Gjest Gjesta Skrevet 7. juni 2006 #1 Skrevet 7. juni 2006 Etter at hunkatten min fikk kattunger for nesten 4 uker siden, har Storepus vært veldig lite hjemme. Han virker ukomfortabel og kommer bare inn for å spise ca en gang i døgnet. Nå har han vært borte i 2 døgn, og det er ikke første gangen. Før var han mye inne og skikkelig kosekatt, men nå klarer han ikke å slappe av inne. Dersom han kommer inn og møter hunkatten før han rekker å spise, går han rett ut igjen uten å ha fått i seg mat. Han har ikke gått ned i vekt på denne tiden, så jeg mistenker at han får mat et annet sted. Evnt fanger han mye mus, og jeg håper selvfølgelig at det er sistnevnte. Men nå er jeg redd for at Storepusen kommer til å flytte hjemmefra. Før holdt han seg i nabolaget, men den siste måneden har han begynt å vandre (han er kastrert). Hva kan jeg gjøre for å få ham til å trives her hjemme? Han får mye kos og oppmerksomhet når han først er hjemmom en tur, men han blir sjelden mer enn noen få minutter før han skal ut igjen. *Frustrert og bekymret for pusen min*
Gjest Gjest1 Skrevet 7. juni 2006 #2 Skrevet 7. juni 2006 Tror du ikke bare han har respekt for kattemor? Hunder har det i hvert fall slik. Selv den tøffeste hunden kan bli nokså spak i nærheten av en som har valper.
Gjest Gjest Skrevet 7. juni 2006 #3 Skrevet 7. juni 2006 Jeg har ikke peiling på katter, men vil bare si at du virker som et veldig oppmerksomt og godtfølende menneske. Forresten - kan du bestikke storepus med noe godmat han liker når han er innom?
Gjest Gjest Skrevet 7. juni 2006 #4 Skrevet 7. juni 2006 Kan du ikke la han være på et eget rom når han kommer hjem, og la han spise og sove der? Jeg hadde hann- og hunnkatt med unger, men det var ikke noe problem. Hannkatta "passet" kattungene når moren var ute.
Gjest Gjesta Skrevet 7. juni 2006 #5 Skrevet 7. juni 2006 Jeg har ikke peiling på katter, men vil bare si at du virker som et veldig oppmerksomt og godtfølende menneske. Forresten - kan du bestikke storepus med noe godmat han liker når han er innom? ← Takk . Jeg bestikker Storepus med alt det beste han vet, men han har ikke tid til å kose seg, drar bare med en gang . Greit nok at Storpus har respekt for kattemor, men han trenger ikke å respektere henne så mye at han flytter ut. Jeg har heller ikke mulighet til å ha dem på separate rom siden jeg bor i en ganske liten leilighet med åpen løsning. Nå har Storepus vært borte i 2 1/2 døgn, og jeg begynner å bli bekymret for om han i det hele tatt kommer tilbake . Jeg vurderer å nekte Storepus å slippe ut igjen når han først kommer hjem. Bare for noen få timer slik at han blir tvunget til å forholde seg til den nye flokken og finne plassen sin i den. Vet at enkelte her mener det er dyreplageri å ikke la katter gå fritt ut og inn som de vil, men jeg begynner å veldig bekymret her. Jeg liker absolutt ikke at han har begynt å vandre, for han har ikke vett til å være redd for biler og legger seg gjerne ned for å ta seg en hvil midt i veibanen. Jeg bor et stykke fra veien så det har ikke vært et problem så lenge han har holdt seg i nabolaget. Stakkars pusen min som sikkert føler seg forvist
Gjest Gjest Skrevet 7. juni 2006 #6 Skrevet 7. juni 2006 Jeg har ei hunkatt som fikk tre unger for noen uker siden. En av de andre kattene var skeptisk i starten, men veldig nysgjerrig. Han så mye på dem, nærmet seg etterhvert for å snuse litt på ungene. Virker ikke som han bryr seg noe om dem nå. Men den andre hankatten min freser og murrer når han ser og hører dem... Var redd for at den skulle gjøre de små noe, men det har gått bra hittil. Han var og mye ute i starten, men nå får han oppholde seg på gjesterommet i huset, så han er like mye inne som før kattungene kom, og han spiser og har det greit. Kan være at katten din er sjalu, så du bør kose med den og gjøre at den føler seg vel når den er inne. Kanskje gi den et "eget" rom å være i.
Gjest gjest1 Skrevet 7. juni 2006 #7 Skrevet 7. juni 2006 Kanskje pusemor har vært utro og at det er derfor han er sånn nå? Ikke slipp han rett ut neste gang, men be han (bær han) bort til der kattemor og ungene ligger, og kos og snakk beroligende til han. Hvis ikke kattemor er aggresiv, så løft opp en unge av gangen og la han lukte på dem. Han kan være usikker. Hvordan var forholdet mellom henne og han før hun fikk unger? Var de bestevenner eller holdt de litt avstand?
Gjest Gjesta Skrevet 7. juni 2006 #8 Skrevet 7. juni 2006 Takk for svar både Gjest og Vega . De var bestevenner før ungene kom, men han var helt klart sjefen og det virker som at han ikke takler det at kattemor har økt i rang og at han ikke lenger er en ubestridt sjef. Jeg skal sørge for å la ham venne seg til ungene når han kommer hjem, det hørtes veldig smart ut å gjøre sånn som du beskriver Vega. Men nå er jeg mer bekymret for om han i det hele tatt kommer hjem. Jeg har syklet rundt og ropt på han, og sjekket veikantene om han var overkjørt. Fant ham ikke, så nå driver jeg og lager savnet-lapper som jeg henger opp i morgen dersom han ikke har kommet hjem til da. Dersom noen har tatt han inn, så håper jeg at de sjekker chipmerkinga hans. Det er lett å se at han er rasekatt og han er pen i pelsen og ikke utsultet, så jeg håper ikke at noen tror han er hjemløs og lar ham flytte inn. Kanskje han har funnet seg et hjem uten sånne dumme kattunger
Gjest gjest1 Skrevet 7. juni 2006 #9 Skrevet 7. juni 2006 Min hunkatt ble aldri gravid, pga at han var født steril. Men en dag klarte hun å stikke fra han... og da kom det unger. Han var steril, men langt i fra å ikke ha lyster. Er kattene dine vant til kattesand? Steng han inne. Han føler seg kanskje som en slags taper, siden han er kastrert. Det kommer an på når (i hvilken alder han ble kastrert). Katter er så individuelle, at det er vanskelig å si noe sikkert. Men om dere har gitt masse oppmerksomhet til kattemor og ungene, og han har blitt satt litt til side, så kan det hende at han føler seg som en outsider. Det trenger ikke være din feil, det kan like gjerne være kattemor som demonstrerer for han nå. Jeg tror jeg ville tatt han inn og ikke latt han gå ut igjen, og demonstrert overfor kattemor at HAN er viktig, og det må du skjønne. Håper du finner han igjen. Han kommer nok tilbake. Hvor gammel var han da han ble kastrert og hvor gammel er kattemor? Du svarte ikke på mitt spørsmål om de alltid har oppført seg som kjærester... Jeg spør ikke pga sjalusi, men pga. hvordan kontakt de har? Lå de i samme seng/sofa? Lå de sammen? (min hanne var ikke kastrert, han viste seg å være steril, og passet på henne alltid.. men han var den perfekte far, det var også hundene. Kanskje det gikk så bra, pga, at alle slags dyr, fugler, hester, kaniner, katter, hunder, var vant til at de bodde der.) Men ta vare på kattefar, kattepus har nok med å ta vare på sine og det virker som hun klarer det perfekt. Når det f.eks. gjelder løver, så eter hannløven opp ungene, om det ikke er hans egne, så det kan være det hun er redd for, men den hannkatta di, virker ikke slik... Det går nok bra. Men hjelp dem litt.
Gjest Gjest Skrevet 7. juni 2006 #10 Skrevet 7. juni 2006 Men nå er jeg mer bekymret for om han i det hele tatt kommer hjem. Jeg har syklet rundt og ropt på han, og sjekket veikantene om han var overkjørt. Fant ham ikke, så nå driver jeg og lager savnet-lapper som jeg henger opp i morgen dersom han ikke har kommet hjem til da. Dersom noen har tatt han inn, så håper jeg at de sjekker chipmerkinga hans. Det er lett å se at han er rasekatt og han er pen i pelsen og ikke utsultet, så jeg håper ikke at noen tror han er hjemløs og lar ham flytte inn. Kanskje han har funnet seg et hjem uten sånne dumme kattunger Det er vel forresten vanlig at katter er mye ute når det er vår og sommer, så det ville jeg ikke vært altfor bekymra for, hvis det ikke helt tydlig er pga kattungene at han plutselig vil være ute... Han er rasekatt. Er det ikke meningen at de skal holdes inne, eller gjelder det bare noen? Men det er kjempebra at du raskt henger opp savnet-lapper! Det kan hende at noen lar han være inne hos seg (og det irriterer meg! det er vel nokså lett å se om en katt er "uteligger" eller om den har et hjem ).
Gjest Gjesta Skrevet 7. juni 2006 #11 Skrevet 7. juni 2006 De er vant til kattesand ja, så det er ikke noe problem å holde ham innendørs. De to har alltid sovet sammen, eller rettere sagt oppå hverandre . Når hunkatten har hatt løpetid, har han prøvd seg på henne men han har selvfølgelig ikke fått det helt til siden han er kastrert. Han er 2 1/2 og ble kastrert ganske sent, for ca et år siden, pga at han egentlig skulle brukes til avl. Så han har mye av den typiske hankattoppførselen. Det at han kan være sjalu har jeg ikke tenkt på, men det kan jo godt hende siden han faktisk har prøvd å gjøre henne gravid men ikke fått det til. Kattemor er 1 1/2 år gammel. Kattemor er ikke redd for å la hankatten være hos ungene, hun prøver faktisk å vise dem fram og la ham få hilse på dem. Men han er svært lite interessert, men det kan jo skyldes at ungene ikke er hans. Jeg har nok oversett storepusen litt. Leste et eller annet sted at det var normalt at han trakk seg unna og at han ville bli inkludert i flokken når ungene ble 3 uker gamle. Men nå er de 4 uker og storepus er borte. Han skal iallefall få MYE oppmerksomhet når han kommer hjem, og da slipper han ikke ut med en gang heller. Det er vel forresten vanlig at katter er mye ute når det er vår og sommer, så det ville jeg ikke vært altfor bekymra for, hvis det ikke helt tydlig er pga kattungene at han plutselig vil være ute... Han er rasekatt. Er det ikke meningen at de skal holdes inne, eller gjelder det bare noen? Men det er kjempebra at du raskt henger opp savnet-lapper! Det kan hende at noen lar han være inne hos seg (og det irriterer meg! det er vel nokså lett å se om en katt er "uteligger" eller om den har et hjem ). ← Denne katten oppholder seg normalt bare i hagen og går sjelden mer enn 100 meter i hver retning. Derfor blir jeg bekymret når han ikke lenger befinner seg i dette området. Han pleier også alltid å være inne om natta, selv om det er fint vær ute. Han er rasekatt, men han setter så pris på å få gå ut og fange mus og sånt så da ser jeg ingen grunn til å holde ham inne. Generelt så er det vel ingen grunn til å holde en katt inne kun fordi den er rasekatt så lenge den er riktig utstyrt for utelivet, f.eks at den har pels nok til ikke å fryse og sånne ting.
Gjest Gjesta Skrevet 7. juni 2006 #12 Skrevet 7. juni 2006 (endret) Jeez Ytterdøra har stått oppe i hele dag, og jeg har vært ute og ropt og rista med matfatet gjentatte ganger. Og nå kikket jeg akkurat bort fra dataen, og det er altfor mange katter i leligheten . Det ligger ei svær dundre av ei katte på sofaen, 2 katter krangler om matfatet, en sitter på kjøkkenbordet (men den har lov til å være her) og kattemor sitter bare og ser dumt på dem. Det er bare storepusen min som mangler . Jeg får tydeligvis ikke med meg stort når jeg sitter med dataen, så nå får jeg leke utkaster Ante ikke at det fantes så mange katter i nabolaget :klø: Edit: Det matfatet må være ekstremt fristende. Var akkurat ute og rista på det, tok en snarvei over noen gjerder og sånt, og da jeg begynte å riste ble jeg nedrent av kuer, okser og kalver. Skummelt! Var ikke noe annet å gjøre da enn å slippe kattematen og springe. Tåler kuer Royal Canin kattemat forresten? Har ikke lyst til å gi dem fordøyelsesbesvær eller noe sånt . Endret 7. juni 2006 av Fairy
Gjest Gjest Skrevet 7. juni 2006 #13 Skrevet 7. juni 2006 Det at han kan være sjalu har jeg ikke tenkt på, men det kan jo godt hende siden han faktisk har prøvd å gjøre henne gravid men ikke fått det til. Vet ikke om jeg missforstår nå.. Det jeg mente var i hvert fall at han ikke er sjalu fordi at en annen er faren altså. Men at han er sjalu fordi at de små får mye oppmerksomhet nå. Og at han dermed føler seg tilsidesatt og missunlig. Jeez Ytterdøra har stått oppe i hele dag, og jeg har vært ute og ropt og rista med matfatet gjentatte ganger. Og nå kikket jeg akkurat bort fra dataen, og det er altfor mange katter i leligheten . Det ligger ei svær dundre av ei katte på sofaen, 2 katter krangler om matfatet, en sitter på kjøkkenbordet (men den har lov til å være her) og kattemor sitter bare og ser dumt på dem. Uvedkommende har vært inne hos meg et par ganger å. Hvorfor har den ene lov å være der? Har du avtale med eieren dens? Håper Storepus kommer tilbake snart!
Gjest Gjesta Skrevet 7. juni 2006 #14 Skrevet 7. juni 2006 (endret) Vet ikke om jeg missforstår nå.. Det jeg mente var i hvert fall at han ikke er sjalu fordi at en annen er faren altså. Men at han er sjalu fordi at de små får mye oppmerksomhet nå. Og at han dermed føler seg tilsidesatt og missunlig. Å sånn ja... Jeg tenkte at den kanskje var sjalu fordi kattemor har fått unger som ikke var hans. Men ungene har fått mye oppmerksomhet ja, så kan godt være at han er sjalu på dem. Uvedkommende har vært inne hos meg et par ganger å. Hvorfor har den ene lov å være der? Har du avtale med eieren dens? Håper Storepus kommer tilbake snart! ← Ja, jeg har avtale med eieren. Denne katten bor i naboleiligheten og når eieren reiser bort i helgene bor den hos meg. Så den er min helgekatt Håper Storepus kommer hjem snart ja. Må vel legge meg snart, men har lite lyst til å lukke ytterdøra egentlig, i tilfelle han kommer. Men det blir kaldt for kattungene om døra står åpen hele natta, så jeg håper at han kanskje sitter på trappa når jeg står opp i morgen. Endret 7. juni 2006 av Fairy
Caramia Skrevet 8. juni 2006 #15 Skrevet 8. juni 2006 Har pusen kommet til rette? Etter å ha lest gjennom tråden ble jeg også bekymra her. Men katter kan jo finne på å bli borte noen dager. Jeg hadde selv en hannkatt som var kastrert, og som aldri gikk utafor hagen vår. Men en dag var han plutselig borte, og kom ikke tilbake før etter tre dager. Han sov også alltid inne. Han skremte oss skikkelig, men han gjorde det aldri igjen. Storepusen din kommer nok. Og jeg ville også ha holdt han inne litt om jeg var deg. Gi han god mat og masse kos. Og hvis han virker litt interessert, introdusere han for kattungene også
Gjest *Snart medlem* Skrevet 8. juni 2006 #16 Skrevet 8. juni 2006 Storepus kommer nok tilbake, men jeg ville hengt opp noen oppslag og hørt med naboer hvis jeg var bekymret. Jeg vil også tro at han blir den gamle seg igjen når kattungene flytter ut
Gjest Gjesta Skrevet 8. juni 2006 #17 Skrevet 8. juni 2006 (endret) Nå har jeg hengt opp savnet-lapp ved butikken. Men da jeg gikk tur i stad fant jeg en haug med hvite hårdotter i en grøft ved hovedveien som ser ut til å tilhøre pusen min (han har en ganske spesiell silkeaktig pels). Det gikk en sti av hårdotter opp til kirkegården og der stoppet det. Dersom han har blitt påkjørt og klart å ta seg inn på kirkegården før han døde, er det godt mulig at han som har ansvaret for vedlikeholdet på kirkegården har fjernet katten. Jeg skal høre i morgen om det har blitt funnet en katt der, men han som jobber på kirkegården vet at det er min katt og i såfall er det litt rart at han ikke har sagt noe. Jeg bor tross alt bare 5 meter fra kirkegården. Så jeg håper at jeg tar feil, og at han kommer tilbake. For en trist dag Endret 8. juni 2006 av Fairy
Caramia Skrevet 8. juni 2006 #18 Skrevet 8. juni 2006 Huff. Jeg krysser alle fingre og tær for deg og pusen på at ting ikke er som du tror. Kanskje han bare har vært i en slosskamp? Da bruker de jo å dra ut en del hår fra hverandre.... Får håpe på det beste!! Kanskje noen har tatt ham inn til seg, og ikke tenker på at noen sitter hjemme og er kjempebekymret for han.. *håper*
Gjest gjest1 Skrevet 8. juni 2006 #19 Skrevet 8. juni 2006 Høres ikke bra ut. Han kan være påkjørt og en rovfugl eller rev kan ha sørget for å dra byttet sitt fra folk. Jeg håper ikke det er tilfelle, men er det sant? Pelsen som ligger igjen ligner? Hvor mye ligner den? Jeg fant igjen en kanin jeg hadde da jeg var liten. Den var påkjørt, men jeg oppdaget rømingen en time etterpå. Da lå kaninen i veikanten uten at rovdyr hadde sluppet til før vi fant han død. Påkjørt. Men, det finnes kanskje flere med samme pelstype dyr der du bor (trenger ikke være katt engang). Jeg har opplevd det før, men det viste seg at jeg tok feil. Når man leter etter et dyr, så blir man så bekymret at man tenker det verste. Men det høres ut som katten din er blitt påkjørt. Hvorfor finnes det bare pels? Bor du i et område der det finnes ulv? (en ulv vil aldri kunne tatt en katt der det er skog, men de kan spise opp alt, ben osv...) Det tror jeg også en rev kan, men siden rev ikke er et flokkdyr, så tar den bare med seg kjøttet, mens en hel ulveflokk tar det meste. Er katten din påkjørt, så ikke skyld på rovdyrene i alle fall. Enten (sannsynligvis) omkom katten momentant, eller så drepte de katten straks den var skadet i veikanten, men de færreste dyr overlever en påkjørsel av en bil. Vi mistet en hund på den måten. Vi lette og lette, min mor fant han i en grøft... Sånn er det å ha dyr. Man mister dem som regel før man aner. Vi kan jo ikke ha de i bur, slik at de ikke risikerer noe. Kanskje katten visste at hans dager var talte? Kanskje det var derfor han ikke ville knytte seg til puseungene... Jeg hadde en hannkatt, en som var vant til å bo på landet. Men så flyttet jeg til en liten by. Han fant seg raskt en søt hunnpus i nabostrøket, men han turte ikke gå langt. Han likte jo å gå, så hver gang jeg gikk på f.eks. puben fulgte han etter, og ventet under en eller annen parkert bil til jeg kom ut. Mine venner trodde ikke at han var så uvant til byen, men han var som en bikkje, og stolte bare på de han kjente når det gjaldt å bevege seg utenfor hagen... Ble helt sjokkert nå. De som kjører på et dyr, burde stanse og spørre nærmeste husstand om hvem som eier dyret, etter å ha sjekket om dyret er dødt. Vet ikke hva jeg skal si...
Gjest Gjest Skrevet 8. juni 2006 #20 Skrevet 8. juni 2006 Å nei... Nå ble jeg trist.. Håper du tar feil, og at katten din kommer hjem snart!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå