Jeg vet en mann...

[Gjest Mazzy]

... som er fantastisk.

Han er ikke min.

(Ennå... )

Han vet ikke hva jeg tenker om ham, men han vet jeg bryr meg. Jeg tror han bryr seg litt tilbake også...

Håper det.

Jeg må bare dele med alle dere som klager over "de pokkers mannfolka", og alt de gjør galt - vel... Jo, de er frustrerende, vanskelige og altfor enkle/kompliserte - alt etter som... Men Gud, denne her er skjønn.

Skjønn.

Så man blir litt smårar i hodet, ikke som i forelsket, men som i ganske så be(rg)tatt.

Fin følelse å vite at man kan ha noe så godt fremfor seg.

Og litt skummelt å vite at det er så lett å miste, så lett å miste en sjanse.

Hvor jeg ville med dette?

Ingenting! *smil

Bare å dele med jentene her inne, hvor flott jeg synes denne gutten er.

Fortell om din kjære, din kamerat, din "venn" da vel.

Kanskje det for en gangs skyld kan bli en positiv tråd til fordel for gutta våre? *s*

[Gjest Zalomine]

Min kjære... ja han kan jeg fortelle mye om....

Vel... da jeg først ble kjent med ham... så var det bare som en venn. Vi ble gode venner... meget gode venner..... Jeg så film fra armkroken hans mens kameraten hans sov på senga bak oss... vi gikk på bowling, han "forlangte" en klem hver gang han, eller jeg, fikk ned alle kjeglene... vi var gode venner vi... og følelsene vokste.... for oss begge.... Det var en deilig følelse, det å kjenne hvor glad jeg ble i ham (blandet med mye sårt, jeg brøt med min eks i denne tiden)

Det var en helt fantastisk følelse da det skjedde.... da leppene våre møttes for aller første gang..... gjemt bak håret mitt mens vi satt ute og skravla (og en annen kamerat av ham satt der også... men så altså ikke dette) Litt usikker var vi begge.... han kysset meg ikke.... men..... Han sendte meg sms etterpå (jeg gikk på skolen nemlig) "Rørte lippene våre hverandre?" Den har jeg enda tatt vare på...

Vel, vi ble kjærester, vi ble samboere. Vi har snart vært sammen offisielt i halvannet år. Offisielt har vi bodd sammen i litt over ti måneder. (I praksis har vi vært sammen ca en måned lengre, og bodd sammen siden... et par måneder (les: en sommerferie) etter det....)

Vel, han er verdens mest perfekte i alle fall... Jeg får enda sommerfugler i magen når jeg tenker på hvor heldig jeg er. Jeg elsker ham! Og han er MIN!

[Gjest hildegerd]

Man kan bli bergtatt av enkelte menn...

When thoose sparkling eyes where watching me.......

+

[Sina]

Ble nesten litt skremt når jeg leste historien til fredagsbarn jeg... Har opplevd nesten akkurat det samme før.

Jeg og gutten min møtte hverandre på folkehøgskolen for 1,5 år siden. Vi ble fort gode venner og merket at vi fikk en helt spesiell kontakt. Jeg hadde kjæreste på den tiden så det ble bare med vennskap, men vi ble veldig glade i hverandre etterhvert som tiden gikk. da jeg i sommer gikk gjennom et stygt brudd med han jeg da var sammen med støtten han meg og fikk meg til å slappe av.

Når mye av det vonde gikk over så pratet vi masse om "oss".. Vi ville prøve å finne ut hva det var den spesielle kontakten vi hadde på folkehøgskolen. Og en dag så sa han nesten direkte :"Jeg kan elske deg om du lar meg"

Og først da fikkjeg opp øynene opp og siden den dagen har følelsene bare blomstret.. Nå gleder jeg meg masse til neste gangjeg ser han...

Elsker han over alt annet...

[Gjest Anonymous]

Jeg vet også om en mann..og jeg aner rett og slett ikke hvorfor det føles som å være i himmelriket hver gang vi møtes..jeg liker han jo ikke!

[Avatar]

Tråden var til for at kvinner skulle si noe possitivt om sine menn.

Men nå har jeg nå en gang ingen mann..men en kvinne!

La meg fortelle dere litt om denne kvinnen.

Hun har ord og tanker som pirrer hele meg.

Hun gir meg utfordringer og tanker jeg aldri før har hatt.

Der hun går vil jeg gå med. Jeg vil vokte veien, gi henne den samme ro og fred. Hennes berøring fjerner alt som er ondt. Hennes ord flytter mine grenser, fjerner mine tvil. Hun er den eneste kvinnen jeg vil ha i mitt liv.

Håper jeg gir henne noe av det hun gir meg.

*Kjærligheten kommer ikke til den som venter, du må rekke ut hånden og gripe den*

[Bridget]

Jeg har for tiden ikke noe mann (og vil ikke ha det heller). Men jeg har mange gode kamerater som alltid er der for meg når jeg trenger det, et par virkelig gode venner som jeg kan snakke med det meste om, gir meg en skulder å grine på hvis ting går litt trått og som jeg kan prate tull med og le så tårene triller sammen med.

Jeg er heldig jeg!