Straff

[Gjest Gjest]

Det siste året har jeg og mine 2 barn vært samboer med kjæresten min og hans to barn. Det har vært en utrolig slitsom periode, og i følge min samboer, skyldes dette mine barns oppførsel. Det førte til at han ba oss flytte, jeg har nå kjøpt meg nytt hus, og flytter om en drøy mnd. Vi har tenkt å forsette et kjæreste forhold etterpå.

Sønnen min er 14 år, og har ADHD. (Dog ikke hardest rammet) MEN han er kraftig motstander av regler... Noe som selvsagt er veldig slitsomt.

Han har i flere sammenhenger løyet for min samboer - ikke om store ting, men f.eks at han ikke har vært i matskapet og tatt snop og tilsvarende. Har også gitt blaffen i regler som å komme hjem til middag, inntider ( en halv til en time for sent) Vi vet hvem han er hos...... Han har også i ett tilfelle vært på barna til samboers rom og tatt penger derfra. Lyving ble av samboer straffet med en "bot " på 100 - 200 kr ( gutten tjener penger selv) Stjeling ble av samboer straffet med at han måtte betale dobbelt så mye tilbake.

I helgen ble det en skikkelig diskusjon fordi vasken på badet var gått tett. Da vi åpnet den kunne det se ut som masse mat var blitt trykket ned. Det var mye arbeid å få rengjort dette. Samboeren min er helt overbevist om at dette er sønnen min som har gjort - ( han har flere ganger blitt sendt på badet for å spise opp middagen sin fordi det har blitt bråk rundt bordet) Sønnen min på sin side nekter på det sterkeste, og gråter og sier at han har kastet mat i bosset og lagt andre ting over for at vi ikke skulle se det.

Samboeren mente at gutten lyver for å slippe konsekvenser og at han som straff skulle gjøre rent 1 etg. i huset vi bor i, under oppsyn av oss. Jeg synes dette var en alt for streng straff, når vi faktisk ikke viste helt hva som hadde skjedd. Dette førte til at samboer tok fra sønnen min nøkkelen og krevde at han flyttet i løpet av kvelden. Far tok i mot gutten og han kan bo der de neste 4 ukene.

Jeg føler meg virkelig skvist... Gutten får ikke komme tilbake...

Hvordan hadde dere andre mødre reagert. .... Kanksje jeg er for slapp i oppdragelsen, men samtidig ønsker en jo å ha et godt forhold til barna sine....

[Titti72]

Jeg hadde kastet fyren ut hvis det var min kåk.

Hvis du fortsetter et forhold til denne idioten etterat du har flyttet ut så syns jeg det blir som å ta parti for han mot din sønn.

Det hadde jeg aldri gjort!!!

[Velvet]

Jeg synes du godtar altfor mye av samboeren din. Du lar han utpeke gutten din som syndebukk for alt det gale som skjer i huset. Hva om det er en av hans unger som gjør noe galt bare for at gutten din skal få skylden? Tror du på sønnen din når han gråtende sier at han er uskyldig eller tror du han lyver?

Hvorfor lar du samboeren din ta seg av straffingen av ungene? Det er noe dere skal gjøre sammen og starffen skal ha en naturlig konskvens av det gale ungene har gjort. Om gutten din stjal pengene skulle ukelønna (hvis han får det) blitt inndratt en stund.

Blir han virkelig sendt på badet for å spise?

At du godtar dette. Det er tross alt sønnen din det gjelder. Hvordan tror du det føles for han at han alltid blir syndebukken uansett om han er skyldig eller ikke?

Det hele ender med at han får en "gi faen-holdning" fodi han får skylda uansett. For din sønns skyld skulle du kuttet ut samboeren din, ihvertfall til han innser at han behandler sønnen din på en tarvelig og umoden måte.

[Gjest Piper]

Jeg hadde bedt fyren ryke og reise, og ville IKKe hatt noe mer med han å gjøre.

Hvordan kan du fortsette å være kjæreste, med en som har kastet din sønn ut av huset? Greit nok at det skal være konsekvenser for ting, men han høres ut som en tyrann. Jeg forstår at det sikkert ikke alltid er like enkelt å leve med et barn med ADHD, men det er ikke dermed sagt man kan oppføre seg som en drittsekk for det.

Det viktigste nå syns jeg er å være der for sønnen din, go eventuelt ta kontakt med profesjonelle som kan hjelpe dere. Kanskje du kan få noen tips til hvordan du skal kunne sette grenser for gutten, for jeg tror han har veldig godt av grenser. Men det er ulike former for grenser, og jeg liker ikke metoden kjæresten din bruker. Det virker jo ikek som det fungerer heller, så hvorfor bruke konsekvenser som ikke fungerer?

Uansett ønsker jeg deg lykke til, for det er sikkert ikke lett for deg heller.

[Kosejenta]

Skal du virkelig fortsette forholdet til en slik fyr??? Det er et barn det er snakk om, en kan ikke straffe på en slik måte.

Ingen hadde fått behandlet barn mine slik uansett hva de hadde gjort. Skjønner at han reagerer på lyving osv, men ærlig talt!!! Spise mat der hvor folk driter...måtte vel være et annet rom han kunne blitt sendt på!!!

[Velvet]

Nå så jeg at gutten allerede er kastet ut. Nei og nei, stakkars gutt.

I hans øyne (og mine) har du valgt bort sønnen din til fordel for din samboer. Gutten din trenger deg, han trenger å se at du støtter han uansett. Tenk hvor såret han må være nå.

Endret 22. mai 2006 av Velvet

[Frøken Freken]

Jeg synes samboeren din tar litt vel hardt i her. Jeg tror det beste du kan gjøre er å flytte sammen med dine barn, og jobbe med ditt forhold til sønnen din. Dvs kutte ut samboeren din, han har helt tydelig ikke respekt for deg og dine barn ved å behandle din sønn på den måten. Jeg er av den oppfatning av at lyver man eller stjeler osv, så skal det få konsekvenser, men ikke ved at man blir kasta ut som 14-åring!! Det høres kanskje drøyt ut, for jeg tviler ikke på at du er glad i samboeren din, men det er tross alt ikke han det dreier seg om her, og for meg virker det ikke som han er god innflytelse for din sønn..

I tillegg kan det også hende at sønnen din ser på din lojalitet til samboeren din som et svik mot han. Dere som voksne må velge hva dere vil gjøre, men førsteprioritet her bør være hva som er best for sønnen din, og sånn jeg ser det er det for sønnen din å "slippe" samboeren din for øyeblikket.

[Gjest filosofia]

Enig med alle her. Du har valgt bort sønnen din. Dersom du ikke kvitter deg med den mannen nå med en gang, så er det stor sjanse for at du aldri får tilbake tilliten fra sønnen din.

Samboeren din har ingenting med å sette grenser for gutten. Det er DIN jobb alene. Har samboeren din meninger og ønsker må han ta det opp med DEG. Og så må dere voksne bli enige, han kan ikke gå over hodet på deg og gjøre slike ting...

[Gjest Gjest]

Det siste året har jeg og mine 2 barn vært samboer med kjæresten min og hans to barn. Det har vært en utrolig slitsom periode, og i følge min samboer, skyldes dette mine barns oppførsel. Det førte til at han ba oss flytte, jeg har nå kjøpt meg nytt hus, og flytter om en drøy mnd. Vi har tenkt å forsette et kjæreste forhold etterpå.

Sønnen min er 14 år, og har ADHD. (Dog ikke  hardest rammet) MEN han er kraftig motstander av regler... Noe som selvsagt er veldig slitsomt.

Han har i flere sammenhenger løyet for min samboer  - ikke om store ting, men f.eks at han ikke har vært i matskapet og tatt snop og tilsvarende. Har også gitt blaffen i regler som å komme hjem til middag, inntider ( en halv til en time for sent) Vi vet hvem han er hos...... Han har også i ett tilfelle vært på barna til samboers rom og tatt penger derfra. Lyving ble av samboer straffet med en "bot " på 100 - 200 kr ( gutten  tjener penger selv) Stjeling ble av samboer straffet med at han måtte betale dobbelt så mye tilbake.

I helgen ble det en skikkelig diskusjon fordi vasken på badet var gått tett. Da vi åpnet den kunne det se ut som masse mat var blitt trykket ned. Det var mye arbeid å få rengjort dette. Samboeren  min er helt overbevist om at dette er sønnen min som har gjort - ( han har flere ganger blitt sendt på badet for å spise opp middagen sin fordi det har blitt bråk rundt bordet) Sønnen min på sin side nekter på det sterkeste, og gråter og sier at han har kastet mat i bosset og lagt andre ting over for at vi ikke skulle se det.

Samboeren mente at gutten lyver for å slippe konsekvenser og  at  han som straff skulle  gjøre rent 1 etg. i huset vi bor i, under oppsyn av oss. Jeg synes dette var en alt for streng straff, når vi faktisk ikke viste helt hva som hadde skjedd. Dette førte til at samboer tok fra sønnen min nøkkelen og krevde at han flyttet i løpet av kvelden. Far tok i mot gutten og han kan bo der de neste 4 ukene.

Jeg føler meg virkelig skvist... Gutten får ikke komme tilbake...

Hvordan hadde dere andre mødre reagert. .... Kanksje jeg er for slapp i oppdragelsen, men samtidig ønsker en jo å ha et godt forhold til barna sine....

←

Det er mye av det du forteller her som jeg reagerer meget sterkt på!

For det første at samboeren din mener det er dine barns skyld/ansvar at dere ikke kan bo sammen?

- dette er aldri et barns ansvar, dette er en sak mellom voksne. At HAN ikke klarer å bo sammen med deg og dine barn har INGENTING med dine barn å gjøre, dette har KUN med ham å gjøre!

At samboeren sender gutten på BADET for å spise fordi det har blitt bråk rundt bordet?

- Denne typen straff er for meg helt uforståelig, og ikke mist helsemessig uforsvarlig. Jeg kan ikke se nytten av dette i det hele tatt! Hjelper det virkelig?

Hvis ikke hadde jeg funnet en annen straff som er mer "tilpasset forbrytelsen"...

At samboeren din kaster ut sønnen din fordi DU var uenig i den "opprinnelige" avstraffelsen er ...??? (jeg har ikke ord!) , dette er maktmisbruk og utpressing fra din samboers side. ("Får jeg ikke gjøre som jeg vil, så blir både du og din sønn straffet på det hardeste...")

Og hva med barna til din samboer? Er de uskyldige små engler eller er de normale barn/ungdommer som også bidrar til å skape friksjon?

Kanskje kan det være at de slipper unna med alt fordi deres pappa "vet" at det er sønnen din som er skyldig uansett?

Jeg kan ikke uttale meg om du er for slapp i oppdragelsen, men jeg ser i alle fall at jeg ikke hadde ønsket å ha din samboer nærmere enn 10 meter fra mine barn!

Jeg håper du finner styrken i deg selv til å sette foten din ned når det kommer på snakk at din kjæreste skal disiplinere din sønn.

Ryker forholdet fordi du setter deg opp mot ham, så hadde du ikke hatt det bra i dette forholdet uansett!

Har ikke sønnen din det bra, så har ikke du det bra... Og har ikke du det bra, så har heller ikke sønnen din det bra!

[Tusenfryd]

Jeg skal ikke gjenta det alle andre sier her, bare slutte meg til dem.

Lykke til med ditt liv sammen med dine barn, og takk for at du har et så godt forhold til eksen din som gjør at han kunne ta i mot ungen sånn på kort varsel. Ikke at man ikke alltid skal ha døren åpen for sine barn, latså, men det er ikke alltid virkeligheten, tross alt.

[mallina]

Hvorfor lar du samboeren din straffe gutten din? Straffer du hans barn? Er det han som bestemmer alt i huset?

Og jeg hadde aldrig latt samboeren som ikke var faren til mine barn, straffe dem.

Hva skjer når dere flytter ut, kommer han til å fortsette med å oppdra dine barn?

Hvordan var gutten før dere flyttet inn?

Jeg tror jeg hadde kasta ham i søppla. Og hvorfor flyttet ikke du ut med sønnen din? Bare la ham flytte alene? Det burde være barna dine som burde komme i første rekke, og ikke samboeren din.

[Gjest Gjest_Sniken_*]

Jeg føler meg virkelig skvist...

←

Det er her problemet ligger. Du er kjæreste med en som ikke respekterer dine barn eller deg særlig mye. Det du skulle ha gjort når sønnen din fikk beskjed om å flytte, var å stille et ultimatium til kjæresten din. Enten så fikk han trekke tilbake det han hadde gjort og sagt, eller så flyttet du ut sammen med barnet.

At du har tenkt å fortsette et kjæreste forhold til han er for meg en gåte......

[Festus]

Det er mye av det du forteller her som jeg reagerer meget sterkt på!

For det første at samboeren din mener det er dine barns skyld/ansvar at dere ikke kan bo sammen?

- dette er aldri et barns ansvar, dette er en sak mellom voksne.  At HAN ikke klarer å bo sammen med deg og dine barn har INGENTING med dine barn å gjøre, dette har KUN med ham å gjøre!

At samboeren sender gutten på BADET for å spise fordi det har blitt bråk rundt bordet?

- Denne typen straff er for meg helt uforståelig, og ikke mist helsemessig uforsvarlig.  Jeg kan ikke se nytten av dette i det hele tatt!  Hjelper det virkelig?

Hvis ikke hadde jeg funnet en annen straff som er mer "tilpasset forbrytelsen"...

At samboeren din kaster ut sønnen din fordi DU var uenig i den "opprinnelige" avstraffelsen er ...??? (jeg har ikke ord!) , dette er maktmisbruk og utpressing fra din samboers side.  ("Får jeg ikke gjøre som jeg vil, så blir både du og din sønn straffet på det hardeste...")

Og hva med barna til din samboer?  Er de uskyldige små engler eller er de normale barn/ungdommer som også bidrar til å skape friksjon?

Kanskje kan det være at de slipper unna med alt fordi deres pappa "vet" at det er sønnen din som er skyldig uansett?

Jeg kan ikke uttale meg om du er for slapp i oppdragelsen, men jeg ser i alle fall at jeg ikke hadde ønsket å ha din samboer nærmere enn 10 meter fra mine barn!

Jeg håper du finner styrken i deg selv til å sette foten din ned når det kommer på snakk at din kjæreste skal disiplinere din sønn. 

Ryker forholdet fordi du setter deg opp mot ham, så hadde du ikke hatt det bra i dette forholdet uansett! 

Har ikke sønnen din det bra, så har ikke du det bra... Og har ikke du det bra, så har heller ikke sønnen din det bra!

←

Vet om et eksempel der en med ADHD "banket opp" og slo etter skolekamerater, og fikk straff på skolen av det (tilsnakk og melding hjem e.l.). Det viste seg i etterkant at den gutten som fikk "bank", hadde stått og tråkket "ADHD-gutten" på fingrene..... for å terge ham.... han visste jo at hvem som kom til å få skylda!

Så det med at noen andre kan ha puttet mat i vasken: helt klart! Kanskje andre ting som er gjort også? F.eks. stjeling mv.? Er ikke sikkert din sønn er skyldig på alle tiltalepunkter her.... Kan jo også være sjalusi fra stesøsknene som har ført til at de feks. kan ha puttet mat i vasken? De vet hvem som får skylda, og har kanskje håpt på at samboeren skulle be dere flytte?

Og så slutter jeg meg bare til det andre her har sagt: Kvitt deg med mannen!!!

Og lykke til! Tror dette går bra jeg, når det blir dere tre! Husk at barnevernet og ADHD-foreninger kan være til hjelp!

[:-) anna]

Jeg er enig med alle.

Du er mor først.

Flott at dere skal flytte i eget hus om en måned. Men kan du egentlig fortsette å være kjærester med en mann som tydelig har så mye imot sønnen din?

Jeg synes ikke kjæresten din ser sin egen rolle oppe i dette særlig godt. Visst kan det være vanskelig å forholde seg til partnerens barn, man har forskjellige regler og ulik oppdragelse. Og men det er da ikke opp til ham å være både den som fastsetter straff og utfører den.

Man kaster ALDRI ut en 14-åring fra det som faktisk er hans hjem også.

[Nemmera]

Slutter meg til resten her... Du burde gått ut døren sammen med ham

[Gjest Gjest]

Jeg ble så glad da jeg leste at dere skulle flytte. Og så kom jeg til der du skriver om at dere skal fortsette som kjærester. Hvorfor i huleste orker du en sånn mann i livet ditt. Han virker maktsyk og sur av seg. Når det er sånn å bo med han, så hadde jeg kuttet han ut. Mine barn kommer alltid på første rekke. Du kan ikke få i pose og sekk. Du må sette barna foran han. Det finnes så mange flotte og skikkelige menn der ute.

For en ufyselig mann. Tenk deg godt om for all del.

[yvoesp]

Jeg ble så glad da jeg leste at dere skulle flytte. Og så kom jeg til der du skriver om at dere skal fortsette som kjærester. Hvorfor i huleste orker du en sånn mann i livet ditt. Han virker maktsyk og sur av seg. Når det er sånn å bo med han, så hadde jeg kuttet han ut. Mine barn kommer alltid på første rekke. Du kan ikke få i pose og sekk. Du må sette barna foran han. Det finnes så mange flotte og skikkelige menn der ute.

For en ufyselig mann. Tenk deg godt om for all del.

←

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Jeg er stemor til en gutt/ ung mann med ADHD, å jeg kan forstå din samboer på 1 punkt. Nemlig at det er slitsomt, men der stopper også min forståelse for din samboer.

Min stesønn er også motstander av regler, å han gjør alt han kan for å lage bråk i jemmet, men han har da aldri blitt straffet på samme måte som din sønn.

Det er da ingen som skal være nødt til å spise maten sin på badet Å selv om han gjør mye galt, så er det vel ikke han som står for alt det gale som blir gjort hos dere?

Nå vet vi jo ikke om du er konsekvent i forhold til din sønn, å om han har visse rammer han må holde seg innen. ADHD barn trenger regler og ikke ettergivende foreldre, det er noe vi sliter med i forhold til stesønns mor. Hun synes synd på gutten som har ADHD, å har derfor alltid latt han få viljen sin. Dette gjør det vanskelig for andre å forholde seg til gutten siden han tror at hele verden dreier seg om han. Det er jo det han er vant til.

Det kan virkelig være en prøvelse å leve i et hus med ADHD barn, jeg har mange ganger hatt lyst til å bare pakke og dra min kos med mitt barn. Det er virkelig slitsomt å være steforeldre, og spesiellt slitsom er det å være steforeldre til ADHD barn, men jeg syns din samboer er i strengeste laget mot din sønn.

En annen ting du må tenke på er at de andre barna (dine og hans) ser hvordan stefar behandler gutten, å de oppfatter også at gutten er husets bråkemaker og syndebukk. De lærer fort at det er greit å hakke på gutten din å alltid legge skylda på han.

Må også si at det overrasker meg at du vil fortsette å ha et kjæresteforhold til denne mannen. Han respekterer hverken deg eller dine barn.

[Gjest forundret]

Det kan hende du er for slapp i din oppdragelse. Forstår også at kan være veldig frustrerende å oppdra barn med ADHD, det kan være en svært tung og vanskelig oppgave. Og det er viktig å arbeide mye når to ulike familier flytter sammen.

Men for å gjenta Dr. Phil: En stemor\stefar skal ALDRI oppdra partnerens barn, men være en støtte for forelderen. Hvorfor ikke? Jo fordi barna dine har ikke en relasjon til din kjæreste som tilsvarer at han skal være en grensesetter\oppdrager. Både barn og steforeldre taper på en slik rolle. I tillegg så blir barna tvinget til å leve sammen med han (+ nye søsken) uten å ha valgt det selv.

Så uansett om du er slapp, så har han ingenting men å oppdra dine barn.

Videre:

Hvorfor må han spise maten på badet? Bråker han rundt matbordet, så kan dere heller finne på bedre løsninger.

Synes ikke man automatisk skal gå ut fra at det er sønnen din som har stappet mat på badet, selv om han har blitt utvist dit.

Synes gutten din har blitt en syndebukk og boksesekk for kjæresten din. At du lot han sende sønnen din vekk fra hjemmet synes jeg faktisk er helt horribelt. Velger du en mann foran barna dine? Stakkars sønnen din!

Jeg ble også glad midt i innlegget hvor du sa dere skulle flytte, men så skjærte det seg med at du sa dere skulle fortsatt være kjærester og enda verre ble lesingen videre.

Unnskyld rotete innlegg hvor jeg gjentar mye som har blitt sagt, men det her var hjerteskjærende lesing for meg. Kan bare oppfordre som tidligere at du tar kontakt med barnevernet eller ADHD-foreninger. De har veldig mye å stille opp med til hjelp både for sønnen din og deg selv og familieforhold ellers. Å ta imot hjelp når alt er går på tverke er ikke en skam, men vitner om god selvinnsikt og god handlekraft.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Men for å gjenta Dr. Phil: En stemor\stefar skal ALDRI oppdra partnerens barn, men være en støtte for forelderen. Hvorfor ikke? Jo fordi barna dine har ikke en relasjon til din kjæreste som tilsvarer at han skal være en grensesetter\oppdrager. Både barn og steforeldre taper på en slik rolle. I tillegg så blir barna tvinget til å leve sammen med han (+ nye søsken) uten å ha valgt det selv.

←

Akkurat de setningene der har vært tatt opp tidliere, å du har vel ikke tenkt å ødelegge tråden med de igjen

Det er mulig at den teorien du beskriver hjelper på papiret i Dr. Phil's bøker, men i det virkelige livet der en familie skal kunne fungere sammen så nytter det ikke å sette stemor/ far på sidelinjen når det gjelder barna.