Gå til innhold

kompis som tok livet


Gjest ts
 Del

Anbefalte innlegg

Gjest ts

Dette er vel en måned siden nå. Men tankene om ham er der ennå.

Jeg blir så trist, for hvor fælt måtte han ikke ha hatt det, siden han tok sitt eget liv?

Hva kunne jeg gjort? Hvordan kunne jeg ha forhindret dette? Hvorfor fortalte han det ikke til meg?

Jeg vet at han har slitt i mange år, men den siste tiden så gikk det jo så bra.

Og ut av det blå, så var han plutselig død.

Jeg tenker på alt han gav meg, av kjærlighet, latterkramper, og samtaler som bare han og jeg delte.

Men det var ikke alt vi delte..

Den dagen jeg fikk vite hva som hadde skjedd, så tenkte jeg på hva jeg hadde gjort den samme tiden som han døde, og føler meg skyldig, fordi jeg ikke var der.

Jeg har ennå ikke grått, jeg klarer ikke, folk tror at jeg er kald, men jeg vil ikke gi slipp. Gråter jeg, så erkjenner jeg at han er død. Og jeg vil holde på ham. Ikke glemme ham. Nå skal gi gi slipp på di vonde følelsene rundt hans død.

Jeg skal aldrig glemme deg,

for jeg hvet hvilken fantasisk person du var.

Og måtte du ha fred min skatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

:tristbla: Så trist... Skjønner godt at du har det vondt og at det er vanskelig å forstå hvorfor vennen din valgte å avslutte livet. Håper sorgen med tiden blir lettere å bære :troest:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
  • 5 uker senere...
Gjest Gjest

Jeg føler veldig med deg, og kjenner igjen noen av tankene du sitter med. Min bror tok livet sitt og jeg tenkte mye på at jeg burde ha vært der og passet på han. Men sånn er det jo dessverre ikke, og til syvende og sist tror jeg man må forsøke å respektere det valget han tok. Selv om det er tungt og også kan føles urettferdig at de bare "velger å forsvinne"

Lykke til videre, utrolig nok blir sorgen lettere med årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Kondolerer. Føler med deg.

Kan skjønne dine følelser rundt det, men husk at disse problemene valgte han å være alene om. Ingen kan forhindre noe de ikke aner vil skje. Alle opplever sorg på sin måte. Tårene vil nok komme og det kan være godt å gi slipp ettterhvert sikkert.. Men det kan ta tid. Jeg mistet en venn for to år siden som døde brått og uventet. Det gikk lenge før jeg i det hele tatt orket å slette nr hans fra mobilen. Å nevne navnet hans er vondt og vanskelig enda. Jeg har ikke besøkt han ved graven heller. Jeg fortrenger at han er borte. Men en dag må jeg ta et aller siste farvel på en måte, hvis du skjønner.

Håper du klarer deg så bra som mulig i en slik situasjon.

:dagens-rose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...