte ta del i.

[Gjest Gjest]

Ja, hvis man snaker for mye om problemer til vennene sine, blir de brukt opp.

[Gjest Cosmic Girl]

Jeg ville også satt meg ned, som tidligere anbefalt her, og skrevet ned alle tingene.

Av en eller annen merkelig grunn, flyr pennen når man skriver ned problemene sine, mens de virker veldig mye mindre med en gang man leser gjennom det. Og for hver gang du leser, virker problemene mindre og mindre...

[Gjest Gjest]

Er det vanlig å snakke med fastlegen sin om problemene sine?

Jeg ville nok valgt en psykolog, men syns selv psykologer er falske og ikke til å stole særlig på.

Personlig ville jeg prata med mora mi, hun er god å ha når ting hoper seg litt opp.

←

Det er ikke helt uvanlig å snakke med fastleen om problemer man har, men det forutsetter jo at man har et godt forhold til vedkommende. Psyken kan gi seg fysiske utslag, og om man ikke går til privatpraktiserende psykolog er det uansett fastlegen du snakker med før du eventuelt blir henvist videre. Ofte er det fastlegen som gir deg sykemelding selv om du er psykisk sliten av jobben din o.l.

[Trebarnsmor]

Du kan komme inn kjapt til privat psykolog. Og trenger ikke fastlege. Koster ca 600 per time. Noen er dyrere.

Å bruke venner til tunge problemer kan få dem til å gå lei. Og kan lett slite dem ut. En psykolog er der for å lytte til deg og kommer med råd. Han/hun er spesialist og er der for å høre kun på det du vil si/fortelle.

En psykolog er ikke der for å holde rundt deg, eller for å elske deg. Men for å gi deg råd og veiledning. Skjønner ikke hva som er falskt med det, men ok.

Ville absolutt prøvd. Husk det skader ikke.

Jeg vet foressten om noen som snakker med fastlegen sin. Så det er vanlig også.

[Gjest Gjest]

Å bruke venner til tunge problemer kan få dem til å gå lei. Og kan lett slite dem ut.

←

Gjett om, har akkurat mistet ei venninne som sleit meg ut OG la "skylda" på meg. Hun ville ikke innse at hun burde gå til psykolog og snakke om ting i stedet.

MEN jeg synes ikke det er "lett" å bli slitt ut, man tåler jo å høre på problemene til venner så lenge det ikke blir for store ting eller over lang tid. Så om du trådstarter f eks skriver ned ting og får sett litt på problemene dine kan du kanskje avgjøre om du kan snakke med venner om dette også.

Ellers er det jo ikke så dyrt å gå til privatpraktiserende psykolog om det er snakk om noen få timer for å få det ut. Det virker jo ikke som du trenger "langvarig terapi" slik du beskriver det.