Familievold VS Psykopati

[ROBBAN]

Dit eget påstand

Selvsagt er det negativt å bli betegnet psykopat,

Jeg personlig kan ikke se at det skulle få noen konsekvenser i det hele tatt om noen ble beskrevet som "psykopater" av andre.

Dit eget motpåstand

Jeg forstår selvsagt at det kan føles meget vondt og sårt og få en slik betegnelse rettet mot seg.  

Og jeg forstår at det kan skape problemer da nok endel vil ta disse opplysningene for gitt, og kanskje også være redd for sitt eget rykte..

Mirabella

Er de en å samme Mirabella som skriver eller er de to av dem. Skjønner ikke hva du vill få frem her. Hvordan skal du ha de? Om en ting er negativ, da er de ikke positivt. Positive ting er bra og gjør en glad. Negative ting gjør en lei og såret. Forklar sitatet dit, dette skjønte ikke jeg!!

[Mirabella]

Er de en å samme Mirabella som skriver eller er de to av dem. Skjønner ikke hva du vill få frem her. Hvordan skal du ha de? Om en ting er negativ, da er de ikke positivt. Positive ting er bra og gjør en glad. Negative ting gjør en lei og såret. Forklar sitatet dit, dette skjønte ikke jeg!!

Hei!

Jeg er ikke psykolog så jeg kan ikke forklare ved bruk av deres faguttrykk. Men jeg skal forsøk så godt jeg kan å forklare hva jeg mener ved hjelp av egne ord og formuleringer.

Det jeg tenker meg her er at man må skille mellom de indre faktorer(følelser en selv har) og de ytre faktorer(hvordan omverden "ser" på en).Min første påstand går altså på de ytre faktorer. Jeg kan ikke se at det får noen konsekvenser å bli betegnet "psykopat" i den "ytre verden".Vil det f. eks være grunn til å si opp en persom KUN på bakgrunn av slike rykter om det ikke foreligger fakta. (Ja, det vil kanskje kunne gjøres, og da vel under andre grunner. Men å bruke begrepet "psykopat" uten å ha dokumentasjon vil neppe føre an) Og begrepet "psykopat" er selvsagt negativt ladet.

Min andre påstand går da på de indre faktorer; hvordan en selv føler en slik påstand. Og jeg vil som sagt tro at dette kan oppleves leit og svært urettferdig. Og jeg forstår da også at det kan oppleves vondt at andre viker unna.

Jeg ser at jeg kan ha formulert jeg uheldig. Og jeg påstår heller ikke at jeg sitter med fakta. Men dette er som sagt mine egne vurderinger og meninger. Har jeg forklart meg godt nok, eller er det fortsatt uklart hva jeg mener?

Ovenenvte eksempler kom på bakgrunn av dein påstand om at det kunne føre til "katastofale følger" å bli betegnet "psykopat".

Jeg vil faktisk påstå at slike utsagn er med på å kue de som blir utsatt for en slik oppførsel, de skal altså ta mye mere ansvar for det de sier enn motparten? Etter min mening er dette også utsagn som vel kan betegnes nokså velkjente av de som er blitt "undertrykt...En må hele tiden stå til ansvar for sine meninger, holdninger, og da som regel i mye sterkere grad enn den andre. Til slutt vet man kanskje ikke hva man skal mene...Jeg mener ikke at man skal kunne slenge om seg med slike utrykk i hytt og pine, og det er jo ikke unaturlig å bli sint og såret om en hører dette om seg selv. Men at det skulle få så "katastofale følger" kan jeg ikke se..ihvertfall ikke mer katastrofalt enn andre "skjellsord". Jeg kan heller ikke se at denne beskyldningen er mere "alvorlig krenkende" enn andre beskyldninger. En må jo som sagt også alltid vurdere hvem disse påstandene kommer fra.

Mirabella

[Gjest *marit*]

Ser du muligheten av at andre kan reagere anderledes enn deg, eller dreier dette seg kun om hvordan du reagerer Mirabella?

De aller fleste blir påvirket av ting de blir fortalt om personer. Man er ikke lenger helt nøytral, fordi noen har fortalt noe som en selv må bekrefte eller avkrefte når en møter personen....

Jeg vet om et tilfelle her som ble katastrofalt! En forsmådd, sjalu, fyr med lite heldige måter å reagere på satte ut rykte om sin eks. De gikk på at hun var "syk"... Noen hørte på ryktene, noen ikke, men alle måtte ta stilling til dem...Dette ble for mye for hennes integritet, oghun tok livet av seg!... Hun er død Mirabella! Det var et valg hun gjorde pga et rykte hun ikke klarte leve med.

Flott om du faktisk klarer å stille med helt blanke ark, selv om du hører rykter, men jeg er sikker på at bare veldig få personer klarer det...

[Mirabella]

Ser du muligheten av at andre kan reagere anderledes enn deg, eller dreier dette seg kun om hvordan du reagerer Mirabella?

De aller fleste blir påvirket av ting de blir fortalt om personer. Man er ikke lenger helt nøytral, fordi noen har fortalt noe som en selv må bekrefte eller avkrefte når en møter personen....  

Jeg vet om et tilfelle her som ble katastrofalt! En forsmådd, sjalu, fyr med lite heldige måter å reagere på satte ut rykte om sin eks. De gikk på at hun var "syk"... Noen hørte på ryktene, noen ikke, men alle måtte ta stilling til dem...Dette ble for mye for hennes integritet, oghun tok livet av seg!... Hun er død Mirabella! Det var et valg hun gjorde pga et rykte hun ikke klarte leve med.

Flott om du faktisk klarer å stille med helt blanke ark, selv om du hører rykter, men jeg er sikker på at bare veldig få personer klarer det...

Selvsagt forstår jeg hvordan det føles å få slike beskyldninger mot seg. Jeg har sagt at jeg forstår at det kan føles leit...

Og vi har alle forskjellig psyke for å takle slik "motgang", enten motgangen består i å bli "mobbet", uthengt som "psykopat", forlatt av sin kjæreste, (bo alene i ei bygd) osv..Og noen takler det ikke; noen tar sitt eget liv som du sier. Men dette blir blir jo veldig subjektivt.

Jeg sier ikke at de som fremsetter slike påstander om andre har rett til å gjøre det, men til syvende og sist så blir det alltid en selv som må ta ansvar for sitt eget liv.

Jeg ble spurt av Robban hvordan JEG ville reagere. Og for at dere ikke skal tro at jeg lever i min lille verden; selvsagt er jeg klar over at ikke alle reagerer som meg.

Livet består etter min mening ikke bare av positiv omtale av seg selv, og å bli godt likt av alle....Det ville blitt forferdelig slitsomt om en skulle ta til seg alt som ble sagt om en. (og ikke minst om en hele tiden måtte bli godt likt)

Mirabella

[ROBBAN]

Hei Tjejer!

Har lest innleggen deres, å her finnes det mange gode innspill, bra. Den psykiske volden er den volden som er usynlig og kommer smygende på en. I de fleste fal så kan man ikke konkret sette fingret på den eller spesifisere den. Hensikten med psykisk vold er å kontrollere et individ gjennom å bryte ned selvbildet på han/hun, man kan si at de blir en form før hjernevask.

Som regel så vil denne volden starte i form av små bagateller og deretter eskalere og bli grovere med tiden. Å det råder ikke tvil om at denne form før vold er den som kvinner opplever som verst og som setter igjen størst spår. Volden har ikke noen farge eller sosial status, den finnes i alle samfunnsklasser og rammer sterke og svake individer.

Mange kvinner som utsettes for vold har opplevd vold tidligere, dette kan være i oppveksten eller i tidligere forhold. Om man vokser opp med vold i familien så vil man oppleve volden som en naturlig del av livet, det avvikende vil bli normalt og dermed få en større akseptens senere i livet. Ja det er sant at en kvinne som vokser opp med vold, vil ha større sannsynlighet til og etablere seg selv i et voldelig forhold (dette er dokumentert).

Voldsutøveren kan være mann eller kvinne. Felles for de begge er at de har en svakt selvbilde av seg selv, i mange fall skyldes dette oppveksten til voldsutøveren. Mange av de som utøver vold har selve blitt utsatt for den eller vert vitne til den. Å det er mange emosjonelle faktorer som spiller inn her.

[ROBBAN]

Denne artikkel i VG kan virke provoserende mot voldsutsatte kvinner, men den belyser litt av det jeg har prøvd å formidle for dere her. Når jeg leste denne artikkel så ble jeg lei meg. Jeg ble lei meg for at barna og kvinnen måtte oppleve så mange traumatiske ting, som å utsettes for så grov vold fra en som er glad i dem. Men jeg ble også glad for at dette fikk et godt slut, og dette er kjernen i tråden min. Det går an å hjelpe familier til ett bedre liv der vold ikke er en del av hverdagen.

De handler om å tro på folk å ikke fordøme dem. Det er vår fordømmelse av slike mennesker som gjør at voldens sanne ansikt forblir usynlig. Gjennom å tro på slike mennesker så vil man også gi dem troen tilbake på seg selv, en tro på forendring.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=1293002

[ROBBAN]

HVORDAN KJENNER MAN IGJEN EN

PSYKOPAT

Det har vært så mye spørsmål i de siste om hvordan en psykopat er og om man selv er slik en. Derfor poster jeg dette, så kan ni selv avgjøre om ni kjenner noen eller finner trekk i dere selve her.

Innen psykiatrien så refererer man til en gruppe av fem personlighetsforstyrrelser når man omtaler psykopati. En psykopat kan være preget av å være:

1. avhengig av andre

2. passiv men samtidig fiendtlig i sitt forhold til andre

3. narsissistisk, dvs. utpreget selvsentrert

4. asosial eller sosiopatisk

5. ustabilitet, dette trekket er de mest fremtredende

Disse fem trekkene kan inndeles i undergrupper, de har mye felles og forklarer delvis hverandre. En person kan i tillegg til de felles trekkene også ha egenskaper fra flere undertyper av psykopati, men mangle noen av de andre egenskapene. Derfor er det vanskelig å klassifisere en psykopat detaljert.

De 53 punktene som jeg tar opp i dette innlegget går mer på den personlighetsforstyrrelsen som kalles for narsissistisk (spesielt narsissistisk). Vi må huske på at alle disse fenomenene ikke fremtrer eller er til stede hos en psykopatisk person, men hvert individ har sin egen samling av en lang rekke egenskaper.

Et av de største problemene med en narsissistisk personlighetsforstyrring er at man av og til ikke kan kjenne den igjen i de helle tatt. I motsetning til de klassiske psykosene og neurosene som fremgår tydelig, så vil ikke narsissistisk adferd merkes på utsiden av et menneske. Psykopaten oppfører seg som et sunt menneske og ser ut til å oppføre seg som det. Han eller hun er ikke forvirret, men tvert imot svært klar og behersket.

Jeg skal nå ta før meg de 53 kjennetegnene på en psykopat, det kan hende at ikke alle av dem kommer til uttrykk hos den enkelte individ. Hvis man gjenkjenner flere av dem i ett menneske, passer også svært mange av de andre in, selv om man ikke har lagt merke til det før. Husk bare på at mange av disse kjennetegnene også vil kjennes igjen i normale mennesker, vi bærer alle på disse trekkene å vi gir også uttrykk for dem i større eller mindre grad.

1. Han eller hun virker fysisk og psykisk normal.

Han eller hun er ofte pen, tiltrekkende, til og med sjarmerende. Ikke rar eller forvirret, avviker ikke fra andre, i hver fall ikke negativt. Likner ikke på en psykopat i det hele tatt.

2. Kler seg pent, kanskje oppsiktsvekkende fint.

Det ytre er viktig for ham, også når det angår mote og andre statussymboler – bosted, biler, mat, alkohol, ferier, hobbyer, det sosiale miljøet, folk han eller hun har å gjøre med, (venner)

3. Er utadvendt, målbevisst og effektiv

han eller hun verken slynger seg rundt sine egne problem eller går rundt med skyldfølelse. Er verken hemmet, plaget, deprimert eller redselslaggen. Unnskylder seg ikke for at han eller hun er til. Omgivelsen kontrollerer ikke han eller hun, men er suverent i hans/hennes grep. Har ikke symptomer på nevrose.

4. Oppfatning om virkeligheten er normal og uforstyrret

Han eller hun har ikke hallusinasjoner og er ikke forvirret. Viser ikke noen psykotiske symptomer

5. Han eller hun er intelligent, snarere over det normale nivået enn under.

Han eller hun er ikke forstyrret i sin tenking eller i forhold til sine omgivelser. Tenker klart, logisk, velbegrunnet. Er overbevisende i sin argumentasjon. Det er ikke lett å finne hull i hans konklusjoner og begrunnelser.

6. Han eller hun er mangesidig begavet og veldig sterk.

Er ofte vellykket i sin økonomi, profesjon og utdannelse.

7. Han eller hun er kontaktsøkende, flink til å få kontakt og vennlig.

Er morsom og snakker gjerne, er sosial, blir lett kjent med folk og liker seg blant andre. De fleste mennesker liker han/hun tydeligvis, noen av dem veldig godt. Relativt mange beundrer han/hun, noen forguder og tilber han/hun.

8. Han er flink til å opptre og en verbal begavelse.

Han eller hun er flink til å spille, synge, tale, preke, diskutere, disputere og selge. Behersker sitt emne og har sterkt tak på publikum. Er flink til å overtale folk og blir ikke svar skyldig. Det skjer at han/hun snakker så mye at andre ikke får anledning til å si et ord. Han/hun hører ikke nødvendigvis på andre. Kan avbryte noen temmelig uforskammet og si at det var en spøk. Har innflytelse over massene og kan klare å lede dem. Holder seg mye frampå og vil komme enda mer frem i ramplyset.

9. Han eller hun virker som en steinhard leder.

Er pågående, heroisk, uredd og selvsikker. Har ofte en lederstilling eller sikter seg inn på stadig høyre stilling, og alltid til større makt, hvis det bare går an. Men ikke engang den høyeste stillingen er nok for han/hun. Han/hun virker aldri helt fornøyd.

10. Han eller hun har høye tanker om seg selv.

Synes å være flink i alt han/hun driver med. Tviler ikke på sine evner og moralske fortreffeligheter. Denne holdningen kommer frem før eller senere, i hvert fall når noen tar seg den friheten å tvile på hans/hennes dyktighet. Psykopatens verden domineres av beundring av hans eller hennes egne prestasjoner og hyllest fra andre.

11. Han eller hun opptrer seg som en autoritet og er autoritær.

For han/hun er demokrati bare et middel og kamuflasje for egne mål, ikke en verdi i seg selv. Bruker det kun til sin egen fordel, hvis mulig. Han eller hun ser seg selv særlig begavet som leder. Han/hun går ut fra at folk elsker, respekterer, setter pris på og hører på han/hun mer enn på andre i den samme stillingen. Han/hun forventer å bli løftet opp på en pidestall.

12. Han eller hun bøyer seg ikke under autoriteten fra noen levende og nærværende.

Han/hun anerkjenner ikke noen som sin sjef, selv om han formelt skulle ha en. Før eller senere kommer han/hun i konflikt med sjefen. Om han/hun bytter jobb, oppstår det relativt snart en liknende situasjon i den nye jobben.

13. Han eller hun har sine idoler og autoriteter som han/hun kan identifisere seg med.

Autoritetene han/hun har valgt, binder ham likevel ikke, men han/hun utnytter dem etter som de passer dem. Idoler kan være stormenn/kvinner som han/hun selektivt hentyder til. Han/hun kan også hevde at de er deres etterfølger. Han eller hun kan bruke dem som en garanti for sin egen autoritet, men samtidig være uavhengig av dem. Han/hun kan tolke deres ord og gjerninger etter eget forgodtbefinnende for å støtte opp sine egne mål. Også disse er bare et middel for han/hun. Han eller hun beundrer hos andre deres makt, kunnskaper, styrke status og berømmelse, som han/hun selv mangler som han/hun selv ønsker seg. Han/hun beundrer også hos andre deres selvgodhet, autoritet, hardhet og hensynsløshet. Dette er også hans/hennes egne egenskaper, selv om de ikke er bevisst på dem. Folk han/hun beundrer svarer til hans/hennes idealer og svakheter.

14. Han eller hun vil ha oppmerksomhet.

Han/hun lever i glansen av andres beundring. Han/hun venter at andre skal tilbe dem. Han/hun ønsker å fylle alt rom omkring seg. Han/hun er flink til å finne på midler for å feste oppmerksomhet på seg selv ─ klærne, frisyren og utseendet generelt. Mange skjønner likevel ikke dette, men innbiller seg at de beundrer han/hun frivillig og fordi han eller hun er verst det. Får han/hun ikke positiv oppmerksomhet, er negativ oppmerksomhet bedre enn ingen. Blir han/hun glemt, visner han/hun. Har han/hun et behov for det så provoserer de andre. Han eller hun nyter det når de klarer å irritere andre, selv om de skulle få en negativ tilbakemelding.

15. Han eller hun har et konstant behov for anerkjennelse og ros er uendelig.

Hvis ikke andre tilfredsstiller dette behovet, gjør han/hun det selv. For å oppnå dette så bygger han/hun opp et eget system. Han/hun samler rundt seg beundrende hoff, som innbiller seg at de roser kan/hun frivillig og på eget initiativ. I virkeligheten har psykopaten programmert denne oppførselen hos medlemmene av hoffet sitt ved hjelp av dyktig og usynlig smisking. Noen blir fortryllet for alltid. Noen er flinke til å utnytte konstellasjonen og trekker seg fra å kritisere han/hun. hoffets medlemmer kan ikke være mer begavet enn kongen/dronningen. Dette vil han/hun ikke tåle; det er han/hun som er altet. Han/hun deler folket in to leierer: de som tilber og priser han/hun og som han/hun derfor priser for å dekke sitt eget behov, og de som ikke gjør det, disse blir derfor behandlet negativt på en eller annen måte. Behovet for ros og anerkjennelse blir likevel aldri tilfredsstilt, hvor mye han/hun enn skulle få.

16. Han eller hun klarer ikke å høre på når andre blir rost.

Han/hun gjør alt for å avverge og fortrenge det. Han/hun tåler ikke konkurrenter som muligens kunne slå han/hun. de mer begavede klarer han/hun ikke å manipulere til å gi han/hun anerkjennelse, for de gjennomskuer ofte hele spillet. Unntaket er selvfølgelig når de regner med å kunne få nytte av det. De som ikke priser og takker han/hun, opplever han/hun som aktive motstandere. De blir objekter for hans eller hennes hat. Dette skjer også med medlemmene av hoffet som får øynene åpnet slik at de ser han eller hennes personlighetsforstyrrelse, og som bryter seg ut av hans/hennes maktgrep. Før var de engler, nå blir de djevler.

17. Han eller hun bøyer seg ikke under noe slags kritikk, hvem den enn skulle komme fra.

Etter hans eller hennes mening er den alltid falsk, løgnaktig og ondsinnet og stammer fra ren misunnelse. Den som har tatt seg den retten til å kritisere han/hun offentlig eller under fire øyne. Blir en fiende av han/hun livet ut.

18. Han eller hun godtar ingen leder eller sjef ovenfor seg.

Men han eller hun har heller ikke lust til å være en selvstendig næringsdrivende som ikke har noen under seg. Tvert imot trenger han dem både for bestemte oppgaver og spesielt for å tjene og dyrke han/hun selv. Han/hun oppsøker folk som er villige til å underkaste seg. Han/hun legger under seg enhver som viser seg villig til det. Når han/hun rekrutterer underordnete, spiller deres påvirkelighet en større rolle enn deres faktiske evner og kunnskaper. Den underordnete kan iallfall ikke være bedre kvalifisert enn han/hun

19. Når man diskuterer med han/hun, føler man seg ikke i stand til å være uenig.

Han eller hun har absolutt rett allerede i utgangspunktet. Han/hun overøser sin samtalepartner med sitt eget syn, som han ser som det absolutte og eneste riktige. Han/hun pakker inn sine meninger i en intellektuell argumentasjon som ser ut til å være uangripelig, men i virkeligheten ikke er det.

20. Han eller hun deler folk i to etter hvordan de forholder seg til dem.

Den ene gruppen er venner, allierte og beundrere. Deres kjærlighet kjøper han/hun ved å vise dem sine beste sider og skjule de dårlige. Han/hun passer nøye på at han/hun ikke fornærmer dem. I stedet belønner han/hun dem for oppmerksomheten han får, selv om han/hun i bunn og grunn ikke har noe respekt for dem, nei ikke for dem heller. De andre er fiender som han/hun må få ut av veien med hvilke som helst midler. Sine krav og misnøye viser han dem hemningsløst.

21. Han eller hun er likevel mistenksom mot alle.

han/hun stoler ikke på noen, ikke engang på sine allierte eller venner. Før eller senere blir han/hun nødt til å oppleve hvordan en del av hans eller hennes hoff gjennomskuer han/8hun, blir lei av ham og forlatter han/hun.

22. Som forkynner er han ikke en tjener for menneskene.

han/hun setter seg ikke som en synder ved siden av eller under dem for å løfte opp og bære dem. I stedet setter han seg høyre enn andre for at de skal løfte han/hun høyre opp og bære ham og tjene han/hun

23. I administrative møter og rapporter framhever han seg selv.

Han eller hun betoner sine gjerninger prestasjoner og gode egenskaper. Derimot forteller han/hun ikke sine svakheter, feil, misgjerninger eller synder, som ville innebære skam og ydmykelse. Han eller hun nevner ikke andres prestasjoner med mindre de tjener dem selv. Tvert imot kan han/hun si rett ut til yngre mennesker: dere klarer ikke det samme som jeg.

24. Han eller hun er tiltrukket av andre narsissister ─ men bare av slike som ikke truer hans eller hennes egen stilling.

Han eller hun kan ha dem som venner og hjelpe dem videre. De har det samme forholdet til ham. Men opplever den ene den andre som en trussel eller som unyttig, er der slutt på vennskapet

25. Krever at andre skal stole på ham, og anklager dem for ikke å gjøre det.

Han eller hun kan verken forstå eller godta mistillit mot seg selv. For ham er det en utilgivelig fornærmelse. Han/hun trenger ikke å finne ut hvor årsaken til mistilliten ligger. Han/hun trenger heller ikke å forandre sin egen oppførsel for å vinne andres ekte tillit.

26. Er misunnelig.

Han eller hun misunner alt det gode andre har, og er ute etter å ødelegge det. Hans eller hennes følelse av allmakt trues hvis noen har mer rikdom, kunnskaper, nytelser, viten, makt, status eller ære en han/hun.

27. Konkurrerer stadig med dem som han/hun tror kan være en trussel for dem.

De har jo bedre kvalifikasjoner og er mer populære enn han/hun. Han/hun har ingen glede over at de opplever framgang. Han eller hun kan ikke gi dem anerkjennelse for deres innsats eller hjelpe dem videre, hvis han/hun ikke selv får nytte av det.

28. Hans eller hennes tenking virker logisk, men deres begrunnelser holder ofte ikke når man gransker dem nærmere.

meiningene har sin opprinnelse i hans/hennes lidenskaper, ikke i objektiv fakta. Før eller senere viser hans/hennes argumentasjon seg å være tendensiøs, ikke ærlig. Han/hun vil ikke engang ta i betraktning synspunkter som går ham imot, enda mindre fremheve dem.

29. Fører stadig krig mot alle eller mot enkeltpersoner som ikke lystrer ham.

Han eller hun krangler og eksploderer, får raserianfall og er sur på jobben, overfor andre generelt og selvsagt mot kone/mannen, barn, foreldre og søsken. Han eller hun ser det som normalt og berettiget. Han/hun skaper en vanskelig atmosfære rundt seg.

30. Han eller hun anklager andre for å ha sagt, tenkt og gjort ting de verken har sagt, tenkt eller gjort.

Slik setter han/hun seg over dem og gjør seg selv til Gud.

31. Han bruker andre som midler til å nå sine egne mål uten at disse ofte merker det.

Han eller hun bruker dem som redskaper, han gjør dem til ting, reifierer dem.

32. Han eller hun kjenner verken skam eller anger.

Han/hun er ikke skyldig og unnskylder seg ikke. Han/hun ser sine gjerninger som riktige, gode og nyttige. Han/hun trenger ikke å forandre seg selv eller sin oppførsel.

33. I stedet forandrer han/hun sine synspunkter, sin taktikk og sine allierte slik de passer til hver enkel situasjon.

Han/hun kan stadig bytte (venner), arbeidsfelleskap, underordnete, sexpartner og kone/mann. Han/hun blir nemlig raskt lei av folk. Ved å bytte dem ut viser han/hun overfor seg selv sin makt og den uavhengigheten han/hun leter etter. Ubevisst er han/hun også redd for sine svakheter og dårlige sider skal komme fram, selv om han/hun ikke erkjenner dem.

34. Seksuelt leter han/hun etter det samme hos alle sine partnere, ikke etter stadig noe nytt hos en enkelt person, nemlig sin kone/mann.

Han kan beskrives som Don Juan. En psykopatisk mann elsker ikke bare en (kvinne) men alle (kvinner); han vil forføre alle. Han kan ikke stanse før han har underkastet og satt sitt stempel på alle kvinner. For ham er enhver kvinne og enhver sexakt en hverdagslig småhistorie som han ikke husker etterpå, et nummer til i hans bokføring av forførelser. I sitt ønske om erobring og jakt på kvinner kan en psykopatisk mann virke erotisk og seksuelt sterk, men det er han ikke, det er bare en illusjon, han nekter og forplikte seg, som et ekteskap forutsetter. Han blir aldri seksuelt tilfredsstilt.

35. Han eller hun kan likevel være gift. Til kone/mann velger han/hun ikke en som er penere, flinkere eller rikere enn han/hun, og som dermed ikke utfodrer ham eller når hans/hennes nivå. Mannen eller konen har den samme oppgaven som hoffet: hun/han skal beundre, lytte og underkaste seg psykopaten. Psykopaten klarer ikke å leve i et likestilt ekteskap. Hvis den underkastende ektefellen blir frisk og uavhengig, er ekteskapet i fare. Men hvis ektefellen beundrer psykopaten helt til siste slutt, blir ekteskapet antakelig stående. Den underkastende ektefellen må likevel lide stort, på en eller annen måte.

36. For en psykopat er det lett å glemme sine løfter, utsagn eller sår han har påført andre.

Han eller hun kan be om (unnskyldning) men ikke for en konkret gjerning eller uttalelse. (unnskyldningen) er kun et uttrykk for makt, et middel for å oppnå nedrustning og underkastelse. Unnskyldningen viser likevel ikke reell ydmykhet og anger. Tilgivelsen leder heller ikke til forandring. Om en stund er man i samme situasjon.

37. Han eller hun får andre til å føle seg skyldige for det de har gjort eller ikke har gjort mot ham. Han eller hun kan også skape skyldfølelsen ved å (tilgi) noen noe det gale, som han/hun selv har gjort mot den andre personen, når den andre kanskje ikke har gjort noe objektivt galt, bortsett fra å såre psykopatens narsissisme. Han/hun overfører sin egen ondskap på den andre og ser den som dennes feil. Som den gode personen som han er så (tilgir) han dette.

38. I virkeligheten tilgir han/hun aldri en narsissistisk fornærmelse.

Personer som han/hun opplever som sine motstandere, forblir hans fiender til døden eller for en lang tid framover. Han eller hun gjør alt for å hevne fornærmelsen som de ser som en moralsk og juridisk urett.

39. Man kan ikke stole på deres dømmekraft.

For han/hun defineres de (gode) og de (onde) kun i forhold til hans/hennes subjektive følelser, oppfatninger og behov. Hans eller hennes sympatier og antipatier er kraftige. Subjektive opplevelser, for eksempel en liten skuffelse, kan også forandre hans/hennes oppfatning av det gode og det onde i en håndvending.

40. Hans eller hennes selvportrett kan tegnes gjennom de anklager og den ros og begeistring han retter mot andre.

(Fortell hva du anklager andre for og hva du beundrer hos dem, så skal jeg fortelle deg hvem du er)

41. Svakheter hos sine motstandere avslører han eller hun nådeløst.

Svakheter har jo de beste av oss.

42. Han/hun målbærer offentlig uforskammete utsagn om andre og gjør dem flau.

I sin krenkelse av andres rykte kan han/hun objektivt sett overskride ærekrenkelsens grenser. Dette skjønner ikke han/hun like lite som han/hun kan beherske seg.

43. Han eller hun dekker sine spor med grundighet.

For hans eller hennes farlige utsagn og gjerninger fins det sjelden skriftlige bevis. Han/hun ser til at ingen er vitner til hans taler og handlinger. Forslag, krav og bud gir han i forbifarten, når han ikke rekker å begrunne dem eller svare på spørsmål. Likevel så forventer han at andre skal handle i samsvar med dem. Han eller hun (glemmer), nekter forteller halvsannheter og hvite løgner og likefram lyver. Ved å påberope seg (sannhet) og (rett) anstrenger han/hun seg for å få de (nøytrale) på sin side, mot dem han eller hun hater. Selv innbiller han/hun seg at hatet hans/hennes er berettiget og vel begrunnet, når det i virkeligheten er han som har behandlet andre galt. Å sette spørsmål ved hans eller hennes løgner og halvsannheter er en uendelig karusell som bare han/hun har tid og energi til å takle.

44. Han eller hun er ikke kunstnerisk, følsom, øm, myk empatisk, elskende, sørgende når en ser han/hun (bak kulissene)

I den daglige nærkontakt hjemme eller på arbeidsplass er han/hun verken morsom eller taktfull, men kjedelig og hverdagslig, i motsetning til det han/hun er på scenen, foran publikum. Faktum er at han/hun er kald og følelseløs.

45. Han eller hun lever i nuet.

De finner det vanskelig å stå imot sine impulser, de er utålmodige og klarer ikke å konsentrere seg. De ser aldri tilbake på sine egne handlinger, men graver gjerne opp andres handlinger og feil (eller som han han/hun har funnet på), særlig når det gjelder seksualitet. Ved å fremheve disse feilene kan han/hun skade sine medmennesker. Konsekvensene av sine handlinger bekymrer han/hun ikke: de kan ikke beregne følgene av sine handlinger, fordi de ikke føler noe ansvar for dem.

46. De kan være hissig, ubehersket og lunefull.

47. I motgang er han/hun villig til å søke hjelp i alkohol og til og med narkotika.

Han eller hun nekter jo å lete etter feil i sin oppførsel eller i sin personlighet. Personlighetsforstyrrelse og alkoholisme er en vanlig kombinasjon.

48. I sitt uredde vanvidd kan en psykopat ofre mennesker hvis hans eller hennes selvfølelse blir krenket.

Det finnes ikke for store offer for han/hun, så lenge han/hun kan følge sine impulser. Fornuften taper for lidenskaper og impulser. Nettopp dette fører ofte en psykopat opp i uoverkommelige vanskeligheter og avslører han/hun.

49. En psykopat arbeider ofte som.

Offiser, politi, politiker, skuespiller, musiker, sanger, programleder, predikant, profet, daglig leder, selvstendig næringsdrivende, formann eller regent.

50. Det er like mange mannlige psykopater som kvinnelige.

Det gamle forholdstallet var 5:1 nyere forskning tyder på at forholdet er likt 1:1. Det er heller ikke like lett å tro at en kvinne faktisk er psykopat selv om symptomene skulle være tydelige. Men kvinnelige psykopater forekommer uansett.

51. Psykopaten oppførsel er rett ut sagt psykisk vold.

Han eller hun kan også utøve fysisk vold. Dette skjer ikke så ofte på jobb eller på offentlige steder som hjemme, der utenforstående ikke kan se det. En psykopatisk kvinne angriper sin mann, ofte ved å klore ham i ansiktet. En psykopat har ofte en farlig innflytelse på barn, men det er ingen selvfølge. Også familien eller i hver fall ektefellen kan være psykopatens hoff.

52. Han eller hun verken søker eller godtar psykiatrisk hjelp.

de føler seg ikke syk, og spesielt ikke forstyrret. I følge dem så er det ikke noe galt med han/hun, de er de andre de er noe galt med, særlig de som blander seg i psykopatens liv.

53. Han eller hun virker aldri egenlig deprimert og begår ikke selvmord.

Han eller hun ser ingen grunn til det. Når det passer han/hun kan de likevel true andre med selvmord. På den måten påfører han dem skyldfølelse og prøver å få dem under sin makt.

Litteratur:

Mäkelä R. 1999. Psykopatenes makt

Tollak. B. S. 1983. Hvordan redusere psykopatens makt

Ingjald. B. N. 1975. Psykopatens diktatur

Kohut. H. 1971. The analysis of the self

[Gjest Anonymous]

Bare for å forvirre dere neda mer, betegnelsen psykopat benyttes ikke lengre som diagnose. I dag heter det "antisosial karakter/personlighetsforstyrrelse".

Til opplysning kan jeg også nevne at statistisk sett er det ca 1% av den norske befolkningen som lider av dette. De fleste i beste velgående ute i det fri. Det handler bla en del om klasse, antisosiale karakterer fra det øvre sjikt møter vi sjelden i psykiatrien, ei heller i fengsel. De fra lavere sosiale lag er derimot overrepresentert i fengsel eller i kriminelle virksomheter.

Et av de viktigste symptomer på denne lidelsen er manglende impulskontroll, de utagerer lett, både verbalt og fysisk. Men selvsagt er det en rekke kriterier som må ligge til grunn for at en slik alvorlig diagnose settes. Det som er mer nedslående er at det ikke finnes mye håp om endring av en slik person...

Årsaken strides de lærde om, noen mener det er en medfødt hjernefeil, andre peker på at den antisosiale karakter er sterkt økende idagens samfunn. Dette må sees i sammenheng med "klimaet" i samfunnet , men også i forhold til hvordan vi drar opp neste generasjon. Det er stadig flere kvinner som får diagnosen.

En slik person er totalt egoistisk og er ikke istand til å knytte seg til en annen person, det er eventuelt kun av egen interesse. Brutalt men dessverre sant.

Det eneste en kan gjøre hvis en i et forhold eller på en arbeidsplass strider med en antisosial person, slutt i jobben, kom deg ut av forholdet.

[ROBBAN]

Det er ikke bare kvinner og barn som lever med familievold, mannen blir også offer for den kvinnelige voldsutøvern. Dessverre så er det et stort mørketal her. Det tragiske her er at kvinners vold mot menn har fått større aksept i vårt samfunn. Hvorfor det kan man spørre seg? Vold er vold uansett hvem som utøver den, om den er fysisk eller psykisk så er den likevel krenkende og kontrollerende. Spørsmålet er: kan kvinners vold sammenlignes med menns vold?

http://www.ba.no/31/43/30/1.html