Hva tenker du om ensomme mennesker

[Gjest Gjest]

Hva tenker du hvis du blir kjent med en person som ikke har noen venner? Selv om vedkommende har bodd samme stedet hele livet, gjør h*n aldri noe sammen med andre mennesker i helger, høytider osv. Når dere er sammen ringer aldri mobilen eller det kommer aldri noen tekstmeldinger til vedkommende. Forteller aldri historier om andre h*n kjenner. Ingen innspill hvis man forteller om egne situasjoner som omhandler relasjoner.

Tenker dere at det er noe galt med vedkommende siden h*n ikke har noen venner? Er hÆ*n mislykket?

Eller tenker dere at det er synd på h*n og at dere vil henge sammen med vedkommende for å være snill?

Kan dere ha det gøy sammen med en vennløs person?

[Gjest Bellatrix]

Det kommer jo helt an på hvorfor h*n er ensom/venneløs. Vil h*n ikke ha kontakt med folk så vil h*n ikke det, og det må da respekteres. Men om h*n ønsker seg venner så hadde jeg kanskje introdusert h*n til noen av mine venner. Såfremt h*n er en hyggelig person da.

Om jeg kan ha det gøy med en venneløs person? Vel, det kommer an på om vi finner tonen, har samme humor og liker de samme tingene.

[Arkana]

Jeg tenker ikke noe spesielt om det. Noen mennesker er stille og sjenerte og har ikke så lett for å komme i kontakt med andre mennesker. Og det finnes også mange som rett og slett ikke har behov for å ha så mange venner, de trives best med en eller to og har stort behov for å være alene også. Av en eller annen grunn blir det å være utadvent sett på som postivt og det man bør trakte etter, mens innadvendte mennesker som har behov for å være en del alene, blir sett på som litt rare og sære. Jeg synes ikke det er noe mål i seg selv å ha mange venner. Det er ikke hvor mange venner folk har som avgjør hvor interessant det er å være med dem og jeg dømmer ikke andre etter antall venner.

[Gjest gjest1]

I området her jeg bor finnes en mann som jeg antar kan være rundt førti. Jeg ser ham omtrent daglig, ute og går, eller han jogger.

Jeg treffer på ham i butikken fra tid til annen også, og han er alltid alene. I alle de årene jeg har bodd på dette stedet har jeg aldri sett ham sammen med noen... aldri.

Og nå har jeg begynt å lure på hvorfor... han må da være utrolig ensom?

Han er velkledd og velstelt, ren og hel og har et ganske pent og snilt ansikt. Jeg har ingen ideer om hvorfor han alltid er alene, men jeg begynner å synes litt synd på ham...

[Gjest gjest1]

Hvis personen er venneløs på grunn av at h*n trives best alene, og ikke har behov for så mye kontakt med omverdenen, og er litt misantropisk anlagt, blir jeg interessert i å bli kjent med ham/henne.

Er det derimot en person som forventer at andre skal gjøre alt, ta alle initiativ, og komme med ideer, og selv sitter bare med henda i fanget og klager, vil jeg ikke ha noe med ham/henne å gjøre. Jeg er ikke spesielt empatisk av natur, og har ikke lyst til å være sosialarbeider på fritida mi.

Endret 23. mai 2006 av soleil~noir

[Gjest Gjesta]

Det kommer jo litt an på da. Jeg synes det er spennende med menneskler som skiller seg litt ut fra massen, men jeg hadde ikke giddet å være venn med noen som helt totalt manglet sosiale antenner, eller der det er en åpenbar grunn til at han er alene. Jeg tenker på ikke hyggelige mennesker, grådige , rare osv... det hadde jeg ikke klart. Jeg orker ikke å jobbe på fritiden min

[Gjest splæsj]

Det kan være mange grunner til det. Har i peroder vært venneløs selv. Det ville ikke hatt noen betydning for hvordan jeg forholder meg til vedkommende.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det kommer helt an på hvordan personen er. Hvis det er snakk om en ressursterk, selvbevisst og fornuftig, hyggelig person, eller en interessant person (man kan bli svært spennende og interessant av å ha vært mer alene enn mange andre...), så ville jeg ikke ha tenkt over hvor mange venner den personen har!

Jeg ville bare ha tenkt at det hadde vært hyggelig om jeg kunne være venner med den, hvis jeg likte h*n. Men det er klart, hvis personen aldri har hatt venner i sitt liv, så er jo det kanskje litt rart. Men at et menneske må gå venneløse i visse perioder av sitt liv, det kan jo skje oss alle!

[Gjest Chantal]

Ja. Selvfølgelig kunne jeg ha vært venner med en venneløs person.

Jeg hadde syntes synd på personen for jeg tror det må være utrolig kjedelig å være ensom.

[Gjest Varg-Menja]

Kan dere ha det gøy sammen med en vennløs person?

←

Selvsagt, det viktigste er da at vi kobler, ikke hvor mange andre venner man også har. Jeg tenker at det er så mange grunner til at man ikke har så mange venner, selv har jeg vært i den situasjonen flere ganger, hvor jeg har blitt nødt til å kutte ut venner pga ulike årsaker. Og det er heller ikke alle av disse vennene det er interessant å fortelle nye venner om.

Endret 24. mai 2006 av Varg-Menja

[Gjest Embla s]

Man avslår vel ikke et mulig vennskap bare fordi den aktuelle vennen har få eller ingen venner fra før?

[Ciara]

Hva tenker du hvis du blir kjent med en person som ikke har noen venner? Selv om vedkommende har bodd samme stedet hele livet, gjør h*n aldri noe sammen med andre mennesker i helger, høytider osv. Når dere er sammen ringer aldri mobilen eller det kommer aldri noen tekstmeldinger til vedkommende. Forteller aldri historier om andre h*n kjenner. Ingen innspill hvis man forteller om egne situasjoner som omhandler relasjoner.

Tenker dere at det er noe galt med vedkommende siden h*n ikke har noen venner? Er hÆ*n mislykket?

Eller tenker dere at det er synd på h*n og at dere vil henge sammen med vedkommende for å være snill?

Kan dere ha det gøy sammen med en vennløs person?

←

Som andre sier, hadde det kommet an på om ensomheten var selvvalgt eller om det var noen åpenbare grunner til den. Man må ikke ha mange venner for å være vellykket, men å trives med sin egen situasjon er jo viktig. Dersom denne personen ikke hadde venner og derfor ringte meg ned hele tiden av ren og skjær ensomhet, ville jeg nok følt det ganske klaustrofobisk. Det ville også vært slitsomt i lengden hvis denne personen, som du skriver, aldri kom med innspill om relasjoner.

Jeg synes det er merkelig hvis et menneske ikke har en eneste venn, men det er ikke sikkert det hadde betydd så mye.

[Gjest King James]

Hva får dere til og tro at folk som er mye alene må vere ensomme ?

[Gjest 1111]

Som allerede sagt gjennom denne tråden så kommer det ann på hvorfor den personen er venneløs.

Møter jeg på en eller ei som ikke har venner pga h*n er sjenert, ikke klarer helt å få seg venner selv om h*n vil osv, så føler jeg automatisk sympati, fordi jeg kjenner det så altfor godt igjen selv.

[Gjest Chantal]

Hva får dere til og tro at folk som er mye alene må vere ensomme ?

←

Ja si det? Regner med at du, som meg trives alene, og det er det ingenting galt i, men da er det ikke ensomhet heller.

Det er først når man ikke vil være alene det blir ensomt.

[Pilar]

Det kom helt an på hvordan personen oppførte seg og hvor godt vi klikket sammen.

Jeg har opplevd at ensomme mennesker på nye steder som kun har kjent meg har vært desperate etter kontakt og mer eller mindre spist meg opp, mast og mast og mast, ringt mange ganger, kastet seg over meg på msn så fort jeg logget meg på osv... - det blir som Ciara sier rett og slett klaustrofobisk.

Etter å ha opplevd det et par ganger er jeg litt skeptisk til mennesker som eventuelt ikke kjente noen andre enn meg, men jeg ville latt vedkommende få en sjans, men også oppmuntrert til å ta kontakt med andre mennesker - jeg tror ikke det er helt sunt å kun omgås èn person.

Hverken for den som ikke kjenner noen andre eller for den som skal være venn med denne.

Hvis den ene har aaaltfor mye fritid og er ensom og den andre har flere relasjoner, så kan det fort bli skjevt.

Men alt kommer jo an på persontypen.

Endret 24. mai 2006 av Pilar

[Gjest gotthard]

jeg er den personen dereprater om her:-) eller dvs jeg har blitt det.

jeg var en gang den alle ba på ferster, den som alle ville ha med og som alle likte.

men så fikk jeg både dame og ettehverdt barn, livet blei lit roligere men gjengen hang forsat sammen. så fant jeg ut at nesten alle gutta hadde liggi med dama mi mens vi var sammen og da kasta jeg ut både hu og de så kaldte vennene.

jeg har valgt og bli boende her pga ungen har det meste av familie og venner her, men jeg har valgt bort venner jeg ikke trenger.

jeg har ei god venninde som er her noen ganger, men ellers er det vel år siden andre (inkl familien min!) har banka på døra her.

jeg liker meg alene, fester aldri men savner heller verken venner eller festing.

klart man blir lit asosial av det og det er klart man noen ganger ønsker noen og prate med, men jeg har jo dere her på KG så da går det bra:-)

[Gjest d'Arc]

jeg er den personen dereprater om her:-) eller dvs jeg har blitt det.

jeg var en gang den alle ba på ferster, den som alle ville ha med og som alle likte.

men så fikk jeg både dame og ettehverdt barn, livet blei lit roligere men gjengen hang forsat sammen. så fant jeg ut at nesten alle gutta hadde liggi med dama mi mens vi var sammen og da kasta jeg ut både hu og de så kaldte vennene.

jeg har valgt og bli boende her pga ungen har det meste av familie og venner her, men jeg har valgt bort venner jeg ikke trenger.

jeg har ei god venninde som er her noen ganger, men ellers er det vel år siden andre (inkl familien min!) har banka på døra her.

jeg liker meg alene, fester aldri men savner heller verken venner eller festing.

klart man blir lit asosial av det og det er klart man noen ganger ønsker noen og prate med, men jeg har jo dere her på KG så da går det bra:-)

←

Vet ikke hvorfor, men det innlegget her gikk skikkelig innpå meg.

Bra du er såpass fornøyd med hverdagen i hvertfall