Er det så galt å overlate barnet til en "psykopat"

[Gjest ???]

Det er jo så vanskelig å vite hvorvidt en person virkelig ER psykopat...eller om det bare er litt "følesesløs" av og til..og hvem er ikke det, sånn av og til...Hvor kan jeg gå for å få svar på slike spørsmål??? Det sier seg jo selv at vedkommende aldri vil innrømme noe slikt..Alt jeg sier blir slått ihjel, kanskje det er meg det er noe galt med...jeg er jo ikke noe englebarn heller..Barnet er jo mye gladere i denne personen enn i meg, det gråter når han går...Barnet bryr seg knapt om jeg går..

Kanskje barnet allerede er født med psykopatiske trekk, og det ikke er noe å gjøre med det?? Kan jeg forhindre at dette bryter ut?? Kanskje jeg må leve med en psykopatunge resten av livet....

Kanskje folk rundt meg ser "det", men ingen sier noe til meg....Kan man se slikt i barnehagen f.eks?? Er det bare mitt ansvar?? Kanskje de mener jeg er dum som ikke gjør noe?? Kanskje det er bedre å vokse opp sammen med sin far slik at ungen virkelig får kjennskap til hvordan faren var. Istedenfor å kritisere meg senere....???

[Gjest Kinga]

Finner du noe som kan hjelpe deg til å se klarere her?:

http://home.c2i.net/bettan/Psykopater/detmeste.htm

[Gjest Anonymous]

Er du interessert i tema som omhandler slike mennesker da er boken"Sjarmør og tyrann" verdt å lese.....

[Gjest ???]

Takk for opplysningene.

Dersom en barnehage har mistanke om at en av foreldrene(eller begge?) er psykopat, eller har psykopatiske trekk, vil da barnehagen sette i gang tiltak for å kartlegge barnet? Uten å oppgi årsaken til en evt. undersøkelse? Vil de kunne få opplysninger om dette fra f.eks helsepersonell? Er barnehagepersonell(førskolelærere) utdannet til å kunne "se" en psykopat?

[Cassandra]

Jeg skjønner ikke hvor du vil hen jeg. Først så sier du at far til barnet er psykopat, og så insinuerer du at BARNET kan være født med psykopatiske trekk, og at du kanskje må leve med en psykopat unge for resten av ditt liv.... Og så lurer du på om barnehagen kartlegger BARNET hvis foreldrene er psykopater? Hvorfor i alle dager skal de kartlegge barnet?? Hvis barnehagen får mistanke om at barnet ikke har det bra, noe det slett ikke vil ha det dersom foreldrene har psykopatiske trekk eller har fått diagnosen psykopat, så skal barnehagen i grunnen overlevere saken til barnevernet som da vil foreta en utredning for å se om barnet kan bo hjemme eller om det har best av å bo sammen med noen som er skikket til å ta vare på det.

Jeg er ganske overbevist om at INGEN er født med psykopatiske trekk, uten at JEG personlig har noen forskning som beviser min påstand. Jeg er rimelig sikker på at psykopatiske trekk er noe som blir "gitt" barn fordi de vokser opp under ugunstige forhold. Hvordan kan barn lære seg å elske dersom de ikke selv blir elsket for den de er? Hvordan kan barn lære seg å fortelle sannheten hvis ikke foreldrene gjør det? Hvordan kan bare lære seg forskjell på rett og galt dersom foreldrene ikke kan? Slik kan jeg fortsette i det uendelige. Dersom du føler at du IKKE kan ta vare på barnet ditt, eller IKKE vil ta vare på det, så er det kanskje en ide å levere det fra deg, men IKKE til en far som du mener er psykopat. Du må levere barnet ditt til noen som kan oppdra det og gi det en god ballast for å klare seg selv.

Har jeg missforstått noe, så beklager jeg. Men innleggene dine opprører meg, særlig uttalselsene dine som "psykopat unge" og "skal barnet SELV få erfare hvordan faren er i stedet for å anklage deg senere". Nei, vet du hva. Barn er lojale mot sine foreldre uansett, så barnet kan ikke selv sette grenser. Det er det foreldrene som må gjøre for dem. Barn kan ikke selv avgjøre hva som er best for dem. Det er det foreldrene som må gjøre. (Inntil en viss grense, så klart.........)

[Gjest Anonymous]

Takk for opplysningene.

Dersom en barnehage har mistanke om at en av foreldrene(eller begge?) er psykopat, eller har psykopatiske trekk, vil da barnehagen sette i gang tiltak for å kartlegge barnet? Uten å oppgi årsaken til en evt. undersøkelse? Vil de kunne få opplysninger om dette fra f.eks helsepersonell? Er barnehagepersonell(førskolelærere) utdannet til å kunne "se" en psykopat?

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne med å besvare dette men...

Psykopaten: Som oftest svært sjarmerende mennesker for omverdenen, det er sjelden at andre enn de som lever tett på slike mennesker vet hvordan vedkommende er. Utad for omverdenen vil de som oftest alltid virke sjarmerende, snille, hjelpsomme...Så, hvem søren kan da fatte misstanke? Ofte blir ikke offeret til psykopaten trodd om de begynner å fortelle til familie og venner...fordi psykopaten vil som oftest aldri vise sitt sanne jeg til omverdenen. Et "spm" besvart!!

Ikke engang den som lever med en psykopat er som oftest klar over det...før de evt har fått vedkommende på avstand.

Psykopater er manipulerende mennesker. De er experter på å fraskrive seg all skyld, de legger evt skyld for "saker og ting" over på den andre

part...og det så snikende at man ofte ikke "merker" seg det....istedet kommer tankene" det er meg det er noe feil med, stakkars h*n som lever med et slikt umulig menneske som meg"....

Hverdagen for en som er i forhold med et slikt menneske fortoner seg ofte slik: Enten er man høyt oppe, "på loftet" eller så er man langt nede i "kjelleren"...og "kjellerturene" blir etterhvert som tiden går oftere og oftere. Turene opp "på loftet" er ofte så fantastisk bra....det finnes liksom ingen mellomting.

Det er vanskelig å bli kvitt slike mennesker. Selv flere år etter et brudd kan de henge etter en...så lenge de ser at den andre viser "frykt" og at de selv har en form for overtak på den andre.

Det finnes masse om tema her ute på nettet, så om du er seriøst interessert skulle du kunne finne en masse om det.

[Gjest ???]

Det er ikke lett å finne ut av slike ting. Også på nett er det ulike framstillinger av slike saker; når fagpersoner krangler- hvem skal man høre på? Det er mye skremmende lesning. Det finnes antakelig "psykopater" blandt både adokater, psykologer, leger, dommere, forskere...som gjør hva de kan for å fremme sitt syn. Jeg kan godt vite innerst inne hva som er rett; men kan jeg stole på at andre gjør det. Så lenge man ikke er sikker på å vinne - bør man ikke da bare gjøre det beste ut av situasjonen..Er det verst/best å vokse opp under litt kontakt med en "psykopat forelder" - når dette blir oppveid av den andre av forelderene. Når konsekvensene kan bli mye større...

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Barn har IKKE GODT av å vokse opp hos en psykopat. Barn har heller ikke godt av mye samvær med en psykopat (eller: en med sterke psykopatiske trekk, som er den mer korrekte betegnelsen).

Det er veldig vanskelig for utenforstående å "se" at et menneske har slike sterke psykopatiske trekk, som andre allerede har påpekt er ikke det noe som spilles ut i full offentlighet. Barnehagepersonalet og andre mer el mindre offentlige personer vedk. kommer i berøring med, vil i hovedsak IKKE se at vedk. har sterke psykopatiske trekk. Fordi 1) psykopaten er meget sjarmerende 2) de VIL IKKE se at noe ikke helt stemmer. (og det er alltid MYE lettere å ikke engasjere seg).

Jeg vet ikke helt hva du vil, men min erfaring er at en person med sterke psykopatiske trekk blir trodd i det norske rettssystemet og blir ikke avslørt av sk. sakkyndige. Igjen: de vil ikke se. Om jeg skulle komme med noe råd, så måtte det bli at du og barnet antakeligvis taper mer på en rettslig konflikt for å hindre/redusere samvær, enn på at barnet tilbringer tid hos psykopaten. De går jo ofte lei, og iallfall om de ser at du ikke lar deg manipulere/kontrollere. Dermed kan det jo tenkes at samværet reduseres etterhvert pga. manglende interesse fra psykopaten.

Forøvrig: fagfolk er ikke nødvendigvis uenige, men det er noen som ikke egentlig tror på psykopater... dvs. de tror ikke at slike mennesker finnes eller ønsker iallfall ikke å forholde seg til det. Boken "sarmør og tyrann" anbefales på det sterkeste, likeså "menn som hater kvinner og kvinner som elsker dem" (eller noe sånt). om du har behov for informasjon om psykopater etc. så er begge disse bøkene gode.

[birgitte242]

Det er jo så vanskelig å vite hvorvidt en person virkelig ER psykopat...eller om det bare er litt "følesesløs" av og til...

Vel, kan ikke helt si meg enig her. Det er langt fra å være følelseskald til å bli psykopat. Psykopati er en meget alvorlig og relativt sjelden diagnose. For å fylle kriteriene for å få stilt denne diagnosen må man blandt annet ha kartlagt at det forekommer alvorlige personlighetsforstyrrelser og manglende kontroll av driftsimpulser for å nevne noe.

Når det gjelder deg og ditt forhold til barnet ditt foreslår jeg at du tar kontakt med helsestasjon eller barnehagen. Be dem om å sette deg i kontakt med BUP (barne og ungdomspsykiatrisk team) i din kommune. Disse vil kunne gi deg informasjon og gi deg svar på de spørsmålene du måtte ha. Disse er eksperter på barn og psykiatri, men vil også jobbe med hele familien i form av f.eks samspillsterapi, noe det høres ut som om dere hadde hatt behov for.

Du spør om det er noe du kan gjøre for å ikke få en "psykopatunge".

JA! -Søk hjelp!

[birgitte242]

Dersom en barnehage har mistanke om at en av foreldrene(eller begge?) er psykopat, eller har psykopatiske trekk, vil da barnehagen sette i gang tiltak for å kartlegge barnet?

Nei, barnehagen vil ikke iverksette tiltak uten å informere samt innhente tillatelse fra foreldre først. Det de evt. kan gjøre ved mistanke om at noe er galt er å koble inn en spesialpedagog som er tilknyttet den aktuelle b.h. for å observere barnet.

Vil de kunne få opplysninger om dette fra f.eks helsepersonell? Er barnehagepersonell(førskolelærere) utdannet til å kunne "se" en psykopat?

Helsepersonell har taushetsplikt også overfor hverandre og i dette tilfelle overfor barnehagen. Hvis man er under behandling og disse ønsker å involvere b.h., må de innhente tillatelse fra deg før noen oppl. går videre.

Førskolelærere er ikke utdannet til å kunne fastslå om et barn lider av en alvorlig personlighetsforstyrrelse. En spesialpedagog derimot, burde ha noe peiling på dette.

[Ann Forup]

selvfølgelig har et barn/børn eller voksne for den sag ikke godt at være sammen med en psykopat, de er livsfarlige for ens helbred, og det værste af alt er de er geniale til at sætte skyld på andre og give ander dårlig samvittighed, børn bliver skadet for livet at bo med en, så hvis du har en x som er psykopat så ville jeg gøre noget med det, ved det er vanskelig at bevise men oftes dumper de på psykolog tester min x måtte igennem en og han dumpede...

[Anie]

Det er stor forskjell på en mann med psykopatiske trekk og en mann som bare er litt følelsesløs. (Vibeke visste til en bra side om dette)

Men som sagt før er det vanskelig å se det, og det første man vil gjøre er å skylde på seg selv. En mann med psykopatiske trekk er faktisk egentlig glup, de gjør alt for å skjule det.

Ellers tror jeg som Cassandra sier - at ingen barn er født med pskopatiske trekk, men at det heller skyldes barns oppvekstvilkår.

Jeg er absolutt ingen ekspert på dette området, men jeg har bodd med en mann som visste tydelige tegn på psykopatiske trekk. (jeg kan takke legen min og gode venninner at jeg kom meg ut av dette forholdet)

Heldigvis hadde jeg bare meg selv å ta hensyn til og jeg er nå sjeleglad for at det aldri ble barn ut av forholdet - men en ting er sikkert. Jeg hadde aldri latt et barn vokse opp med han, ikke for at jeg tror han ville ha slått det eller noe - men pga hans væremåte, personlighet etc

[Gjest Anonymous]

Aldri i livet om jeg ville la et barn vokse opp med et slikt menneske!!

Og det sloss jeg for "hver dag".

Jeg har vært i et slikt forhold...og det ble desverre barn ut av det...ikke desverre barnet, men desverre at det var det mennesket!

Og igjen....aldri om jeg vil at mitt barn skal måtte ha det menneket rundt seg!

[ROBBAN]

Jeg blir litt oppgitt på alle innlegg der hver og varanen mann anklages for å være psykopat. Jeg synes vi bør være forsiktige når vi skal bruke termen psykopat. Det er ett ganske omfattende arbeid som må til for å diagnostisere psykopati. Man trur att ca: 5 % av den mannlige populasjonen i Norge er psykopater, dette utgjør ca: 160.000 individer, altså 1 av 25 Norske menn har diagnosen psykopat. Skal vi følge statistikken så finnes det ca: 40.000 Norske kvinner med samme diagnose, 1 av 100 kvinner er psykopat.

Jeg trur vi har meget lett for å bruke termen psykopat, emosjonelle problem vill ofte mistolkes som psykopati. Jeg skal dra frem et scenario for dere nå:

En voksen man som bruker fysisk/psykisk vold mott de han er gla i, vill ni sikkert kalle for psykopat, hvorfor de da? Men som bruker vold er som regel ikke psykopater, de er voksne mennesker som har emosjonelle problemer. De klarer ikke å takle normale følelser eller diskusjoner, når de ikke klare og uttrykke sine følelser eller kommer i underlegge, så bruker de vold til å kontrollere omgivelsen, dette er ikke nået utspekulert eller bevisst spill fra disse mennene, de er mer en reflekshandling som de har utviklet gjennom mange år, sannsynlig fra da de var små barn, man kan si att dette er kroppens forsvarsmekanisme. Faktum er att hjernen og kroppen har to viljer, der kroppen alltid vinner.

Hvordan føler seg en mann som har mishandlet kona si da? De fleste menn føler stor samvittighet og er klare over att handlingene deres er forkastlige, faktum er att de lider sterkt av handlingene sine, de fleste menn føler skamm ovenfor sine handlinger, og de snakker ikke særlig om det, man forteller ikke kolleger eller venner att man banker kona si, en mann som slår sin kone, kan godt i ett selskap med andre individer fordøme andre menn som bruker vold mott kvinner.

Disse menn som bruker vold, er i utgangspunktet fulle av kjærlighet og følelser/empati, de klare bare ikke og vise det, de er redde for og blottlegge sine følelser. Mange menn lider og gråter i det tyste. Mange av disse mennene går faktisk og hjelpe gjennom terapi.

De eg vill si er att man ikke skal forveksle emosjonelle problemer med psykopati.

Jeg forsvarer ikke voldshandlinger, de er forkastlige og må sterkt fordømmes. En fersk studie som ble publisert i dag forteller att de som utøver mest vold i et forhold, er kvinner.

Vold må aldri aksepteres

[Gjest ???]

Jeg blir så oppgitt over alle meningene som dukker opp om hvorvidt en person ER psykopat, har psykopatiske trekk eller ei...jeg blir mere og mere forvirret ved å ta opp dette i et slikt forum enn av å tenke selv!

Selvsagt vet vel jeg også at ingen her kan vite om denne personen har disse trekkene eller ei...Og HVORFOR må man gjøre dette til en diskusjon om hvilke kjønn som har flest psykopater??????

Huff, jeg er så sliten..og jeg er dessverre kvinne.

[Gjest Anonymous]

Slik jeg leste ditt første innlegg: du ønsker å vite andres mening i forhold til å overlate barn til en person som kanskje er psykopat/har psykopatiske trekk. Er dette arvelig?

Flere har på forskjellig vis forsøkt å svare deg, og flere har påpekt at de ikke helt skjønner hva du mener/er ute etter.

Selv prøvde jeg å svare på det jeg trodde var det grunnleggende spørsmålet: bør man overlate barn til en man tror har slike trekk/er slik.

Ditt siste innlegg var etter min mening mildt sagt merkelig. Fordi: flere har forsøkt å fortelle litt om de vanligste trekkene ved en psykopat/en med sterke psykopatiske trekk. Det er også lagt vekt på at det er vanskelig å diagnostisere en person med dette. Det er påpekt at man i de færreste tilfeller kan snakke om "en psykopat", det er bedre å bruke "sterke psykopatiske trekk". Det er jo nettopp fordi det er så vanskelig å diagnostisere!

Fordi man forsøker å si litt generelt om psykopati kommer man også inn på forskningen omkring hyppigheten blant menn el. kvinner. Hva er galt med det? Forøvrig så strides de lærde, dvs. noen mener at det er langt flere menn som er det/har det, mens andre mener det er likt fordelt mellom kjønnenen.

Vi kan selvsagt ikke fortelle deg hvorvidt mennesket du snakker om har sterke psykopatiske trekk. Og vi skal ikke glemme at det finnes mange drittsekker, som ikke nødvendigvis har sterke psykoptatiske trekk! Det går an å være det første uten å være det andre (men har du sterke psykopatiske trekk, så er du og en drittsekk).

Hvis du går rundt og lurer på deg selv, "er jeg psykopat/har sterke psykopatiske trekk" fordi "noen" forteller deg at det meste er din skyld, at du er urimelig i en del sammenhenger (alltid), at du krever for mye, er følelseskald, ikke forstår.... så er min vurdering at du ikke er det/har slike trekk, men at muligens så har "noen" det. De færreste med slike trekk er i nærheten av å innrømme at de har noe sånt.

Til slutt så vil jeg gjenta meg selv mht. anbefaling av de to bøkene. Jeg fikk en del aha opplevelser da jeg leste de, og de hjalp meg mye.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

det var meg som skrev ovenstående innlegg!

[Gjest ???]

Beklager at jeg ble litt irritert i forrige innlegg. Men som sagt; om det er mann eller kvinne som topper "psykopatstatistikken" spiller jo liten rolle..Dette er en konkret situasjon for meg, uansett om det følger statstikken eller ei. Jeg er selvsagt glad for alle svarene. Men tror vel kanskje at slike diskusjonsforum ikke er det beste stedet for å klarne min hjerne...Jeg vil også si at jeg er meget redd og kritisk til at andre skal kunne oppdage hvorvidt denne personen har slike trekk. Dette da vedkommende bl.a er meget intelligent, og meget talefør. Det ble skrevet av noen her at det beste er å la slike saker bli løst utenfor rettsapparatet, og det tror jeg også er det beste. Da det allerede har vist seg at vedkommende egentlig ikke er så interessert i å ha barnet hos seg...Men når han har foreldre(besteforldre) som stiller opp og skal ha et ord med i laget så spørs det jo hvor mye jeg kan stole på at han gir opp...

Jeg har også lyst til å si at jeg kanskje har for lett for å glemme hvordan situasjonen egentlig er...at han gjorde eller sa så, blir liksom så uvirkelig..jeg kan liksom ikke tro at man kan oppføre seg på en slik måte...Jeg vet også med meg selv at jeg ville bli helt knust om noen tok fra meg mitt barn. Derfor har jeg ikke hjerte til å gjøre det mot noen andre. På seg selv kjenner man andre, eller hva???

Ps: jeg har lest boka "Sjarmør og tyrann" og får vel lese den igjen!

Vel, jeg vil bare gjenta til slutt at jeg var litt sliten og sint i går kveld, og derfor svarte litt krasst. Jeg takker alle som har svart!!

[ROBBAN]

Kjære gjest. Om du trenger å snakke om dette, eller lurer på ting så kan du kontakte meg på mail. Om du lurer på ting, så gå til samlivs forumet og sjekk ut innlegget familievold VS psokopati. Dette kan kanskje hjelpe deg.

[Gjest Sissi]

[Jeg har også lyst til å si at jeg kanskje har for lett for å glemme hvordan situasjonen egentlig er...at han gjorde eller sa så, blir liksom så uvirkelig..jeg kan liksom ikke tro at man kan oppføre seg på en slik måte...Jeg vet også med meg selv at jeg ville bli helt knust om noen tok fra meg mitt barn. Derfor har jeg ikke hjerte til å gjøre det mot noen andre. På seg selv kjenner man andre, eller hva???

quote]

Altså: du glemmer hvordan situasjonen er, du kan ikke tro at det var så ille som det var. Vedk har tydeligvis hatt en nokså hårreisende oppførsel. Samtidig er du villig til å overlate et forsvarsløst barn til han??? Hallooo - selv om du ville bli knust over å "miste" barnet, så kan du da vel ikke utsette ungen for en med sterke psykopatiske trekk!!

jeg skal fortelle deg litt om min "fortid": jeg var i flere år gift med en med sterke psykopatiske trekk. Vi fikk et barn sammen, som han ALDRI var interessert i, utover å skryte over at han hadde fått en sønn i godt lag. Jeg kom meg etterhvert ut, og DA ble ungen sååååå viktig. Hvorfor? jo fordi han så at gjennom barnet kunne han "ta" meg. Det har vært flere rettsaker, og jeg har stadig ikke blitt trodd. Systemet vil ikke tro at situasjonen er så ille/at noen kan oppføre seg slik han gjorde/gjør. Uansett: jeg kunne ALDRI sluttet å kjempe mot at barnet skulle tilbringe mye tid der. Siden jeg vet hvordan mannen er så MÅ jeg faktisk skåne barnet mest mulig for han! Jeg har måttet gå noen runder med meg selv i forhold til nettopp det du sier, at en selv ikke vil miste barnet, og dermed forstår den andre. Men - barnets ve og vel er viktigere enn allverdens prinsipper.

Jeg må ærlig talt si at jeg syns du begår nærmest et overgrep mot ungen, dersom du overlater den mye til faren i en slik situasjon. Når du vet hvordan mannen er, så er det din forbannede plikt å sørge for barnet utsettes så lite som mulig for han.

Et tips: noter deg alt faren sier/gjør og fortell det til andre. Du vil bli i mange sammenhenger møtt med vantro, men også få bekreftet at dette IKKE er normal oppførsel. Når du skriver ned over tid, kan du etter en stund lese gjennom det, og da vil du og selv se hvor ille det er.

Lykke til uansett, og beklager om jeg har vært for skarp.