Siams svangerskapsdagbok 2

[Skrållan]

Gratulerer så mye med jenta!

[Gjest marthepia]

Gratulerer så masse!!

Endelig kom hun etter mange timer med strev og vondter.

Kos dere masse i tiden framover. Gleder meg til å få høre hvordan Oliver reagerer nå som det kommer en baby inn i huset.

[Prada]

Gratulerer så mye Siam!

Velkommen til verden lillejente!

[Myrthel]

til verden, lillejenta

GRATULERER KJEMPEMYE

Kos dere masse

Gleder meg til å høre fra deg - når dere har kommet hjem

[Ephemera]

Gratulerer så masse!!

[Fibonacci]

Gratulerer med jenta di Siam!

Kos dere og hvil ut etter mye strev! Gleder meg til å høre mer.

Sender varme hilsener til Oliver som har blitt storebror og resten av familien også!

[April]

Nydelig liten jente med et nydelig navn

Kos dere masse og jeg gleder meg bare mer og mer til det er min tur igjen!

Klem

[Gjest Mrs. Potter]

Hipp hipp hurra!!

Grattis med jenta,Siam og Siammannen!

[Zianta]

Gratulerer med gulljenta

[Xania]

Gratulerer så mye med lillejenta!

[Moonchild]

Gratulerer med lillejenta!

[Veronal]

Hurra! Godt jobbet!

Gratulerer så mye!

[Myrthel]

Nydelig liten jente med et nydelig navn

Hva ble navnet? Det har ikke jeg fått med meg......

[monja]

Gratulerer masse med lillejenta, Siam!!!

Virkelig godt jobba

[Gjest Madden]

Gratulerer så mye Siam!!! Endelig kom veslejenta!!!

[April]

Hva ble navnet? Det har ikke jeg fått med meg......

Hun har ikke lagt det ut her, så det må hun nesten få fortelle selv når hun kommer tilbake

Endret 22. februar 2007 av April

[Siam]

Tusen takk for mange sider med heiing og oppmuntring. Det varmer masse å komme tilbake til dette!

Nå er vi hjemme igjen, med verden vakreste, søteste lillejente! Vi var hjemme klokka tre og har akkurat hatt middag med alle besteforeldrene.

Svigers og mamma som har passet Oliver mens vi har vært på sykehuset har disket opp og dekket koselig rosa bursdagsbord, så det var bare så fint å komme hjem.

Oliver ble hoppende glad da vi kom hjem, og syntes det var veldig spennende med lillesøster, som forøvrig skal hete Kaja , men det varte bare 5 minutter. Etterpå har han ikke ofret henne et blikk. Og når jeg har sittet og ammet har han oversett meg også. Men det går seg nok til.

Jeg begynner på fødselsrapport, så får vi se hvor langt jeg kommer:

Murringene begynte mandag. Jeg var på modnigsakupunktur på formiddagen, så det kan godt hende at det trigget noe.

Utover kvelden tok det seg litt opp, og jeg tok meg en dusj, sørget for at sykehusbagen var helt klar og gikk og la meg i 10-tiden. Heldigvis var mamma hos oss allerede, så hun var klar til å ta over passet av Oliver om vi måtte dra.

Murringene gikk over til rier i løpet av noen timer, og klokken ett sto jeg opp og begynte å ta tiden. Mannen sto opp sammen med meg, og vi han smurte noen brødskiver til oss. Jeg fikk ikke ned en bit...

Ringte abc og snakket med jordmor, hun var midt i en fødsel, så jeg måtte ringe tilbake om en liten stund. I mellomtiden hadde vi vel bestemt oss for å dra uansett, så mannen bar ut i bilen, vekket mamma og gjorde de siste forberedelser.

Fikk tak i jordmor, og hun ønsket oss velkommen.

Det tok ca en time å kjøre inn, og jeg hadde rier med 4-5 minutters mellomrom hele veien. Det var utrolig deilig å sitte med varme i korsryggen fra bilsetet og en pose hvete oppvarmet i mikroen på magen. Turen ble ikke så ille.

Vi var fremme på abc klokka 4, og ble undersøkt av en hyggelig jordmor. Hadde 3 cm åpning og var myk, utflatet og moden. Det var en kjempelettelse, for jeg var litt redd for at vi skulle bli sendt hjem igjen.

Fikk føderom og ble der hele dagen...

Riene ble sterkere og sterkere, men ble litt sjeldnere etterhvert.

Satt litt i badekar for lindre, og det var veldig deilig.

Etter en stund ble også riene litt svakere, og det ble satt akupunktur, vi prøvde klyx, gåing i gangen og trappen, spising... tja, både jordmor og jeg var tomme for ideer.

Jeg var ganske sliten og mistet motet da det ikke var noen fremgang i åpningen gjennom hele dagen.

Jeg begynte å vurdere å bli overført til avd. b og få satt drypp for å få fremgang. Men vi bestemte oss forå vente til det skulle kommen en ny jordmor på neste skift for å se om hun hadde noen gode tips eller triks. Jordmødrene jeg hadde hatt hittil var svenske vikarer som ikke var spesielt drevne innen abc-praksisen, mens neste jordmor er veldig dreven.

Hun kjente fort at selv om åpningen ikke var blitt større, så var jeg blitt veldig tøyelig, så hun sa hun kunne tøye mormunnen helt åpen. Så det vi ventet på nå var at lillejenta skulle komme lenger ned i fødselskanalen og at vannet dermed skulle gå. Jeg fikk motet tilbake og ville prøve mer.

Så hun anbefalte at jeg kom meg opp og gikk, sto i prekstolen og vrikket og hoppet, så kunne vi eventuelt ta vannet. Hun mente at lillejenta ville komme ganske fort etter vannavgang.

Vi ble anbefalt å hvile og spise litt også, siden riene nå ble enda sjeldnere og enda svakere. Når smertene avtok, innså jeg at jeg var veldig trøtt og sliten, og vi gikk og la oss. Jormor var innom flere ganger, og vi utsatte å ta vannet.

Tilslutt fant vi ut at vi kanskje rett og slett skulle vente til dagen etter, og at jeg hadde godt av å prøve å hvile. Lillejenta hadde det hele tiden fint i magen.

Riene i løpet av natten kom med fra 15-45 minutters mellomrom, og jeg fikk sovet innimellom. I tillegg til riene var jeg plaget med smerter i ryggen over den venstre nyren, det samme hadde jeg forrige fødsel, og jeg vet ikke hva det kommer av. Jeg synes kanskje at det var værre når jeg hadde ligget lenge, og prøvde å bevege meg så mye jeg kunne, men det er ikke så lett å sove stående...

Kvart på seks på morgenen hadde riene igjen tatt seg opp igjen i styrke, men var ikke oftere enn hvert 15. minutt. Men jeg følte meg mer opplagt. Fikk til og med tatt en dusj og spist frokost.

Jordmoren fra forrige kveld var tilbake, og vi bestemte oss for ta vennet etter at hun hadde undersøkt meg. Åpningen var nå gått tilbake (!!) til mellom 4 og 6 cm, men lillejenta var skrudd seg mer ned i bekkenet.

Vannet ble tatt klikken halv ni, og jeg var oppe og gikk på rommet og ventet på at riene skulle bli heftigere. Hittil hadde jeg bare skikkelig nedpress som kom i tak.

Begynte å kjenne det mer og mer bak, og det er jo et godt tegn. Lillejenta var på vei ned.

Klokka 0940 fikk jeg plutselig 3 rier som jeg kjente godt og som kom mer eller mindre sammenhengende, og jordmoren tappet vann i karet.

Jeg var oppi badekaret 5 minutter senere, og lillejenta kom ut 0956 etter 3 pressrier.

Jeg ble helt sjokkert da pressriene begynte for jeg var forberedt på en god stund med helvetes-åpningsrier, men de kom aldri. Jobben var tydeligvis gjort dagen før!

Jeg hadde glemt hvor vondt det var å presse en baby ut, og det var vanskelig å holde henne igjen i åpningen. Mens hodet sto i åpningen fikk jeg kjenne på hodet, selv om jeg egentlig nektet. Jeg hadde mer enn nok med å holde meg fast i badekaret...

På neste ri var hodet ute, og resten av kroppen kom rett etterpå. Da jeg fikk henne opp på magen ble jeg nesten helt satt ut over at det var en baby der, jeg var så fokusert på det jeg gjorde at jeg egentlig ikke fikk med meg hva som skjedde. Helt sprøtt.

Men det var helt fantastisk, og jeg er bare så glad for at jeg ikke fikk "lov" til å bli overført.

Da mannen holdt på å klippe navlestrengen (så blodspruten sto helt opp til taket! ) gikk brannalarmen og vi måtte evakuere.

Men den historien får jeg ta i morgen, for nå skal vi gå og legge oss.

Det er i alle fall helt fantastisk å være hjemme med lille Kaja, og jeg koser meg skikkelig. I morgen gledere jeg meg til at Oliver skal bli bedre kjent med henne.

[Kipa]

- nydelig navn!!

[April]

Åhhh, ble helt rørt jeg nå!!

Kos dere, Siam!

Var hun stor?

Klem

[Veronal]

Velkommen hjem med mini!