anonymas

[anonyma]

Takk for det. :bukke: Det tok litt tid før det egentlig gikk opp for oss. Så uendelig mye mer enn det vi hadde trodd på forhånd.

Det vi nok er mest fornøyd med er at vi sang knallbra i konkurransen, vi skjerpa oss maksimalt og alt fungerte. Det var og en veldig god sal å synge i.

Selve konkurransedagen var hektisk, gutta i koret stilte i mannskorklassen også. Dagen starta med åpningskonsert og seremoni i byens operahus, så fikk vi øvd litt og så bar det avgårde til konsertlokalene. Litt mer øving og oppvarming og så var det guttas tur. Vi jentene var naturlig nok veldig spente, vi har jo hørt dem gjennom hele innøvinga og vet hvor j#¤&g det kan låte på en dårlig dag. Men de gjennomførte med glans, vi har aldri hørt dem synge så vakkert.

Det begynte å nærme seg vår tur og vi samla oss, øvde bittelitt og så var det full fokus. Vi hadde fått smughørt på etpar av de andre korene og visst at de lå ganske jevnt med oss. Men så klaffa det altså så bra og det var superdeilig å stå der og synge.

Seinere på kvelden fikk vi hørt på en av de andre klassene, mange bra kor med og en ganske stor festival. Det var 10 kor i vår klasse, vi var det eneste norske kor på hele festivalen.

Dagen etter starta vi med sightseeing i byen. Litt vanskelig å sno seg opp av senga, men egentlig verdt det. Tok en liten lur på ettermiddagen og så var det tilbake for premieutdeling og sånt. Først var det guttas tur og vi skjønte ikke helt systemet til å begynne med, de deler inn i nivåer og så kårer de en vinner blant de som har kommet på gullnivå. Gutta våre ble nr 2, men stemninga sto i taket uansett.

Etter en liten pause var det utdeling i vår kategori og spenningen steg ettersom de leste opp. Vi kom i gullkategorien og smilene ble bredere og da de leste opp navnet på vinneren tok det helt av. Det var så sinnsykt deilig. Vi hoppa og spratt rundt og klemte og det var helt fantastisk. Etterpå var det fest og dans og masse champagne og stas.

Vi fikk også en pris for "outstanding performance", er ikke helt sikker på om det var for ett enkeltstykke (lik den vi fikk i konkurransen for to år siden), eller om det er en helhetsvurdering av vår opptreden. Vi har heller ikke fått dommeruttalelser og poengsum, det kommer sikkert senere. Vi fikk en liten hilsen fra hver av dommerne da, med noen små kommentarer og de var jevnt over bra.

Jeg er veldig fornøyd med turen, selvsagt med konkurransen, men også de par dagene vi fikk i forkant. En helt fantastisk by. Vi fikk jo opplevd og sett litt av hvert, vært masse sammen med de andre i koret, kosa oss. Shoppa bittelitt bare. Det har vært kos å være på tur med elskern, vi har ikke vært særlig diskret og vi har hatt noen få stunder på egenhånd også. Det er jo sikkert noen som har tenkt sitt, men det gir vi beng i. Det er et nytt par i koret og alle ble litt opptatt av dem og det var ganske greit for oss da, tok litt fokus og nysgjerrighet bort fra vår kant.

Fikk også vite på lørdagen at gubben har ny kjæreste, vart ca en måneds tid. Han var litt søt da, virka som han hadde lyst å fortelle mer, men jeg bryr meg ikke så mye. Jeg har ikke hatt så mye med ham å gjøre på turen, vi holder oss til hver våre folk, selv om vi jo hadde noen felles møtepunkter og sånt. Det går veldig greit å omgås, og det var ikke noe trist eller leit å høre det. (Jeg bare tenkte mitt inni meg. *fnis*)

Så nå er det tilbake på jobb, morgenkaffen er unnagjort, jeg er bittelitt sår i halsen, det er jo så kaldt her. I kveld er det synging med det andre koret og til helga er det konsert igjen. Så da gjelder det å holde stemmen i form.

Tar gjerne en kaffe en av dagene atta, i morgen kanskje? I dag blir det nok litt hektisk her.

[Gjest Gjesten]

Høyrest bra ut, eg e opptatt i dag også, så det passar godt. Vi tar det på sms vi

[anonyma]

Trøøøøøtt. Litt sliten i hele kroppen og usannsynlig trøtt. Merker veldig godt de tette bihulene nå når det er kaldere. Skuldrene verker igjen, antar at sittestillingen her på jobb ikke er optimal. Lei.

[Sander]

Det må jeg si, imponerende og veldig morsomt, gratulerer!

(skjønt " ... man kan inte tävla i musik... ")

Ble litt nysgjerrig på hvilket kor dette egentlig er nå da...

[Gjest Gjesten]

Det er eit superkor Nei, altså, dei e innmari flinke!!

[Sander]

Hei atta! kjekt å se deg igjen! "bor" du her hos anonyma ennå?

[Gjest Gjesten]

Jada, og så surfe eg på resten av KG, og ler av diverse debattar om amming av skuleelevar og bruk av kraftuttrykk som tapet- fetisjist Leeeenge sia sist! Kor har du vore?

[Sander]

Ja "tapet-fetisjist" slår det virkelig gnister av

Jeg har holdt meg borte så lenge at jeg trodde alle hadde glemt meg, men så fikk jeg brått lyst til å få meg et eget sted, og anonyma klarte å spore meg opp.

[Gjest Gjesten]

Morsomt! Velkommen tilbake :bukke:

[Gjest Camelia]

Grattis med seier'n!

[anonyma]

Her var det liv gitt, mens jeg har vært på den siste øvelsen før konsert med det andre koret til helga. Bare hyggelig det assa. Takk for alle gratulasjoner. :bukke:

Det er eit superkor  Nei, altså, dei e innmari flinke!!

←

Jada, vi er supergode men du har nok ikke hørt oss, du har hørt det andre du. Så vidt jeg husker da.

I dag fikk vi vite hva vi skal synge til våren og det var nok til å lokke kameraten min tilbake. Han har hatt en pause og var litt i tvil om han skulle begynne igjen, men dette verket fikk ham tilbake. Veldig glad for det.

Men nå er jeg jaggu meg trøtt igjen.

[Gjest Gjesten]

Ojda... Ja, ja de er sikkert kjempeflinke de og!!

[anonyma]

Glemte jo nesten:

"Du føler deg sterkere enn du lenge har gjort. Du bruker det meste av denne uken til å gjennomgå gamle skuffer og skap. I oppryddingsprosessen finner du noe som får deg til å tenke på gamle dager."

Sterk ja, det skal være visst. Er nok fortsatt litt høy etter turen og oppturen. Ting går veldig bra på mange fronter nå, får ting til å skje hjemme bl a. I dag kommer ei for å se på skapet jeg skal selge, håper hun vil ha det så jeg blir kvitt det. Da er det liksom en bekymring mindre.

Jeg har tenkt litt på "gamle dager" de siste dagene, i og med at gubben har fått seg ny kjæreste så dukker det jo opp litt av hvert. Tenker på hvordan vi hadde det og hvorfor det ble så ille.

Nå som jeg har fått ting litt mer på avstand skjønner jeg jo egentlig ikke helt hvor det gikk så galt. Og så kommer tankene om det er meg som var problemet osv osv. Tror jo egentlig ikke det var meg som var så vanskelig at det utløste hele greia, men i og med at gubben ikke har sagt noe ordentlig vet jeg jo ikke.

Og så tenker jeg på kjæresten hans, hva får hun vite, hvilken versjon og hvor mye?

Merker at det sitter en bitteliten bitter pigg inni meg et sted. Bitter fordi jeg kasta bort mye fint på ham, bitter fordi jeg ikke skjønte at det her nok betød mer for meg enn for ham. Bitter fordi jeg kunne hatt det så mye bedre, eller annerledes i hvertfall.

Jeg var på vei til å gå fra ham ved to anledninger tidlig i forholdet, men valgte å ikke gjøre det. Begge gangene var det den lille magefølelsen som sa at han ikke var noe for meg, men jeg ignorerte det.

Tenker på elskern, hvor går vi, er det riktig? Magefølelsen sier at han ikke er noe for meg, men han er for god til å gi slipp på. Synes jeg. Men blir livet bra om vi bare sklir videre herfra? Hvor lang tid tar det før vi oppdager at vi er i en situasjon vi ikke har valgt? Som han er veldig redd for å havne i. Som vi bare havner i fordi det er bekvemt? Kan jeg være fornøyd med det?

Nuvel, ser ut som de "skuffer og skap" er mer mentale enn konkrete.

[anonyma]

For en start på dagen Begynte med at jeg forsov meg, har nok tatt feil av slumreknappen og den andre. Flaks at jeg ville sjekke hvor lenge det var igjen til den skulle ringe.

Så var bilen min helt glassert i dag, regn og slaps fra i går frosset godt fast med et tynt lag snø.

Deretter brukte jeg 3 ganger så lang tid på å kjøre til jobb som vanlig. Det sto bom stille der jeg vanligvis kjører av hovedvei, så jeg kjørte en gedigen omvei. Men nå er jeg her i alle fall.

Det er vel bare å konstatere at det er vinter, det var speilblankt på veien og kaldt. Måtte finne fram varmeovnen i går også for å få litt levelig temperatur.

Men tror du damen som ville kjøpe skapet dukka opp da? Næsj, ikke et pip har jeg hørt heller.

[anonyma]

Here we go again.

Rett før jeg skulle gå i dag nevner min nye kontorkamerat at hun skal gjøre diverse forsøk, blant annet en av de teknikkene jeg jobber med. Jeg lurer litt og spør. Jo, sjefen vår hadde under diskusjon og planlegging av forsøk med henne sagt at jeg hadde så mye å gjøre. Og dermed skulle hun gjøre det selv. Jeg tente på alle pluggene, ikke overfor henne men overfor sjefen. Går det an å gjøre sånt da? Jeg føler at hun bruker det mot meg at jeg tillot meg å være kritisk til alt hun dytta på meg og at jeg sa at jeg har mye å gjøre. Samt at hun undergraver den selvstendige stillingen jeg til nå har hatt.

Jeg forklarte kollegaen at normalt så kommer folk til meg når de vil gjøre sånne forsøk så diskuterer vi og kommer fram til et oppsett som kan fungere, da vet jeg jo også hvor mye jobb som må til og hvordan jeg skal innpasse det med andre forsøk.

Det er sant at jeg har sagt jeg har mye på planen framover, det sa jeg da sjefen kom dyttende med det prosjektet jeg ikke hadde lyst å overta. For når hun kommer med noe så skal det alltid prioriteres. Alltid. Og det hender at det ikke passer inn i min plan, men det er jo aldri aktuelt at det kan gjøres om to måneder. Alt skal helst skje i går. Og dette som kom nå skulle gjøres før jul. Akkurat som det lar seg gjøre.

Jeg vet nøyaktig hvordan det ender om de skal gjøre det selv, jeg er den eneste som har oversikt over hvor alt er og hvordan det virker. Det blir til at jeg må bruke masse tid på å tilrettelegge og svare på spørsmål og hjelpe til. Tid som må gå fra de andre prosjektene, tid jeg like gjerne kunne brukt på å gjøre forsøkene selv. I tillegg er dette ganske sensitivt utstyr og system, jeg har ikke lyst å slippe hvem som helst løs i mine ting, for kvalitetssikringen på det jeg selv gjør.

Nå virker jeg sikkert sytete og vanskelig, men jeg ble helt på gråten i ettermiddag og visste ikke hva jeg skal ta meg til. Nå har jeg spist middag og sett litt på tv, så jeg har roa meg litt, men jeg kjenner fortsatt at jeg blir opprørt når jeg tenker på det.

Jeg sendte melding til elskern og håper å få en prat med ham på MSN etterpå. Jeg vet at vi må ta dette opp i morgen eller en av de nærmeste dagene. Gruer meg masse masse. Vet ikke hva jeg skal si, føler meg umyndiggjort i min egen stilling og at sjefen bruker dette mot meg. Trist nå. :icon_frown:

Skulle ønske jeg hadde et yrke som kunne brukes mange steder, så det ville vært lett å bytte jobb. Ønsker meg en ny jobb, unødvendig å si at neste post på surfinga blir NAV og Finn? Sukk...

[anonyma]

Litt rar følelse å komme på jobb i dag. Vemodig liksom. Er ikke sint, forbanna eller noe sånt. Har mer en resignert følelse. Er det verdt å ta opp denne kampen eller skal jeg bare føye meg og la det skure og gå til jeg får en annen jobb. Føler meg litt tilsidesatt og forbigått på en måte, min mening teller liksom ikke mer og jeg har ingen inflytelse på min egen situasjon. Mer trist enn sint tror jeg.

[Gjest Gjesten]

Kjenner følelsen, men veit du ka? Mi oppleving vart i etterkant at sjefen hadde gjort det for å imøtekomme mitt ønske om mindre arb.byrde, han berre gjorde det på sin vanlige "tøff i trynet" måte om du skjønar. Så kanskje dette er hennar måte å imøtekomme deg på, og så er ho berre ein ubrukeleg sjef, som så mange andre i det offentlege Noreg...

[anonyma]

Du har nok litt rett i det. Det slår bare så feil ut. Kollegaen min (den nye kontorkollegaen altså) kom inn døra akkurat i det jeg posta og så snakka vi litt sammen. Jeg var snart til å understreke at det ikke er henne som er problemet, men at det er sjefens måte å gjøre ting på som gjør det litt vanskelig for meg.

Mulig jeg er over gjennomsnittet sensitiv på disse tingene, av tidligere erfaring. Men jeg har en følelse av at dette blir brukt mot meg, og det liker jeg ikke.

Jeg sa til kollegaen min at hun ikke skulle ta det opp meg sjefen, det er så fort gjort at det blir misforståelser jo flere som skal blande seg oppi. Men hun er ganske løsmunna så jeg vet ikke helt...

Hadde en lang og god samtale med elskern i går da, han hører på, men er ikke ukritisk på min side. Har fått endel gode innspill. Han er langt tøffere enn meg på mange ting selv om vi er skremmende like på mange andre måter. Vi forstår hverandre godt og jeg blir bare mer og mer glad i den fyren. Glad for å ha ham i livet mitt.

[anonyma]

Sånn, da var ro og orden gjenoppretta. Har snakka kjapt med sjefa og så med kollega, så nå forstår vi hverandre og alt går på skinner igjen. Yeah right! Neida, men vi er i hvertfall på linje i denne saken.

Jeg har i hvertfall prøvd ut ny metode, med suksess i dag. I hvertfall delvis da, den virker, men mange steg kan og optimaliseres, for ikke å snakke om at det dukker opp flere detaljer og ting som må prøves ut. Men det ser lovende ut da, det skal jeg ha. Det er jo litt gøy da, å få en metode som bare er beskrevet, ingen eksakt oppskrift, og så bare bruke hodet og erfaring og få det til.

Dermed ble det overtid og kjappmat og sofa og strikketøy i kveld.

[Sander]

Jeg tror du er en kjemperessurs for arbeidsgiveren din. De er nødt til å innse det, og legge til rette for at du kan trives.