Truet på jobb i dag

[Gjest Fast bruker anno]

I dag opplevde jeg marerittet mitt. Jeg ble truet på jobb. Det skjedde et avvik, og skjermingen sviktet. Jeg fikk en rusa person inn på kontoret, og han truet meg alvorlig. Jeg fikk sjokk, og ble livredd. Heldigvis klarte jeg å få tilkalt hjelp. Men det var skrekkelig. Noen som har opplevd noe lignede? Hva er viktig å tenke på i en sånn situasjon?

Vi har debriefet, og det lages avviksmelding, sannsynligvis politianmeldelse, kjekke kollegaer som støtter. Er det noe annet viktig?

[Gjest Gjest]

Meg igjen.... Tusen takk for alle oppmuntrende ord

[Malia]

har aldri skjedd meg, men det hørtes forferdelig ut.. går det bra?

[Sun Mei]

Ikke alle er her inne døgnet rundt så du må ha tid til å vente litt på svar

Forferdelig når man opplever at sikkerheten svikter. Kanksje du bør snakke mere med en psykolog eller noe for å få dette ut av systemet?

[Gjest Gjest]

Viktig at du har noen å snakke med - det kan være lurt å bruke noen profesjonelle så du ikke bruker opp venner og kjente.

[Gjest hallo]

Uff, dette hørtes helt forferdelig ut!

Ta til deg et tilbud om å bearbeide dette ja. Håper du kommer forbi dette som en sterkere person.

[Gjest Gjest]

Det viktigste er å ha rutiner for hvordan håndtere slike ting (selv om alle situasjoner er forskjellige) og ha visse retningslinjer å forholde seg til i den konkrete situasjonen.

Jeg har selv opplevd det samme 2 ganger på min arbeidsplass. Jeg snakket med kollegaer og ledelsen i etterkant av situasjonen og syntes det hjalp mye å bare bli lyttet til.

Jeg jobber også på en rusinstitusjon og tror det er viktig å huske at slike situasjoner faktisk kan oppstå, selv om det heldigvis er forholdsvis sjelden.

Håper det går bra med deg

[Gjest Ninakanin]

I dag opplevde jeg marerittet mitt. Jeg ble truet på jobb. Det skjedde et avvik, og skjermingen sviktet. Jeg fikk en rusa person inn på kontoret, og han truet meg alvorlig. Jeg fikk sjokk, og ble livredd. Heldigvis klarte jeg å få tilkalt hjelp. Men det var skrekkelig. Noen som har opplevd noe lignede? Hva er viktig å tenke på i en sånn situasjon?

Vi har debriefet, og det lages avviksmelding, sannsynligvis politianmeldelse, kjekke kollegaer som støtter. Er det noe annet viktig?

←

Har dere jobb-sykepleier? Ei som man har samtaler med etter kriser på jobben? Å trues slik faller inn i den kategorien iallefall.

Om du føler det kan plage deg i fremtiden bør du be arbeidsgiver om en form for hjelp iallefall!

[Gjest splæsj]

Ja, jeg har opplevd det flere ganger, da jeg har jobbet som ekstravakt på psykiatrisk og som vekter. Den første gangen er den verste. Etter hvert blir en faktisk vant med det, utrolig nok. Husker godt første gangen, damen fortalte i detalj hvordan hun skulle drepe meg og familien min. Heldigvis visste hun bare fornavet mitt, det var ikke lov å fortelle etternavnet sitt til pasientene, logisk nok. Knærne skalv som gele, og jeg var kvalm. Opplevde ikke noe ettervern, tvert i mot fikk jeg høre at hvis jeg ikke håndterte dette, ville de ikke benytte meg som ekstravakt lenger. Trengte pengene, så jeg måtte bare fortsette, og det gikk helt fint. Dette var på et psykiatrisk sykehus, så kompetansen til å ta seg av ansatte som opplevde noe traumatisk var jo til stede - det ble bare ikke prioritert. Da jeg jobbet som vekter var det et mye bede ettervern, men jeg hadde blitt så "herdet" av å jobbe på psykiatrisk at det hadde jeg aldri behov for. Huff.

Jeg skjønner godt at fikk deg en trøkk.

Hva som er viktig å tenke på: Vær oppmerksom på ansiktsuttrykket og kroppspårket ditt. Ikke vis at du er redd. Ikke fekte med armene, hold dem i ro. Snakk rolig og avbalansert. Selv om du ikke føler det slik; lat som om du har kontroll over situasjonen. Prøv å tilkalle hjelp. Dersom det utarter seg; Forsvar deg ved å angripe sårbare områder, f.eks øyne, halsen, skrittet, magen eller skinnleggen.

[Gjest gjesta]

Har også opplevd det å bli truet (endog også blitt utsatt for vold) på forskjellige måter i jobbsituasjoner. Det er tøft!

Det viktigste for meg har vært å snakke gjennom det hele med arbeidskollegaer, og få diskutert rutiner og rutinesvikt i etterhånd. Det må bearbeides, og av og til tar det litt tid. Bruk den tiden det tar!

Ettersom jeg har jobbet i situasjoner hvor det var sannsynlig at jeg ville bli utsatt for det samme igjen, har jeg blitt svært bevisst mitt eget kroppspråk, stemmeleie og lingende, og brukt mye tid i etterkant på å vurdere/evaluere slikt. Hva kunne jeg ha prøvd som jeg ikke gjorde. Dersom jeg kommer i en tilsvarende situsjon igjen, hva skal jeg prøve da o.l.

[Gjest Gjest]

TS her. Takk for alle svar! Jeg var fryktelig oppskaket i går, men føler meg bedre i dag. Tankene virker litt bedre også.

Har snakket gjennom hendelsen med leder og kollegaer på en grundig måte rett etterpå, og har også tilbud om samtale med psyk. sykepleier. Vurderer å benytte meg av det.

Det som er viktig for meg nå, er at det samme ikke kan skje igjen. Og det kan det faktisk i dag. Det som skjedde, skjedde fordi det er fullt mulig for folk å komme inn til kontorene på denne måten. Så det samme kan skje på mandag. Jeg orker ikke tanken på det, og kjenner en virkelig redsel for å skulle være på kontoret mitt. Det føles ikke trygt lengre, nå som jeg vet hva som kan skje.

Kan ikke jeg forlange at "hullet" i sikkerheten blir tettet? At denne passasjen blir fysisk stengt? Det har skjedd et avvik. Betyr ikke det at det avviket må "tettes"?

[miss77]

Kan ikke jeg forlange at "hullet" i sikkerheten blir tettet? At denne passasjen blir fysisk stengt? Det har skjedd et avvik. Betyr ikke det at det avviket må "tettes"?

←

Ta kontakt med verneombudet på jobben din. Han/hun kan ta saken videre med ledelsen, og om det ikke fører frem kan arbeidstilsynet kontaktes. De har ansvaret for å trygge norske arbeidsplasser og om nødvendig pålegge arbeidsgiver sikkerhetstiltak.

[Gjest gjesta]

Ta kontakt med verneombudet på jobben din. Han/hun kan ta saken videre med ledelsen, og om det ikke fører frem kan arbeidstilsynet kontaktes.

←

Synes dette var et veldig godt råd! Ta kontakt med verneombudet på jobben i første rekke, og drøft situasjonen med vedkommende.

[Tiit]

TS her. Takk for alle svar! Jeg var fryktelig oppskaket i går, men føler meg bedre i dag. Tankene virker litt bedre også.

Har snakket gjennom hendelsen med leder og kollegaer på en grundig måte rett etterpå, og har også tilbud om samtale med psyk. sykepleier. Vurderer å benytte meg av det.

Det som er viktig for meg nå, er at det samme ikke kan skje igjen. Og det kan det faktisk i dag. Det som skjedde, skjedde fordi det er fullt mulig for folk å komme inn til kontorene på denne måten. Så det samme kan skje på mandag. Jeg orker ikke tanken på det, og kjenner en virkelig redsel for å skulle være på kontoret mitt. Det føles ikke trygt lengre, nå som jeg vet hva som kan skje.

Kan ikke jeg forlange at "hullet" i sikkerheten blir tettet? At denne passasjen blir fysisk stengt? Det har skjedd et avvik. Betyr ikke det at det avviket må "tettes"?

←

Jeg mener at dette ikke er god nok sikkerhet, og at det bør jobbes med å hindre at det skal skje flere ganger. Helt klart!

[Cognizance]

Opplevde ikke noe ettervern, tvert i mot fikk jeg høre at hvis jeg ikke håndterte dette, ville de ikke benytte meg som ekstravakt lenger. Trengte pengene, så jeg måtte bare fortsette, og det gikk helt fint. Dette var på et psykiatrisk sykehus, så kompetansen til å ta seg av ansatte som opplevde noe traumatisk var jo til stede - det ble bare ikke prioritert.

←

På det psykiatriske sjukehuset jeg jobba på, skreiv vi overtid og debriefa etter harde konfrontasjoner.

[Gjest Gjest]

Det begynner sakte å gå ordentlig opp for meg hva jeg har opplevd. Jeg er drapstruet. Jeg har hatt/har store problemer med å ikke bagatellisere hendelsen, men prøver å å face det som har skjedd, og ta inn over meg hva som kunne ha skjedd/hva som kan skje. Det hjelper.

I oppfølgingssamtalene har det vært tema. Min naturlige reaksjon er å fortrenge, bagatellisere, og forsøke å gå videre mens jeg ennå er i sjokk. Nå ha jeg fått hjelp til å stoppe opp og tenke. Det har vært godt.

Så har jeg fått alarm, og forholdet blir anmeldt.

Så får vi bare håpe det ikke skjer noe mer, og at alt går seg til etterhvert.

Jeg kjenner at jeg ikke er så sliten og forvirret som jeg var for noen dager siden. I morra skal jeg på jobb en tur, og er spent på hvordan det blir. Fredag var en pyton dag.