Stesønn vil droppe ut av skolen.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Vi fikk idag vite at stesønn er skolelei å vil droppe ut av skolen.

Dette er noe som er diskutert og bestemt sammen med mor, å far fikk idag bare beskjed om hvordan det ligger an. Stesønn bor hos far, men likevel taes avgjørelser bak ryggen hans.

Må først si at stesønn blir 18 år om noen dager, har ADHD og dysleksi.

Å ja, stesønn er snart myndig, å ja, vi skjønner at man kan bli skolelei.

Men, det er nå han bor hjemme og blir forsørget, det er nå han har vedtak på utdanning på særskilte vilkår. Det er nå han har muligheter for å få fullført utdannelsen sin.

Han har gått 2 år på videregående, det første året føler vi var bortkastet siden hans mor hadde samtykket uten fars viten at gutten ikke skulle delta på undervisning i allmemmfagene. Når vi fant ut av dette tok det resten av skoleåret å få til en ordning der gutten fikk noen timer i uken med allmennfag.

2 skoleår har det vært tilrettelagt undervisning fra skolestart, gutten kom inn på den skolen han ønsket, har bodd på internat og trivdes på skolen og med de fagene som han syntes er intressante. Han sliter selvsagt, men vi har sett framgang.

Til neste år hadde han valget mellom å begynne lærlingetia sin, eller ta et påbyggingsår. Han valgte påbyggingsår for så å begynne lærlingetia etter neste skoleår. Han har kommet inn på den skolen og linjen han ønsket fra høsten av.

Idag fikk vi da presangtert det nye opplegget som vi har vært helt uvitende om.

Gutten har latt være å lufte saken hos oss før det var bestemt at han ikke skulle fortsette på skolen. Han vet hva vårt syn på å droppe ut av skolen er.

Nå skal han istedenfor settes på tiltak i regi av Aetat. Har ikke så veldig god greie på det, men av det vi har sett av enkelte andre ungdom så hjelper Aetat ungdommen med å få jobb, Aetat betaler deres lønn i 3 mnd. Vel og bra det, men hvor mange av ungdommene får tilbud om å fortsette i jobben når de 3 mnd har gått?

Vi mener at det er kjempedumt av gutten å droppe ut nå siden han har tiltak på tilrettelagt undervisning. Det er mye lettere for han å fullføre utdannelsen sin nå mens han er inne i det systemet.

Det er ikke sikkert at det bare er å begynne på skole igjen etter å ha hatt opphold, og få alt like tilrettelagt som han har det idag.

Det er heller ikke like lett å sette seg på skolebenken igjen etter at man har fått smaken på det å tjene penger.

Far fikk ikke snakket så mye med gutten siden han fortalte far om planene sine rett før han var på vei ut. Far satt igjen ganske frustrert, å han sa etter at jeg hadde rast fra meg litt at han har lært seg å resignere når ting blir avgjort hos mor. Sikkert ikke rette måten å håndtere problemet på, men eneste måten etter hans syn etter å ha slitt i alle år med mor uten å ha blitt tatt med i planer å avgjørelser. Far kommer ingen vei da ting allerede bruker å være avgjort når han får kjennskap til saken.

Far håper at han kan få gutten til å skjønne viktigheten av at han ikke dropper ut nå. Far har full forståelse for at sønnen er skolelei, å far håper at de kan komme til en enighet der gutten begynner sin lærlinetid istedenfor å begynne på tiltak gjennom Aetat.

Vi vet at en lærling ikke tjener så veldig bra, men da er det en fordel å fullføre lærlingetia mens han ennå bor hjemme å ikke har de faste utgiftene han vil få når han flytter for seg selv.

Vi er fullstendig klar over at gutten snart er 18 år, å myndig. Men det er vel fortsatt vår oppgave å forklare gutten konsekvenser og prøve å rettlede han. Det er ikke for vår egen skyld vi vil at han skal fullføre sin utdanning, men det er for hans egen skyld. Å mor synes at hennes barn skal få gjøre som de selv vil.

Har noen av dere opplevd det samme, å hvordan hånterte dere situasjonen?

[Gjest Bellatrix]

Hvis han sliter på skolen så er det kanskje bedre for han om han kan jobbe med noe praktisk? Min stesønn skal også kanskje slutte på skolen for å jobbe. Han er 18 og må finne ut av det selv.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Hvis han sliter på skolen så er det kanskje bedre for han om han kan jobbe med noe praktisk? Min stesønn skal også kanskje slutte på skolen for å jobbe. Han er 18 og må finne ut av det selv.

←

Skjønner det, men vårt ønske er at han da kan få unna lærlingetia si.

Det er nå han har muligheter til det. Det er nå han bor gratis hjemme å ikke har boutgifter, å det er nå det burde passe for han å utføre lærlingetia å alt hva det medfører av dårlig lønn osv.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det høres fornuftig ut om han tar lærlingetiden framfor tiltak av aetat. Som du sier, lærlinger tjener ikke mye, og det er en fordel å gjennomføre læretiden mens man bor hjemme. Når læretiden er fullført har han jo også fagbrev og et yrke som han videre kan jobbe i!

Hva skjer etter tre mndr hos aetat dersom han ikke får noe videre engasjement?

På en annen side er ikke tre mndr lenge, og han kan påbegynne lærlingetiden sin etter dette.

Ja, gutten er snart myndig, men en forelder har likemye lov til å veilede alikevel.

Jeg har ikke noe klart svar. Når det gjelder skole eller arbeid må gutten selv finne ut av det. Det er liten vits å gå på skole og få minimale karakterer når en overhodet ikke er motivert til skolegangen.

Luftet bare tankene mine..

Lykke til!

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Hva skjer etter tre mndr hos aetat dersom han ikke får noe videre engasjement?

På en annen side er ikke tre mndr lenge, og han kan påbegynne lærlingetiden sin etter dette.

Når det gjelder skole eller arbeid må gutten selv finne ut av det. Det er liten vits å gå på skole og få minimale karakterer når en overhodet ikke er motivert til skolegangen.

←

Nei, 3 mnd er ikke lang tid, men lærlingeplasser vokser ikke på trær heller. Nå har han mulighet til å få ordnet lærlingeplass gjennom skolen. Er ikke helt sikker på hvordan det blir senere, men har hørt at det er de årskullene som er ferdig med skolen og som går rett ut som lærling som blir prioritert, å at de som har hatt opphol mellom skole og lærlinetia har store problemer med å få plass som lærling. Er det noen som har erfaring med det?

Vi er enig i at det er liten vits i å tvinge en som ikke har lyst til å gå på skolen til å fortsette. Det var derfor far håpet på at de kunne bli enig i at gutten tok lærlingetia nå.

Bare fortsett å lufte tankene dine du. Det er bare fint å se hvordan andre tenker, å det kan hende at vi kan få oss noen aha opplevelser av andres tanker også. Det er så lett å låse seg fast i sine egne tanker og ideer

[Gjest Embla s]

Kjenner jeg får litt piggene ut når så mye av fokuset i innlegg dreier seg om "den slemme/dumme andre foreldren". Du vet jo ikke noe om hvilke samtaler mor har hatt med sønnen sin og hvorfor hun støtter ham i hans valg, og som du selv sier; han er jo den som bestemmer. Uansett hva mor eller dere vil.

Slik du beskriver han og situasjonen syns jeg det høres håpløst ut at han skulle velge påbygning istedenfor lærlingetid. Dysleksi kan jo være et stort handicap mht teoretiske fag, og ADHD diagnosen gjør det vel ikke akkurat lettere for ham å å motivere seg til ting han ikke ser noen umiddelbar nytte av, eller som er tøft og krevende for ham. Det kan jo være at det var dette valget (om påbygning) som har gjort at han har "gitt opp" skolen og utdanningen sin og heller velger en "lett" løsning (aetat og penger) uten at han tenker langsiktig. Hadde det vært min stesønn, hadde jeg nok tatt en prat med gutten, pappan og moren og forsøkt å overtale ham til å forsøke seg på lærlingetiden fra høsten av, slik du sier dere tenker. Kanskje også fått han med til en god rådgiver som kan gi han litt "upartisk" og saklig informasjon om hva et slikt valg innebærer for ham og som kan forsikre ham om at han vil kunne mestre dette. For det kan jo være at hans vegring mot å fortsette bunner ut i at han ikke føler han mestrer og at det derfor er bedre å hoppe av?

[Gjest gjest1]

Det er toppen 2 uker igjen av skolen...

press han til å fullføre, og la han velge selv hva han vil til høsten.

[Gjest gjest1]

To uker takler han kanskje, men jeg er enig med Embla s. Å ha adhd, gjør ikke livet lett. Jeg kjenner folk med diagnosen, og de sliter virkelig med f.eks. teoretiske fag. Han blir snart atten. Da har han ett år igjen hvis han vil velge å gjennomføre skolen.

Jeg forstår fars ønske om at "alt skal være perfekt" men jeg forstår at moren kjenner sønnen bedre og det virker som om hun har bedre kommunikasjon med sønnen.

Ofte velger ungdommer feil, men det er bedre å respektere deres valg selv om man ikke er enige.

Alle foreldre ønsker det beste for barna sine, men det kan krasje med barnets ønsker og folk som ikke har f.eks. adhd eller andre diagnoser, kan umulig sette seg inn i situasjonen. Teoretisk kan de kanskje det, men det er ikke nok.

Hvis aetat vil hjelpe han, så vil de ikke gi han opp etter tre mnd.

[Gjest Gjest]

Et typisk innlegg fra STEmor som legger all skylda på mor og gjør far til et offer. Der forsvant all sympati fra meg.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Kjenner jeg får litt piggene ut når så mye av fokuset i innlegg dreier seg om "den slemme/dumme andre foreldren".

Slik du beskriver han og situasjonen syns jeg det høres håpløst ut at han skulle velge påbygning istedenfor lærlingetid. For det kan jo være at hans vegring mot å fortsette bunner ut i at han ikke føler han mestrer og at det derfor er bedre å hoppe av?

←

Her er ikke nevnt hverken slem eller dum foreldre, men fakta at mor alltid lar barna velge de emkle kortsiktige løsningene for alle sine barn, også de uten ADHD.

Vi tenker langsiktig og på guttens framtid. På at hvis han klarer å gjennomføre sin lærlingetid så vil hans utdanning være ferdig når den er utført. Hva han velger å gjøre etter det er opp til han, men det er vanskelig å fullføre utdannelse etter å ha jobbet å tjent penger.

Gutten har alltid fått, og får fortsatt oppmuntring. Det er en flink gutt, å han og vi vet at han aldri vil bli noen teoretiker, og det forventes ikke av han heller.

Å ha adhd, gjør ikke livet lett. Jeg kjenner folk med diagnosen, og de sliter virkelig med f.eks. teoretiske fag. Han blir snart atten. Da har han ett år igjen hvis han vil velge å gjennomføre skolen.

Jeg forstår fars ønske om at "alt skal være perfekt" men jeg forstår at moren kjenner sønnen bedre og det virker som om hun har bedre kommunikasjon med sønnen.

Ofte velger ungdommer feil, men det er bedre å respektere deres valg selv om man ikke er enige.

Alle foreldre ønsker det beste for barna sine, men det kan krasje med barnets ønsker og folk som ikke har f.eks. adhd eller andre diagnoser, kan umulig sette seg inn i situasjonen. Teoretisk kan de kanskje det, men det er ikke nok.

Hvis aetat vil hjelpe han, så vil de ikke gi han opp etter tre mnd.

←

Ønsket er ikke at alt skal være perfekt, men ønsket er at han skal fullføre den delen av utdannelsen han har påbegynt, nemlig å begynne som lærling fra høsten av.

Som jeg tidligere skreiv så skjønner vi at han er skolelei, vi skjønner at han ikke har lyst til å gå på skolen 1 år til, så det påbyggingsåret betyr ikke all verden.

Far ønsker at gutten skal ha noen ben å stå på, å nå er alt tilrettelagt med vedtak osv, å det far er redd for (som også har dysleksi å vet hva det medfører) at hvis gutten etter noen år bestemmer seg for å fullføre sin utdanning er at da må det nye vedtak til, og at man må begynne forfra å jobbe med et system som nå er tilrettelagt for gutten.

Vi vet at ikke Aetat gir opp etter 3 mnd, men vi har sett så mange eksempler på ungdom som har fått opplegg gjennom de, som har jobb i 3 mnd, ikke får tilbud om videre jobb (siden det er gratis arbeidskraft for firmaer som de benytter seg av i de mnd) og som må begynne på nytt igjen gang etter gang.

Det er ikke det at vi ikke forstår, men at vet at det blir problematisk å ta opp igjen studiene i ettertid. Om noen år har sikkert gutten flyttet hjemmefra, har kanskje stiftet egen familie, å muligheten til å gjøre ferdig studiene med alt det medfører av dårlig økonomi osv.

Men bevares, vi kan på ingen måte tvinge gjennom at han skal gjøre som vi sier nå, men vi mener at det er vår plikt å forklare gutten konsekvensen av de valgene han tar.

Et typisk innlegg fra STEmor som legger all skylda på mor og gjør far til et offer. Der forsvant all sympati fra meg.

←