Mine travle dager

[Gjest marthepia]

Innom å ser etter nyheter

[Burpen]

Skrååååååååååååååååååååååååååållan!?

[Gjest niomi]

Måtte bare innom å hilse på, for du bruker det nicket som mamman min brukte som kallenavn på meg da jeg var liten jente...

[Skrållan]

Hei jenter!

Tuuuusen takk for at dere har holdt liv i dagboka mi mens jeg har vært borte, og takk for alle gratulasjoner!!

Ja, som dere har skjønt så er jeg nå mamma til verdens herligste lille jente! Legger ikke ut fødselshistorien enda, må skrive den først... Men kort fortalt kom lillejenta på terminen den 5. oktober kl 12.46 etter 2 harde døgn med rier. Hun ble til slutt tatt med vakuum siden mammaen var så utslitt og hadde dårlige rier på slutten. Hun var 3665 gram og 51 cm lang, med en hodeomkrets på 35. Og jeg må jo så klart legge til at hun er verdens søøøøteste lille nurk, selv om hun vet å holde foreldrene sine våkne om natta!

Formen min er upåklagelig. Kjenner litt svie i et par sting, også har jeg hatt litt vondt i ryggen etter epiduralen. Skulle egentlig ikke ha epidural, men JM og sambo bestemte at jeg måtte ha det likevel - noe jeg ikke angrer på. Må også nevne at sambo gjorde en super innsats under fødselen, jeg hadde nok ikke klart det uten han! Han var med meg gjennom hver en rie, noe hånden hans vitner om nå... Jeg har klart å presse på han en leamus-lignende sak! Han er også helt vidunderlig med vesla, er oppe med henne om natten så mammaen kan sove litt og skifter bæsjebleier til den store gullmedaljen. Det er så godt å se hvor forelsket han er i lillejenta!

Det var veldig godt å komme hjem i dag, syntes det ble litt kjedlig på sykehuset jeg... Og siden ammingen går greit så jeg ingen grunn til å bli værende der. Vesla er glad i pupp, om den kommer når det passer henne... Hun må ofte vekkes midt i et måltid, og hun liker å tygge på puppen istedet for å spise. Men dette ordner mor opp i, hun har lagt på seg tilfredsstillende i allefall!

Men nå må jeg stikke, lillejenta må ha mat igjen!

Og igjen - tusen takk for alle hilsner alle sammen!

Kommer innom dagbøkene deres senere i dag regner jeg med

[Gjest niomi]

Gratulerer!

[Burpen]

Gratulerer så masse, Skrållan!!

2 døgn, ja... Det hørtes mer en nok ut! Du har vært kjempetøff! Gleder meg til å høre hele historien din, enn så lenge må du kose deg med veslejenta og mannen!

Stor fra Burpen som har vært såååååå spent!

[Skrållan]

Burpen: Takk takk 2 døgn var mer enn nok, det kan jeg love deg. men på en annen side - 2 døgn går sinnsykt fort når du er dopa på lystgass i 12 av dem!

Niomi: Takk for det, veldig hyggelig med et nytt "fjes" her!

Da er vesla lagt for kvelden, håper hun sover noen timer før hun vil ha mat igjen... Måtte pumpe etter amming tidligere i kveld, snakk om melkespreng da!

Legger ut et bilde av jenta vår, det kommer ikke til å ligge ute mange dagene før jeg fjerner det igjen da... men her er hun:

[Gjest marthepia]

Velkommen hjem igjen etter vel overstått fødsel

Hadde det på følelsen at du hadde blitt mamma nå ja Gratulerer så masse! Høres ut som alt gikk greit og at dere har det bra.

Søt liten jente dere har fått Har dere bestemt navn? Om du ikke ville si det her kan du godt sende en PM til meg. Kanskje navnet er blitt bestemt for lenge siden og jeg ikke husker?

Uansett.. GRATULERER MED TUPPA!! Kos dere masse i barseltiden!

Er forresten enig med deg i at det var veldig kjedelig på sykehuset. Godt å komme hjem igjen.

[Burpen]

Så nydelig!

Håper alt er bra med dere!

...og jeg er også nysgjerrig på navn

[Skrållan]

Marthepia og Burpen: Tusen takk for skryt! Er så klart veeeeeldig enig i at hun er søt! Navnet hennes er Ida, ser ingen grunn til å holde det hemmelig når jeg har lagt ut bilde av snuppa! Og ja, vi kooooser oss masse!

I natt har vi endelig fått sove! Jeg var oppe og ammet henne 3 ganger, men hun holdt fred imellom matingen, så det ble noen timers søvn. Sambo fikk ta seg av en skikkelig bæsjebleie da, så fikk jeg sove bittelitt lenger! Dagen i dag har flydd avsted, vi har vært på apoteket og handlet litt småstæsj og hatt besøk av fammen til sambo. Har slitt skikkelig med amminga i dag da, sitter her med kanonsprengte pupper og et blødende sår på den ene knoppen takket være veslas dårlige suging. I morgen skal jeg ringe ammepoliklinikken, for å få de til å lære henne å suge rett - dette kan ikke fortsette. Har håndmelket blodpuppen litt i kveld da, må ta en runde til før jeg slipper Ida løs på den.

Vel, jeg får vel bare begynne å håndmelke igjen. Tar litt tid når jeg bare bruker henda, men pumpe er uaktuelt for da blør jeg bare enda mer... Kjenner det blir tidlig kveld i kveld, bare så vidt jeg klarer å holde opp øya...

Tenkte å begynne å skrive fødselshistorien nå i kveld, men kan ikke love noe. Håper på å få lagt den ut i løpet av noen dager

[Burpen]

Ida er et kjempefint navn!! Har bare gode assosiasjoner til det navnet

Ser ut til å kle jenta deres,- nydelig jente, fint navn!

Ikke kjekt å høre at du sliter med amminga. Høres vondt ut med en blødende pupp! Får håpe du får hjelp så fort som mulig...

[Pasha]

veldig pent navn ja

[Skrållan]

Burpen: Takk for navneskryt! Vi synes også Ida er et vakkert navn (så klart... ). Enkelt, men alikevel fint! Det går heldigvis bedre med amminga i dag, kjøpte sånne brystbeskyttere på apoteket i går!

IdaH: Ja, ikke sant! Må si du har et nyyydelig navn du også!

Ja, da har vi vært igjennom enda en natt, og igjen gikk det kjempefint!

Ida fikk mat da sambo og jeg la oss rundt 12, og så en gang rundt 4 og hal 9. Ikke værst! Så i dag er både sambo og jeg mer uthvilt, sambo har til og med hatt energi til å støvsuge gulvene! Vi lurer på om vi kanskje skal ta den første trilleturen litt senere i dag, det er så vakkert vær at jeg har lyst til å utnytte det! Begynner å bli litt lei av å ikke røre på meg... men kan nok ikke gå så veldig langt, kjenner det godt i stingene mine enda!

I dag går ammingen bedre, de brystbeskytterne jeg kjøpte i går gjorde virkelig susen! Ida ammer bedre, og mor slipper å få vondt i sårene sine. Genialt! Får bruke de et par dager til så sårene får gro før vi prøver uten igjen.

I kveld får vi vårt aller første skikkelige barselsbesøk her hjemme. Et par venninner av meg kommer for å titte på nurket! Det blir koselig, er litt lenge siden jeg har sett dem nå... Kjenner jeg er klar for å være litt mer sosial av meg også, innenfor rimelighetens grenser så klart!

Fikk skrevet ferdig fødselshistorien i går kveld, så jeg legger ut den etterpå!

[Skrållan]

DA IDA KOM TIL VERDEN

Det hele begynte på kvelden den 02.10, med sterke kynnere som ikke ville slippe taket. Hele den dagen hadde jeg slimet ganske mye, men jeg trodde ikke det var slimproppen siden det ikke var fast det som kom… Natt til 03 våknet jeg av at jeg blødde, og blødningen økte på morgenkvisten den dagen. Endelig skjedde det noe! Hadde hatt masse mensmurringer og en sviende vondt øverst på magen den natten, lite visste jeg at dette var begynnende rier. Ringte føden for å komme inn på sjekk, men etter en grundig undersøkelse ble vi sendt hjem igjen. Utover dagen økte blødningen og jeg begynte å få rier. De var ikke så regelmessige til å begynne med, men i 20-tiden begynte jeg å føre oversikt over dem og oppdaget fort at de kom med ca 3-4 min mellomrom. Sambo og jeg valgte å bli hjemme inntil videre, og gikk og la oss. Vi kan si det sånn at det ble en søvnløs natt… Jeg fikk verre og verre rier, og i 2-tiden på natten dro vi inn til føden igjen. Heller ikke denne gangen ble jeg lagt inn, så vi tuslet hjem igjen med beskjed om å prøve å sove. Akkurat… Da det endelig ble morgen hadde jeg enda verre rier, det gjorde skikkelig vondt nå. Vi dro inn til føden enda en gang, og enda en gang ble vi sendt hjem!! Fikk tips om å legge rispose på magen og prøve å slappe av mens vi ventet på mer effektive rier. Vel hjemme la vi en rispose på magen, jeg brukte dusjen vel og lenge, men ingenting hjalp. Jeg fikk brannsår på magen siden risposen var litt vel varm, men det kjente jeg ingenting til. Sambo var en engel hele veien, han hjalp meg gjennom hver rie så godt han kunne. I 17-tiden var jeg så utslitt av smerter at vi dro inn igjen, og endelig ble jeg lagt inn! Kan tro jeg ble lettet da jordmor fant fram lystgassen! Kvelden og natten gikk med på å supe gass, fikk også prøve badekar og akupunktur, men det hjalp ikke på meg. Lå med lystgassen i 12 timer i min egen lille rus da JM og sambo bestemte at jeg måtte ha epidural. Ville i utgangspunktet ikke ha det, men det og da var jeg kjempelettet over at jeg fikk det. Mannen i grønt kom inn, og skulle absolutt sette nåla i ryggen min midt i en rie, og attpåtil forlangte han at jeg skulle slappe av! Makan! Tenkte mine stygge ord om han mens han holdt på, men med en gang epiduralen virket var mine stygge tanker om han borte. Nå så jeg enden i tunnelen igjen, jeg lo og koste meg med sambo mens riene herjet – jeg kjente jo ingenting! Etter hvert ville JM ha litt fremgang, åpningen var ikke tilfredsstillende. Så da fikk jeg drypp, og det tok ikke lange stunden før jeg begynte å kjenne rier i rompa fordi jeg var så utslitt. Bena og rompa mi ristet skikkelig. På dette tidspunktet var sambo så utslitt at han sovnet, og borte var han i en times tid. Mens han sov økte JM dryppet, og jeg fikk begynne å presse så smått under riene, som jeg hadde begynt å kjenne igjen siden epiduralen var skrudd ned. Hadde egentlig ikke trykketrang, så jeg presset bare ved viljen. Kl 12 så fikk jeg beskjed om å presse for alvor, og jeg kjente at vesla kom lenger og lenger ned. Det gjorde ganske vondt, og jeg var helt utslitt siden riene var så dårlige at jeg kun presset fordi JM sa jeg måtte… Da ble det fort bestemt at det måtte brukes vakuum, og inn kom 2 hyggelige leger som skulle ordne dette. De fikk satt vakuumet på hodet til vesla, og jeg fikk beskjed om å trykke alt jeg hadde under neste rie, mens de hjalp meg med å dra henne ut. Det tok vel 3 rier, så var hun plutselig ute! Klokka var da 12.46 den 05.10.06. Hun ble lagt på brystet mitt, der hun lå og hylvrælte mens mammaen ble sydd bittelitt. Sambo klipte navlestrengen, og han så også på morkaka. Den ville ikke jeg se da, men jeg har sett den på bilde etterpå.

Må nevne sambos innsats under fødselen, jeg hadde ikke klart det uten han. Han hjalp meg gjennom hver rie, og han var ved min side konstant. I tillegg klarte han å se morkaka, og her snakker vi om en mann som så absolutt ikke er komfortabel med blod!

Får nevne de vitale målene på vesla igjen, hun var 3665 gram, 51 cm og 35 rundt hodet. Heeelt perfekt med andre ord!

Det var en lang og ganske hard fødsel for min del, men gjett om det var verd det! Vi storkoser oss med prinsessa vår, og dagene bare flyr av gårde. Jeg er i allefall ikke skremt fra å få flere unger etter hvert! Vesle Ida er den aller beste bursdagsgaven jeg noen gang har fått!

[Burpen]

Så flott historie, Skrållan!

Må si du var mer enn tøff... Så godt sambo var til "nytte"! Håper min blir like "flink" som din!

[Cr@sh]

Gratulerer så masse med lille Ida! Nydelig navn på en nydelig jente...

Må si du har vært tøff, Skrållan... Så lang tid med rier unner jeg ingen... Men premien er utrolig flott da - ikke sant?

Tenk, neste år er det 3 jenter som har bursdag 5. oktober i familien din... Herlig!

Tenk deg fram i tid... Sånn ca 20 år... En gutt fra Østlandet og en jente fra Trøndelag treffes under studietiden ... og forelsker seg... Den ene er Cr@sh-gutten, den andre Skrållanjenta... Det kan jo skje...

Kos deg med sambo og Ida... Jeg storkoser meg med gutta mine...

&

[Skrållan]

Burpen: Jeg vedder på at din sambo kommer til å bli like flink som min! Det er noe med at mennene ikke helt takler å se hvor vondt vi har det, uten at de kan gjøre noe annet med det enn å hjelpe oss gjennom det - rie for rie!

Cr@sh: Takk for gratulasjon! 2 døgn med rier er noe jeg ikke unner min verste fiende, men man kommer seg gjennom det på et vis. Og som du sier, premien er helt klart verd det! Det hadde vært utrolig moro om Cr@shgutten og Skrållanjenta møttes under studietiden! Tror jeg må huske å spørre henne om svigermor henger på KG om hun kommer hjem med en østlending en gang! Jeg storkoser meg hjemme med min lille famile, godt å høre at du koser deg med gutta!

--------------------------------------------------

Som sagt i går, så fikk vi barselbesøk av mine 2 venninner i går. Det var veldig koselig, men så klart var ikke Ida helt i slaget - så hun gråt ganske mye. Etter at de hadde gått, så oppdaget vi at navelen hadde ramlet av, det kan ha vært derfor hun var litt grinete. Hun var grinete hele natta også, ville så absolutt ikke sove i sin egen seng. Ikke ville hun dulles med eller, så til slutt la vi henne mellom oss i senga med den ene puppen konstant i munnen, og da sov hun. Ble ikke så mye søvn på oss voksne da, så jeg er helt i dag. Skal legge meg litt etter amming og middag snart.

Dagen i dag har flydd avgårde, vi sto ikke opp før halv 12, kanskje det er derfor. Har bare kost med lillejenta og puppet henne, og vasket litt klær. Sambo var en snartur på skolen, men det gikk bra å være hjemme alene med Ida.

I dag har jeg nesten gitt opp stingene mine... Det gjør så vondt når jeg skal tisse at jeg gruver som en hund hver gang jeg må på do. Sorry detaljer altså... I dag tisset jeg ikke før klolkken var 4- halv 5, og sånn kan det jo ikke fortsette. Jeg tisset faktisk i dusjen også, doen var utelukket. Det kan da seriøst ikke være meningen at det skal være sånn, en uke etter fødselen? Håper ikke det værtfall...

Ellers storkoser vi oss med prinsessa vår! Hun er så god og søt, er sikker på at jeg kan sitte å se på henne en hel dag! Hun har oppdaget hvor moro det er å tisse uten bleie under stelling nå da, til mor og fars store skrekk! det er bare å passe på, ellers får man en sprut av et eller annet!

Nei, nå må jeg vekke sovedukka vår så hun kan gjøre noe med melkesprengen min! Håper på å rekke innom dagbøkene deres senere i dag, men jeg merker godt at det er mindre til til KG nå for tiden...

[Burpen]

Stakkars lille Ida som gråt sånn igår... Var kanskje navlestumpen, ja! Ikke noe kjekt for mamma og pappa å se veslejenta ikke ha det godt...

Håper alt er bra nå, hvetfall!

Åh, gleder meg sånn til å sitte med Burpeliten i armene mine...!

Høres ikke godt ut med stingene dine... Kanskje du skal få dem sjekka opp? Er jo ikke noe særlig hvis du ikke "tør" å gå på do!

[Skrållan]

Burpen: I dag er heldigvis stingene lit bedre, jeg har i allefall klart å gå på do! :bukke: Så jeg tror jeg ser det an et par dager til før jeg evt får det sjekka opp.

Blæh, enda en natt med hylskriking fra Idas side... Hun gråt fra vi la oss og til langt på natt (til slutt gidda jeg ikke se på klokka lenger), men hun sovna til slutt da jeg la henne mellom oss i dobbelsenga og slang puppen i munnen hennes. Hun bruker å sovne mens vi ammer, så jeg benyttet meg rett og slett av det... Så da klokka til sambo ringte i mårrest var jeg ganske ødelagt av søvnmangel, så jeg og Ida skulle prøve å sove lenger mens sambo dro på skolen. Men det ville ikke snuppa, så da begynte hun å gråte igjen. Og sånn har det egentlig fortsatt utover dagen... Sambo var ganske lenge borte på skolen i dag, og jeg har bare fartet rundt her hjemme og prøvd å roe ned vesla. Da sambo omsider kom hjem, hadde jeg enda ikke rukket å gå på do siden Ida var så vanskelig... Jaja. Det går seg vel til. Men jeg begynner å lure på om hun reagerer på noe jeg har spist... Tror jeg skal kutte ut melkeprodukter en stund for å sjekke det ut. Bare så synd jeg har fått helt dilla på litago yoghurt!

Ellers går livet sin vante gang her. Dagene bokstavelig talt flyr avgårde, verken jeg og sambo aner hvor dagene blir av. Tror kanskje ammetåka har slått til her i hjemmet, i går holdt jeg på å brenne ned kåken... Jeg skulle bare koke litt vann for å sterilisere brystbeskytterne mine, men jaggu klarte jeg å glemme hele greia... Kjente det begynte å lukte litt rart her, men fremdeles klarte jeg ikke å koble. Plutselig slo det meg hva jeg holdt på med, og da hadde alt vannet i kasserollen forsvunnet, og kasserollen ble ødelagt under... Sambo ble litt redd for meg da, tror ikke jeg får være huslig mens jeg er hjemme alene noe mer!

Nå skal sambo kokkelere middag, jeg aner ikke hva vi skal ha i dag. Han har kjøpt surprise-middag, så jeg er litt spent... Kanskje jeg skal benytte anledningen å vaske litt på badet mens Ida faktisk sover... Blir ikke akkurat prioritert den derre husvasken for tiden!

[Skrållan]

Herregud, jeg har jo helt glemt å for at vesla er 1 uke gammel i dag! Tiden går så fort!

I kveld har jeg og Ida gått en liten trilletur så sambo kunne skrive litt oppgave uten å bli forstyrret. Orket ikke gå så langt jeg da, men han hadde da fått gjort litt mens vi var borte likevel. Nå ligger jeg på sofaen med laptopen og tenker å legge vesla snart. Hun ligger og knirker i kurven sin nå, men mor vil se Prison Break i fred og ro (), så jeg spekulerer på å legge henne i senga. Kanskje det vil få henne til å ta kvelden tidligere også, så vi slipper enda en hylskrikenatt. Håper det!