Brent igjen...!

[Gjest Gjest]

Hvorfor er starten av forhold alltid så vanskelige, og hvorfor ender de alltid før det har begynt? Jeg er igrunn bare frustrert over menn generelt akkurat nå og er ute etter andres erfaringer på det jeg har opplevd(nok vil oppleve igjen).

For tredje gang på rad nå(tidsperiode på to år) har jeg vært involvert i menn som har vært ivrige i starten, også plutselig trekt seg når det er snakk om å gå steget inn et forhold. Alle tre mennene er helt forskjellige som personer, og alle har gitt inntrykk av å vere interessert, og sagt det til meg fra starten.

Er dette typisk menn? For jeg fungerer egentlig litt motsatt. Jeg er avventende i starten; ihvertfall i fohold til å vere offensiv på å vise altfor mye følelser. Vil jo helst vente med det til jeg er sikker. Men altså i disse tre tilfellene har mennene komt meg i forkjøpet med avvisningen mens jeg har brukt tiden til å endelig finne ut at jeg vil gå inn i et forhold.

Er jeg max uheldig eller må man bare forvente endel slike havari før det blir full klaff? Ingen av tilfellene har forøvrig føltes som full klaff fra min side, men jeg har kjent at jeg har hatt mange gode følelser for de som jeg hvet jeg kunne ha jobbet med og fått enda sterkere på sikt.

Skal jeg rett og slett slutte å jobbe meg fram til de gode følelsene og heller bare kutte tråden hvis de umiddelbart ikke er der? Noen ganger blir man jo nysgjerrig på hva som kan skje hvis man fortsetter. Også er det jo alltid det evinnelige spørsmålet, om man gjorde noe galt...

Dette ble kanskje litt rotete beskrevet, men håper noen skjønte hva jeg mente og kan bidra med noen tanker rundt dette

[Gjest Gjest_Emmelina_*]

Les boken Han er faktisk ikke intresert så sparer du deg for mange "bekymringer" og usikkerhet i forhold ti lmenn som ikke gidder være ærlige i utgangspunktet om hva de egentlig vil..

[Gjest Gjest]

Har lest boken og den var ganske underholdende men litt vel amerikansk på noen områder. Min undring går på hvorfor menn tilsynelatende er interessert og går hardt ut i starten for så å trekke seg tilbake..? Er det vanlig for menn å hoppe inn i forhold uten å tenke seg om? Jeg fungerer motsatt og det gjør også mange andre kvinner jeg kjenner.

Blir vanskeligere å stole på menn etterhvert kjenner jeg...må vel kanskje vere litt strengere med dem i starten for å markere mitt ståsted. Noen menn som har synspunkter?

[Gjest Gjest]

Har lest boken og den var ganske underholdende men litt vel amerikansk på noen områder. Min undring går på hvorfor menn tilsynelatende er interessert og går hardt ut i starten for så å trekke seg tilbake..? Er det vanlig for menn å hoppe inn i forhold uten å tenke seg om? Jeg fungerer motsatt og det gjør også mange andre kvinner jeg kjenner.

Blir vanskeligere å stole på menn etterhvert kjenner jeg...må vel kanskje vere litt strengere med dem i starten for å markere mitt ståsted. Noen menn som har synspunkter?

←

Jeg vil tro det ble 'too much too fast', og at du pusher for mye på, selvfølgelig uten å kjenne dine erfaringer detaljert.

Er i alle fall min erfaring. Det er to måter å bli kjent på; sex eller vennskap. Sex er hurtigmetoden, og utvikler seg gjerne til et forhold kvikt (eller forholdet dør kvikt). Vennskap tar litt lengre tid, men har større forutsetning for å lykkes.

Å starte et forhold over nett og så møtes etter kort tid på date, der begge liksom skal sjekke hverandre ut med tanke på fremtidig ekteskap o.l., er helt uaktuelt. Det blir kunstig og rart, og stress.

Jeg snakker her om tre-fire mail og så date.

[Gjest gjest1]

Har lest boken og den var ganske underholdende men litt vel amerikansk på noen områder. Min undring går på hvorfor menn tilsynelatende er interessert og går hardt ut i starten for så å trekke seg tilbake..? Er det vanlig for menn å hoppe inn i forhold uten å tenke seg om? Jeg fungerer motsatt og det gjør også mange andre kvinner jeg kjenner.

←

he he, jeg har lest Pornopung, og der står det at det er et lurt triks for menn å late som de er ivrige etter forhold (og det står råd for hva de kan si, som vi jenter tar som et tegn på at det kan bli noe seriøst)- og så trekke seg senere, når de har fått oppnådd det de vil (altså sex).

Det er større sjanse for at de får napp hos oss hvis de lurer oss til å tro at de vil det samme som vi vil.

Men jeg vet ikke om jeg vil velge å tro at dette gjelder for alle menn.

Jeg har også opplevd at menn var ivrige i starten, og da var jeg ennå uinteressert. Men etter inerdige forsøk fra deres side har jeg myknet litt, og når jeg har fått følelser og vi går inn i noe forhold-lignende, gjør de det slutt. Det er ganske iriterende å sitte igjen med kjærlighetssorg da, når du i utgangspunktet ikke hadde behøvd å ha det!

Er det det med jaktinstinketet? Det er svært fanskelig å få ting til å klaffe, å være i "takt" med hverandre når det gjelder slikt. Håpløst!!

[Gjest Gjest]

Så enig med sistnevnte her!! Jeg føler meg skkurat nå direkte lurt av en som jeg trodde var seriøs men som jeg var veldig usikker på. Vi kjente hverandre attpåtil fra før så grunnlaget var bra. Jeg holdt igjen og gav lite respons fordi jeg ville vere mer sikker på å ikke såre han...ha ha! Nå er det likevel jeg som sitter med skjegget i postkassa! Skal prøve å ikke bli altfor skeptisk til menn....men ikke lett nei..sukk..

Det positive er at det føles litt befriende å vere tilbake til mitt vanlige liv der jeg har full kontroll over meg og mitt. Kan begynne å leve igjen og slippe å gruble så mye over forhold-ikke forhold. Det tar mye energi...

[Cognizance]

he he, jeg har lest Pornopung, og der står det at det er et lurt triks for menn å late som de er ivrige etter forhold (og det står råd for hva de kan si, som vi jenter tar som et tegn på at det kan bli noe seriøst)- og så trekke seg senere, når de har fått oppnådd det de vil (altså sex).

←

Jeg tror mange gjør det slik, men ikke nødvendigvis som en uttalt plan. Det man kansje gjør er at man gjør ting ovenfor dama i den hensikt å bli likt, ikke som en direkte konsekvens av at man liker.

Jeg tror kvinner kan ha mye igjen for å ta initiativ selv, for å slippe unna pornopung-folka, som er flinkere til å ta initiativ enn gjennomsnittsmannen.

[Gjest Cristoph]

Les boken Han er faktisk ikke intresert så sparer du deg for mange "bekymringer" og usikkerhet i forhold ti lmenn som ikke gidder være ærlige i utgangspunktet om hva de egentlig vil..

←

Ikke hør på henne. Boka er full av amerikanske datingregler. Passer ikke den norske kulturen.

Til trådstarter. Det er livets gang å gå på noen bommerter nå og da. Dette lærer du av, du blir mer kresen og vil etter hvert da finne ut hva du vil ha, eller ikke ha. Se på det som lærdom og pass på neste gang.

[Gjest Gjest]

Tusen takk for fint svar fra sistnevnte Er akkurat slik jeg ser på det nå!

[Gjest Jævlig brent]

Slå denne: Jeg møtte en mann over internett (ikke en typisk sjekkeside, det var bare tilfeldig). Vi hadde kontakt over msn og telefon konstant i flere måneder. Jeg følte meg forelsket.

Så tok vi sjansen og møttes. vi tilbragte en helg sammen, oppførte oss som kjærester, klinte og holdt hender jeg følte at dette var virkelig rett.

Så, like etter den helga, ble jeg dumpet (over msn til og med). Han følte at det ikke var den samme gnisten irl. Les: Jeg ble dumpet fordi jeg ikke var attraktiv nok. Han hadde jo sett noen få bilder av meg, men irl var jeg åpenbart ikke attraktiv nok.

Han var betatt av meg, nærmest forelsket over nettet, men i person var jeg tydeligvis ikke noe å samle på.

Lærdom: Ikke forsøk å møte noen over nettet.

[Gjest Cristoph]

Slå denne: Jeg møtte en mann over internett (ikke en typisk sjekkeside, det var bare tilfeldig). Vi hadde kontakt over msn og telefon konstant i flere måneder. Jeg følte meg forelsket.

Så tok vi sjansen og møttes. vi tilbragte en helg sammen, oppførte oss som kjærester, klinte og holdt hender jeg følte at dette var virkelig rett.

Så, like etter den helga, ble jeg dumpet (over msn til og med). Han følte at det ikke var den samme gnisten irl. Les: Jeg ble dumpet fordi jeg ikke var attraktiv nok. Han hadde jo sett noen få bilder av meg, men irl var jeg åpenbart ikke attraktiv nok.

Han var betatt av meg, nærmest forelsket over nettet, men i person var jeg tydeligvis ikke noe å samle på.

Lærdom: Ikke forsøk å møte noen over nettet.

←

Det var jo synd å høre, men jeg har møtt flere over nettet. Blandt annet ei som ikke så ut som på bildet i det hele tatt (photoshop er en fin ting). Det er jo faktisk ganske dårlig gjort.

[Cognizance]

Slå denne: Jeg møtte en mann over internett (ikke en typisk sjekkeside, det var bare tilfeldig). Vi hadde kontakt over msn og telefon konstant i flere måneder. Jeg følte meg forelsket.

...

Lærdom: Ikke forsøk å møte noen over nettet.

←

Jeg ville heller sagt: Aldri utvikle følelser for noen du ikke har møtt face to face.

[Gjest splæsj]

Hvordan skal man ikke få til det? For å ville møtet noen fra nettet må jeg jo ha følelser for vedkommende.

[Gjest Chantal]

Hvordan skal man ikke få til det? For å ville møtet noen fra nettet må jeg jo ha følelser for vedkommende.

←

Nei, man må jo ikke det. For mitt vedkommende burde og ville (kanskje?) følelsene ha kommet etter et møte (gjerne flere møter).

Endret 4. juni 2006 av Lita_

[Gjest hydera]

huff, dette var trist lesing.......

Skal møte en mann denne uken som jeg har mailet med kun i kort tid, og jeg er så redd for at det skal falle i fisk, siden vi ikke har mailet så lenge.........har iallefall sagt klart ifra om at "vi møtes kun på vennskapelig basis" osv, og kun en kopp kaffe, men likevel.........

Er slike treff dømt til å mislykkes, eller?

[Gjest regine]

Nei - slike treff er ikke dømt til å mislykkes

Men - det er ikke gitt at det ender med forhold heller.....

Når det gjelder internettdating så tror jeg en del har altfor høye forventninger. Det er noe helt annet å skrive evt chatte med noen over nett, og å møte dem i virkeligheten. Jeg har opplevd å ha god kontakt over nett, men når man møtes så er det heeeelt annerledes. Og det er ikke gitt at fordi man har skrevet mye eller over lengre tid, så "klaffer" det bedre i virkeligheten enn om man kun har hatt kontakt kort tid.

Så, mitt ringe råd er å selvsagt møte fyren og være open-minded - men ikke tro at "nå blir alt rosenrødt".

[Gjest Gjest]

Hvorfor er starten av forhold alltid så vanskelige, og hvorfor ender de alltid før det har begynt? Jeg er igrunn bare frustrert over menn generelt akkurat nå og er ute etter andres erfaringer på det jeg har opplevd(nok vil oppleve igjen).

For tredje gang på rad nå(tidsperiode på to år) har jeg vært involvert i menn som har vært ivrige i starten, også plutselig trekt seg når det er snakk om å gå steget inn et forhold. Alle tre mennene er helt forskjellige som personer, og alle har gitt inntrykk av å vere interessert, og sagt det til meg fra starten. 

Er dette typisk menn? For jeg fungerer egentlig litt motsatt. Jeg er avventende i starten; ihvertfall i fohold til å vere offensiv på å vise altfor mye følelser. Vil jo helst vente med det til jeg er sikker. Men altså i disse tre tilfellene har mennene komt meg i forkjøpet med avvisningen mens jeg har brukt tiden til å endelig finne ut at jeg vil gå inn i et forhold.

Er jeg max uheldig eller må man bare forvente endel slike havari før det blir full klaff? Ingen av tilfellene har forøvrig føltes som full klaff fra min side, men jeg har kjent at jeg har hatt mange gode følelser for de som jeg hvet jeg kunne ha jobbet med og fått enda sterkere på sikt.

Skal jeg rett og slett slutte å jobbe meg fram til de gode følelsene og heller bare kutte tråden hvis de umiddelbart ikke er der? Noen ganger blir man jo nysgjerrig på hva som kan skje hvis man fortsetter. Også er det jo alltid det evinnelige spørsmålet, om man gjorde noe galt...

Dette ble kanskje litt rotete beskrevet, men håper noen skjønte hva jeg mente og kan bidra med noen tanker rundt dette

←

Jeg har opplevd akkurat det samma, og jeg er gutt.. Stakkars oss

[Gjest hydera]

For å fortsette historien min:

Fyren fra nettet ringte for å si at han ikke kunne møte meg pga av at han måtte jobbe den kvelden, vi småpratet litt, og så sier han de bevingede ord:"jeg ringer deg i løpet av helga".....

Javel- helga kommer, ingen telefon, men en mail, som er hyggelig nok, kort,men relativt intetsigende. Ventet ett par dager før jeg sendte et svar,i samme gate.

Regner faktisk ikke med å høre mer.

Vel, da er vi like langt - hvordan i huleste skal man kunne bli kjent med noen, når man aldri får sjansen en gang?

Har opplevd det samme flere gg, og jeg er ganske sikker på at det er ikke noe jeg gjør feil eller sier feil......... Er det virkelig slik at bekjentskaper over nettet er mindre forpliktende enn i RL?

Tror jeg likegodt gir opp dette, jeg.

The end.

[Cognizance]

Er det virkelig slik at bekjentskaper over nettet er mindre forpliktende enn i RL?

←

Ja, slik er det. Det er derfor det er viktig å møtes tidlig, for å unngå å bruke masse tid på masse chatting som ikke leder noen vei.

Hvis du gir opp første gang det ikke blir noe mer så kommer du ingen vei.

[Gjest hydera]

Ja, slik er det. Det er derfor det er viktig å møtes tidlig, for å unngå å bruke masse tid på masse chatting som ikke leder noen vei.

Hvis du gir opp første gang det ikke blir noe mer så kommer du ingen vei.

←

Hm, det du sier er altså at masse chatting er ingen vits i, hvis man skal bli ordentlig kjent . Jeg trodde i min uvitenhet at det var en grei måte å bli kjent på,jeg. Men jeg tror jeg skjønner hva du mener......det er noe vesentlig som mangler:mimikk, kroppspråk,glimt i øyet (istedet for smileys) osv.........og at en har lett for å lage seg en illusjon. - Leve et "lissom-liv"?

Neida, jeg gir ikke opp enda, det var bare en talemåte.