Spiseforstyrrelse

[Gjest Gjest_Julie_*]

Jeg har en spiseforstyrrelse og vet at jeg trenger hjelp fordi det er så slitsomt å ha alle disse tankene og leve på den måten jeg gjør er virkelig ikke bra for kropp og hode.

Men jeg tør ikke å kontakte legen fordi jeg er redd for at det fører til at jeg må legge på meg, og det vil jeg IKKE. Det er min største frykt.

Jeg elsker å være tynn og vil gjerne bli ennå tynnere, fordi om en del av meg vet at det kanskje ikke er helt lurt (men så er jeg heller ikke helt god i hode når det gjelder kroppen min).

Det jeg tror og mener jeg trenger er en god psykolog og en personlig trener og kostholdsveiledning så jeg kan lære meg å leve normalt, samtidig som jeg ikke går opp noe.

Hvis jeg kan få hjelp til de slitsomme tankene når det gjelder mat (det handler selvsagt også mye om dårlig selvbilde og andre ting) og samtidig lære å leve normalt ved normal kost og trening, tror jeg at jeg vil få det utrolig mye beder med meg selv og at jeg kunne fungert bedre i hverdagen. Etter lang tid kunne jeg kanskje blitt helt frisk?

Er det noen som vet om dette er mulig? Og hva skjer egentlig hvis jeg går til legen?

Det er så slitsomt at alt skal handle om mat og kropp, jeg vil jo ikke ha det slik, men samtidig er jeg så redd for at noe skal føre til at jeg legger på meg at jeg heller ønsker å leve slik til døden tar meg, enn å gå opp i vekt. Det må vel finnes en mellomløsning? Bli bedre psykisk, men samtidig beholde den lave vekten?

[Gjest Bellatrix]

Går du til legen kan du bli henvist til psykolog. Det viktigste er ikke at du ikke går opp i vekt, men at du lærer deg å akseptere kroppen din. Det er ikke sikkert du vil gå opp i vekt om du begynner å spise normalt, men er du veldig undervektig så vil du det fordi det er best for kroppen din.

[Malia]

Fortell alt dette til legen, og be om å få rekvisisjon til en psykolog og ernæringsfysiolog. Du innrømmer at du har et problem og skjønner at du må få gjort noe med dette, og da har du alt kommet langt på vei Leger er jo som regel snille mennesker og h*n vil nok være behjelpelig når du forklarer situasjonen din. Jeg har vært i en lignende situasjon som deg, bare mitt problem handlet om mat og sykdom. Jeg fikk god hjelp av ernæringsfysiolog, og skjønte etterhvert hvor viktig mat er for å holde kroppen frisk.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Tusen takk for fine svar. En del av meg vet jo at det viktigste ikke er at jeg går opp i vekt, men får normalt forhold til kroppen. Men det å gå opp i vekt skremmer meg så frytelig mye.

Høres fint å bli henvist til en som vet mye om mat, men jeg er redd for at denne personen vil fokusere mye på at jeg skal opp i vekt og ikke holde vekten på nåværende nivå.

Er nok ganske redd for i det heletatt gå til legen å legge det fram. Også fordi det kun er ei venninne som vet det, familie og kjæreste har nok sterke mistanker men tør ikke å si noe annete enn at jeg må spise mer. De har ikke spurt meg direkte.

Har en drøm om å få en personlig trener og kostveileder som sier at vi skal hjelpe deg med holde deg like slank og kanskje stramme opp ennå mer, samtidig som du vil komme til å lære å spise normalt så du slipper å unnvære sosiale settinger som inneholder mat.

Men fryken for at drømmen ikke skal bli virkelighet gjør at jeg kvier meg for å gå til legen, er litt redd for at jeg ikke skal tørre det før jeg vet med sikkerhet at det ikke kommer til å føre til at jeg legger på meg.

Jeg er så ambivalent at det er vondt. Spaltet så det holder. En del ønsker å løpe til legen og bli kvitt alle problemer, mens en annen del bare vil fortsette med å være tynn og bli ennå tynnere.

Men takk for gode svar! Håper på ennå fler, hvis det er noen som vet noe mer?

[Gjest itla]

Har du vært i kontakt med IKS? Der er det ingen som tvinger deg til å spise... Jeg har hatt veldig god erfaring med deres selvhjelpsgrupper. Nå starter det vel ikke nye før til høsten, men de har en krisetelefon som du kan ringe hvis du trenger noen å prate med. Du kan være anonym hvis du ønsker det. Du bør til lege, men kanskje en telefon til IKS der du får snakke med noen som har vært gjennom noe lignende kan hjelpe litt først. Send meg gjerne en PM hvis du vil det.

[Malama]

Dersom lege/ærnæringsfysiolog/spesialist mener du bør opp i vekt, så er det antakelig stor grunn for at du BØR det. Det er bra å være slank, men ikke bra å være syltynn, så da er det bedre for kroppen din om du kanskje få en litt annen sammensetning av kroppen. Muskler veier mer en fett, så man kan fakteik gå opp i vekt og ned i størrelse om man får den rette kombinasjonen av nok mat og rett trening. (for dem som har fett på kroppen da. Det har nok ikke du så mye av...)

Jeg håper du få den hjelpen du trenger, og at du lærer å akseptere den kroppen du har, og dessuten å se i speilet (ellerpå klesstørrelsene) heller enn på vekta.

Lykke til. Jeg ønsker deg all lykke på vien, og håper du kontakter lege for hjelp.

[Gjest Gjest]

Målet ditt er ikke å gå opp eller ned i vekt. Målet ditt bør være å få et normalt forhold til mat, og med et sunt kosthold og sunn trening vil du jo holde deg slank. Så ikke stress rundt dette at du vil gå opp i vekt!

Noen leger legger for mye vekt på at pasienter med spiseforstyrrelser må gå opp i vekt. Dette gjør bare at pasientene gjør motstand i behandlingen og ikke stoler på legen.

Det er viktig at du kommer deg ut av dette mønsteret før du blir enda sykere. Det er ikke uvanlig at anorektikere utvilker andre spiseforstyrrelser som tvangsspising og bulimi. Og dette er spiseforstyrrelser du ikke blir spesielt tynn av. Så målet ditt bør være å bli frisk fra de tankene du har nå Så må du bare godta at du kanskje går opp ett kilo eller to. Og det er også viktig å kunne lære seg å se mat som noe hyggelig og sosialt. Dette vil gjøre ditt sosiale liv hyggeligere, mye hyggeligere enn å sitte hjemme og sulte seg.

Lykke til

[Gjest Gjest_Julie_*]

Takk for mange hyggelige svar og støttende ord.

Kanskje jeg kan kontakte IKS og snakke litt med dem, høre litt nærmere om hva som skjer når jeg kommer til en lege. Men jeg vet ikke helt om støttegrupper er noe for meg, jeg er ganske redd for slike grupper der man snakker med andre om problemet, har blitt tilbudt det før av andre årsaker. Jeg vet at det kan være godt å oppleve andre i samme situasjon, og bli forstått, men det skremmer meg mye å sitte i en gruppe å dele mine tanker med flere personer enn en av gangen.

Mange hilsener fra Julie

[Lillesøster]

Hvor gammel er du`?

[Malia]

Takk for mange hyggelige svar og støttende ord.

Kanskje jeg kan kontakte IKS og snakke litt med dem, høre litt nærmere om hva som skjer når jeg kommer til en lege. Men jeg vet ikke helt om støttegrupper er noe for meg, jeg er ganske redd for slike grupper der man snakker med andre om problemet, har blitt tilbudt det før av andre årsaker. Jeg vet at det kan være godt å oppleve andre i samme situasjon, og bli forstått, men det skremmer meg mye å sitte i en gruppe å dele mine tanker med flere personer enn en av gangen.

Mange hilsener fra Julie

←

Jeg fikk ikke beskjed fra legen om å legge på meg når jeg var tynn.. men ble sendt rett til ernæringsfysiolog, men her kan det være stor forskjell på legen. Men uansett har h*n taushetsplikt ovenfor foreldrene dine, og han kan ikke akkurat tvinge deg til å spise.. det er jo noe du velger selv. Ernæringsfysiologer trykker heller ikke i deg mat, hvis du ikke er FOR tynn da.. nå snakker vi skjelett..

Det de er ute etter er å prøve å få folk til å spise sunn mat, med masse vitaminer i, f.eks spinat, nøtter, masse grøntfòr, frukt, grovt brød, fisk, kylling og kalkun osv. og lite men ofte.

Ikke bekymre deg så mye, de er der bare for å hjelpe deg vet du.

Jeg ha begynt å få problemer med hjertet f.eks siden jeg gikk så lenge uten nok vitaminer, og har man ikke nok fett på kroppen får man lever problemer også..

[Gjest Gjest_Julie_*]

Jeg er 21 år, så er nok "voksen"

Kjæresten min er egentlig min samboer, men vi bor ikke sammen fortiden, fordi jeg er i jobber i utlandet. Det kan bli vanskelig å ikke si noe til han, eller at han ikke merker noe selv. Foreldrene mine håper jeg kan slippe å få vite noe (vil bli bra i stillhet), for deres egen del.

God å høre at du ble sendt til ernæringsfysolog. Det gir litt mer mot til meg.

[Lillesøster]

Jeg er 21 år, så er nok "voksen" 

←

Jeg spør fordi jeg tenker på hvem som kan hjelpe deg. Alle kommuner har et psykisk helsevern og jeg vil tro at hvis du vil ha noen å snakke med så kan du ta kontakt med dem. I min kommune tar de inn klienter helt opp til 23 år.

[Gjest 1111]

Du må huske på at frykten for å legge på deg er en del av spiseforstyrrelsen din. Blir du frisk vil du ikke ha den intense frykten for å gå opp i vekt, du vil heller ikke ha den intense frykten for forandringer. Kjenner det veldig godt igjen; alt som sto i hodet mitt for to år siden var at jeg ikke ville legge på meg i forsøket på å bli frisk.

Vekten din vil stabilisere seg ved et normalt, sunt kosthold, men når du er frisk med et slikt kosthold så vil du også syns det er ok med en slik stabilisering.

Uansett; se bort ifra vekten, ingen kan tvinge deg til noe så lenge du ikke er døden nær. Ikke legen, ikke psykologen; ingen rett og slett. Ikke la det stoppe deg fra å få den hjelpen du trenger og må ha.

Lykke til!