Gjest Gjesta Skrevet 23. mai 2006 #1 Skrevet 23. mai 2006 Jeg sluttet røyke natt til igår.. Gikk igjennom hele går uten å røyke.. Så røyket jeg en halv sigarett i går kveld. Gikk helt til nå idag uten å røyke.. Men så fikk jeg noe som stresset meg og da røyket jeg en ny halv sigarett... ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ... var jo så flink litt Noen av dere som har sluttet å røyke som har noen tanker rundt prosessen
Gjest Skya Skrevet 23. mai 2006 #2 Skrevet 23. mai 2006 Du bruker stresset som en unnskyldning for å røyke? En unnskyldning for å få suttet på den der nikotinpinnen, og å ødelegge kroppen sin. Tenk på det du. Jeg sluttet å røyke etter at jeg begynte å tenke over hva røyken egentlig var, og hva den egentlig ga meg. Lykke til!
Brunhilde Skrevet 23. mai 2006 #3 Skrevet 23. mai 2006 Du må ville slutte å røyke og du må ville det nok til å ikke la noe bli den unnskyldningen du trenger for å kunne "unne" deg en røyk. Lykke til - du klarer det, om du vil!
Gjest Gjest Skrevet 23. mai 2006 #4 Skrevet 23. mai 2006 Ikke la denne sprekken bli unnskyldningen din til å fortsette å røyke ("Jeg greide ikke slutte jeg... *blond*) OK, det var et feilgrep å ta to halve røyk. Men nå er det tilbakelagt, og du fortsetter å være røykfri idag, imorgen, i overimorgen, etc. Og du må dessverre slutte å sutre over at ting stresser deg og at du derfor får en grunn til å røyke. Som Brunhilde sier; du må virkelig VILLE slutte! PS: Første tre dagene var værst for meg. Jeg har nå vært 100% røykfri i 11 mnd.
Gjest Gjest Skrevet 23. mai 2006 #5 Skrevet 23. mai 2006 Ville bare anbefale boka til Allan Carr; Endelig ikke-røyker. Den er helt fantastisk!!! Så hvis du ikke har lest den; løp og kjøp!! Lykke til!
Gjest gjest1 Skrevet 23. mai 2006 #6 Skrevet 23. mai 2006 Jeg sluttet i fjor. De første 3 dagene er verst.
Gjest Gjesta Skrevet 23. mai 2006 #7 Skrevet 23. mai 2006 (endret) åå... Neida, jeg syter ikke.. Jeg er sint!! (og litt interessert i folks historier rundt røykeslutt..hehe) Men! Jeg har røyket i 10 år.. Har den siste måneden trappet ned til halvparten av det jeg har røyket daglig det siste året. Og idag sprakk jeg bittelitt Forøvrig vil jeg slutte røyke.. Men jeg har insett at man aldri blir 100 prosent motivert for det ( hvertfall ikke jeg) ..Men vil gjerne alikevel ..Så jeg prøver mitt ytterste:) Uansett takk for spark i baken jenter.. Det trengs Leste forøvrig en god historie her : http://www.barnimagen.com/barnimagen_site/...g_sluttet_r_yke Endret 23. mai 2006 av Mira
Malia Skrevet 24. mai 2006 #8 Skrevet 24. mai 2006 Heisann! jeg røykte i ca 6-7 år. Leste alan carr`s endelig ikke røyker og når jeg var ferdig med boken sluttet jeg. Siste kvelden røykte jeg sykt mye, så mye at jeg ble helt sjelven, fikk svettetokter og ble skikkelig kvalm og måtte ut på do noen ganger og brekke meg (ikke så hyggelige detaljer akkurat.. men,men. ) Neste dagen hadde jeg da derfor ikke spesielt lyst på røyk, men man tenker jo på røyk hele tiden uansett.. men det er lov! Bare man ikke tar den neste Så det er slik jeg klarte å slutte, jeg tok aldri den neste røyken. I begynnelsen unngikk jeg alt som var av sosiale tilstelninger av frykt for å sprekke, men etter en stund gikk dette greit når jeg skjønte at jeg kunne kontrollerer meg. Nå litt over 2 år etter har jeg fortsatt ikke tatt en røyk, synes det er ekkelt og skjønner ikke hvordan jeg kunne sitte og suge i meg den giften. ÆSJ!! Men faktisk så tenker jeg av og til på røyk i perioder i små korte øyeblikk, men dette er veldig lett å skyve bort nå, det blir lettere med tiden, og man får færre slike øyeblikk jo lengre tid det går.
Gjest Gjesta Skrevet 24. mai 2006 #9 Skrevet 24. mai 2006 Jeg røyka fast i 7år frem til jeg sluttet med Allen Carr sin bok for to år siden. Jeg har ikke tatt et trekk siden den dagen, og overhode ikke savnet det. Det var litt slitsomt de tre første dagene, for jeg var ofte "på vei" for å gå ut å røyke, til jeg kom på at jeg hadde sluttet. Jeg trappet ikke ned, ingen vits i å pine seg selv og gjøre hver røyk mer "kostbar".. Den siste røyken jeg tok smakte bare dritt. Jeg sier bare gjør det enkelt for deg selv!
Minnie27 Skrevet 24. mai 2006 #10 Skrevet 24. mai 2006 jeg røyka i 10 år, og har vært røykfri i 3,5 mnd nå. Jeg bestemte meg for å slutte i fjor høst, men visste at jeg trengte god tid på å bli motivert og klar for å slutte. Jeg satte dato langt fram i tid og fokuserte på å tenke på at etter denne dato er jeg røykfri. Jeg leste all info om emnet, og leste også Allen Carrs bok endelig ikke-røyker. For meg fungerte det best å sette en dato frem i tid., Jeg har prøvd å slutte på dagen før, men det har aldri virket. Jeg forrtalte dette til "alle" at jeg skulle slutte. dette satte press på meg selv. Jeg var (er) stolt over bestemmelsen min, og på en måte gleda meg til å slutte, og bli ferdig med det. Jeg sleit fælt den første uka, og var deprimert over tanken på at jeg aldri skulle ta en sigarett igjen. Etter en uke gikk det mye bdre. Jeg har ikke røyka etter røykeslutt. Noen ganger er det verre. Som f.eks på fest. Men da har jeg nokitintyggegummi med meg i tilfelle suget blir stort. Stå på dette klarer du! Men aller viktigst er at du er 100% motivert! Lykke til!
aline Skrevet 24. mai 2006 #11 Skrevet 24. mai 2006 jeg røyka i 14 år og slutta for 3,5 år siden. sprakk to ganger, første gangen sprakk jeg skikkelig, røyka ihvertfall to røyk på rappen... men fortsatte å slutte dagen etter. etter fire uker med helvete (hadde virkelig helvete, sjefen min og de fleste rundt meg ba på knærne om at jeg ikke kunne ta en røyk, var lynforbanna hele tiden i fem uker jeg... ) sprakk jeg igjen, var på fest. vi var tidlige og satt tre jenter der. alle hadde sluttet å røyke, de to andre hadde planlagt å sprekke litt den dagen, jeg hang meg på. røyka en halv røyk, banna som ett uvær og stumpa røyken for godt. etter det har jeg aldri rørt. det slo meg når jeg satt der, at det var INGEN god grunn for den røyken. ikke var det spesiellt godt, ikke kunne jeg skylde på at det var sosialt for jeg satt på samme plassen og pratet med de samme menneskene om de samme tingene uansett om jeg tok den røyken eller ikke. så jeg fikk en sånn følelse av at hele røykinga var ufattelig dum! det var vendepunktet for meg. nå digger jeg å være røykfri. fremdeles er det noen få sammenhenger hvor jeg savner å røyke, men det er sjeldent. det meste er bare deilig, og det gjør at de få stundene hvor jeg savner røyken, blir mye enklere. tenker bare på hvor deilig det er ellers. så ok om du sprakk, det er fortid nå, kutt røyken videre fremover, så spiller ikke de to halve røykene noen rolle i det hele tatt. lykke til videre. (og, det at man virkelig må ville, jeg var igrunnen ikke innstilt på å slutte når jeg gjorde det. ville jo, men fikk slengt ett røykesluttkurs i fanget uten å overhode være forberedt på det, så supermotivert var jeg ikke i starten. men ga det en sjanse, og det funka for meg selv om jeg ikke var supermotivert i starten)
tuji Skrevet 24. mai 2006 #12 Skrevet 24. mai 2006 Jeg var heller ikke motivert da jeg slutta, men kjøpte Allen Carrs bok bare fordi jeg hadde en tilgodelapp på bokhandelen. Etter hvert som jeg leste, gledde jeg meg mer og mer til å slutte! Dette er tre år siden, og jeg røyker fremdeles ikke. Dvs. av og til tar jeg meg en røyk, og det er det dummeste som går an å gjøre - for nå tenker jeg på røyk ganske ofte. Da jeg var helt røykfri gjorde jeg ikke det. Så hvis du skal slutte, så slutt helt. Ikke noe festrøyk. Og husk at for hver gang du prøver å slutte, blir sjansen for at du skal klare det større!
Gjest Gjest Skrevet 24. mai 2006 #13 Skrevet 24. mai 2006 Hvis man skal slutte å røyke må man innse at det slik det må bli. Akseptere at man skal slutte.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå