Ammer vi oss stygge?

[Gjest Frøken Dings]

Mange mener at det i Norge har oppstått et slags ammehysteri. Allerede før fødselen blir vi proppet fulle av ammingens fordeler, og på fødestua kaster jordmødre seg over oss så snart barnet er ute. Uten å spørre river og sliter og klemmer de på brystvortene for å få ut den første melka til barnet. Utvilsomt viktig. Men burde vi ikke få valget? Vil du amme eller vil du gi flaske?

Tilbake til spørsmålet: I Norge ammer over 90% av mødrene fra begynnelsen av. Etter 3 måneder er det 90% som fremdeles ammer. Mange ammer helt til barnet er over året, og enda lengre. I andre europeiske land blir man spurt om man vil prøve å amme. Sier man nei blir barnet matet med flaske fra første stund. Både i Storbritannia, Frankrike, Italia og Spania er det mer unntaket enn regelen å amme, og argumentasjonen er ofte at brystene blir så stygge av det. (Sorry, det tok litt tid før poenget kom!)

Og det er jo sant, er det ikke? Her i gamlelandet ammer vi gjerne både 2, 3 og 4 barn, i ett års tid hver, og etterpå ser puppene ut som teposer og vi nekter å sole oss toppløse ever again. Mens de spanske damene ypper rundt med brystene til en 25-åring til de er nesten dobbelt sa gamle.

Synes dere ammehysteriet er utbredt? Er utseende en grunn til å velge ikke å amme?

[Tia]

NEI! Kutte ut amming pga utseendet? Hva er det for sprøyt da?

Er utseendet til mor viktigere enn barnet?

Kan man amme, så bør man amme, det er min mening

Mange kan ikke amme, og da har man ikke noe valg, men, å kutte ut ammingen bare fordi de er redde for at puppene blir stygge etterpå, nei det er ikke grunn god nok for meg nei.

Hvis en mor hadde sagt til meg at hun ikke ammer fordi hun tenker på brystenes utseende, ja da hadde jeg tenkt mitt ja....

[diddi]

Ingen forskjell på mine!!!

[Gjest care]

Jeg liker ikke overskriften din. "ammer vi oss stygge". Du har kanskje brukt den for å provoserer? Man ammer ikke for utseendets skyld, men for barnets skyld. Jeg mener ikke at det er et hysteri, men at den sterke fokuseringen har vært på sin plass. Det finns alt for mange umodene mødre som ikke har ville amme fordi de er for redd for kroppen sin. Når man er klar til å få barn, skal man også være klart til å sette barnets behov i sentrum. Det er dette det dreier om.

[Mathias]

All forskning viser hvor store fordeler amming gir barnet kontra flaske helsemessig.

Derfor er Norge et foregangsland når det gjelder amming, og de landene du viser til er det motsatte...

Noen får det ikke til, og da tyr man til flasken, men at man ikke skal amme fordi det er mest lettvinnt og behagelig å gi flaske er jo helt absurd med tanke på de helse- (og utviklingsmessige) godene brystmelk gir barnet.

Og dette er medisinske fakta, ikke noe synsing her faktisk...

[LilleBille]

Hvis ammingen av mine barn har gjort puppene mine "stygge" ... - så får de bare være stygge. Det kommer vel kanskje av øynene som ser.

Verdien av å amme - ikke bare "medisinsk" - men gleden over det og den kosen jeg hadde med barna mine kan ikke måles mot skjønnhets"idealer".

[Gjest Starya]

Jeg mener å ha lest at det egentlig ikke spiller noen rolle. Etter fødselen vil brystene uansett endre seg grunnet hormoner, forberede seg til amming. Så om man likevel ikke kobler ungen til krana, så er den eventuelle "skaden" alt skjedd...

Jeg ammet min i 14 mndr og synes ikke det har tatt spesielt på. Annet enn at jeg en periode hadde svært så store, runde pupper...

Får jeg flere kommer jeg til å amme da også, uten tvil. :D

[Jen]

Jeg ammet i nærmere (eller var det over - husker ikke) 3 år. Og puppene mine strutter som aldri før. Ser ingen forskjell, bortsett fra at jeg hadde "innover vorter" før og nå er de "rette" vei. Fikk de puppene mens jeg ammet, og det er eneste plass på kroppen jeg fikk noen få strekkmerker, men de er så mikroskopiske at man må på kloss hold for å se de. Så jeg er like fin jeg! Og om jeg hadde blitt "stygg" av det? Hva så? Når jeg har valgt å få barn tar jeg med i betraktningen at kroppen kan forandre seg.

[Gjest Frøken Dings]

Care; nei, jeg mente ikke å provosere med overskriften min. Den kommer simpelthen av at det er en utbredt oppfatning ellers i Europa at amming gjør puppene stygge. Liz Hurley uttalte forresten, rett etter at hun hadde fått sønnen sin, at hun ville "aldri latt han i nærheten av puppene sine en gang", for de var tross alt viktige for karrieren hennes (utseendet er jo hennes karriere kan man vel si.)

Selv har jeg ammet i godt og vel 9 måneder forresten og har ingen planer om å slutte, verken pga utseende eller andre grunner. Jeg simpelthen lurte på hvordan dere ser på det, jeg! :D

Hva synes dere om at jordmødre tar det som en selvfølge at man vil amme da? Det kan da være andre grunner enn utseende som gjør at man foretrekker å gi flaske fra begynnelsen av?

[Gjest Starya]

Hva synes dere om at jordmødre tar det som en selvfølge at man vil amme da? Det kan da være andre grunner enn utseende som gjør at man foretrekker å gi flaske fra begynnelsen av?

Jeg skjønner jo at det er provoserende om de kommer og ar seg til rette uten å rådføre seg med puppens eier først da... Joda. De kunne godt spurt moren først.

Selv var jeg i halvsvima etter et keisersnitt første gang jeg var foringsstasjon. Barnepleiersken kom med ungen ned på intensiven for å han skulle få sparke melkeproduksjonen i gang. (Trodde hun.. hadde alt melk jeg!) Når jeg kom meg til "bevissthet" tok jeg umiddelbart full kontroll. Amming var gøy.

[Lilletøtta]

Det beste du kan gjøre for at barnet skal vokse normalt og bli beskyttet mot smittsomme sykdommer, er å gi kun morsmelk de første månedene.

Brystmelk er det mest komplette næringsmiddel som finnes.

Det er jo helt horribelt å tenke på at puppene blir stygge av det! Kanskje man ikke er moden for å få barn hvis man tenker slik...

Mange kvinner er redde for at ammingen skal forandre brystenes form. Sannheten er at de største forandringene skjer under svangerskapet og ikke i ammeperioden.

Brystene forandrer seg og kan henge mer ned enn før. Siden dette ikke passer med det pornografiske idealbilde av faste, struttend bryster, har vi lett for å oppfatte dem som mindre attraktive enn tidligere. Istedenfor å klage over tapet av ungpikebrystene, bør vi være stolte over at kvinnekroppen tilpasser seg så bra til sin nye funksjon.

I det siste har man også begynt å trekke paraleller mellom barn som er blitt brysternært og inntelligens.

Den kontakten og de bånd som knyttes mellom mor og barn når man ammer er helt ubeskrivelig!

Ikke alle kan amme, og de har jeg stor forståelse for.

[Silfen]

Om man ikke får til å amme, greit, flaske er helt fint alternativ. Om man kan derimot, syns jeg det er noe egoistisk å la vær.

Selvsagt, du har enkelte som er blitt utsatt for overgrep o.l. som av slike grunner velger å ikke amme, full forståelse for de.

Puppene blir ikke stygge syns jeg. Som en over her sa; de forandrer seg uansett.

[Ann Forup]

først må jeg sige jeg havede flippet helt ud hvis en jordmor kom springende og hev og sled i mine pubber tror jeg havede givet hende en på trynet, jeg kan godt selv ligge mit barn til brystet når det passer mig ( eller retter og sagt) når det passer babyen...

mine bryster ligner da normalt på theposer og da har jeg kun kunne amme mine børn i ca 3 uker til 1.5 måned da var det blevet en pinsel uden lige da min brystvorter nærmest hang i laser ( har haft unger med godt sug )

jeg synes det er hyggeligt at amme nærhede man får med sit barn, men kunne jeg ha forsat med at amme ville jeg nok ha sluttet rundt 4 måned, synes det er ulækkert og ja jeg mener ulækkert at se unger amme når de selv kan løfte op i mors genser, helt klart ikke for mig....

men hver mand sin smag... og så er det kun den første mælken som har betydning for barnet faktisk...

[Jen]

... og så er det kun den første mælken som har betydning for barnet faktisk...

Hvorfor blir man da anbefalt av helsevesenet å amme i 2 år?

[Gjest Starya]

Morsmelka er viktigst til å begynne med, men den er fortsatt det beste for barnet senere også.

Litt om amming

Litt mer

[Gjest gjesta]

Er glad jeg kunne amme, jeg. Om det gjør at puppene mine har forandret seg litt får så være. De hadde vel forandret seg etter svangerskapene alikevel.

Men jeg syntes likevell at ammepresser tar overhånd noen ganger. Ikke for puppenes utseendes skyld, men med tanke på skyldfølelsen til de som ikke kan amme. Jeg har en venninne som ikke kunne amme grunnet dyp depresjon etter fødselen. I tillegg fikk hun en vanvittig skyldfølelse fordi hun "ikke kunne gi sin sønn den beste starten" som hun selv sa.

For mye eller for lite = like gale!

[Ann Forup]

du jen det er faktisk et godt spørgsmål ved ikke hvorfor man her i norge bliver anbefalet at amme de første 2 år men da jeg tog min sygeplejer uddannelse på island var det ikke det jeg lærete, men det er jo også nogle år siden måske de kloge videskabsmænd har fundet ud af et eller andet som har gået min næse forbi :D

[Nala]

Jeg har ingen forståelse for at enkelte velger å ikke amme fordi det kan gjøre brystene deres stygge. Jeg synes man bør prøve å gi barnet sitt den beste ernæring. Men for all del, ikke til enhver pris.

For ammehysteriet har faktisk tatt overhånd i det norske helsevesen, mener jeg. Klart det er fint at man har fokus på dette og informerer nybakte mødre, men sånn som situasjonen er nå er det nesten for galt. Fra ungen kommer ut blir man overøst med ammepropagandaen. Jordmødre, barnepleiere og ikke minst helsesøstre formelig trykker den lille til mors pupp, enten h*n vil eller ikke. Skulle man da være så uheldig å ikke få produksjonen helt i gang, ja måtte de høyere makter være med deg da. DA får du nemlig høre det!

Enhver mor som ønsker å amme barnet sitt gjør ALT for å få dette til. Selv har jeg opplevd å ha for lite melk til tider. Og samvittigheta har vært svart hver gang jeg har måttet gi den lille erstatning. For det inntrykket helsevesenet gir er jo at erstatningsbarn går en grusom fremtid i møte...

Jeg har nå innsett at det ikke hjelper å få dårlig samvittighet. Det viktigste er jo at barnet blir mett. Og at mor slipper å stresse med en hysterisk, illsint unge som hyler ved en tørrlagt pupp.

Nå har jeg vært så heldig å få produksjonen opp igjen. Dette krever imidlertid pumping flere ganger for dagen (takk og lov for elektriske pumper!!). Lite kos, men noe jeg gjerne gjør for å gi vesla morsmelk døgnet på tamp. Får vel de verste seggepuppene med en inntørka liten rosin på tuppen etterpå, men skit la gå. Jeg har jo mann...

Uff da, dette ble langt og personlig, men dette med amming er særdeles aktuelt her i huset nå, så jeg kan ikke noe for det.

Og helt til slutt er det en ting jeg lurer på: Hvorfor er det ingen som snakker med gravide kvinner om amming FØR barnet kommer? Jeg har hele tiden vært inneforstått med å skulle amme. Har gledet meg til det. Men presset kom som et sjokk. Og at det kunne være problematisk var et enda større sjokk.

[Silfen]

Ann Forup: det var enten i år eller i 2001 at WHO gikk ut og anbefalte amming opp til to års alder.

[Gjest LoisLane]

Hva er det som er mest naturlig, da? Hva er det babyen vil foretrekke? Skjønner ikke at noen vil la være å amme pga. utssende!

Selv har foret opp fire stk., og nei - puppene mine ser ikke ut som da je fikk min første - det hadde de ikke gjort i alle fall. Og de henger i alle fall ikke!

Ang. ammepress synes jeg at jeg hat fått full støtte for å gi erstatning fra helsesøs i de periodene jeg har slitt med amminga. På grunn av ekstrem sårhet var gutten min så å si totalt flaskeernært i flere uker. Først da han var fem mnd. klarte jeg å fullamme. Absolutt verdt alt slitet! Flasker er jo innmari styrete og tungvint, da!